10/5/2018

Agnes Árnadóttir forlot familieselskapet for å følge drømmen om å bygge en helektrisk turistbåt

Agnes Árnadóttir, gründeren av Brim Explorer, forteller om sin reise fra å jobbe i familieselskapets hvalsafarivirksomhet til å bygge en elektrisk sightseeingbåt i Lofoten og Tromsø. Hun beskriver utfordringene med å overbevise familien om å investere i det nye prosjektet, og hvordan hun til slutt forlot familieselskapet for å realisere sin drøm. Agnes snakker om viktigheten av bærekraftig turisme og hvordan hun ønsker å bruke båten til å fremme miljøvennlig transport i Norge.

04:37

Foredragsholderen deler sin reise fra miljøaktivist til å etablere bærekraftig turisme med elektriske båter i Norge.

09:03

Taleren reflekterer over utfordringene med å forlate et gammelt familiefirma for å bygge en moderne, miljøvennlig sightseeingbåt.

Transkript

Velkommen til nok en podcast fra Skifter. Mitt navn er Per-Ivar Nikolaisen, og også i dag er denne episoden tatt opp på Christian Rabik under X-Wayage-ekspedisjonen mellom Oslo og København, Entrepreneurship. Nå er vi her med Agnes Arnabotir fra Brim Explorers.

God dag, velkommen til oss. Tusen takk. Velkommen ombord er vel mer riktig å si. Ja, det er det helt riktig. Men du er jo litt vant til å være ombord. Du er ikke bare ombord på Christian Radik her i dag, men hele ditt prosjekt handler jo egentlig om å lage noe vi kan være ombord på. Kan du fortelle litt om Brim Explorer? Ja, Brim Explorer er et selskap jeg nå startet med min kollega Espen Larsen Hakeboen.

Vi er i ferd med å bygge en elektrisk sightseeing båt som vi skal drifte i Lofoten og Tromsø. Det er den første elektriske båten som skal operere i Arktis, og så er det sannsynligvis den første sightseeing båten i Norge og kanskje til og med i verden som er spesialdesignet for turistformålet som opplevelsesplattform.

Hva er det for noe med den båten? Hva er det den inneholder som gjør den så bra for turister, for eksempel? Den er, for det første så er den katamaran. Den er 24 meter lang og 11 meter bred. Den er på to etasjer. Det er en hovedsalong og det er et øvre panoramadekk. Vi har brukt en norsk designer som heter Einar Hareide.

Og båten er designet sånn at egentlig uansett hvor du står på båten, så skal passasjerne ha en følelse av å sitte på første rad. Det er mye glass, og nederedekk er senket utenfor salongen, slik at selv om du står utenfor, så vil de som sitter inne se over passasjerne. Så hele designet er tenkt for å maksimere opplevelsen til alle som er ombord.

Hva annet er det som gjør det til en plattform og ikke bare en gjennomsiktig båt? Det er et veldig godt spørsmål. Vi bruker en del nye teknologier som vi integrerer i opplevelsen. Blant annet skal vi ha en Blue-Eye-drone, og den bruker vi på turene, så vi kan vise passasjerene live hva som skjer under havoverflaten. I Lofoten for eksempel er det veldig mange fine fiskerev,

Vi kan se på oppdrettsanlegg under vann, gamle skipsvrak, og det livestreames på skjermen ombord. Hvor langt har dere kommet da? Vi har kommet til det stedet vi har begynt å bygge båten. Den skal stå klar i juli neste år. Vi har akkurat lansert nettside, og håper at vi kan begynne å selge turer ganske snart. Men hvorfor akkurat du begynte deg på dette prosjektet her?

Jeg er vokst opp på Nord-Island, lite fiskevær som et rosavikk. Familien min har drevet et valsafarerselskap der i 25 år nå. Så egentlig hver sommer fra jeg var ni år så jobbet jeg ombord i båt. Og jeg elsker havet og blir veldig glad i turistnæringen. Jeg synes det er en

Det er en veldig spennende næring hvor du kan være kreativ og alt handler egentlig om å finne gode måter å skape glede og gode opplevelser for gester som har reist jorda rundt for å besøke akkurat deg. Og det er veldig givende og samtidig har du også mulighet til å formidle et budskap til et stort publikum og som samtidig er veldig mottagelig for det budskapet du vil gi. Så valgsaferiet var egentlig, det var liksom...

Det jeg forelsket meg i og valer er fantastiske dyr og det å jobbe på sjøen med noe så givende var det jeg ønsket å fortsette med. Men hvorfor fortsatt ikke bare deg? Nei, jeg flyttet til Norge i 2008 for å studere og jeg gikk statvidenskap. Da jeg flyttet hit så var jeg egentlig litt lei båter og familieselskap for å være helt ærlig.

Og så tok jeg master etter at jeg var ferdig med bachelorstudiet på Blindern. Og så jobbet jeg i Bellona i tre år. Og da ble jeg igjen litt mer interessert i bærekraftig turisme. Jeg hadde jobbet mye med elektrivisering av båter. Det var et samarbeidsprosjekt mellom Bellona og familiedriften på Island om elektrivisering av en av de gamle båtene der oppe.

Og så fikk jeg i 2016 spørsmål om jeg kunne tenke meg å opprette en datter i Norge, hvor jeg kunne tilby valgsaferi fra Tromsø med en av de hybride elektriske ombygde båtene. Og da tenkte jeg at det må jo være rart å prøve, så jeg gjorde det. Det er liksom back to det du egentlig gjorde da, fordi statssynskap var på en måte et sidespor da, på veien til...

Til der du egentlig alltid har vært? Ja, egentlig. Og jeg hadde ikke sett for meg at jeg kom til å ende der igjen. Jeg hadde jo tenkt å bli politiker eller byråkrat eller miljøaktivist, kanskje, til og med. Den båten da, en elektrisk båt, en elektrisk katamaran, da er det...

Det er sikkert et veldig vanlig spørsmål, men dette med rekvidans og det å gå tom for strøm ut på norsk landvei er småtteri, men gå tom for strøm midt ut på det store havet. Hva slags garantier har vi for at det ikke skjer, og hvordan tenker dere rundt det? Den første garantien er at vi har dieselmotorer som backup, så hvis vi går tom for strøm, så kan vi gå på dieselmotorer.

Og for det andre så er de turene vi kjører dagsturer, og de er relativt nærme land hele veien, så vi går ikke ut i åpent hav med passasjerer. Og så har vi en ganske god rekkevidde. Vi kan kjøre en hel dag på en lading, så vi fulllader over natten.

Hvor store er de batteriene for de teknisk interesserte? Det er 800 kWh, som er 10 Tesla-batterier. Det høres ut som noe som ikke er kjempebillig å finansiere. Det er noe annet enn en liten software-startup som finner noen koder og setter i gang. Hvordan har dere fått penger til å gjøre det?

Det var kanskje det mest krevende. Vi begynte å jobbe med denne ideen for en god del måneder siden. Vi sluttet i dette datterselskapet til familien og valgte å gå vår egen vei. Det første vi gjorde var å prøve å finne midler. Vi hentet inn 12 millioner fra familien.

En god del venner og familie, og også fra et par eksterne investorer innenfor bransjen som hadde tro på prosjektet. Og så var vi veldig heldige, vi fikk en god støtte fra Innova også. Og sammen med DNB, Innova og Innovasjon Norge så klarte vi å fullfinansiere prosjektet med ganske god margin. Hvor mye penger trenger man for å bygge en båt? Den båten her koster 46 millioner kroner.

Den neste båten vi bygger vil være en god del billigere, selvfølgelig. Men det er en stor investering.

og båten skal jo være i 30 år aller helst. Hvis vi går tilbake til hva som gjør denne båten til en plattform da? Ja, vi har jo lyst til å tjene storsamfunnet, holdt jeg på å si. Akkurat her på Kristian Radio så er det faktisk noen som jobber med sensorer som kan fange opp hvor mye mikroplast det er i havet. Det er noe vi ønsker å ha på båten vår. Og så

Skal vi også vise folk på skjermen hvor mye energi forbrukt er, hvor mye man ellers hadde sluppet ut av CO2. Når vi går på valgsaferi så bruker vi hydrofoner, altså undervannsmikrofoner, som vi kan både spille live, men også lagre og sende til forskere som forsker på valer, blant annet.

Det høres jo ganske enkelt ut, det du gjør, i hvert fall når du forteller det på den måten du har gjort nå. Men har det vært bare lett å gjøre det dere har gjort? Hvordan har reisen vært fra at du fant ut at du skulle det til her du er nå? Det har vært ganske krevende.

Vi jobbet jo i et annet selskap som jeg var selvfølgelig veldig stert knyttet til, og det å oppleve at man satt med mye ansvar, men egentlig ikke noe makt eller mandat til å gjøre ting slik man selv ønsket, det var krevende og utrolig lærerikt. Og det tok litt tid før vi tok den endelige beslutningen om å avslutte og gå for oss selv, men i mellomtiden så forsøkte vi å

Både påvirke mitt tidligere styre i det gamle selskapet, og både kjøpe oss inn, men også få dem med på en tankegang om å investere i et nytt fremtidsrettet bygg som kunne driftes på helårsbasis i Norge. Stemningen var jo da slik at det var ikke helt...

Man var ikke samstemt om å ta det skryttet. Og til slutt så innså vi egentlig at den drømmen vår som var å bygge en moderne, miljøvennlig sightseeingbåt, den kom ikke til å bli oppfylt i den eksisterende strukturen. Var det noen i familien din som du var i konflikt med knyttet til det? Ja, det var både nære slektinger som satt i styrer og hadde også eierinteresser.

Og jeg tror kanskje noe av det skiltes av at de ikke kjente det norske markedet så godt. Og samtidig så synes man kanskje det var litt vel risikofullt å gå for noe så moderne, og at det kanskje var nødvendig å gå så miljøvennlig heller. Fordi deres modell har jo vært knyttet på å bygge om gamle fiskebåter. Og det har jo mye skjerm og er kjempefint, men driftsmessig.

Utfordringene ligger der i veldig store vedlikeholdskostnader, og at du får ikke et optimalt skip på den måten vi ønsker. Var det sånn at du var ung og fremadstormende og grønn, mens de var gamle og fossile og tilbakeskunde? På en måte. Det handlet vel litt om at man hadde...

Han hadde ulike synspunkter på teknologien, men også ulike synspunkter på hva som var fremtiden i turistnæringen. Og det ser vi også nå som vi har driftet i Nord-Norge. Dessverre er båtturisme i Norge dominert av gamle ferger og gamle fiskebåter. Båter som ikke bare er ikke så veldig miljøvennlige, men de er også ikke nødvendigvis veldig godt egnet til turisme.

til formålet, og på en måte er det forståelig, fordi turismen har jo kommet, det er en ny næring, det er vanskelig å få inn penger, det er veldig få som investerer i turisme, med mindre det kanskje er et sentralt plassert hotell i Oslo, hvor det føles trygt. Og så tror jeg nok at for noen så oppleves turismen som en næring som ikke er en fremtidsnæring, som ikke vedvarer, og da er man så mindre villig til å ta større finansielle risikoer.

Men handler det også om det å risikere gamle familiepenger på noe som føles litt usikkert? Rassere det forfederne hadde bygget opp? Ja, det ligger nok noe i det også. Man blir jo litt nostalgisk når man har drevet et selskap i mange år, og ser ofte tilbake til tiden som var, så den var bedre enn det som kommer.

Men så er det jo ikke alltid sånn at kunden ser det eierne og grunderne selv ser da. Så det ble muligens en liten mismatch der, vil jeg påstå da. Men så var det jo flere som var uenige med meg, selvfølgelig. Det er det helt sikkert, og de har vi ikke i denne podcasten her, men...

Dette med batteri versus diesel, var det også et tema i de samtalene? På den måten at teknologien er fortsatt umoden. Det var jo litt barnesykdommer med den måten som ble bygd om, og at

at norsk strøm ikke er ren, fordi man er knyttet til det europeiske kraftmarkedet. Det er en argumentasjon man hører mange steder. Og at man rett og slett bør fortsette med de gamle båtene som har identiteten, som har en kystkultur, som har noe som har en annen og høyere verdi enn en moderne båt. Når du havner opp i en sånn der...

strid mellom det det nye og det gamle i et sånt familieselskap klarer man å være venner da, etter hvert? Man gjør jo det heldigvis så er det fortsatt hyggelig å spise julmiddag sammen og være på familiebesøk men jeg tror nok om noen år så tror jeg flere vil se seg tilbake og tenke at det var dumt at de ikke var med på denne reisen her

Og det håper jeg også at de gjør. Men forholdet er relativt godt. Men er det folk på din egen alder, eller er det stort sett den generasjonen som var før oss? Det er den generasjonen som var før. Bortsett fra da mine besteforeldre, de er jo veldig ivrige på akkurat dette prosjektet her, så det er jo litt morsomt. Hvorfor tror du det er sånn?

Nei, det vet jeg ikke. Kanskje fordi de er så gamle at de tenker at man ikke har noe å tape. Hva er det langsiktige målet bak det dere gjør? Hvor tenker du at dette selskapet er om fem, kanskje ti år? Om ti år så er målet at vi har kanskje til og med ti båter. At vi har operasjon i andre steder enn kun i Nord-Norge. Forhåpentligvis valgbar.

Der er det stort behov for grønne løsninger. Og så ser vi jo at med den store diskusjonen om krusnæringen på Vestlandet og mye utslipp og den lokale fordelsningen innerst i våre verdensarfjorder, så kan det være aktuelt å få inn båter der som kan ta kruspassasjerene inn den siste etappen fra krusbåten og innom refjordene.

Vi håper at vi kan bidra til at man får en grønnere kystfart i Norge. Ikke bare på turist, men muligvis også fergetrafikk. Hva er det mest krevende med det du gjør nå, tenker du? Det mest krevende er jo selve driften. Den er ganske omfattende. Det er mye logistikk. Det er veldig arbeidsintensivt. Vi har jo ti personer som er permanent ansatt som mannskap.

på vakter som rullerer. Også selvfølgelig å få riktig og god markedsføring, slik at det er kjent at vi er der. Vi begynner ikke å nærme oss København, men denne podcasten begynner å nærme seg slutten. Det er noen andre som står her og banker på utegangen. Nei, det er egentlig ikke det, men...

Takk for at du kom ombord og at du er med på denne seilasen. Og så snakkes vi nok snart igjen. Ja, og jeg håper det. Jeg håper dere blir med på imputeringen nå for neste sommer. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere?

Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.

Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.

Nevnt i episoden

Brim Explorer

Et selskap som Agnes Árnadóttir startet for å bygge en elektrisk sightseeingbåt.

Christian Radik

En båt som brukes i X-Wayage-ekspedisjonen mellom Oslo og København

Lofoten

Et område i Nord-Norge hvor Brim Explorer skal drifte sin elektriske sightseeingbåt.

Tromsø

En by i Nord-Norge hvor Brim Explorer skal drifte sin elektriske sightseeingbåt.

Arktis

Et område hvor Brim Explorer skal drifte sin elektriske sightseeingbåt

Einar Hareide

En norsk designer som designet Brim Explorers sightseeingbåt

Blue-Eye-drone

En drone som Brim Explorer bruker for å vise passasjerene live hva som skjer under havoverflaten.

Innova

En organisasjon som gir støtte til Brim Explorer

DNB

En bank som gir støtte til Brim Explorer

Innovasjon Norge

En organisasjon som gir støtte til Brim Explorer

Nord-Island

Stedet hvor Agnes Árnadóttir vokste opp

Bellona

En miljøorganisasjon hvor Agnes Árnadóttir jobbet

Blindern

Et område i Oslo hvor Agnes Árnadóttir studerte

Tesla

Et selskap som lager elbiler, og hvis batterier Brim Explorer bruker

Cefalo

Et norsk outsourcing-selskap som spesialiserer seg på å rekruttere utviklere i Bangladesh

Bangladesh

Et land hvor Cefalo rekrutterer utviklere

Vestlandet

Et område i Norge hvor Brim Explorer ser potensiale for å tilby sine tjenester

Krusnæringen

En næring som involverer transport av krus

Verdensarfjorder

Fjordene i Norge som er en del av UNESCOs verdensarvliste

Hydrofoner

Undervannsmikrofoner som brukes for å lytte til hvaler

Valer

Havdyr som Agnes Árnadóttir er interessert i

Mikroplast

Små plastpartikler som forurenser havet

CO2

Karbondioksid, en klimagass

Deltakere

Host

Per-Ivar Nikolaisen

Guest

Agnes Arnabotir

Sponsorer

Cefalo

Lignende

10/9/2023

Shifter

OIW: Corporate Venture Building with Anne Worsøe and Erlend Prestgaard

This episode was recorded during Oslo Innovation Week, at the Reodor Studios Event: The Investor and Founder perspective on Corporate VenturesAnne Worsøe and Erlend Prestgard share an investor and a founder perspective on corporate venture building.Host: Lucas Weldeghebriel, founder and journalist at Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/28/2024

Helsetipspodden

56. Å ha det bra, kroniske smerter, fysiologiske behov, verdi, retning, generøsitet, sammenligning og sosiale relasjoner. Gjest: Elisabeth Sørdal

Gjest: Elisabeth Sørdal, forfatter av boka 'Å ha det bra - eller enkle vitenskapelige grep alle kan ta for å ha et bedre liv'. Elisabeth fikk kronisk hodepine som tvang henne ut av jobben som skipsingeniør der hun jobbet som rådgiver innen storulykke, risiko og beredskap. Det fikk henne til å søke etter hva forskning sier man kan gjøre for å ha det bra. På bakgrunn av denne kunnskapen satte hun i gang en egen studie der hun inviterte med 13 personer som skulle teste ut om det fungerte i praksis i et halvt år. I denne episoden forteller Elisabeth om hva forskningen sier, erfaringene de gjorde i gruppa og hva som skal til for å ha det bra. Stikkord for episoden: Uføre, kronisk hodepine, the science of wellbeing, fysiologiske behov, trygghet, beskyttelse, mening, betydning, retning, intuisjon, innsikt, empatigapet, restitusjon, hvile, stress, sikkerhet, framdrift, flytsone, gøy, stress, hjelpsom, generøsitet, verdi, sosiale relasjoner og sammenligning. Elisabeth finner du her: www.instagram.com/esordal1 Boka kan du bestille her: Å ha det bra – Frisk forlag Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.instagram.com/helsetipspodden www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske forhold. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: - Rabatt på Flexbeam med koden 'Helsetipspodden'- En smart, bærbar infrarød terapienhet som stimulerer cellene til å produsere mer energi, så du kan reparere muskler, lindre smerte, og restituere deg raskere. Kr.1200,- i rabatt til 30.04.24. Etter det er rabatten på kr.650.- - 10% rabatt i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus'. Hjertelig takk for at DU lytter. Vil du bidra til at enda flere kan oppdage Helsetipspodden? Da settes det stor pris på om du legger igjen en god vurdering og omtale i din podcastapp. Det er også stas om du deler på sosiale medier når du lytter.

Se mer

3/10/2017

Shifter

Undervannsdronegründer Christine Spiten lever for havet, og bor i båt. Blueye lar vanlige folk utforske sjøbunnen som om de var proffer.

Christine Spiten i Blueye Robotics har laget undervannsdronen Pioner. Teknologien lar vanlige folk utforske havbunnen på en måte som bare de proffe aktørene kunne tidligere, og til en brøkdel av prisen. Spiten forteller om hvordan de har utviklet dronen. Ellers får vi høre hvordan hun hele livet har vært opptatt av havet, og bor året rundt i en seilbåt i Trondheim. Hun drives av både en nysgjerrighet for det som befinner seg i dypet, men også et engasjement for å gjøre noe med den enorme forsøplingen av havområdene. Hun forteller om hvordan hun hacket sammen sin første drone i forbindelse med feltarbeid i Tanzania og Brasil i studietiden. Om hennes møte med Don Walsh, den første som dro ned til bunnen av Marianergropen, verdens dypeste sted. Dessuten om hvordan hun finner en god balanse mellom arbeid og fritid. Om NM-tittelen i seiling, om jakten på funding. Samt mye, mye mer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/21/2018

Shifter

Svein Willassens vanskelige farvel med Telenor, og veien mot et nytt videoeventyr

Videoveteranen Svein Willassen hentet nylig 12 millioner kroner til videoselskapet Confrere. I denne podcasten forteller han for første gang hele den vanskelige historien om hvorfor han forlot Telenors videoprosjekt Appear.in, og hva som gjorde det umulig å fortsette med teamet og produktet han var så glad i: "Det var tungt å komme frem til den beslutningen at jeg skulle slutte. Den dagen jeg satt og skulle fortelle det til teamet, den var helt forferdelig. Jeg kan lukke øynene og se det for meg. Men for å beholde min egen «sanity», var jeg nødt til å gjøre det." Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/2/2018

Shifter

Tapad-gründer er Are Traasdahl tilbake!

Den tidligere Tapad-gründeren setter av en kvart million kroner til å investere i norske tech-selskaper.I podcasten forteller han om hva han ser etter hos selskapene og menneskene bak.Dessuten får vi høre om hans første investering, og hvorfor akkurat dette oppstartsselskapet er valgt ut.Selv er han i gang med en ny tech-startup, som han er overbevist vil løse et kjempeproblem. Der tar han dessuten i bruk noen uvanlige metoder i arbeidshverdagen.På Gardermoen:Are Traasdahl, gründer av Tapad og investor i Spring CapitalPer-Ivar Nikolaisen, redaktør og gründer av Shifter Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/19/2022

Shifter

Slik får du DNV som investor, m/ Kaare Helle

Kaare Helle er venture-sjef i DNV, og i denne episoden svarer han på hvorfor DNV i oppstartsselskaper. Tema: Hva er strategien?Klarer de å hente ut strategisk verdi og hvordan?Hvilken verdi utover penger kan dere tilby startups?Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/6/2021

Teknisk sett

Episode 384 – Bodø-spesial VI med Are Thomasgard, LO: – Ungdommen driver det grønne skiftet

Se mer

1/29/2025

Shifter

Kristoffer Hagenes, gründer i Time2Staff

I denne episoden får vi høre Kristoffer Hagenes fortelle om hvordan det er å kombinere å være gründer og toppdommer. Samtidig som har driver plattformen Time2staff som matcher arbeidstakere og arbeidssteder i hotell - og restaurant-bransjen, er han fotballdommer i eliteserien og ute i Europa. Han deler hva han har lært på fotballbanen, som han tar med seg når han leder oppstartsselskapet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster