Eksklusivt intervju! Kolonial..no får inn Zalando-investor, som skyter 300 millioner inn i selskapet.

Hei og velkommen til Skifters podcast. I dag har jeg med meg en veldig aktuell gjest, nemlig Carl Lunte Kås, som er medgynner og daglig leder av Kolonialpotennom. Velkommen, Carl. Takk skal du ha, Lukas. Grunnen til at jeg tok turen opp hit til Nydalen og ditt kontor er fordi dere har noen spennende nyheter å melde, som blir publisert på Skifter i dag. Kan ikke du kort fortelle hvorfor det er så aktuelle? Jo, det som er den veldig spennende nyheten er at vi har gjennomført en stor emisjon i dag. Vi får inn en ny eier som heter Kinevik, som er et venturekapitalselskap fra Sverige. Et veldig renommert et og et veldig kunnskapssittet og veldig kutt et. De er blant annet største eier i Zalando og har vært med på denne reisen helt fra starten av. De er ganske store, sitter på verdier på rundt 100 milliarder svenske kroner. Men viktigst for oss er at de har vært med på denne type reise som vi er på før. de kan e-commerce, e-handel, veldig, veldig godt, de er veldig langsiktige, og de har store muskler. Så for oss er dette her et slett drømme-investoren. Så vi gjorde en rettetemisjon mot dem nå, hvor de investerte 200 millioner, og i tillegg kjøper de aksjer for 100 millioner. Det er en grei størrelse og en grei post for dem. De kjøper aksjer for 100 millioner fra eksisterende aksjonærer, blant annet en del av grunneren Grunnerime. Blant annet Grunner, ja. Så forstått, nå er det mindre andre av de grunner som kommer fra Grunnerne, men Grunner også. Ja. Du var litt inne på det, men hvor viktig er det egentlig å få med seg den type eksternt kapital fra Sverige som har den type kompetanse, å få den type kapital inn i norske selskaper? Jeg tror det er kjempeviktig, og det er også det som er veldig kult med denne nyheten her, at det er første gang Kinevik investerer i et norsk selskap, og Og det er selvsagt ikke første gang det er et internasjonalt VCS-ministerium i Norge. Men dette er først en sinne vi ikke gjør. Jeg tror det er veldig viktig å få flere utenlandske investorer inn i de norske tredskapene og bygge kontaktnettverk. for det er en kjennskjerning at nå er det jo veldig få som har bygget det er få i neste året noen steder egentlig som har vært med på sånne type reiser som Kinevik har vært med på men det er utrolig verdifullt, ikke sant? Zalando har jo vokst ufattelig raskt Og i det så ligger det veldig mye erfaring, og som lead investor fra dag 1, så får man sett det på nærtål. Og det er læring som vi også trenger og har behov for. Så med alle respekt til norske investorer, så er det få norske investeringsmiljøer som faktisk har den type erfaring da. Nå har det altså vært astronomiske 2,24 milliarder etter emisjon, og det du kaller diluted, eller utvannet. Så det er nåværende verdien av selskapet. Du er jo en enkel mann fra Casinetto. Men hvordan ... Er det konkret for deg, eller er det abstrakt at selskapet har hørt så mye penger? Ja, det er et godt spørsmål. Nei, sånne beløp er jo nesten abstrakte. Jeg tror vi hadde aldri regnet, altså når vi startet dette for fem år siden, vi var ti grunndrere, altså vi hadde jo drømt om at det skulle bli så stort det tror jeg ikke var kanskje kanskje jeg fablet om det i korte øyeblikk på en måte, men sånn sett så er på en måte tallene såpass store at de begynner å bli tapt sakte, men det er altså dette her er jo på en måte et industriprosjekt, ikke sant? og Og da trenger man mye kapital. Med disse 200 millionene her så har vi jo reist ca. 700 millioner totalt. Det er 550 millioner i kapital og 200 millioner i konvertibelt lån. Og det er store beløp, men det er store volym også, og det er stor organisasjon. Men de tallene, ja, de er jo... It's a means to an end, en del av et stort industriprosjekt. Så man mister liksom... Jeg tenker jo ikke så veldig mye over hvor mye nærandel er verdt og sånt noe lenger. Det handler jo på en måte om å bygge industri og bygge verdi. Ja, for din nærandel har jo vært en del. Ja, 10% av det. Det er jo litt penger det. Men la oss snakke om et annet tall, nemlig 10 kroner. Fordi det var en annen grunner, Einar Brandstahl, som står bak Brandstahl Group, som har blitt vakk. og netthandelen og så videre. Han var jo ute i skiftet blant annet og sa at maten og netthandelen aldri vil lønne seg fordi plukkostnaden blir så stor. Og det laveste man kunne komme på selv med roboter var 10 kroner per vare. Dette er jo selvfølgelig du er enig, vil jeg håpe og tro. Men altså, hvordan kan du få... Jeg skjønner jo at du sitter jo på sjappa, og så vet du har tallene, og så videre. Og så har han et eksternt syn på det. Men han har jo også drevet mye med netthandel, og har litt erfaring i gaming, derfor er det interessant å høre hva han har å si. Men hvorfor mener du at eller, hva mener du? Hva er den reelle plukkassnavnene? Er den helt på jorda? Bare sånn kort, eksempelvisere ord for meg, hvorfor det er feil. Først veldig kort, må jeg bare si at Einar Brandstahl har jeg veldig mye respekt for, og har bygget opp et fantastisk selskap selv, så grunner til grunner, så er det all respekt. Han har jo også sin forretningsmodell, som han skal tro på, og sine tall, og han har valgt bransjer som har høyere margin, og det er jo smart av han å velge det. Vi valgte en bransje med veldig, veldig lave marginer, som gjør det definitivt komplekst og vanskelig. Så jeg er helt enig at synene hans på sånn sett er interessant, men det er klart at han har ikke all informasjon, det er det jo ingen som har, og det hindrer jo ikke folk fra å mene noe. Men Sagt veldig enkelt, jeg kan ikke si akkurat hva det koster å plukke en vare, men dere skifter var jo også forsåvidt på ballen der, for å promotsere litt rundt dette 10-kronerspoenget, fordi skal du plukke en kasse med 100 varer, koster det virkelig 1000 kroner å plukke den. og det skal ikke så veldig mye til å skyte ned det da. Da kan man jo bare tenke selv, hvis du går i butikken og du har en handeliste med 100 varer, og du går rett inn og handler de, du ser ikke på noen andre varer, du bruker ikke noe tid på å lure på hva du skal ha, du bare går strukturert og effektivt og plukker vare etter vare, så så bruker du jo ikke tre timer på å plukke det. Og hvis du tenker at en arbeidstime koster 350 kroner, så skulle man jo bruke tre timer. Hvis det er 100 unike varer som har en bestemt lokasjon, Ja, men regnestykkene hans var jo basert på 100 varer, så det er jo det i vår favorit hvis vi har flere varer av den samme varen også. Så hans poeng var på en måte at det koster 10 kroner å plukke en vare, og derfor så går ikke regnestykket opp, og da må man faktisk regne det på hver vare. Men det er helt riktig, så akkurat det som er poenget, at blant de 100 varene så vil det være flere av dem du plukker to av også. som igjen da reduserer tiden oppmatt ytterligere. Og så er det jo sånn at vi gjør dette her på et lager, ikke i en butikk. Så det er jo akkurat det vi driver med, er jo å effektivisere den prosessen. Så Når man tenker at en vanlig person må bruke tre timer i en butikk for at hans regnskriks skal gå opp, så skal ikke jeg si hvor mye tid vi hadde brukt på det. Men det er jo åpenbart veldig, veldig mye mindre enn det. Jeg vet ikke helt hva jeg skal mene om den saken, men jeg heller nok mot å tro at det er billigere enn 10 kroner per kvar. Kolonial får jo mye kritikk. og mye skryt, altså mest skryt selvfølgelig, men det er også en del som kritiserer selskapet, eller kanskje ikke kritiserer selskapet, men uttaler seg i kritiske deler av forretningsmodell, etc. Er du begynnende å bli lei av at folk hele tiden skal mene noe om kolonialitet nå? Nei, altså, Det er jo åpenbart at det er en del folk der ute som tenker at jeg må være en idiot, og det er til og med folk som har kalt meg bløffmaker, og det er liksom ikke måte på. Man har jo på en måte en slags reaksjon på det, men for helt ærlig, så nei, jeg blir ikke så lei av det. Poenget her er jo det at vi har gått ut veldig smalt i neste markedet, vi er ikke på børs, så derfor kommuniserer vi jo ikke alle disse tallene som det spekuleres rundt. Og nå ligger vi på en måte foran i løypa i utviklingen av dagligvarer på nett i Norge, og det ønsker vi å fortsette å gjøre. Så vi har på en måte tatt et valg at vi går ikke til motmeldet mot brandstall med akkurat hva vår plukkost per vare er, fordi det er et slikt sensitiv informasjon. Og da er den andre siden av det at da må du tåle at folk spekulerer da, ikke sant? Og så får du på en måte være litt på deres regning da, hvor på en måte dristig det er til å spekulere. Og på et annet tidspunkt så vil jo sannheten komme ut, enten om de tok rett eller feil, og det... Nei, jeg tenker at det er greit. Jeg bryr meg ikke så veldig mye om hva Møppet-galleri et sånt sett mener. Vi snakket jo om dette her i forrige uke, faktisk. Dette med at folk som... Det er litt på spissen, da. Folk som ikke har peiling uttaler seg. Og de ble skrevet om i mediene. Og så danner det seg kanskje et sånt inntrykk av at det ligger noe der, da. Som egentlig ikke... Du var liksom... Du mente at det burde koste noe å mene feil. Ja, ja, litt. Det er akkurat da som jeg mente det. Men så må jeg jo si at jeg forstår jo det. I fjor så tatt vi 250 millioner, ikke sant? Og det en tar på 7000 kroner per dag. Jeg skjønner at det er et kjempehøyt tall, og selvfølgelig er det høyere enn vi skulle likt at det var også. Og i denne reisen på en måte mot lønnsomhet, så er det jo på en måte... Det er jo egentlig fire elementer som avgjør vår lønnsomhet. Først og fremst er det jo volym. Men så er det volymet, jo større det blir, hvis du ganger med et negativt tall, så blir det veldig stort negativt tall, og positivt blir det stort positivt. Men det er utgangspunktet. Og så har du tre viktige varer. Du har bruttomarginen, da operasjonskostnaden, og da distribusjonskostnaden. Alle de tre tallene er også funksjoner av volym. Bruttomarginen blir større med volym, operasjonskostnaden blir lavere med volym, distribusjonskostnaden blir lavere med volym. Siste er veldig åpenbart, høytettet blant kundene våre, så blir det kortere reisevei mellom vei. Og nettopp det gjør at man må skyte på et bevegelig mål. Og så ønsker vi en jevn utvikling i positiv retning på alle disse fire variablene. Det er ikke alltid det er det. Og i fjor så måtte vi gjøre store renovasjoner på lager, for eksempel, mens vi hadde drift. Og da øker operasjonskostnaden min. Så da går på en måte utviklingen feil vei. Og så går den tilbake igjen og går riktig vei. Så denne linjen er jo ikke rett, den går litt opp og ned. Og da skjønner jeg jo godt at når de tallene kommer ut da, så tenker folk at det er galskap, ikke sant? Og så tror jeg også, så er det helt sikkert sånn at med disse høye verdsettelsene så provoserer det litt folk også. Men da tenker jeg litt sånn, hvis du lar deg provosere av det da, så tenker jeg som sagt at Vel, det er vi gründere og investorene som tar den regningen. Dette er ikke en regning som går til fellesskapet eller som staten må betale. Den regningen tar vi, og de som tar den regningen og som gjør de investeringene, de har informasjon. Så hvis man liksom lar seg provosere av det, så tenker jeg liksom at husk nå på, grunnleggende her er at vi prøver å skape verdi i samfunnet. Og det var litt det vi snakket om før podcasten da, som jeg synes er viktig å ta opp, og det er liksom et litt sånn generelt problem også, tror jeg, at folk ikke liksom setter helt pris på næringslivet da, og tenker at alt handler om profit og veidsettelser og og Exeter og alt disse greiene her, men vi bygger en industri, og vi prøver å bygge et produkt for kundene våre som gir dem masse verdi, og selvfølgelig for at jo mer verdi det gir kunden, jo flere kunder får vi, og da blir denne volymet større, og så lenge vi klarer å ha disse andre lønnsomhetsparametrene på stell, så blir det profit til slutt. Men Det som samfunnsøkonom da, av utdannelse, så lærer man om konsumentoverskudd og produsentoverskudd. Produsentoverskudd er på en måte litt sånn løst, litt halvunøyaktig, så kan man si at det er profit. Og profit i daglagbransjen er liksom et 3% pluss, ikke sant? Og så ganger man det med utrolig høye tall, og så får man enorme former av det, det er ikke det. Men i vårt tilfelle, hvis man har sånne profittnivåer en lang gang i fremtiden, så er det bra. Men det man glemmer her er at for hver kunde som handler hos oss, og det er ti tusener av familier som nå slipper å gå i butikken, og som kan bare legge ned en bestilling, de bruker kanskje fem minutter, og de bruker hjelpemidlene vi har, hvor de har handledister som de bruker fra før, eller de velger oppskrifter med et trykk, alle de tingene der. Det blir det at man lager gode handelister, vi ser jo at folk spiser sunnere, og så sparer man all den tiden. Og man sparer jo fort en time da, ikke sant? Men er det ikke nettopp det som er produktet som dere selger da? Dette er produktet vi, absolutt, absolutt. Men har det en verdi i seg selv at produkter dere selger har en verdi? Ja, det er jo på en måte teorien om konsumentoverskudd, fordi verdien, samsøknemisk verdien av det, er at veldig mange som handler hos oss hadde egentlig vært villige å betale mer. Og det er den differansen. Hvis du gjør en hos oss, så handler jo folk typisk for hele uka. Det erstatter jo gjerne part 3 butikkturer. Og så varierer dette tallet som jeg skal prøve å komme frem til nå, det varierer jo veldig mye mellom forskjellige kunder. Noen får kjempe mye verdi ut av brukkolona, andre får litt. Alle får noe fordi de bruker oss. Men gjelder ikke det alle produkter egentlig? Jo, absolutt. Men for hver disrupsjon, hver gang man har disruptiv innovasjon som erstatter et tidligere produkt eller tjeneste med noe nytt, så generer man nytt konsumentoverskudd. Og det kan man sammenligne. For å ta et veldig enkelt eksempel, alle kan jo handle i en mix-mice fysisk butikk, men våre kunder velger jo da å handle på nett, og gjør det da en ukesandel, og betaler, og nå er vi på lavpris-nivå, så der har vi valgt å legge oss. Det har vi også fått mye kritikk for, for at det er som vi ikke er for aggressivt, men det er for at vi mener at vi skal kunne klare å forsvare det med kostnadsbasen vår frem i tid. Så da betyr jo det at du betaler jo ikke noe ekstra. Du betaler det samme som du ville gjort i en lavprisbutikk, faktisk, og det er jo mindre enn det er om du hadde handlet i småbutikker, joker, bunnpris, de type butikkene, eller supermarkeder som Copemega og many. Så da vil du faktisk spare penger også. Men du velger dette her for at du sparer mye tid, og sparer du en time, så må du legge noen noen hundrelapper i verdi på det, på en handlekur på 1000 kroner, det er 20 prosent. Av den verdien de bruker på oss, så hadde de vært villige til å betale en god del mer. Og det er det konsumentoverskuddet. Og det er verdi. Dette her er fritid som folk får. Men de hadde ikke vært villige til å betale mer. Det er jo det de kjøper. De kjøper jo tid. Det her må man skille mellom relativt. Man har en formening om hva noe bør koste. Og så byr du folk imot å betale 20 prosent ekstra. Men her er poenget at det slipper de å gjøre. De betaler null ekstra. Men rent rasjonelt så skulle de i teorien være villige til å betale 20% mer. Men det spørs jo hva slags type rasjonalitet du legger til grunn. Ja, med noen forutsetninger om at den ekstra prisen de hadde vært villige til å betale er noe de ellers hadde vært villige til å betale for fritid. De har kanskje valgt å ikke jobbe en time over tid, for det ville de ikke. Men folk er jo ikke rasjonelle. Altså, man er jo til et dispunkt, men jeg kan gå 100 meter ekstra for å kjøpe en vare 50 kroner billigere. Absolutt. Fordi jeg nekter å betale mer enn den varens avstyr. Men denne utregningen forutsetter ikke rasjonalitet. Det den sier er egentlig bare at når det er ti tusener av familier som slipper å handle ... Og de får en verdi av det. Vi sier jo at hvis du er en familie og handler jevnlig hver uke, så sparer du på slutten av året like mye tid som en to-ukers ferie. Du kunne ta to uker fri fra jobben. Men jeg ser ikke hvorfor det i seg selv er et poeng, for det er jo nettopp den verdien. Det er jo produktet deres. Hvorfor skal man få kredd for å selge et produkt? Nei, det kan du spørre om, men det jeg sier egentlig er jo bare at man må ta med i disse vurderingene, når man ser på samsøknemsk verdi, så må man ta med seg den verdien det skaper for aksjonærene, det er helt klart. Men du må ta med verdien for kundene. Og dette konsumentoverskuddet, som er et veletablert konsept i samfunnsøkonomien, det er jo spesielt stort da, når man har på en måte disruptiv nye tjenester. Jeg er enig på det samfunnsnivået. Det sparer samfunnet for tid da. Og det jeg sa til deg i går, var at det som... Jeg tror som næringslivsleder så blir man jo ofte stilt spørsmål om motiver og hvorfor gjør du det, og handler alt om penger og dette her. Og jeg kan jo ikke si annet enn at når jeg sitter på hverandre og tar et glass rødvin, så sitter ikke jeg og koser meg og tenker veldig på alle pengene jeg har. jeg har tjent på papiret, jeg tenker på den verdien jeg har skapt i samfunnet, og den verdien, den vil alltid være veldig, veldig skjevt i favor av konsumentene, faktisk. Altså at den samfunnsøkonomiske verdien man har skapt for alle de som sparer all denne tiden, den er fryktelig mye større enn den profitten som kommer til å tjenes da. Og det gjør meg glad faktisk. Ja, selvfølgelig, og det er jo det som gir deg mening. Du går ikke på jobb hver dag for å flytte et komma. Det er jo det som skaper forskjeller, jeg tror. Og derfor er du også klar til å rekruttere dyktige folk. Absolutt, og dette her deler jo alle grinnerne også, som er med på dette prosjektet. Men det du sier, i et innovasjonsperspektiv, så er det hvordan det makroøkonomisk spares, innovasjonen spares samfunnet for, eller gir en ekstra verdi, som er utover Altså det som er på bondelinja for bedriften. Det genererer en slags samfunnsverdi. Nettopp, og det synes jeg ikke snakkes nok om, og for å ikke bruke oss som eksempel hele tiden, men bare se på Netflix, finner jeg på da. Det tenker jeg er et ganske bra eksempel på samfunnsøkonomisk verdi utover det man betaler, fordi nå betaler nesten alle 99 kroner i måneden for å få Netflix, og plutselig er det det omtrent alt du trenger, og man konsumerer masse, masse underholdning på denne plattformen, og du betaler nesten ingenting for det. Så plutselig så er liksom... Mine barn vokser jo opp i en verden hvor de har PJ Masks eller My Little Pony tilgjengelig når de vil. Men barneteve er når middagen er ferdig, ikke klokka seks. Og det at alt er tilgjengelig for barn til hver tid, er det bra for sånn? Det kan man sikkert problematisere, men de synes jo at dette er fantastisk. Og jeg tror de fleste setter pris på den tjenesten. Så underholdning nå er blitt utrolig billig. Musikk brukte man jo tidligere i snitt mange hundre kroner, eller ikke flere tusen kroner på i året, ved å kjøpe CD-er og greier. Men nå har man et Spotify-abonnement for en brøk til. Dette har masse andre effekter. Men er det ikke sånn at selskapene som selger musikk i dag tjener mer på musikken enn det de gjorde før. Jeg tenker at nå tjener man mer på konserter, hvis nok. Jo, det kan du si. Du har ikke den konsentrasjonen av musikere som tjener veldig, altså de kjempes, det er mer fragmentert da. Så det er ikke, du har liksom ikke de sinnesige lønningene, så du må faktisk tjene mer penger på konsert. Men jeg tror bransjen totalt sett drar inn mer penger i et strømmemarked. Altså, hvis det opererer effektivt da, enn i et fysisk musikkmarked? Nei, det tror jeg faktisk er feil, men det er jo ikke egentlig det som er poenget, men jeg tror... Greia nå er at folk får bruke mindre og mindre på å kjøpe musikk, mer og mer på konserter og opplevelser. Men poenget mitt var egentlig bare et generelt poeng, at hver gang disse tjenestene blir mye bedre, så får man veldig mye verdi som konsument. Det betyr jo blant annet at når vi bruker BNP som målenhet på fremgang, at hvis økonomien sagnerer, så er det krise. Vi øker jo ikke daglånmarkedet. I det hele tatt. Daglånmarkedet i Norge er på 170 milliarder på privatmarkedet, sikkert. Vår inntreden om noe faktisk gjør det mindre, fordi våre priser er mindre enn snitt i butikk. Så du vil ikke... Vår eksistens viser seg ikke med en tøddel en gang på BNP. Men det viser seg på konsumentoverskuddet. Folk får et bedre liv. Ja, altså poenget mitt med tilbake på Netflix da, og dette her er jo nettopp at du trenger ikke å... Man trenger ikke å bruke... Det trenger ikke være slik at konsumenter bruker mindre penger på varen for at det skal generere konsumenter. Det er absolutt. Faktisk, man bruker mer penger fordi at den totale verdien blir enda større. Ja, ja, ja. Nei, helt klart. Du kan på en måte bruke både det samme eller mer og få mer konsumentoverskudd. Jeg bare tenkte at... Noen enkle eksempler er jo de der hvor prisen og det man betaler er like eller faktisk går ned og man får mer verdi. Der er det i hvert fall veldig åpenbart at her får jo folk det bedre. Men hvis vi trekker to steg tilbake, hva er poenget med å se på selskapet med sånne briller? Hvorfor er det en interessant diskusjon? Jeg tror... Det er jo flere tegn som viser at man faktisk har et problem i samfunnet med å forstå verdien av næringslivet. Det har jo vært noe som NO har tatt opp, og man refererer til undersøkelser som viser at for eksempel i Sverige og Danmark, så så på spørsmålet hvor kommer velferden fra den type spørsmål så svarer folk at i mye større grad at det kommer fra næringslivet så det er en mye større forståelse for at det genereres der og dette er altså i et samfunn så produserer jo både offentlig sektor og privat sektor produserer jo noe ofte produserer masse tjenester næringslivet produserer masse tjenester Så dette er ikke noe sånn at det ene bedre enn det andre, eller liksom er en dagligvarulevering hos oss vært mer enn en sykepleitjeneste, liksom. Det handler ikke om det, det er helt klart, men det er bare på en måte å se den andre siden av det regnestyket, at næringslivet bare reduseres til profitt og personlig rikdom, og det er det man assosierer med det. Men man ser jo på en måte ikke... Eller man ser det jo i og for seg hele tiden, men man tenker kanskje ikke så over at disse bedriftene skaper masse verdi utover det de tar betalt. Og hvorfor det er slik i Norge, det må vi diskutere en annen gang, for vi må videre, for vi har noe tid. Altså... hvordan bygger man egentlig et selskap som har vært over to milliarder? Altså hva, altså hvordan starter man med det, og hvilke utfordringer ser du man vil møte på? Sånn på ett minutt. På ett minutt da? Nei altså, først og fremst så bygger man det ved å starte et sted, og så bygger man det bit for bit. Ja, Men hvis du tenker i forhold til hvordan har vi bygd vår startup mot andre startups og sånt, for å bygge et to milliarder kroners selskap som vi gjør nå, så må det jo være et stort problem man løser. Det er punkt nummer en. Og Man må ha et stort marked og et stort problem. Daglånmarkedet er enormt. Alle kjenner på problemet med å få maten på bordet. Det er en logistisk utfordring i hverdagen. Det er en utfordring med valg. Så problemet var stort, markedet var stort, og da... Det er altså konkurransen stor, vil jeg tro. Det er altså konkurransen veldig stor. Og da må man bygge et stort selskap, så det er noe med å tenke skala. Og jeg tror jo også... Bare for å si det, at man i Norge har hatt litt mye fokus på produktsiden av start-up-miljøene. Man føler man har en smart løsning på noe, i stedet for å starte med behovet. Jeg tror nok mange med fordel kunne tenke byggselskap mer enn byggprodukt. Altså vi har bygget et selskap og en organisasjon for å løse et problem, og vi kommer aldri til å være ferdig med den løsningen. Vi kommer til å videreutvikle den hele tiden, og det har vi gjort. Og produkt og tjenesten kommer til å bli bedre og bedre, både for at vi fortsetter å jobbe med det, og fordi stadig større volym gir oss nye muligheter. Altså nå i vinter så bygget vi eket bakeri for eksempel, altså et bakeri som baker brød fra skvarts da, Det er mer enn de fleste bakerier faktisk til og med gjør, og ingen butikker. Men fordi man har masse skala på ett sted, så er det sånn at da kommer bakeren inn og blander mel og vann om natta og baker de brødene som man skal ha. Mye sånne ting er mulig på grunn av volym, da, ikke sant? Er det brød on demand? Det er brød on demand. Det er det du må kalle det i dag. Ja, absolutt. Eller bread as a service. Nei. Du, hvis vi skal se fem-ti år inn i fremtiden, hvordan ser dagligvarumarkedet ut, da? Nei, store deler av det ser lignende ut som i dag, men vi kommer til å ha færre fysikkbutikker. Og netthandel kommer til å være mer fremtredende. Vil vi se Amazon og disse komme inn i markedet, og hvordan ser du på det? Nei, på 5-10 års sikt så tror jeg ikke Amazon kommer til å gjøre det. Altså, det Dagligvare er veldig mye mer komplekst enn andre netthandelskategorier, fordi du må ha din egen leveringsinfrastruktur, blant annet. Du kan ikke... Altså, jeg bruker Amazon, de bør bokstavlig talt starte i en garasje. Du kunne bare ha en garasje, ha noen bunker med bøker, pakke de og sende dem med UPS eller på en måte posten. Mens dagligvare, da må du ha eget leveringssystem, og du må ha kjølekjede for å opprettholde kvalitet og sånt. Så det er en større investering sånn sett. Og... Amazon så langt har jo aldri gått inn et nytt marked med dagligvare. Og faktisk, om noe, selv i sitt kjernemarked, så er jo dagligvare ganske lite utviklet. Og så kjøpte de jo Whole Foods, som på en måte åpenbart var et signal om at de kom til å gjøre mer i den retningen. Men jeg tror... Punkt 1, Norge er et veldig lite land. Det tror ikke vi står øverst på Amazons liste over de saftige markeder vi skal inn i. Punkt 2, når de går inn i et land, så er dagligvare antageligvis ganske langt bak. Men dere har vel planer om å ekspandere internasjonalt på et eller annet tidspunkt? Eller er ikke det så viktig? Jo, altså... Alle snakker om at det skal bli globalt, men det ligger 170 milliarder. Ja, og hvis du tar med litt bedriftsmarkeder og barnehager og kontorer som vi også selger til, så er det over 200 milliarder. Og apropos musikkmarkedet, så er det jo betydelig større enn hele verdens marked for musikk, så det er ikke noe tvil om at 19 milliarder dollar er markedet for kjøp av musikk. Så betydelig mindre enn de 2 milliardene i Norge. Så det er definitivt stort nok i Norge til å bygge et selskap på det, og et stort selskap også. Men selvsagt, altså... Hvis vi føler at vi har en edge, hvis vi føler at vi har teknologi og sånt noe som er konkurransdyktig og bedre enn det vi ser i andre land, så kan vi selvfølgelig vurdere å gå inn i. Men før den tid, så tror jeg min spådom, som selvfølgelig jeg slår feil 9 av 10 ganger, så jeg tenker det, men det er jo at dere vil bli solgt, eller bli kjøpt, som det heter. Kanskje av Amazon. Det må få en aksjonærne svar på, det kan ikke jeg... Det kan ikke jeg spekulere om. Jeg tror det er veien inn for Amazon i Norge, det er å kjøpe noe eksisterende. Jeg tror ikke de begynner fra scratch. Men nok om det, fra en som ikke har peiling. Du, helt til slutt. Hva er det du anser for å være en sannhet, men som de fleste vil være uenig i? Åh, man. Det er et vanskelig spørsmål. Går det å klippe her etterpå, så jeg kan tenke litt. Det er fristende å si noe i retning av kolonial, siden veldig mange nå til vi står på utsiden og tenker at det aldri vil lønne seg. Men det er trolig vanskelig for meg å vite hva er konsensusen der. I en spørreundersøkelse, hvor mange tror kolonial går konkurs, hvor mange tror den overlever, den undersøkelsen har vi aldri tatt, det har vært morsomt å høre kanskje. Men hvis den skulle vise seg at folk flest tror aldri det vil gå, så vil jeg jo tenke at det er en sånn. Du har nevnt dette med, altså du har en kampsak, du har fått en kampsak da, som du er ganske synlig på, det er dette med leverandørenes priser da. At de har differensierte priser til ulike kjedder. Ja. Det er vel kanskje noe, jeg vet ikke om, det er ikke så mange andre, altså... Det spørsmålet er, er det, altså, jeg vet at sannheten... Så hva er problemet, og hva er løsningen, mener du? Nei, altså, sannheten som jeg vet da, det er jo at prisforskjellene er veldig store i norsk dagligmarkedet. Og jeg vet at det skader konkurransen. Jeg vet at det skader konkurransen både på leverandørledde og på kjedeledde. Det siste er ganske åpenbart. Det første tror jeg ikke alle har forstått. Så problemet er jo det at vi har noen veldig store leverandører i Norge, og vi har en veldig høy konsentrasjon i leverandørleder, som er veldig mye større enn i andre land. Så typisk, hvis du tenker på en virksomhetsvak, om det er vaskemidler eller meieriprodukter, vi har forskjellige selskaper i, eller drikkevarer, vi har forskjellige selskaper i de forskjellige varekategoriene, men I Norge er det en som alltid er mye større enn de andre. Det gjelder nesten alle varekategoriene. Det er unikt. I Danmark er det ganske stor konkurranse i alle varekategorier. Der er det bare drikkevarer og mer e-for-sout som har store monopolister, eller nær monopolister. Så i Norge er det gjennomgående at det er noen få leverandører som egentlig produserer og leverer veldig, veldig stor andel av det vi spiser, over fem prosent. Og da, det skaper da, nå har jeg forstått samsøktene om utgangspunktet, med spesialisering på konkurransøkten min, og det skaper at det blir veldig fristende å satt på spissen at leverandører og kjeder samarbeider. Fordi det de i praksis kan gjøre er at leverandørene kan si at dere kjeder får mye bedre priser enn alle andre som prøver å komme inn i markedet. Så vi holder konkurransen borte fra kjederleddet. I retur skal dere være lojale mot oss og holde andre leverandører ute. grunnleggende, I scratch your back, you scratch mine. Og dette her er ikke nødvendigvis ulovlig. Jeg sier ikke at de har hatt denne samtalen og blitt enige om det, og at det har vært et mørkt kjeller hvor man har sagt dette her. Det som skjer er på en måte bare at man setter opp prisstrukturer, leverandørene setter opp prisstrukturer som belønner lovlighet. som gjør at tar du en ny leverandør, reduserer du leverandørens volym, så får du veldig mye dårligere priser. Og da blir du på en måte straffet for å være illoyal, og med samme mynt da belønnet ved å være lojal. Og her er dette en sannhet som jeg tror, og som ingen andre tror. Faktum er at de fleste kongresesyn utenfor Norge slår ned på dette her. Har du tilsvarende situasjoner i andre land hvor dette blir slått ned på? Det beste og næreste eksempelet er Danmark i 2005, hvor konkurransesynet i Danmark gikk inn og så på Arla, som var en dominerende aktør. Det er jo en ting som må være på plass, at vi snakker om dominerende leverandører. Dette er ikke et problem hvis du er liten. Så det er kun dominerende leverandører. De hadde gått inn på Arla, Og undersøkt med alle kjedene da, hva slags priser ga Arla til de ulike kjedene, og da tok man med alle rabattene, og dette er den store greia, ikke sant, i dagligvarer så er det masse egentlig praksis kickbacks og joint marketing og sånn, som er på en måte å egentlig forkle litt hva man egentlig betaler for en vare da. Men det de gjorde var at de undersøkte netto-netto, altså med alle rabatter inkludert, hva var egentlig prisen til de forskjellige kjedene. Og da gikk de veldig eksplisitt ut og prøvde å undersøke hva er forskjellene. Og så var det sånn at de fant ut at de forskjellene var veldig, veldig små, og de forskjellene som var der kunne forklares i ulik distribusjonskostnad ved å betjene de forskjellige kundene. Og det er helt greit. Så er det billigere å levere til kunde A enn til kunde B, så kan kunde A få en lave pris. Det er samfunnsøkonomisk helt ok. Men det sendte et ekstremt stert signal, at dette her kommer man til å slå ned på. Man kommer til å se på netto-netto-pris, og man kommer til å spørre seg, kan du forsvare dette her med ulik kost? Og bare ved å gjøre det, så selv om man ikke tenkte å straffe noen eller sende noen i fengsel, så gjorde det så tydelig hvordan konkurransstyrelsen tenkte, og det har hele den danske daglagbransjen måtte forholde seg til etterpå. Og derfor så har man ikke disse prisforskjellene der. Så det du ønsker er at det ikke skal være noen prisforskjeller, altså urimelige prisforskjeller, fra leverandørene til dagligvarerskjedene? Ja, sagt enkelt. Det er vel hemmekonkurransen. Det vi sier er at hvis vi kjører en lastebil til en orklafabrikk, så skal vi kunne fylle den lastebilen og betale det samme for den lastebilen med varer, hvis det er en noisgruppen lastebil som kjører dit og plukker opp den samme lasten. For da er det ingen kostnadsforskjeller. Så det er prisregulering? Nei, det er ikke prisregulering. Regulering av pris, da. Det er håndheving av konkurransloven, faktisk. Fordi konkurransloven har allerede... Gjennom prisregulering. Nei, fordi i utgangspunktet så handler det... De kunne gjort det samme. Vi har jo konkurransloven i dag, sier at det er ulovlig. Så det handler egentlig bare om... Jo, men du setter jo en begrensning for hva man kan ta i pris. Men i teorien er det en begrensning som egentlig allerede ligger der. Hvis du hadde tatt forskjellig pris, så ville det vært misbruk av dominerende markedsmakt. Problemet er bare at av en eller annen grunn så har vi ikke håndhevet det i Norge. Skjønner. Du, du er veldig busy, så vi må dessverre avslutte. Du må løpe. Og du, tusen takk for tiden din, og gratulerer med 300 millioner, eller 200 millioner, hvordan du ser på det, i kapital, og verdisetten på 4 milliarder kroner. Det er helt skjult. Tusen takk, ja. Teksting av Nicolai Winther Cefalo's spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.