Reaksjoner på Kolonial-Oda

Hei og velkommen til Skifters ekstra-sendingspodcast om kolonial. Og med meg her så har jeg Salvador Baie som er dagleder i Intellis og ikke minst partneransvarlig ved akseleratoren Agrator. Velkommen Salvador. Tusen takk, Lukas, for å være her en gang til. Skifter kunne jo avsløre store nyheter i dag ved at Kolonial nå har fått investert i seg over 2 milliarder fra blant annet Softbank og Prosus, to store internasjonale tech-investorer. Og ikke minst så avslører de at de skal inn i Finland i løpet av året, og de skal inn i Tyskland i løpet av neste år. Er dette good news, Salvador? Hva tror du? Er det dårlig news? Nei, dette er ekstremt gode nyheter for hele det norske start-up-miljøet i Norge. Og det er nok... En et case er nå begynner det å bli en lang rekkefølge. Du har Kahoot med den investeringen de har fått. Det var fra Softbank. Fancom fra Tencent. Autostore fra Softbank. Halod Robotics fra en amerikansk investor og samarbeidspartnere. Og så Kolonial som nå blir Oda. Dette er ikke sammentreff. Vi er igjen virtuøse, vi har kommet inn i en virtuøs sirkel, der norske selskaper får store internasjonale investorer, som igjen gjør at man får fokus på landet og på innovasjons- og grunndelmiljøet i Norge, som igjen gjør at man får flere investeringer og så videre. Ja. Også en annen effekt som vi allerede har sett med Kahoot og Motimate, er at det sparker også en rekke med oppkjøp internt her i Norge. Det blir ikke bare muligheter for de som er litt mer modne start-ups som får oppmerksomhet og oppmerksomhet, og penger fra de store investeringsselskapene der ute i verden, men også skaper det en mulighet for mindre grunneselskaper som på veldig få år kan få en veldig bra exit. Ja, exit er et nøkkelord her. Min hypotese da er jo at norske selskaper er underprisa i internasjonalt sammenheng. Ja, det kan det være. Og det henger sammen med at norske investorer har vært litt ikke grådige, men de har liksom ikke vært stått klare med det største sjekkeheftet. Så hvis du bare sammenligner norske selskaper med svenske selskaper, tilførende selskaper, så er nesten, i følge i hvert fall rundrøsten i Skipsted vekst, så er det nesten en dobling i verdivurdering. Ja, det er jeg helt sikker på. Og det er fordi at Sverige har jo den statusen, Stokholm har jo flest unicorns per capita. Rimbygger? Ja, ikke sant? Eller unicorn-tettet. Så ja, jeg tror jo nå vi er i ferd med å gå inn i en fase for Norge, hvor jeg tror det vil også påvirke prisingen når du får internasjonale investorer inn i Norge og kan konkurrere med tradisjonelle norske investorer. Det er i hvert fall min hypotese. Jeg vet ikke om det vil skje. Jeg tror du har helt rett. Også, hva kommer det til å skje med norske investorer da? Når Norge og norske grunnerselskaper får mye mer oppmerksomhet fra de store internasjonale investeringsselskaper. Altså mulighetene for å komme seg for å investere i mer modne caser blir færre for norske investorer. Så vi kommer til å se... Hvis de er flinke, da. Vi kommer til å se hvordan norske investerer blir tvunget til å gjøre det som de kanskje før ikke har vært så villige til å gjøre, som du nevnte. Og det er å satse på en mer tidlig fase, og satse hardere. Ja, med høyere prising. Med høyere prising. Det skapes en konkurranse, det er jo sånn poenget. Det skapes en konkurranse i Neste-Morgen som egentlig i praksis ikke har eksistert. Og så minsker du risiko for dem også. De kan satse mer penger, for de vet at muligheten for at en stor investor fra utlandet, med mye penger, kan respondere til en høyere verdiburdering. Men dette her er jo interessant, som du nevnte. Softbank var det tredje case på et halvt år i Norge, så det setter jo Norge på kartet. Men tilbake til kolonialt. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no. Ja, altså det er jo flere ting. Det er mange ting her. De har skiftet navnet til ODA, som er et smart trekk hvis du skal inn internasjonalt. Så Colonial høres ikke så bra ut. Vi kommer for å kolonisere dere. Så det er jo å sjekke igjen. Og så har de jo hentet, så skal de inn i Finland først. hvor de skal åpne allerede i år et lager utenfor Helsinki, og så skal de inn i Tyskland i løpet av neste år. De er ikke helt sikre på hvor de i Tyskland skal sette opp lager. Karl fortalte at det kan både være et sted, eller det kan være flere steder samtidig. Så sier han også at uansett hvor de setter opp et lager i Tyskland, så er det samme radius som et lager her i Norge, så har du likevel mange ganger flere mennesker du kan betjene. Ja. Det er 80 millioners marked, og jeg regner litt på det. Finland og Tyskland representerer sammen rundt 17 ganger av Norge. Det er bare to land av flere europeiske. Jeg synes at dette med logistikk i Norge er det samme som telekom i Norge. Ja. lykkes i Norge, så lykkes de overalt. Ja, altså logistikken er en del, men nå har jo kolonial skommet litt av fløten. De har liksom ikke tatt de verste, altså de har bare tatt de stedene som er smarte. Jeg tror de betjener rundt to millioner mennesker i Norge, to og en halv menneske. Så, men de er liksom ikke, de leverer jo ikke til Finnmark, ikke sant? De leverer ikke. Nei, nei, det er jo ikke det her med geografi i landet å gjøre det. Ja, så de egentlig bare, det er ikke noe mål for dem å levere over hele Norge, men å levere der det er smart rent infrastrukturmessig da. Det er logistikken, og den andre husker jeg ikke i farta. Jo, med Finland og Tyskland er det en helt annen konkurranse på leverandørsiden. Det Karl har kritisert norske leverandører for er at de priser forskjellig. som da Norgesgruppen skal få veldig store fordeler av. I Finland er dette ifølge Carl veldig regulert, så det er ganske like priser på leverandørssiden. I Tyskland derimot så er det jo mye mer konkurranse, så det er mange forskjellige leverandører av for eksempel melk eller kjøtt, mens i Norge er det begrenset mot få aktører. Så sånn sett er jo Norge, altså klarer vi Norge med hvor det er vanskelig å etablere en dagligvareraktør, og hvor det er vanskelig kanskje logistikk, og så skal du inn i andre land hvor dette her er enklere. Så det taler jo for at det skal være burde kunne fungere i andre land også, gjør det ikke det? Ja, det er sant. Samtidig så har, må vi se på en del faktorer her. Den ene faktoren er at kolonial med Karl som frontfigur har vært ekstremt dyktige til å kunne å spille etter med game, med å kunne brandbuilding, med å være der ute på PR, ved å bygge en oppmerksomhet rundt selskapet i Norge, i et selskap som er norsk i et lite land. Jeg er like sikker på hvordan den måten å bygge brandbevegning på, eller brand på, hvordan de kan overføres til Finland og til Tyskland, der man egentlig kommer som en lite ukjent aktør. som skal konkurrere i et land som er mye større og som har egne aktører, riktig nok sikkert ikke så gode på logistikk som kanskje Koloniala er. Det er den ene. Så der begynner vi å se en friksjon, en problemstilling. De andre problemstillingene er at logistikk er vanskelig. Logistikk er vanskelig. Internasjonalisering er vanskelig. Bare til det du sier, det første er brandbuilding. Hvor viktig er det hvis du har et veldig godt produkt? Det er veldig viktig for folk å vite at du... Vi snakker om det, ikke sant? Men er ikke det bare en følge av en playbook på brandbuilding, hvor du bare kjøper annonsering, kjøper trafikk inn til et produkt som du vet fungerer? Jo da, men det blir jo så mye dyrere. Ja, ja, men nå har de jo penger til det. Ja, nå har de penger til det, og det er derfor jeg synes at dette her har blitt planlagt lenge med internasjonalisering, og ellers hadde de ikke hentet penger fra så store aktører heller. Men det andre du sa var logistikk, og det er vanskelig. Og det er jo nettopp det som er deres konkurransforhold, er det ikke? Det er nettopp det de har, på en måte, mener de har knekt, da. De De sammenligner seg jo med Okado, og de har et tall som heter Units Per Hour, og hvor da Carl hevder at Okado har 169 ifølge deres årsrapport, og Carl Muntekås hevder at de ligger på 217. eller 212 var det vel uansett mye større 25 prosents økning eller forskjell i effektivitet men logistikk er jo noe av det som er secret sauce da i kolonial det tredje spørsmålet er jo det som du nevnte nå, var jo internasjonalisering og det er jeg en liten skjerri på altså hvilke problemer møter man på når man skal internasjonalisere? En ting er å være kong på egenhau, men når man skal ut i verden, hvilke feller kan man gå i da? Det er utrolig mye. Vi hadde faktisk en podcast om det for ikke så lenge siden, om internasjonalisering, men det er mye som går på å kjenne landet, kjenne godt hva slags aktører det finnes, hvilke partner man skal gå sammen med, geografien i landet, Kultur. Kultur, ikke minst, ikke sant? Og konkurranselandskapet. Du vet ikke, du vet hva øyeblikksbildet er rundt konkurranse. Du vet ikke hvordan disse store andre aktører som er i det landet, hva slags planer de har, ikke sant? De er mye større selvfølgelig også i sammenligning med Norge. Det som jeg forventer er at de kommer ikke til å gjøre den store feilen som mange andre gjør, og det er bare å sende en kvinne med en koffert og prøve å selge alene fra et kontor et annet sted. Her snakker vi om en organisasjon som er klar over at dette kommer til å koste penger og tid. og nå har de med penger, med de store pengene som de har fått inn så har de kjøpt seg også tid samtidig som dette også åpner for at kolonialer har trengt penger nesten hvert eneste år de kan det gamet også, og de kommer til å hvis de trenger mer penger, så kommer de til å få inn mer penger de har en krigskasse som ikke er det krigskassen som de har i dag, men også jeg liker å si uendelig men de har mange muligheter for å få enda mer penger inn i, det er et langtids game Og det som du nevnte med logistikk og hvor god de er på logistikk, det er det som jeg synes vi må fokusere på. Hvor viktig det er for en startup fra starten av å vite hva slags konkurransefortrinn de må ha. Hvis de ikke har denne nå, hva slags konkurransefortrinn de skal bygge på. Og fordi det er mange som prøver å si på en plattformforlengsmodell uten å ha tenkt hva slags konkurransefortyning de egentlig skal ha. De skal bare ta opp verden med veldig lite penger, veldig lite tid, og ingen konkurransefortyning enten i dag eller tenkt. Det er ikke sånn Kolonial har tenkt å ha det oppfylt seg. Og det synes jeg at ledelsen i Kolonial med Karl Foran, de har vært ekstremt dyktige på å forstå hele denne gamen. Fantastisk bra. Rett og slett. Ja, det er jo en gjeng med flinkiser i ledelsen her. Ja, og de har truffet også et øyeblikk. Altså, når du leser, det var hos deg at jeg leste det, at de egentlig var ute etter 500 millioner, men disse som vil investere i dem, de sa enten en milliard eller ingenting. Altså, vi er i et øyeblikk i historien når det kommer til å investere i caser, særlig gode caser med Hvis ikke reell, i hvert fall en god story rundt pastoprofitability. Altså, her finnes det penger i bøtter og span. Denne muligheten må norske start-ups rett og slett bruke. Ja, man vet jo ikke hva slags kriser som lurer rundt neste hjørne. Ja, de har dårlig tid på toppen av det. Ja, ikke sant? Jeg tror altså Vegard Vik, som er CFO, han nevner det sånn indirekte. At det egentlig skulle vende 500 millioner, og at nå løste det ved å selge De solgte jo en del aksjer, slik at disse ble fornøyd, disse store investorene. Men indirekte sier noe at man vet jo ikke hva som vil skje fremover, fordi de har tidligere hentet nesten hvert år, litt i grann hvert år. Men nå henter de jo litt mer enn det de tenkte da. Men det er det de sier, det har aldri vært mer penger i omløp, tror jeg. Nei, nei, og bare vent, nå som alle disse stimuluspenger kommer rundt alt som er det grønne skiftet. Green Deal i Europa, USA, Hvis noen kan komme inn i Norge med det, med å kunne forene logistikk og e-commerce og hele den nye retail som jeg kaller det, med både logistikk, e-commerce og rubrikk, det som er å levere tjenester og produkter til forbrukeren når som helst, hvor som helst. til nesten null null bunnlinje, ikke sant? Hvis noen kan fornene det med en eller annen form for grønn skifte, ok, En sånn forlengelse vil jeg investere i. Selv om produktet ikke fungerer engang. Det er det som er farlig. At man går i en toke hvor penger bare blir kastet rundt. Men det er derfor jeg synes det er så bra når man har cases som Kolonia som har... De har endret en industri, folk har tatt seg. Det som er kult med Colonial, synes jeg, er at det er et B2C-case. Norske investorer er B2B-fanatikere. Både Kahoot og Colonial er B2C-case. Ottovo er også et B2C-case. Delvis også B2B. Ottovo er alt. Ja, det er alt, men jeg liker den der... Jeg liker at det er B2C som seiler frem, som et signal til norske investorer om å satse på B2C, men B2C er krevende. Det krever veldig mye kapital, kapitalintensivt, markedsføring, etc. Det er noe med at du må klare å treffe mange mennesker, mens B2B ... i prinsippet så kan du klare deg med en kunde. Altså sånn, i teorien så kan du klare deg med en eller to kunder, så kan du gå rundt da. Så det er litt mer sånn safe-rebet, føler jeg. Nettopp også må man tenke at B2B, med tanke på norsk investor, B2B er helt kjempefint, men det betyr også at neste steg, du har avhengig av færre kunder, men det betyr også at du har en høyere konsentrasjon av risiko. Hvis en av disse store kunderne du har svikter, så har du et stort problem. Når vi snakker om B2B og den kunden du har skal sende dine varer og tjenester videre til noen andre, så er du veldig avhengig av agendaen til den som skal være din kunde eller din partner. Så jeg håper virkelig at med denne rekken med store investeringer som har kommet nå, at norske investerer våkner til at ja, vi kan putte mer risiko i investeringene fremover, fordi rewarden kan være også større. Og jeg tror vi trengte denne tipping point som skjedde rett og slett i fjor. i norsk grunnemiljø. Jeg gleder meg til... Det er utrolig nok. Jeg gleder meg til 2021. Nå med tanke på pandemier og greier. Men jeg gleder meg til alt som kan skje. Og veldig interessant også at de har klart denne fantastiske kapitalinnhetningen via Zoom, da. Egentlig. Det sier mye om hvordan... Det sier meg om hvordan teknologien her kan hjelpe, og hvor mye mer effektiv hele den prosessen har vært. Dere har en artikkel i skifter om hvordan denne kapitalinnhentingen har skjedd, og de stegene der, veldig bra artikkel. Faktisk har jeg lest den i morges, veldig leirikt. De har brukt en sånn selfie-stick for å vise hvordan de driver med logistikk. Hvor effektiv hele prosessen har vært, det er også en barriere som på en måte ... forsvinner for norske grunnere, for å kunne selge sine kriser til andre. Og så noe som jeg synes også er veldig interessant i alt dette her med Softbank, fordi når hvem var den som var deres som fikk oppdrag med dette kapitalhending? Var det Carnegie? Carnegie, stemmer. Men når Carnegie snakker med Softbank for eksempel, altså Softbank kan om Norge, men kan også om Carl. Han var i Nanobil, som ble kjøpt av Getaround, som eier seg av Softbank. Det er også noe som er utrolig viktig når man vil satse på en grunndel. Hva er historikken? Det som er så bra med kolonial er at det er bygget på erfaring fra flere mindre satsinger fra før. Karl hadde vært involvert i noe som heter Evacuate for mange år siden. Lite selskap. Men da larte han, han kommer fra McKinsey by the way, de pleier ikke å være dumme der. Og så sattet han på nanobil, som var mobilitet, transport, Så satser han på kolonial. Du bygger opp nettverk, du bygger opp erfaring, du bygger opp kompetanse rundt operasjoner, som Karl har sagt mange ganger er hans lidenskap. Og man må vette grunnene på samme måte som man vetter ansatte. Og så er det både Carl og Vegard, og ikke minst Jon Kåre Stene, investerer jo alle aktivt i startup, så de skjønner jo hvordan en investor tenker også. Ja, veldig smart. Og tenk hvor mye kunnskap det gir til dem. Ikke sant? Å være mentor for andre, det skjer også med meg, men å være mentor for andre, det gir deg nye perspektiver hele tiden som du kan bruke. Du kan komme med en ny idé, så kan man ha pisset den i den på kolonial. Ikke sant? Nå sitter vi her og hyller kolonial. Er det noen ting som de... Hallo! Ja! Er det noen ting som de... kan møte på av problemer nå fremover, som er sånn obvious, tydelig problem, eller utfordring? Ja, altså, de utfordringene som jeg ser er den kombinasjonen av internasjonal ekspansjon og logistikk kan være veldig utfordrende i land som de, jeg tror ikke de har erfaring fra før med. Nanobil var det ikke i Finland, så vidt jeg vet. Det er den ene. Den andre er komposisjonen av styret fremover. Så det er de to store utfordringene. Hva tenker du med om styret? Hvem som er eier i kolonialt, hva er det du ser? De som er eiere, de fleste av dem, er fiender. Altså de konkurrerer mot hverandre hardt. Softbank og Kinelig og alle sammen, så de er med i samme industri, men konkurrerer mot hverandre. Det er det ene. Men det andre er også at de har veldig like aksjeposter, altså i antall aksjer. Så hva skjer da? Kan du tenke deg hva slags styre du får? Kinevik er vel kanskje den største aksjonæren. Ja, men 21 prosent og den der er 17. Det er ingen som kan bestemme i hvert fall 33 prosent. Den ene feilen er jo Rasmussen-gruppen. som egentlig ikke har så mye der å gjøre. Det er mulig at de selger seg ut. Nå har de solgt seg ut med 500 millioner, og nå sitter de på rundt 20-19 prosent. Og det er 500 millioner rundt det de har investert i kolonial, så nå sitter de bare på 19 prosent. Det har gjort det, så det er jo fair and square det altså. Men det er bare sånn av de investorene som kan tilby noe mer enn penger nå, eller som virkelig kan, så sitter jeg mener de sitter på en forholdsmessig høy post da, i forhold til hva Ja, ja, og det er klart at du har det, men enda mer i min favor altså i den argumentasjonen som jeg prøver å fremlegge, er at, la oss si at de selger seg ut da Og de sørger til software. Du har en eierskapsstruktur som er veldig balansert, som består av grunnleggere og konkurrenter. som konkurrerer mot hverandre. Og det har en fordel og uleppe. Jeg tenker bare for å ikke snakke dritt om Rasmussen-gruppen. Jeg tror fordelen med Rasmussen-gruppen, tror jeg, er at de er litt på Grinderns lag. Så det er noen prosenter her som Grindern kan lene seg på. på store beskyttninger, et cetera. Så det har jo selvfølgelig en verdi, sånn sett da. Bare for å nyansere det bildet litt. Ja, men det jeg prøver å si er at hvis du ser The Cold Figures, så ser du at det er veldig balansert aksjonærer med masse når det kommer til hvem som eier hva. Aksjonærer som egentlig er konkurrenter Og det har fordeler og ulemper for kolonial Oda og ledelsen. ulempen er at du kan ende opp med en dysfunksjonell styre. Det har jeg sett flere ganger. Altså når konkurrenter går og investerer i samme selskap og de er konkurrenter så er du kan sitte med et styre som ikke vet helt hva de skal gjøre fordi den ene konkurrenten vil gjøre det ene alternativ A og den andre konkurrenten alternativ B sånn at det er bare for å for å skade den andre som sitter i styret. Du kan enda opp med et dysfunksjonelt styre, og akkurat nå som kolonial går i en internasjonal regjeringsfase med alle de utfordringene som det betyr, logistikk på toppen av det hele, det kan være veldig farlig at ledelsen ikke får redningslinjer. Men det positive er at du kan enda opp i en situasjon der ledelsen har all makten. Fordi disse konkurrentene i styret rett og slett tar en mer passiv rolle. og betrakter kolonialt bare som en finansiell investering. Det er en investering som passer bra i deres portfølje. De blir passivere, og da har ledelsen alle mulighetene til å tenke fritt. De vil jo beskytte investeringen sin, først og fremst. Eventuelt konkurranse på andre områder er Jeg tror beskyttet investeringen tromfer alt annet. Det er det viktigste at selskapet går bra, at de kan vokse ytterligere, og de kan få en exit for eksempel. Ja, men hva selskapet går bra, hva det betyr for en av disse som sitter i styret, betyr det at selskapet går bra? har ikke nødvendigvis samme betydning for en annen som sitter i styret. Nei, det er riktig. Ikke sant? De kan ha ulike strategiske retninger over hva de egentlig skal gjøre med selskapet. Og det er der Du kan ha et problem, og jeg synes det er noe man bør undersøke nøye de neste månedene. Neste året da. Angående en kolonial. Jeg tviler ikke på at de er dyktige. Jeg tviler ikke på at de får deres faglige kunnskap. Jeg tviler ikke på at de kan hente inn enda mer ressurser, penger, gode ansatte, whatever. Men jeg tror at dette med å følge opp hvordan styret og beslutningsprosessene i det selskapet kommer til å utvikle seg fremover, blir veldig interessant å se. Og velgjør vi å få firmaet fremover. Ja. Nei, altså, en annen interessant ting, altså, nå er selskapet kolonial verdsatt til 7,5 milliarder etter kapitalinnskyttelsen. Altså, det som kolonial ofte henviser til er jo Okado, den britiske aktøren, som som visst nok skal ha den mest effektive operasjonen. Men som Carl Myntegold sier at kolonial har en mer effektiv operasjon. Men de er jo verdsatt til 21,7 milliarder pund. Altså rundt over 10 ganger enn det som kolonialet har for nå. Ja, det er enda mer enn det. 21,7 milliarder punn er vel... 250 noen milliarder. 250 et eller annet milliarder. Ja, ja, det er 30 ganger. Ja, ikke sant? Så da i prinsippet en liten aktør som da i prinsippet har et mer effektivt produkt, 25% mer effektivt produkt, er verdt til 7,5, og konkurrenten er på 230 milliarder. Så det er jo et vekstpotensial her, som noen ser. Ja, helt klart. Det som er helt fascinerende er hvordan blant annet pandemien har akseleret den prosessen med å kjøpe i butikk over til å kjøpe via nett. Det var det jeg leste i går. I USA er det nå 20% av all retail som går på nett. Og som jeg ser i tallene i Europa, så er det ikke langt unna der. Så det er nesten på tre år, to-tre år, har det nesten dobblet seg. Så dette er, for å si det sånn, it's now or never. Så det de gjør nå, det er noe som Karl og NK i kolonial ODA gjør, de måtte gjøre det nå. Det var nå det gjeldde. På grunn av kapitaltilgang og på grunn av den veksten som man ser i online retail. Og bare et siste poeng er at det med børsnotering, som man har snakket om mange ganger, og hvor Karl har sagt det. Jeg også. Ja, du har også nevnt det. Ja. Karl nevner at oppsiden med børs er kapitaltilgang, men det har ikke vært noe problem her, så derfor gir ikke børs mening, med tanke på all rapportering og alle de negative ting som medfører børs. Kjøper du denne argumentasjonen? Ja. Altså, når du ikke trenger å gå gjennom det maset der for å hente penger, for penger blir kastet etter deg. Jeg vil ha en halv milliard. Nei, nei, nei! En milliard er ingen ting. Ok. Vi alle kjenner case av selskap som har blitt børsenottrett og så trekket seg etter hvert, drukket seg etter hvert, fordi de retteslått, de retteslått mer at det er ikke verdt det. Det masse var det ikke verdt det. Du må ha en virkelig, du må ha en viss størrelse, og det absorberer mange ressurser, ikke sant? Å gå på børs. Så jeg kjøper absolutt den argumentasjonen. I fremtiden så vet jeg ikke. Igjen fordi du har konkurrent, altså selskapet i styret, og som eier det, som er konkurrenter med hverandre veldig, og de kan ha hver sin agenda da. Det har blitt på en måte vanskeligere å børse noter kolonial, synes jeg. Med mindre det kommer en spark, ikke sant? Og sier at nå kan jeg fusionere meg med kolonial, vil dere kaje ut og de andre selger dere med profit på en tid gangen om to år. Sånn kan det skje. Men ja, i prinsippet, ja. Da tror jeg vi runder av, Salvor. Tusen takk for at du kunne komme og komme med dine betraktninger rundt kolonial slash ODA. Altid en fornøyelse. Det er veldig hyggelig å være her på Skiftet podcast. Takk i like måte. Altid hyggelig å ha deg her. Lykke til videre med dagen din, og så snakkes vi igjennom ikke alt for lenge, Saldur. Vi snakkes igjennom ikke alt for lenge, og ja, det er det verdt å rose mye, Kålon. Ja, men det synes jeg at det er Jeg synes at de har vært mest i å både bygge opp et selskap og ikke minst dette med storytelling og gaming. Det er noe som alle norske startups med ambisjoner bør lære. Musikk Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg.