Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. I dag har vi med oss Remi Pedersen, VP of Products, vergen er en mindre, i Fuse. God dag. Takk, hei. Og vi har også med oss Bent Stamnes, CMO i det samme selskapet. Velkommen. Takk, takk.
Før vi går i gang med det, så skal vi ha litt egenreklame. Skifter skal arrangere sin første konferanse. Det blir 20. april, og da skal sjefen til disse Fuse-guttene som sitter her, Anders Lassen blant annet, snakke. Det blir en veldig hands-on konferanse. Dere får en del tips og triks fra erfarne norske gründere, og vi har også hanket inn noen gode navn fra utlandet.
Så gå inn på www.theskift.no, se hva det handler om, og bygg tidlig. Det blir allerede å fylles opp.
Jeg vet ikke hvem av dere to jeg skal spørre dette spørsmålet til, men kanskje Bent, du som er CMO, du kan jo kanskje ta en sånn 30 sekunders pitch på hva dere gjør i Fuse. Ja, jeg kan prøve. Fuse, vi lager verktøy for å gjøre apputvikling raskere, bedre og mer morsomt. Det er på en måte en sub-60 sekunders pitch, men
Praktisk sett så har vi laget en set med verktøy som lar deg programmere 100% native apper for iOS og Android ved hjelp av et enkelt XML-språk som blir til C++ og litt JavaScript. Hvem er kunder her da? Kunder er alt fra enkeltutviklere til freelancer som jobber for andre på prosjekt til agencies, altså i Norge så har vi jo
ikke eksempel på kunder, men eksempel på agencies er jo typisk sånn shortcut og funksjon. Altså app-hus da er vel det vi, Remi, du må nærme deg hvor det er. Ja, app-hus er det vi kaller det i Norge. Vi har jo flere navn på det samme. Jeg pleier å veksle mellom app-hus og agency avhengig av hvor mange designer de har. Et app-hus har du typisk veldig mange programmerere og konsulenter. Og et agency har du kanskje en litt mer balanse på å kjøre full prosjekt fra designfasen opp. Men det er altså folk som gjør utvikling på oppdrag.
I tillegg til det så er det store bedrifter, enterprises, som er interessert i å bygge apps. Altså enten intern infrastruktur, alltid fra en app som du sender ut til alle selgerne dine som er ute i markedet, ute i felten, til interne chat-løsninger, til faktisk produktutvikling som de også gjør. Da enten basert på ting de, altså kundegrupper eller kunnskap de har fra før, eller helt nye produkter som utvikles underveis.
Så basically er det sånn.
Det er alltid skummelt å si at vi er for alle, men vi er i hvert fall for alle som ønsker å utvikle noe på mobil. Og dere har en del gründere som kommer til dere? Startups? Yes. Jeg vil si at... Nå er det vel ikke så mye som en tredjedel lenger. Det var en periode det, men det er fortsatt en ganske stor andel av folk som utrolig bygger selskapet sitt. Det er hele produktet, altså firmas frontend og ansikt, er en mobilapp, og som har brukt Fuse til å utvikle det her. Og der har vi da...
fra norske startups til en del ganske interessante utover Europa. Et tyrkisk CRM-selskap for medisinbransjen, blant annet, som var litt kult å få, til en del amerikanske setups også, så det er veldig mye variert der. Noen har veldig standard-looking, altså en app er en liste og et sett med knapper, mens andre går...
helt hog wild, og designer ganske spesielle og fancy ting også. Det er jo også litt av vår fleksibilitet i det at du kan gjøre veldig, veldig interessant UI og UX. Vil du at ting skal se bra ut, så har vi ingen konkurranse.
Men hvor lett er det? Kan bestemor av meg gjøre dette her? Hun begynner å bli snart midt i, det er kanskje et dårlig eksempel. Kan det mor av meg da? Ja, vi ser jo at på godt og vondt så er det veldig lett å komme i gang med Fuse. Det har ført til at det har dukket veldig mye bra output. Men det fører også til at vi gjør en del grunnutdanning på folk. Fordi folk kommer så mye lenger med Fuse at før de vet ordet av det så er de midt i et utviklingsløp. Men...
Nå har ikke jeg prøvd. Mora Mi har design og reklameutdannelse. Hun kunne antageligvis satt seg ned og kjørt i gang noe med UX-markupen, som er XML-språket vårt. Det å pushe det ut på en appstore er fortsatt interessant av andre grunner, men du kan utvikle vanvittig mye. Det er veldig lett å komme i gang.
og når du pusher fronten biten med animasjoner, interaksjoner, UI og sånn, så er det såpass gøy at du blir sittende og itererer og sitter og spinner på det. Vi merker jo hva type folk vi tiltrekker oss, altså de eksemplene som vi har lagt ut her hjemme, det var full av eksempel med kildekode som du kan laste ned, og vi ser jo at folk
om man sier lengre høyere opp eller lengre ned i stekken, det vet jeg ikke hva som blir riktig, men folk med mindre tekniske erfaringer, det kommer en del folk som kun har web-erfaring for eksempel, og kommer utrolig langt. Og til og med har gått og til og publisert egne apper etter bare noen få måneder med å jobbe med Fuse. Men som Remy sier, det er jo...
Vi får en del ting ved å fremstå som veldig enkle, som blir en utfordring av at vi må lære opp folk litt. Vi prøver å balansere det sånn at vi overhovedet ikke har noe inntrykk av å gi fra oss at vi er en sånn plug-and-play. Apputvikling er vanskelig.
Det er alltid vanskelig, ikke nødvendigvis på grunn av de utfordringene du tror du kommer til å møte, men fordi det er noe som du ender opp med når du sitter og jobber, og så sitter du og ikke får ut etter det. Så det er vanskelig å lage apps. Så vi sier ikke sånn at alle kan lage apps, for det er ikke sant. Du må vite hva du driver med, men du trenger å vite mindre enn å sitte og jobbe med native-verktøy fra Google og Apple.
I veldig stor grad er det vi driver med å finne rett abstraksjonslag. Forskjellige folk jobber på forskjellige måter. Er du hardcore techie og skrever native apps for Android og iOS i årevis, så kan du gjøre andre ting med Fuse enn hvis du kommer fra helt andre siden, hver en design eller webfrontend for eksempel.
Så det handler jo rett og slett om å spare tid. Fordi veldig mye av utviklingsarbeidet, enten du er designer eller programmerer, går på ting du helst ikke ville ha gjort. Sleising av assets, småjusteringer av look, kodeintegrasjon, vente på ting som bygger. Det er veldig mye bortkastet tid, i stedet for å bare være i zonen og lage noe. Så det vi har sett er jo også at folk som er veldig, veldig teknisk dyktige, som tidligere har skrevet
Kun Java eller Objective-C eller Swift også jobber høyere og høyere opp i stekken med Fuse, fordi de integrerer de tingene de kunne fra før, det de har laget fra før.
Og så får de et abstraksjonslag med vårt markup-språk og javascripting på toppen, som gjør det mye mer effektivt. Så de gir ikke fra seg noen kontroll, men de får en lettere måte å interfeise med det de kan fra før. Men er det sånn at nørdene beveger seg i den retningen generelt? Jeg har godt innstått inn hos relativt tekniske selskap og sagt at vi utvikler dette for at de skal slippe å ansette sånne som oss.
Det er jo en verden for middleware. Du ser det i spillengine spesielt.
For 10-15 år siden skulle du lage et spill, så lagde du din egen engine. I dag plukker du opp Unity eller Unreal Engine og kjører i gang. Rett og slett fordi du vil komme fortere til målet. Du må lage mer komplekse ting enn før. Kunnskapen ligger på et høyere nivå også. Så du har en del igjen som lager middleware for at det skal bli mulig. Vi blir nok litt sjeldnere med
Så det er ikke like mye. En techie er ikke nødvendigvis noen som kan gå inn på aller laveste nivå og fikse ting lenger, og det skal det heller ikke være. Fordi du har forskjellige kompetanseområder, du skal kunne jobbe på forskjellige måter. Så jeg vil si at generelt, folk jobber høyere opp i stacken og utretter ting mye raskere. Så det er ikke sånn at dere også har kredden blant de virkelig gode programmererne? Nei.
Ja, det vil jeg jo si. Nå er vi jo ute og ansetter igjen. Den runden her nå har vi jo sett etter en tid tolv mennesker, og det er den første gangen fra vi vokste fra først et par mennesker til...
10 til 14 til noen og 20. Det er først nå at vi begynner å faktisk ha et lite problem med ansatte. Tidligere så har vi jo ridd på kredden vår for altså bakgrunnen til grunderne og bakgrunnen til mange av de som jobber i selskapet er jo ekstremt interessant og
Ja, det er veldig kreddaktig. Remy er jo den som kjenner historien best, for han har jo faktisk jobbet med grunnerne i et annet selskap tidligere. Ja, det er jo spennende. Si litt mer om bakgrunnen til det du tar. Fuse startet opp, de to grunnerne av Fuse, jobbet tidligere i et selskap som heter Falangs, sammen med meg der. Jeg var den første ansatte etter grunnerne der.
Og vi vokste i Trondheim. Vi lagde hardware faktisk. GPU-ene, altså grafikkakseleratorene, som i dag brukes i de fleste Samsung-deviser og veldig, veldig mye annet. Så vi bygde et teknologiselskap som da designet både hardware og tilhørende software. Solgte det til ARM, som står bak CPU-ene i Alta Mobil.
og fortsatt å vokse der oppe. Det var vanvittig gøy, veldig, veldig spennende. Men selvfølgelig etter et par år så blir det jo litt etablert, og så vil man kanskje ut og finne på noe nytt igjen. Så Anders og Morten, som da startet Fuse, de satte jo i gang med det her. En del av oss andre, vi dro ut og gjorde andre ting. Erik, som også jobber hos oss, han har vært middleware-leverandør for oljebransjen i noen år, for å pushe rendering-løsninger, for å tegne flere terabyte med seismiske data, den type ting.
Så vi alltid ligger veldig deep tech. Etter hvert som Fuse vokste, så begynte vi å hente inn igjen flere av de andre. Jeg fikk switchet til å jobbe for Anders, i stedet for å ha han til å jobbe for meg, og jeg tror det gir mer mening, sånn som vi har det i dag.
Hvordan kjenner dere hverandre fra starten? Det er jo et veldig tung demosene bakgrunn, så veldig mye kreativ programmering. Så det som mange i dag kjenner til fra den litt aparte lille sirkelen i den ene enden av The Gathering, for eksempel, men som da er generelt mye mer kreativ programmering. Hva er demosenen, bare for de som ikke vet det? Demosenen er et...
Ja, en subkultur, eller en kultur. Elektronisk kultur, hvis vi kan kalle det. Startet på slutten av 80-tallet, midten av 80-tallet, med folk på kommende året, 64-ne sine, som...
Ville kopiere spill. Altså nå tar jeg den lange runden her, fordi den er litt historisk, så lytter den for bare å unnskylde meg. Men nå er det å være gammel. Jeg er ikke 40 enda. Men da skulle man hente spill, og da var det ofte kopibeskyttelser på disse spillene, og noen av disse da krekkergruppene, noen som er veldig kjente, er jo typisk sånn Fairlight og et par andre, de begynte liksom å fjerne kopibeskyttelsen på disse spillene. Ja.
Og dette vil jo du skryte av. Så da begynte du å legge inn sånne små scrolltekster og stjernefields og litt sånne skrytetekster. Ja, sånn at det får fram navnet sitt og sier at vi gjorde dette. Dette gjorde jeg, vi gjorde det først, vi har den beste cracken. Og innen de grupperne så begynte du å rekruttere folk som kun var opptatt av å lage disse tingene, og ikke faktisk drive med kopibeskyttelsesfjerning på en måte, og det ble da demogrupp.
og ble mer interessert i å lage promen enn å drive med den ulovlige siden av det. Det skilte seg da ut på en måte. Det ble en helt egen greie. Det separerte seg fra hverandre, og du endte opp med folk som da gjør
kreativ visuell programmering helt uten mål og mening. Det er ikke spillutvikling. Det handler mer om... Det er kunst, altså. Tidlig så var det jo veldig mye se hvem som kan presse mest ut av hjemmedatamaskinen sin. Du har 14-15-åringer som kjekker seg mot hverandre og ypper de bråk. Hvor mange shadebobs kan vi få på skjermen på en gang, for eksempel?
Kan jeg få flere farger enn det? Maskinhardwaren faktisk støtter, og så videre og så videre. Etter hvert så har det jo da utviklet seg, etter hvert som kanskje vi også har blitt eldre, til å fokusere mer på den artistiske, designmessige, kreative siden, og mindre på direkte hard tech-utvikling. Men du ender jo fortsatt opp med å lære deg veldig mye som du ikke plukker.
Så har du drevet med dette en del år, så har du lært deg en del om teknologi, hvordan ting fungerer. Du får også folk som begynte med å lage musikk på hjemmedatamaskiner, som utvikler seg til proffemusikere. Du har folk som driver med grafikk, som ender opp i designjobber, også ved en del tilfeller. Og spillbransjer. Veldig mye spillbransjer. Vi har også en del eksempler på folk som har gått ut og gjort...
special effects for filmer, matte painting for backdrops, alt mulig sånt. Så det blir jo basically en bootcamp for å lære seg nyttige, skal jeg ikke påstå, men interessante tekniske databaserte skills. Men hadde dere en egen gruppe? Det er vel ganske mange rundt omkring der. Hvis du ser på selskapet vårt, så tror jeg fortsatt at
Godt over en tredjedel av de som jobber hos oss har en DM-sendbakgrunn. Veldig mange er aktive fortsatt. Fuse, HET og på rinne i Outracks Technologies.
Outtracks er vel fortsatt, men de er vel ikke så aktive anners. De jobber vel en del. Men PC-demogruppet vunner mye premier der. Ellers så har vi jo XS, som vel har vunnet enda mer opp igjennom igjen på PC. Spaceballs på Amiga har jo holdt det gående siden slutten av 80-tallet.
ble i sin tid, altså fikk demene sine plukket i småbiter og brukte musikkvideoer på MTV, den type ting. Nå har vi et gruppe som heter...
Og veldig, veldig mye annet. Så du har folk som satt i gang på tidlig 90-tall, du har folk som satt i gang på sent 2000-tall, og alle sammen hos oss. Det er ganske geeky etter hvert. Det ligger en del Commodore 64'er og Super Nintendo'er og sånn på lagret som hentes ut ved hver eneste firmafest. Så det er veldig mye sånt. Rekker dere å drive med dette nå da?
Man trenger jo ikke å sove så mye da, når man blir gammel. Det hjelper jo. Så det er å lage moderne tech på dagen og gammel tech på natta. Sammenlignet med faren min, han har alltid skrudd gamle amerikanske biler, men han kjører jo en normal bil til og fra jobb. Så vi kan jo drive med up-to-date tech nå, og så fikle med hobbyting og veteran-datamaskiner på natta. Men hva er det som er så fascinerende med å gjøre det?
Ja, det er et godt spørsmål. Det er en av disse tingene som jeg har reist litt rundt og snakket om demoscenen på konferanser i Tyskland og USA og litt forskjellig sånn. Og det er alltid sånne interessante spørsmål. Hvorfor gjør dere dette? Og det er sånn at jeg
hvorfor ikke? Det er en av disse tingene, dette er gøy for meg, og for noen som er veldig opptatt av teknologien, kan jeg skvise den demonen min ned til under 4 kilobyte, kan jeg renne
denne grafikkeffekten på en eller annen måte som aldri har sett før? Kan jeg dytte så og så mye lyd inn i en ting? Skal jeg skrive min egen synthesizer, så jeg slipper å lagre sampelene? Jeg tror både startuplivet og oss, kanskje i hvert fall ikke noe unntak, og devilsendene har liksom det her, vi kjenner i hvert fall verdien av en deadline.
Og det er sånn, hvordan har vi tid til dette? Nei, det er jo å sette seg en deadline. Jeg personlig driver mye med redigering av demoer, og klippe de med litt mer direction-greier, og så lager jeg musikk og der. Jeg liker ikke å starte noe tidligere enn to uker før. For da, det er et eller annet med å røsje med deadline også, og det skal man være litt forsiktig med på jobben, men på fritida er det greit å ha en, ja, da bruker jeg kveldene mine til det, de to ukene.
Da føles det ikke som jobb. Nei, og så leverer du et eller annet, og så er du ferdig. Og så går det noen måter, og så tenker du, ja, det hadde vært gøy å gjøre det igjen. Og så holder du på. Det er jo et rush, og det er gøy, og det er community med folk. Jeg toucha litt på det med rekrutering, men det er klart at vi
Altså, anerkjellelsene av de som jobber i selskapet vår, det er veldig heldig sånn sett, for det er premievinnere og folk som blir sett på som store personligheter i miljøet, og det hjelper oss. Det er en egen pool da, egentlig. Ja, det er en egen pool. Det er den andre enden av den 1% av det 1%, liksom. Altså, ikke inntekt, men intellektuell kapital. Det er sånn folk vet så utrolig mye, og det er sånn, jeg vet
at hvis vi har et problem med et eller annet, så kan jeg gå bort til Erik og Paris, som er i demo-gruppen min, og si «Du, dette tror jeg vi skal løse. Hva synes du om dette?» Og så sier han «Ja, nei, du tenker helt feil, men vi klarer å løse det». Sånn!
Og så sitter du og bare sånn, hvordan hjernen din fungerer, det skjønner jeg ikke. Men så har du løst et problem som er helt umulig, og forretningsmessig så blir vi jo av og til spurt, fordi vi er jo et norskt lite selskap, og nå har vi jo hentet en del penger, men liksom sånn konkurransemessig, kan ikke noen komme og kjøre over det her og bare ta over det her, og svare på det er nei. Det er så vanskelig å gjøre de tingene vi har gjort, at
Nå skal man ikke si aldri, men vi ser at fokuset til store selskaper som potensielt sett kunne vært interessert i det, det er ikke til stede. Så med den bakgrunnen med GPU og bygget sin egen hardware-GPU, og markedsført den og fått den ut i markedet, og så skrev vi drivere for den, og så skrev vi programvare for de driverne på toppen, da kjenner du stacken ganske godt. Så vi er ganske unikt posisjonert til å klare det da.
Det er vel som den andre grunnen der, altså CTO-en hvor Morten har sagt, Morten sier ikke så mye, men det er stort sett verdt å høre etter når han gjør det. Det her fikk han, sitatet sitt, fikk han på et t-skjort også. Det er skitvanskelig. Det er vel egentlig oppsummeret veldig greit. Og det gjør jo noe av moro med det også. Likt det du sa rundt startup og demoscene, det handler i stor grad om at du får en idé, du ser at noe burder
burde være mulig å få til. Og du ser ofte for deg resultatet. Hadde du sett for deg prosessen, så hadde du antageligvis ikke startet, for det gjør ofte litt vondt. Men du ser et mulig resultat med en vag idé om at det her kan la seg gjennomføre.
Og så gjør du det, i stedet for å ende opp som en ID-man, som går rundt med en lang liste av ideer, som du nekter å fortelle noen om, og føler deg smart, men aldri gjennomfører. Det handler om å ta en ting, og bare pushe på. Enten finner du ut at det er umulig, og kaster det, men da har du antagelig funnet noe annet spennende underveis. Ellers så gjennomfører du det, og finner ut at det blir bra, og fortsetter å spinne på det. Så det er det der drive til at,
Det må jo bli gjort. Noen må gjøre det her. Og hvis vi har muligheten, så kan vi jo det. Det kan jo like gjerne være oss, liksom. Hvorfor ikke? Men den generasjonen dere er da,
Jeg føler at det er vanskelig å gjenskape den generasjonen dere er, eller kommer det nye mennesker inn i den miljø som kan løfte dette videre, og at vi skaper nye folk som dere? Det kommer jo noen inn i den miljø, men jeg tror det går, det er færre som rekrutteres der, helt klart. Det er noen, og det har dukket opp noen veldig gode,
Men det finnes definitivt veldig mye smarte folk. Sånn for å nevne generasjonen, så er vel både Bent og jeg 39. Sånn for å sette det i kontekst her. Vi har, altså de yngste demoscenene som jobber hos oss nå er 19-20 å komme inn der. Superskarpe, men samtidig så ser vi at det er veldig mye smarte folk ellers som dukker opp på andre steder.
som da kanskje ikke nødvendigvis blir like deep tech. Altså, i gamle dager, når vi var små, da var det bare nerder som hadde datamaskiner. Hadde du en datamaskin, så var det en veldig stor sjans for at du brydde deg om hvordan den fungerte, og gravde i den, og du plukket den fra hverandre. I dag har alle datamaskiner, så det er en annen setting på det. Folk gjør forskjellige ting med det. Så det er veldig mye interessant. Folk der ute, unge folk som gjør mye kult, gjør mye interessant.
det er mindre sannsynlig at de dukker opp i demoscenen nå. Det er jo litt sånn at i gamle dager så funket ikke disse maskinerne ofte, at du måtte finne ut hvordan de funket for å få dem til å funke. Ja, altså, de var sjelden laget med brukervennlighet for øya. Ja,
Når jeg fikk min første Commodore 64, helt bakerst i boka, så hadde du kretsdiagrammene for maskinen. Tenkte om du hadde kjøpt en PC nå. Eller en iPad. Ja, en iPad, og så får du med en bruksavgifte med kretsdiagrammer. Det sier jo litt om det. Selvfølgelig hadde det fulgt med kretsdiagrammer i dag, så hadde du ikke kunnet gjort noe med det uansett, for det er en annen tech å forholde seg til. Men det sier jo litt om settinga der nå.
Jeg synes uttrykket, du brukte generasjon, er litt spennende, fordi det er sånn, vi startet jo med å snakke om bestemødre og mødre og det generasjonsdrift, og det er en ting jeg føler at jeg har vært veldig heldig med, og det er mulig Remi er enig eller totalt uenig, det finner vi ut av. Det er sånn 50-50 sjanse hver dag, det er.
Men det er sånn, jeg føler at jeg alltid har vært på toppen av den der bølgedalen av teknologi. Jeg startet med modem og BBS-er, noen år før internett. Jeg var på internett før alle var på internett. Jeg drev med programmering før alle drev med programmering. Jeg drev og lagde webting før webting. Altså,
Jeg har vært veldig heldig hele veien der. Jeg drev med mobil, jobbet i telekom før andre drev med det. Jeg prøver ikke å si at jeg var tidlig ute, men det der å være med på den bølgedalen har vært veldig spennende. Så jeg føler overhodet ikke at jeg har blitt akterutseilt. Og der er kontrasten til min mor for eksempel, som føler at hun var med, men hun var da allerede voksen når PC-en kom. Vi hadde en 82-6 og en 64-åring og sånt.
Det ble litt for vanskelig allerede da. De som vokser opp nå, jeg gjør jo ikke det, men jeg har jo to døtre på fire og åtte, og jeg ser jo at de tar teknologi usannsynlig fort, men de tar det veldig
Kun du øverst lage. Det virker ikke som det er noe interesse i å finne ut hvordan ting funker, eller er skrudd sammen og sånn. Og der er jo folk forskjellige, selvsagt. Men det der med å... Altså, før i tiden, når jeg min fikk det kretsdiagrammet, hvis du ville fikse noe, så måtte du vise hvordan det funket. Du hadde ikke noe annet valg. Hvis ikke, så står bare den prompten der og blinker til du gjør et eller annet. Du er nødt. Det er det som er så fantastisk med kommunalresistiv 4. Du skruer den på, og så står den og blinker, og så sier den, fortell meg hva jeg skal gjøre. Og det er sånn...
Sånn er det ikke hvis du åpner en ny iPhone, eller en Android-telefon, eller får en PC eller Mac i dag. Det er alt ferdig satt opp for deg, og du går rett på Facebook og begynner å konsumere. Og det er sånn, ok. Jeg synes det er litt dumt, fordi å lage noe selv er på en måte det som er viktig. Nå har man jo andre grader av å lage ting selv. Du har jo foto, video, musikk og sånn, men det er jo veldig høy nivå da.
Så, rant, rant, rant. Jo nei, altså jeg likte også beskrivelsen din av det og følelsen at man er der det skjer teknologisk. Jeg er nesten enig. Nesten er du. Men det har nok litt med verdenssyn og syn på seg selv å gjøre også. Jeg har alltid hatt den følelsen at jeg er
rett bak. Det har nettopp skjedd. Det er en eller to som ligger rett foran. Så hvis jeg ikke tar meg sammen, så blir jeg litt akterutseilt. Jeg er nok
litt mer angstdrevet i veldig mye av det jeg gjør. Jeg vet at jeg kommer til å irritere meg hvis jeg ikke gjennomfører. Jeg vet at jeg blir skuffet over meg selv hvis jeg gir opp for fort. Innem mellom så har man skikkelig lyst til å gi opp. Men så er det veldig, veldig gøy å vinne, uavhengig av hva vinne betyr, om det er å gruse noen andre i en demokonkurranse, eller å slippe et produkt som er vanvittig fett.
Men den følelsen er god, og så er det den, jeg er en veldig dårlig taper hvis jeg utfordrer meg selv. Så det har alltid vært en OK-følelse.
Ja, jeg var tidligere datamaskiner, men jeg visste om noen andre som var flinkere enn meg til å programmere det. Du kommer inn i et marked, vi lagde grafikkaksulatorer. Noen hadde begynt på den samme businessmodellen tidligere. Vi hadde et bedre produkt, visste vi, men de lå lenge fremme, så man måtte ta seg sammen. Jeg lager nok ikke ting så bra i totalt vakuum. Samme med demoscene bakgrunnen min. Jeg er
veldig teknisk interessert. Jeg har et par plattformer, Amiga 500, verdens beste datamaskin, som jeg er veldig glad i å pushe. Jeg vet jeg kan gjøre ting der som veldig få andre driver med, men jeg er like drevet av den sosiale biten av det. Jeg liker å sitte i mørket og kode noe og tenke, hohoho, nå var du smart.
men jeg er enda mer glad i å slippe det et eller annet sted, vise det til noen feire det etterpå den biten av det også, og komme dit ikke bare som en konsument, men som å levere noe, og så kunne klappe seg selv på ryggen. Men har du veldig stert konkurranseinstinkt da? Jeg har rimelig stert konkurranseinstinkt på ting der jeg selv mener jeg er kvalifisert men
På andre ting, du får meg ikke med på hva som helst ved å utfordre meg, for jeg prøver også, dels ubevisst, å spare litt på egen tid og egen effort, men jeg kan bli veldig obsessiv. Og hvis det først setter i gang, så er det jo litt sånn. Men det er alltid den, det må være et eller annet å måle seg mot. De trenger ikke engang å gjøre det samme, men de må gjøre noe tilsvarende, som jeg respekterer litt og jager etter.
Sånn sett så fungerer det veldig bra med Rem og meg, fordi han har jo den der glasset er halvtomt, og mitt glass er halvt fullt, men til sammen så blir det fullt da, uansett, akkurat så det renner over. Så sånn sett så er det de to innstillingene er veldig bra. Vi jobber jo mye sammen, vi sitter jo sammen i kontoret, og selv om stillingen vår er litt sånn alt skilt, så er det sånn at vi kommer fra samme bakgrunn, og vi sparer veldig mye, som mens jeg er
lener en vei på en eller annen vi holder på, og så lener han en annen vei, så finner vi stort sett en ting som fungerer. Og jeg er litt motsatt, at jeg
jeg har litt mer lyst til å lære meg et eller annet. Hvis jeg ser noen som er skikkelig dårlige til et eller annet, men får veldig bra kredd for det, så blir jeg irritert. Da tenker jeg at, ja, men himmel og hav, det der er da ikke så vanskelig. Og så lærer jeg meg heller den tingen. Som en sånn 80-20 prosents løsning. Jeg kan ikke alt, men jeg kan nok til å være flinkere enn han i hvert fall. Sånn sett, men ikke innenfor alt. Du kan ikke få meg til å spille ballspill for å redde livet, for eksempel. Hahaha.
I den settingen der så er jeg da mer, hvis jeg ser disse som for kredflås, så tenker jeg, ja, men kom igjen og sånn. Nei, jeg får finne noe annet å tenke på, eller så blir jeg bare irritert, så jeg får gå og fokusere på noe som gjør meg glad i stedet. Har du noen eksempler der, eller? Kanskje ikke gå inn på den der? Nei, nei. Men det gjelder jo alt, altså småting, men altså, i en demosend og sånn, så er det ikke sånn, for der er det, det som er veldig fint med den miljøet, er at jeg er veldig sånn, veldig glad på andres vegne.
Den første bølgen med WebGL, det var gøy å se på. Da var det gøy å se på Bent. Vi har jo begge en bakgrunn innenfor 3D-content-demoutvikling. WebGL, veldig fin og interessant teknologi for å få opp en GL på nett. Den fikk veldig mye medieoppmerksomhet, hadde dukket opp. Var ikke helt moden enda, men sånn er det alltid. Ting må møtes, ting må bygges. Så begynte folk å lage ting med WebGL.
Og det var ofte vanvittig primitiv møk. Det var ting som... Du hadde ikke slått deg unna med dette i en demo-kongrasse. Og for all del, gjøre noe kreativt, bygge ting, det er kult. Man skal gjøre det. Men når alle rundt begynner å hause opp noe som er et ganske mediokre produkt, da så jeg at du begynte å riste borti stolen ved siden av meg. Du kan ikke...
Det er jo et klassisk eksempel, for vi gjorde disse tingene på Amin for 25 år siden. Og nå skal noen få applaus for å gjøre det på en nærmeste PC. For det er new art, det er kunst å lage linjer og noen polygoner som blinker og holder på, og da er det bare sånn, nei, men ærlig talt. Men
Det er jo mitt perspektiv, det er jo der jeg kommer fra, så jeg ser det sånn, men jeg skjønner jo at, og det er sånn irriterende, fordi det er klart at det er jo til min fordel at dette blir anerkjent av det videre publikummet, det bare irriterer meg at det er så dårlig. Og der er det en altså...
hvis man ikke innser selv at man er i ferd med å bli en gammel gubbe som hytter mot ting og sier «get off my lawn, dette gjorde vi før», så blir man usympatisk. Men når man samtidig da, som jeg håper og tror vi har begge to, også har den selvinsikten til å vite at
må man gjekke seg ned litt også, fordi det skjer kule ting her, disse folkene har lært seg noe, og jeg kunne ikke satt meg ned og slått det i dag, jeg vet hva de gjør, men jeg har ikke teknologien inne, det er noen som bruker tid på dette. Selvfølgelig er det verdt å følge opp også, så man skal være litt trolig for sånt, men det er den følelsen av at
hvis døgnene hadde enda flere timer, så kunne vi vise de der og der og der og der, og da går jeg over til en og kjenner «pick your battles». Da prøver jeg å fokusere på et par ting i stedet. Ja, for dere skal jo bygge et selskap også. Ja, vi kan ikke bare sitte og tøffe oss på internett. Det går ikke. Nei, det går ikke. Helt i vis, så... Helt i vis, det...
Mye av dette smitter jo over på det vi gjør i jobbesamling. Ikke i den forstånden at folk skal jobbe døgnet rundt og det alltid er crunch time, men i det at man skal pushe seg litt. Vi er jo et veldig, som Bent var inne på, et veldig deep tech selskap. Ikke bare på grunn av folk har vi ansetter, vi har folk som skriver kompilatorer på fritiden, folk som holder programmeringskurs, folk som finner opp egne programmeringsspråk. Men selskapsmessig så bygger du jo en veldig stor teknologistack.
Vi har custom språk, kompilator, teknikk, alt mulig sånt i bunnen. Vi har folk som er eksperter på native-plattformene på Android og iOS, hvordan de fungerer, ikke bare hvordan man bruker dem, men hvordan du plukker dem fra hverandre og vet hva som skjer. Vi bygger tools på toppen av dette, visuelle verktøy. Vi må ansette designer. Vi har en veldig stor teknologisteknologi der, og
Det er jo veldig utypisk, for det er veldig mange andre startups driver med. Folk har et konsept, en idé, en service som de superpolisher, mens vi bygger jo verktøy som alle andre skal bruke i stedet. Så vi må gjøre det mye større på en måte.
Det vi så litt på selskapet er jo at vi har vært et typisk nordisk tech-selskap veldig lenge. Mye teknologi ble bygd i kjelleren uten at vi fortalte det til noen, og så har vi løftet det, og der skifter vi jo gir noe helt vanvittig nå. Men det er veldig godt å ha den tekniske tyngden i bunnen der, og så vite at vi kan bygge ting på toppen, og det er solid teknologi.
Det er et poeng det der, vi har tørt litt på det, men dette med, som vi internt kaller for, idea menn, og women for den saks skyld, men det er altså folk som, jeg har en idé, og vi har jo folk som har lest om oss, spesielt i Norden, leser om Fuse, og så ser de app, og så ser de Fuse, og så sender de en mail, hei, jeg har en idé til en app, kan du lage den til meg? Og vi er jo veldig hyggelige å si at, nei, vi lager faktisk ikke apper selv, vi lager verktøy som andre bruker, men det er altså...
den forskjellen der med å ha faktisk laget noe som du kan bygge på, versus å lage noe som er bygget på noe noen andre har laget, den er litt farlig, og vi ser jo og følger med på hva som skjer i startet på grunneverden, både i Norge og spesielt i utlandet, hvor
Ja, ta Telekom Valley, vi har jo et kontor der også, vi blir jo eksponert mot for en del ting, og det er jo veldig mye, vi skal lage en ting som sitter på toppen av 14 andre ting. Og da er jo mitt spørsmål, hva skjer da? Ok, du lager en chatbot for Facebook Messenger, hva er produktet ditt? Hvem eier kunden? Altså, gamle sjefen min, jeg jobbet i Telekom, han sier, hvem eier kunden? Og det er et fantastisk spørsmål, for du eier ikke kunden hvis du lager en plugin til
et eller annet, eller du lager en tredjepartsprodukt som sitter på utsiden av Snapchat. Du kan forsvinne så fort. Men mange av dem har da håp om at dette skal bli så populært, og skal bli kjøpt. Det er veldig godt for oss å sitte her og si at vi har ikke noe håp om det. Vi lager ikke tekstekken vår i håp om en exit. Vi lager den fordi vi har lyst til å ta over et marked.
Og det er veldig fint, og det er den der idea-personen. Hvis vi skal nevne et eksempel på ting som plager meg litt, så er det noen som bare, jeg har en idé til en app, hvor da mitt ofte spørsmål, hvis det er en sosial setting, ja, har du en idé til en app, eller har du en idé til et produkt for en app? Er en frontend for produktet ditt? Fortell meg hva produktet ditt er, så kan jeg fortelle deg om det hører hjemme som en app eller ikke. For det er ikke alt som gjør det. Hvordan skal det gå frem da?
Nei, for å pitche meg, eller for å pitche produktet sin? Hvis jeg stiller spørsmål, så kan vi ta det, for nå er det jo mange som hører på, så slipper dere å løpe til Bent og spørre om det samme. Du må gjerne spørre meg, så kommer aldri til å tørre etter dette. Hvis jeg skal lage en app, hva er dine beste råd?
Mitt første spørsmål tilbake er, hva er produktet ditt? Hva er det du skal lage for noe? Hvilken service er det du leverer til noen? Hvilket problem er det du løser? Så begynner man da å bryte det ned i, ok, når er det folk bruker det? Det er veldig fristende å si app-
app, fordi det er et fint litt ord også, men det er mye trend i det, men poenget er idéen din eller servicen din, har den noe utbytte av å være i app-form? Er det data-innhenting? Er det mobilitet utover det du får på en mobil webside? Er det integrasjon med telefonen din? Er det integrasjon med andre ting du gjør? Er det en direkte kobling der? Eller kunne det like gjerne vært en webservice?
som du i så fall vil implementere sånn at folk kan få tak i den fra PC-er også, for eksempel. Uber, perfekt, fordi du har en service, du trekker biler, du trekker deg selv. På det enkleste siden, selvfølgelig kreditkortintegrasjon, du har den alltid med deg, mens andre ting, det er bare en webside igjen. Det er et veldig godt eksempel, for Uber hadde ikke kunnet eksistert som noe annet enn en app.
Du ville ikke vært komfortabel, selv om du kunne fått en sjåfør til å komme og hente deg ved å sitte og bestille på nettsidet, og så gå ned utenfor havnlaget her da, og stå og vente. Så dukker den ikke opp, eller hvilket skiltnummer var det jeg så etter. Det er en perfekte tjeneste. Uber blir brukt som et eksempel på mye godt og vondt, men som en app så er det helt glittret. Det er perfekt fitt for det mediumet da.
Så det ville vært min første utfordring. Hva er det du, nå er det bra jeg ikke sitter i noen TV-program som driver med startups, men jeg ville ha spurt om det. Hva er det du skal lage for noe? Og hvis det hører hjemme som en app, og du skal starte på prosessen, så vil jeg jo si, ok, da må du jo begynne å skisse opp hvordan du tror du vil bruke det. Og dette er sånn usannsynlig kjedelig, sånn er det business development 101, men du må finne ut hvem
Er det som jeg bruker den appen? Hva er tjenesten? Hvordan skal de komme til? Når skal de bruke den? Hvilke situasjoner? Du må lage den personen. Hvordan kommer jeg til tjenesten? Hvordan bruker jeg den? Hva er bruksmønstret mitt? Og så må du begynne å skissere opp hvordan den skal oppføre seg og se ut. Og akkurat på de siste bitene er det jo der vi føler at Fuse kommer inn. Fordi når du har bestemt deg for å lage en app,
du har lyst til at den skal skille seg ut, den skal se bra ut, den skal ha bra UX, den skal føles bra, den skal være god å taste på, og den skal være responsiv og kjapp og pen, og du skal kanskje gjerne også ha den på både iOS og Android. Da gir de mening å jobbe i et ramverk som lar deg iterere raskt, og Remi toucha på det tidligere også, men det å da
Det har jo tradisjelt vært sånn at du har noen som kommer opp med ideen, så har du et produktmenneske, og så har du noen designere som er involvert, som tegner opp hvordan det skal se ut, og de har en idé om hvordan det skal funke, og så blir det overlevert til utviklingsavdelingen.
Og det er utrolig dyrt og veldig problematisk. For det første, utviklingsanleggningen kommer til å si at du kan ikke gjøre sånn, og den kan ikke komme ned deg fra... Nei, nei, nei. Denne dataen lever i et helt annet kontekst enn denne, så vi kan ikke spørre den, og det blir teikt, og så videre, og så videre. Du må involvere dem, de må jobbe sammen mye tettere fra starten av, og sparre frem og tilbake. Og det at du kan lage apps i Fuse som...
De har skrevet på en måte hvor flere og flere designer skjønner kildekoden til det, og klarer å se hvordan det er lagt opp, du skjønner hvordan det er satt sammen. Og det kommer jo fra det at den markup-språket vårt, XML eller UX-markup som vi kaller det, den er deklarativ. Du kan se hva det er som skjer hvis du skriver koden. Sånn kommer designer og produkteiere nærmere, og på andre siden sitter du med utviklere som kan skrive mindre kode.
Være mer effektive? Mye mer effektive, ja. Men for å backtrack litt på apputviklingsbiten, noe av det folk ofte glemmer er at det beste du kan gjøre er å finne ut kjapt om du skal kaste det, om du bare skal droppe det. Der kommer jo iterasjonen inn veldig tidlig. Dess fortere du kan, ikke en prototype, men MVP, Minimal Viable Product,
Fortere du finner noe, så kan du teste det ut, putte det i hendene på noen. Vi ser jo ofte det, særlig i større bedrifter, der du faktisk har ID people som gir mening. Altså du har produkteiere som
som ikke bare har en idé ut av det blå, men de har ressurser rundt seg, de har en idé, de kjenner et marked, de vil utvikle noe nytt. De møter på problemet at for å teste ut denne ideen, så må jeg levere en purchase order for å få tilgang på interne ressurser for å utvikle. Poeng er at veien fra idé til en form for gjennomføring blir da utrolig lang.
der kan man kutte ned ting. Dessforte du kan sette deg ned og begynne å eksperimentere og få noe i hånda og se på, eller gi til noen andre, dessforte finner du ut om ideen din holder vann, om den trenger litt tviking, om den trenger totale redesign, eller om du bare skal kaste den og bruke tiden din på noe viktigere. Det tror jeg det er mange som...
Folk har for mye respekt for ideer. Denne ideen er så stor og fin og shiny, så jeg tør ikke teste den ut, for tenk om den feiler. Ja, og tenk om jeg forteller den til noen, og de stjeler den fra meg. Så ha heller en liste med hundre, og så skynder du deg gjennom de. Sikt på den kuleste, sett i gang med den, ok, den feiler,
Så dobbeltsjekk at det ikke bare var en tilfellighet, og gå videre til neste. Push på det i stedet. Det er litt scattergun approach, men hvis du skal kalle deg ID-man eller ID-woman, så har du jo mange idéer. Men som startup da, så er det jo vanskelig å finne noen å teste på. Hvordan gjør du det da?
Nei, det er jo mennesker overalt. Du bør vite hvem du lager produkt for. Hvis jeg satte meg ned og bestemte meg for at jeg skulle lage produkt for...
noen i en kultur jeg ikke kjenner langt, langt borte, så er det ganske stor sjanse for at jeg hadde feilet. Fordi mitt syn på hva det problemer er antageligvis er helt feil. Så punkt 1, har du peiling på området, spaceet du har lyst til å løse et problem i? Hvis nei, finn noen som har det, eller gå videre til neste ide.
Hvis ja, da kjenner du noen, da kan du begynne å teste ut. Og det er der det ligger, altså de ideene som dukker opp i en setting hvor du er i et miljø, der vil du ha folk som du kan spørre med en gang, fordi det er en naturlig, det er et biprodukt av ideen din. For det at du kom på ideen gjør at den har oppstått et sted hvor det finnes folk du kan spørre. Og hvis...
Hvis ikke det går, så er det en klisje. Du kan spørre alle. Du kan spørre naboen, du kan spørre foreldrene dine. Det er kanskje en liten ære, men spør folk og dytt ting i hendene på dem som de ikke vet hva er, og se hva de gjør. Ikke hør på hva de sier nødvendigvis, men se hvordan de reagerer når de får det i handen.
studer svarene deres liksom. Ikke bli sint når de ikke skjønner poenget. Når de henger seg opp i noe helt annet enn det du ville teste. For sånn er det. Det ville de gjort på det endelige produktet også. Og det er viktig læring, for det er hvis du merker, og der kommer det med selvinsikt tilbake igjen, hvis du merker at du blir irritert fordi de gjør det de ikke skulle gjøre,
Da skal du bare ta og puste i bakken og tenke, oi, jeg feilet allerede der. Da er jeg ikke klart å kommunisere ideen en gang. Og det der med disse mange ideene, det kan gå til at du kommer på en idé som er ganske stor, at jeg skal sørge for renere vann, brønnvann i Afrika. Dette er mange som har prøvd på, men det er sånn, ok, men hvordan skal vi gjøre det?
Og ideen er, først så prøver du en ting, nei det funker ikke, men da prøver du noe annet. Men hovedideen er jo der oppe fortsatt, hvordan du eksekverer på den ideen. Det er der produktet ligger. Men apropos irritasjon, hvis vi går litt tilbake på det. Ja, ofte.
Jeg opplever kanskje at utviklere og teknologer har en sånn irritasjon overfor omverdenen. Altså, omverdenen er dum, det er vi som kan det. Og så opplever jeg at det er det dere forsøker å løse spennende, men blir dere selv irritert på brukerne iblant? Jeg blir veldig lett irritert, men jeg er på alt og alle. Nå har jeg en utviklerbakgrunn, så kanskje det er det. Litt på spektret der, men...
Så lenge man er bevisst det, så lenge du er bevisst at det ikke er de andre skyld at du blir irritert nødvendigvis. Selvfølgelig, folk gjør mye dumt. Jeg håper og tror at jeg gjør litt mindre dumt enn snittet, men jeg gjør også veldig mye dumt. Så man må bare være bevisst på det, og så forholde seg til OK, hva er det som skjer her? Er det noe vi kan hjelpe til med? Er det i en brukersetting? Er det noe vi burde gjort annerledes? I de fleste tilfellene er det vår skyld.
om det er fordi vi har for dårlig dokumentasjon, om det er fordi ting ikke er lett nok å bruke, så er det særlig mye der. Selvfølgelig, det finnes, det vil alltid være mennesker der ute som man ikke kommer overens med, men det skal man da heller ikke bruke tid på. Hvis man henger seg opp i det, hvis man, altså, hevnjærlighet er fryktelig dumt, for eksempel, da kaster du bare bort tid. Så,
Sørg for å prøve å være litt konstruktiv rundt det. Sørg for å hjelpe folk til å få til noe. Fjern friksjon er det vi jobber mest med, egentlig. Som jeg nevnte tidligere også, ta bort bortkast. Sørg for at du kaster bort mindre tid. Sørg for at en utvikler ikke føler seg som en proxy for en designer. Du vet sånn når noen sier, ja, det ser bra ut, men kan du flytte det der trepikselet i venstre på meg? Dette burde designeren gjøre, for det er han eller hun som vet hvordan det skal se ut. La de jobbe med den biten.
La utvikleren jobbe med sin bit. Sørg for at folk tilbringer lengre tid i sine egne komfortzoner. Ja, de skal utvide det. Ja, de skal lære seg mer. Men de skal ikke føle seg presset inn i noe på den måten. Så fjerne friksjonen også for seg selv. Ikke henge seg oppi for mye. Jeg tror jeg har brukt alt for mye tid opp gjennom livet mitt på å irritere meg over ting jeg ikke kan endre.
Jeg har ikke blitt veldig zen akkurat. Jeg går ikke rundt og aksepterer alt, men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite hva jeg kan ta tak i og hva jeg bare kan droppe. Det er veldig eklig, mens vi er inne på alder og generasjon. Det er litt digg å bli gammel også. Det er to kulturer som skal smelte sammen, designer på den ene siden og utvikler på den andre siden. Ja.
Og det er egentlig det du snakker om nå. Ja. De beste teamene vi har sett, som har brukt andre verktøy tidligere, der har du...
designere som kjenner plattformen, altså de vet hva det vil si å være en app på iOS eller en app i Android. De kan ikke programmere, de kan ikke nødvendigvis de tekniske termene, men de vet hva som går og hvilke rammer man kan leke seg innenfor. De jobber sammen med utviklere som også har en forståelse av at designeren er nødvendig.
Dårlige tilfeller er når noen sier at en designer er noen du gir noe til for at det skal bli pent på slutten. Nå har jeg laget et produkt, nå kan du gjøre det pent sånn du kan selge det. Når du skjønner at det er en prosess der man bygger ting sammen, hvis du har hatt teams som har jobbet sammen lenge. Vi har sett teams der folk har utviklet sitt eget vokabular.
der utvikleren vet nøyaktig hva designeren sier når det er sånn, og så gjør du sånn swoosh over her et eller annet sånt, og så vet du det der
Det er de du vil at skal lage appen din hvis du skal bruke klassiske tools. Problemet er at det er ikke så mange av de. Dette samarbeidet oppstod over veldig lang tid. De er dyktige, og de velger og vraker, og de koster antageligvis også en del. Det vi prøver å gjøre er at folk skal komme til de punktene fortere
eller at de skal kunne gjøre oppgaven selv, slik at du ikke er nødt til å vite at med fem ord betyr det og det og det, slik at utvikleren kan implementere det, slik at designeren kan sitte og fikse og tvike i stedet. Det er de fine tilfellene, og så har du tonnevis av tilfeller der folk starter prosjektet og er relativt silviserte mot hverandre, og på slutten er de ikke noe glad i hverandre, fordi de
hvorfor kan du ikke bare forstå hva jeg sier? Jeg forteller det jo til deg, og så tenker man på helt forskjellige måter. Det er en slags fredsbevegelse. Ja, definitivt. Det er derfor vi sier at apputviklingen skal bli morsommere også. Du skal være mindre frustrert, og du skal ha følelsen av å lage, du skal ha følelsen av at resultatet blir det ideen din var. Du skal ikke bli skuffet hver gang du skipper noe ut døra, du skal føle at dette gikk som jeg ville. Her ser vi at
Det vi skulle gjøre var det vi endte opp med å gjøre. Så det tror jeg er den biten av jobben som gir best magefølelse. Det er kult at folk får ha en jobb og tjene penger og selge ting og sånn også, men det er det at folk har det mer gøy med å skape ting. Det var litt der selskapet startet. Det var jo der det kom fra at Morten Anders var veldig sånn
Det er alt for vanskelig å drive med grafikkprogrammering. Hvorfor er det så vanskelig? Hvorfor har det ikke skjedd den endringen de siste 30 årene? Hvorfor sitter vi og holder på på den måten her? Det er galskap. Og en kjernefeaturen i Fuse, nå skal det ikke bli full Fuse-proma her, men det er et godt eksempel. Folk som har jobbet mye med webutvikling vil kjenne seg enige at hvis du endrer en fil og så refresher du, så er endringen der med en gang.
Det er sånn det skal være, ikke sant? Du skal ikke skrive noe, så rekompilere og distribuere, sende til telefonen bare for å teste om måten den knappen sorset på, som Remi ba meg lage, gjør det på riktig måte. Da har du kastet bort utrolig mye tid. Vi gjorde jo litt tilbake til hvordan du bygger produkter, hvordan du henter innspill, hvem du spør. Vi gikk rundt og snakket med agencies og apphus rundt omkring hele verden. Bukket tid, reiste rundt, hadde folk på besøk og satt de ned og så hva er
hva er problemet når du lager en app? Og det var jo da vi hadde kommet dit at vi skal fokusere på apputvikling. Vi hadde en fase hvor vi skulle på en måte løse alle grafikkrelaterte problemer også, men sånn er det. Du må skåpe ned og finne nischen din, liksom.
Og da fikk vi jo et straight svar fra nesten alle. Nei, det er når utviklerteamet mitt og designteamet mitt sitter i samme rom og er irriterte på hverandre. Og ingen får gjort noe nevenyttig, fordi designeren får ikke tid til å designe, og utvikleren får ikke tid til å utvikle, for man sitter bare og dytter frem og tilbake på små ting. Og den tiden der, den er så dyr, at hvis du kan redusere den bare med fem prosent, så senker du kostnaden på hele prosjektet med opp til 25 prosent. Og da er det sånn, oi,
Her er det noe. Den der fjerde den friksjonen der. La folk komme fortere til det. Og det å lage produkter også. Hvis du har en idé, en genuin idé til et eller annet du skal lage, og den hører hjemme som en app, da skal du ikke bruke noe tid på å lage appen. Det er bare, i dette tilfellet er ikke veien målet. Fordi målet er å få den ut blant folk, så du kan teste og iterere og gjøre den bedre. Å komme til det første utgangspunktet for appen din, er jo egentlig bare, det er bare jobb.
Hvorfor ikke redusere den så mye som mulig? Men dere har jo ganske god oversikt, vil jeg tro, over app-markedet der ute. Vi liker å tro det. Men du snakket jo om brønnboring i Afrika og vann-apper eventuelt, men er det ikke... Mitt inntrykk er at det er utrolig mye dårlig der ute. Det er utrolig mye crap. Det er det. Det er utrolig mye dårlig. Er det riktig å demokratisere eller få flere til å lage apper da?
Ja, altså hvis du klarer å rekruttere fra, det blir feil å si det sånn, men hvis du klarer å rekruttere fra bunnen, altså desto flere du får inn da, dette er jo sånn klassisk markedsføring, altså funnel-tankegang, desto flere du får inn topp og funnel, desto flere kan du kultivere underveis og ende opp med å lage skikkelig bra folkeavgift, ikke sant?
og produkter. Så nei, det synes jeg ikke er noe alltid det hele tatt. Forhåpentligvis blir det lettere å lage noe bra. Men her snakker vi om det dere med, jeg tenkte jeg skulle tønne seg på det du sa, at du følte deg litt bak hele tiden. Og det er sånn at vi er jo ikke de første som har prøvd å lage et verktøy som for eksempel lar deg lage kryssplattform native apps, eller å si at det skal være enklere å lage apps. Det er mange som har gjort det før. Men vi mener jo selvsagt at vi har en bedre approach fordi vi fokuserer på
på hvordan du gjør det. Det er ikke sånn at vi har bare tatt et eller annet buzzword der ute og sier HTML5, det kan du nå bruke. Og da kan alle webdesignere dine lage apps. Vi sier ikke det, fordi det er ikke sant. Her er det et programmeringsspråk du har brukt på desktop PC. Nå kan du bruke det på mobil. All your problems are solved. Det er ikke det. Det handler mye mer om prosess. Men altså, så da til spørsmålet ditt at
En av grunnene til at det er mye skrot, er at det er vanskelig å lage noe bra. Hvis vi gjør det enklere å lage bra ting, så selvfølgelig vil folk jo fortsatt lage skrot, men da vil det være mer bra ting som bobler til toppen. Så du vil se mer av det gode, og du kan glemme eller ignorere det dårlige. Mye av det vil igjen forsvinne, altså noe av det
Det som er business-idéer vil forsvinne. Hvis du har tre konkurrenter, og en av dem ser og føles og er betraktelig bedre enn de to andre, så vil den vinne. Da er det greit. Men selvfølgelig, om noen lager en million fart-apps og har glede av det uten noen som helst inntjening. 20 apper for å få ansiktet til å se ut som en katt. Ikke sant? En av dem vinner, og de andre, enten så er det et hobbyprosjekt,
Da får du de forhåpentligvis ikke opp i søket ditt en gang, vi andre. Så ofte må folk lage ting. Jeg tenker at hvis det blir lettere å lage noe bra, så får vi mer bra støv.
Men hvis vi kunne se litt på det norske markedet, altså norske apper som dukker opp, hvordan ligger vi an i Norge i forhold til andre? Ja, det har vært en pettpiv da. Vi er jo treige i Norden. Norge er de treige i Norden. Sverige, Finland og Danmark ligger langt foran på generell tech. Vi i Norge har begynt å catche opp litt.
Men vi er jo trøste. Det begynner å lysne. Vi ser jo ting rundt omkring der. En del av de vi tenker på blir jo bygget med fjus da. Så jeg skal ikke begynne å grave meg inn i det. Jeg vet ikke om jeg er lov til å snakke om det en gang. Men generelt, det er mye bra ideer rundt omkring. Og vi ser at folk fokuserer mye mer fornuftig. Men vi har catch-up to do. Det gjelder jo generelt på start-ups. Ja.
igjen med fare og føre så fryktelig gammelt ut og hytte med neven, men vi har det jo veldig godt her. Og det fører nok ofte til at folk føler at de gidder ikke å ta noen sjanse, for de har det så fint med de enkle greier i dagsjobbene sine.
Men da kan du jo snu deg rundt. Du burde jo prøve å gjøre noe her. Fordi om ideen din, startupet ditt, feiler i Norge, så havner du ikke på gata, familien din sulter ikke, du kommer deg på beinene enn du går videre. Antakeligvis så er du verdt enda mer penger for den jobben du får lot, fordi nå har du en helt annen erfaring. Så vi burde benytte de sjansene. Det er ikke høy risiko å drive med startup her. Selv om du går til det punktet å selge huset og bilen for å finansiere det,
så kan du hente deg inn i dette så folk burde pushe mer vi ser at det hjelper selvfølgelig det er en del sånn hype av startup kultur og sånn rundt omkring også men det skjer bra ting i parallell det er ikke bare folk som har lyst til å være hashtag gründeliv og reise rundt og prate om ideene sine det skjer kule ting heldigvis
Vi er jo litt trege, som Remi sier, men vi er jo som andre land i det at vi ønsker å oppnå ting. Og vi ser jo kanskje litt fordi vi har det såpass bra, en ekstra, eller kanskje det vil jeg ikke merke til det bedre, kanskje det er confirmation bias, kanskje hjernen min lurer meg, men det er jo veldig mye. Jeg har en idé og veldig mye prat om
Jeg har nok personlig i hvert fall mye mer respekt for folk som bare går ut og lager noe, og om det feiler.
så får du bare feile. Får du heller bare prøve på nytt. Fordi den prosessen med å prøve etterhvert er bare mye, mye viktigere enn å gå og holde på den der ideen. Og det var jo det vi heldigvis ikke gjorde da. Den der norske modellen hvor vi sitter og sier jeg har en kjempeide, men jeg tør ikke fortelle noen. Men vi gikk jo bare ut og hentet av. Vi har en kjempeide. Vi har lyst til å fortelle alle om den. Og nå skal vi rekruttere. Og nå skal vi bygge produkt. Og så gjør vi det en stund. Gjør heller det. Det er liksom mitt
Mitt tips da, men for å vride tilbake på apps spesielt, så synes jeg at de appene som, de norske appene, norskforskjellte appene som vi ender opp med å bruke, er jo veldig bra. Altså, kolonial som tjeneste for eksempel, det hadde jo kommet seg dit den trengte å være. Den var jo, jeg husker fortsatt når...
Når reitansjefen var ute og lo av kolonial, for det var sånn, aha, dette har vi prøvd på internett før, på starten av 2000-tallet. Så dette har vi ikke noe tro på. Og da har du mistet litt bakkekontakt, fordi da er det sånn, oi, det har faktisk skjedd ting de siste ti årene, siden vi gjorde det her sist. NSP-app og Trafikkal. Det er masse sånne apper som vi bruker i dagliglivet, som er veldig bra. Og de beste appene er ofte de som er basert rundt noe du trenger.
Og en ting. Og en ting, ja. Den er helt fokusert. Og det er vel kanskje heller mer det at det virker som folk har lyst til å lage apper og tjenester som du egentlig ikke trenger. Og det kommer tilbake til den kjedelige M&B-spørsmålet. Hva er det du skal lage for noe? Er det noe behov for det her? Gjør noen markedsundsøkelser. Og markedsundsøkelser høres jo tungt og dyrt ut, men det er jo ikke noe verre enn å spørre mennesker
Det er den der go-getteren. Du kan sammenligne det med å åpne enda en frisørsalong i Trondheim. Jeg husker lenge da jeg flyttet opp dit for mange år siden, så var det en sjokk. Jeg tror de hadde flest frisørsalonger per capita av alle byer i Norge. Og det ble stadig åpnet nye, og det var ofte noen som...
De skulle jo fortsatt klippe hår. Men de hadde en litt annen vri på det, eller de hadde bare alltid hatt lyst til å åpne en frisørsalong ved siden av to andre. Her har du ikke gjort en markedsundersøkelse, antageligvis. Det er så enkelt med folk
Altså, når man vil noe så hardt, så har man litt lett for å overse det som taler deg imot. Det er litt som det jeg snakket om, hvis du er så glad i ideen din, at du ikke tør å teste den, så har du et problem. Men det er en sånn balansegang der også, for jeg opplever at dere, noe av det som er med Fuse, er at dere faktisk digger det dere gjør. Ja.
Ja, det hjelper det. Så du må ha en følelse for det du lager, og du må ha en evne til å være også ukritisk og kritisk på en gang. Vi balanserer det greit. Jeg bruker meg selv som eksempel, for jeg kjenner meg selv best. Jeg tviler masse på alt hele tiden. Det er litt angstrevet, det er et personlighetstrekk rundt det, at
Jeg er aldri, er dette bra nok? Eller må vi pushe litt til? Så jeg, altså for min del så handler det om at jeg da søker meg til andre folk som jeg synes er smarte. Jeg søker meg til
Jeg synes definitivt jeg er smart selv, men jeg vet at det finnes andre folk som er bedre enn meg på veldig mye også. Når jeg da finner flere smartinger som er enige, når jeg ser at det ikke bare er jeg som tror dette, jeg må teste ideen med noen, jeg må føle at noen som tenker på en annen måte enn meg også mener at dette er noe. Så det er ofte å samle litt konsensus, men konsensus av mennesker som jeg har valgt ut.
så noe av det, altså ja, vi rådiger jobben, jeg synes det er veldig gøy å lage kule ting, jeg synes det er utrolig bra å få bra respons på det men det Bent nevnte tidligere om at det er folk i lokalet der, jeg kan gå bort til og spørre om hva som helst, de finner løsninger på det, det er et like stort kick for meg Men jeg tenker på, ikke sant, hvis du kun baserer ideen din på en eller annen markedsanalyse at det her er faktisk ikke noe du har lyst til å gjøre, men du gjør det, du lager den appen fordi du
du tror og mener at markedet vil ha det? Litt avhengig av hvilken bransje du er i, det kan gå greit. Jeg vet ikke om du blir lykkelig av det. Forskjellige folk blir motivert av forskjellige ting. Hvis du har en kjempeinntjening og du faktisk motiveres av penger, så kanskje. Then again, du må være litt driven for å gjøre det virkelig stort.
Så det er mye fornuft der ute. Det er selvfølgelig mange jobber som man har for å tjene penger, eller tjene nok til livets opphold. Gå hjem og gjør noe annet. Det kan være sånne ting også.
definitiv oppgaver jeg har som jeg lider meg gjennom fordi resten av jobben er kul for å sette det i perspektiv det handler jo bare om hva man kan være fornøyd med hvis du skal være i en startup setting og jobbe veldig mye og pushe ting veldig hardt så bør det være noe som virkelig motiverer deg
Alle må ikke det. Jeg mener definitivt ikke at dette er det eneste saliggjørende. Men for meg, med det vi holder på med nå, så føles det veldig riktig. Dere er jo ikke direkte engasjert i den startepølgen eller den trenden som går rundt i Oslo, for eksempel. Dere er jo litt under radaren. Hva velger dere der? Vi har alltid vært der med Fuse og Outrack, som det het før.
Selskapet startet jo i Trondheim. Og det start som jo nå har fått et ganske all right startemiljø, som var veldig mye mindre tilbake i 2011, da Outrack satt i gang. Men da ble jo det startet av en venneflokk, som kjente hverandre fra et annet sted. De bygde ting internt, de rekrutterte fra demoscenen. Selskapets første ansatte var en 18-åring, 18-årig college dropout, som ble fløyet over fra Idaho.
Så de var ikke involvert i noe startemiljø. Der vokste det veldig for seg selv. Når vi da flyttet ned til Oslo i 2013, så var det allerede på det punktet at å få et eget kontor var nødvendig. Det var for store for noen coworking spaces.
man fant seg et eget kontor i sentrum og var der, så jeg ville dro på litt startup events og sånn, men så var det at vi holdt, som jeg nevnte tidligere, vi holdt på med noe veldig annerledes. Det var veldig deep tech, det var lav nivå programmering og sånn.
De andre i Oslo som drev med tilsvarende ting var ikke startups. De var i store spillselskap, eller de satt i store teknologiselskap i en eller annen R&D-avdeling et sted. Det var ikke det miljøet i det hele tatt. Så de møttes for øl og morsomme foredragene imellom, men ikke noe mer der, for det har vært litt på siden. Så det var det at vi vokste til critical mass uten å ha vært innom inkubatorene og coworking-spacene. Dere trengte dem egentlig ikke? Nei. Selv om de kanskje trengte dere? Nei.
Kanskje. Det var også noen tilfeller der vi møtte folk og de bare, oi, har dere kontorer der allerede? Oi, så mange dere er. Hvordan går det rundt? Jeg tror vi har hatt veldig fokus. Vi har ikke blitt distrahert av mye føsse rundt det. Det er ikke bare fordi vi er så smarte og bevisste og målbevisste, men også fordi vi litt tilfeldig, det at vi har vært på siden, det at vi har gjort noe annet hele veien.
Det med distraksjonen, det er et veldig godt poeng, fordi
og vi kjenner jo folk som driver inkubatorer og coworking spaces, og det er overhovedet ikke noe negativt med det, men jeg tror du skal være var på om ideene dine hører hjemme når du starter hvis du sitter og skal lage ditt eget programmeringsspråk og din egen kompilator, så er det ikke sikkert du trenger å sitte i et miljø hvor det er mye aktivitet og at du blir distrahert og spurt om å weigh in på forskjellige ting hele tiden
mens driver du med et konsumentprodukt, hvor du trenger å source inn andres tanker, og du trenger å være en del av det, og du trenger litt starterhjelp og sånt, så er det perfekt. Det er helt glimrende. Så det spørs helt hva du driver med, og hvem dere er som team. Forhåpentligvis så er
Jeg vil anbefale alle å finne seg med et grunder for å finne en balansegang. Definitivt. Og hvis du er alene, så vil jeg i hvert fall anbefale working space også, for ellers så får man cabin fever og blir sprue og rar av å sitte inne i det samme mørke kottet hjemme og hakke. Det er veldig, veldig sunt å komme seg ut der. Og igjen, det er litt det jeg mente med critical mass, det er det å ha noen andre i nærheten sånn. Mens...
Vi var vel heldige i og med at det vi bygde, det var en setting der det var sunt for oss å bare være sammen med like sinne det. Hadde vi laget en annen type produkt, så hadde det nok ikke vært like bra at selskapet var bygd av gamle kompiser som alle har den samme demosene i bakgrunnen. Og nå har vi jo ekspandert det siste året spesielt, så har vi begynt å trekke inn folk fra veldig mange andre kilder. Det
Det er fortsatt ekstremt gikkenesfaktor på 90% av de vi ansetter, inkludert en del av det kommersielle teamet. Men de kommer fra flere bakgrunner. Men den gangen var det greit, fordi det vi bygde var veldig fokusert. Så vi har vært litt heldige og litt bevisste. Med ekspansjonen, for dere hentet inn 100 millioner kroner, var det det? I hvert fall det skiftet skrev. Ja, det skrev jeg. Hva skal dere bruke de pengene til?
Det blir ballerom. Ja, ballerom er jo denne ulimatet drømmen. Hvis vi skal unne oss en sånn hashtag startup ting, så er det en seks år gammel spøk å ha et ballerom. Så gi meg et ballerom størrelse med det som er på IKEA, og jeg blir en happy camper. Nei, altså vi skal jo ansette, og det har vi gått i gang med allerede. Vi har jo ansatt
fem eller seks nye ressurser, så langt siden vi startet i januar. Vi skal fortsette litt med det. Hvordan får dere til det? Nei, det er en kombinasjon av at vi har en mediumkonto som er veldig godt besøkt, som vi utlyster stilling på, så bruker vi Finn og...
Tråler oss gjennom rekrutter, mailer som alle andre, men det er jo en prosess. Og en del nettverk på en del av de kommersielle stillingene, spesielt i utlandet. Ja, ja. Så vi skal øke på det kommersielle og salgsapparatet, og sånn er jo en ting vi fokuserer på nå. Selve rekrutteringen gjør vi veldig demokratisk. Vi lar alle i selskapet se på alle CV'ene og søknadene som kommer inn.
Og så får folk flagget om de mener vedkommende er god for den og den avdelingen. Og sånn som Reme er i spøke med, hver gang vi er inne og hilser på folk, we don't hire, we fire. Og da er det sånn, nei, teamet da, det med tre-fire mennesker, det er de som intervjuer, det er de som sier, nei, han var ikke noe særlig, oi, hun vil ha... Det er de som avgjør, og så kommer de til oss og sier, vi har lyst til å ansette vedkommende, så gir de oss en pitch, og så følger vi med på CV'en, og så...
sier vi, ja, vi ser ikke noe galt her. Free to hire. Her er rammebetikelsene. Og så er det de som tar seg av resten. Det er lett å få tak i de flinke folka. Det var lettere før. Vi har jo spist opp en del av de. Ja, det er jo det. Vi har vært heldige fordi vi er ganske annerledes i den norske settingen. Vi er et startup-saværet, så er vi jo store nå. Vi er et produktselskap
Vi lager noe fra bunnen av. Vi har hatt en del folk som har rømt fra konsulentbransjen. De var lei av å sitte rundt og fakturere og jobbe på andre folks ting. De hadde lyst til å komme inn et sted der de kunne høre til og bygge noe. Ja.
Vi er atypiske i og med at vi lager utviklingsverktøy. Ikke olje, ikke fisk, ikke finans. Så det har hjulpet oss veldig. Og det er fortsatt at vi får inn gode søknader. Og vi er veldig fornøyde med å hyre i Norge. Der vi har all tech-utviklingen vår. Vi har tech-folk i de andre kontorene våre også, men det er mye for support, økosystem, bygging og sånn. Vi slipper å konkurrere med det Facebooks og det Googles.
og det har fungert veldig greit for oss. Vi ser jo det nå, de utviklingsstillingene vi har utlyst,
så har vi vel prosessert nærmere 70 søknader nå, og har ansatt et par. Noen har allerede kommet inn og begynt å jobbe. Vi har flere i pipeline der, så de har fått mye bra oppmerksomhet. Selvfølgelig, det hjelper jo at det står i alle avisene at nå har vi lov og antagelig tråd til å betale lønninger. Men vi ser jo det at folk er motiverte. De er veldig kine på å gjøre det.
på å være med å bygge noe. Og det er utrolig gøy. Og det handler jo litt om, det ser du igjen i ansellelseprosessen også, som sagt, vi gir det ut ansvaret til teamene. Folk har veldig mye eierskap. Folk er veldig bevisste både på hva de trenger av kompetanse, men også teamstrukturer. Vi har
Vi har mellomledere, så store har vi blitt, vi har mellomledere som er villige til å degradere seg selv. Vi har folk som skjønner at jeg må hyre mennesker som er bedre enn meg, som kanskje er mer kompetente på dette, som jeg kan hende over ting til, og det føles veldig godt. Organisasjonsbygging er noe helt annet enn produktutvikling, og vi er på god vei der også. Det føles veldig greit sånn.
Så det går an å bygge. Ja, for dere er jo der dere er nå i dag. Og i mine øyne så har dere lykkes veldig godt med å komme dit dere er i dag. Jeg føler selvfølgelig at vi ligger litt etter skjema, og at vi må pushe litt hardere. Men vi gjør det. Spørsmålet er den store veien videre til å bli en svær global gigant som tar et kjempestort jaffs av dette markedet.
Hvordan skal dere få til det? Vi har en del planer klare, men kortversjonen handler om å gå ut og gjøre ting.
Pengene vi henter nå, det er jo naturlig nok ikke penger vi skal leve av. Vi skal ikke sette dem i banken og tyne dem i flest mulig år. Vi skal gjennomføre ideer vi har. Vi skal gå ut og skaffe forskjellige typer kunder. Vi skal lansere et produkt for alle i hele verden, som er et volumprodukt. Vi bygger tjenester og løsninger for store enkelkunder. Det handler om å gå ut og gjøre det en bit av gangen.
selvfølgelig det er en del plan bak det, men veldig mye av det, det i hvert fall sånn som meg, som tenker strukturert og teknisk, har litt lett for å glemme, er at du tar den første, og så ser du hvordan det fungerer, og så bygger du videre. Så vi har gått i gang med det også. Gjennomføre en del salg, en del prosjekter med folk, og bygge videre på det. Så det er rett og slett å få ut fingeren, gå og skaffe seg noen kunder, og se hva de driver med, og bygge videre på det.
Så det er håp for kjellerprogrammere fra 80-tallet å få til dette? Utrolig, altså. Etter at jeg lærte å vaske meg og kle meg sånn halvveis, så har det gått overraskende greit. Nei, men altså, alt går. Det er å...
pushe på, bare gjøre det. Vi har brukt det som slogan også, just build it, det gjelder like mye for selskapet som for apper. Hvordan får du tak i 100 millioner?
Det går jo dør til dør da, så anker du panteflasker. Nei, altså veien dit, vi har jo vært gjennom et par finansieringsrunder, men noen tradisjonelle runder. Og denne runden her er litt spesiell, fordi vi jobbet jo med den ganske lenge, før vi innså at vi på en måte hadde litt sånn feil approach. Og det kommer til det at vi lager et produkt som er annerledes. Altså det er ikke et
Snapchat eller en eller annen konsumenttjeneste. Du kan ikke gå inn i en eller annen boardroom i Silicon Valley og gi dem en 30 sekunders pitch og snakke om hvor mange brukere du skal, millioner hvis det er brukere du skal få. Det er ikke et sånt produkt. Du må ha litt sansen for
infrastruktur og tenke litt lengre. Så i den prosessen her så gikk vi jo en tradisjonell VSE-løpe, og så begynte vi, og vi har jo noen VSE-er som har vært med oss fra starten, og de er jo veldig glad i Nordson og Alliance og Jada. Viktig poeng det er at hvis dette hadde vært den første runden vår, så hadde vi aldri racet 100 millioner. Nei, nei. Nettverket til de eksisterende investorene var veldig nødvendig. Det pushet
De ga oss på å profesjonalisere oss, på å være mer strukturerte. Det dytter i ryggen for å gå fra å være produktutvikler i kjelleren til å tenke på seg selv som en større bedrift med ekspansjonsplaner. Det å sette opp realistiske planer til hva man skal gjøre fremover, hvordan man skal bygge videre, var alfa og omega.
Og vi spurte jo også, i stedet for å anta, det er jo en klassisk feil også, å anta hva folk har lyst til å se på, så begynte vi å spørre hva folk hadde lyst til å se. Hva har du lyst til å se i denne fem-til-åtte-decks pitch-decker? Hvilke tall er det du er interessert i?
som gjorde at vi hånda den mer og mer inn, og til slutt fikk en pitch som funket. Og så fikk vi satt opp en mekanisme hvor vi hadde mulighet til å pitche mange investorer på kort tid, mange små investorer på kort tid,
og så heller samle de sammen til et lite konsortium av investorer, og så se på det som en pott da. I stedet for å gå til en bestemt stor, kjempesvær vese, som kun kanskje tar ti av tusen caser i løpet av et år, gå heller til en serie med mindre private investorer, og så se om de kan gjøre noe sammen da.
Det lyktes vi veldig godt med. Så prosessen startet jo for lenge siden, mange, mange måneder, halvt år, trett år. Men fra vi fant ut hvordan vi skulle bli selget i selskapet, altså å selge ideen om å hente penger, til vi hadde fått det inn, så gikk det jo bare en måned. Så det er jo egentlig helt koko. Når vi først fant ut hvordan, så tok det utrolig kort tid. Under en måned fra første møte med den tankegangen til avtalen og signert og stengt. Rett og slett omstillingen fra det å selge en...
en idé og et konsept til å selge en forretning i vekst. Dere er jo folk som liker å gjøre ting på deres måte, ja?
Er dere redde for å havne i investorens tvangstrøye noen gang? Vi har vært veldig heldige der. Jeg har tilbrakt mye tid i andre selskap. Jeg var konsulent for noen andre start-ups en periode også. Med de investorene vi har fått, det styret vi har fått, er vi vanvittig heldige investorer.
Selvfølgelig vi gjør noe som er veldig annerledes. Så det er vanskelig å finne, spesielt i Norden, folk som har den tech-bakgrunnen og er i investmentmiljøene. Men vi har folk som har en god nok forståelse for hva det er å bygge og selge teknologi. De har vært veldig langsiktige. For igjen, vi bygger en stor stack over lang tid. Det har alle visst fra dag én.
Og de tidligste her, de kommer jo inn, jeg kan ikke uttale meg om hvordan vi fikk det på plass en gang, for det var jo før min tid der, men det har nok vært en kombinasjon av flaks i hvem vi har funnet, og veldig dyktig arbeid da av Anders, blant annet, daglig leder, når han kjørte i gang dette løpet, med hvem han fikk inn først, og det av bakka oss. Hadde vi fått inn feil folk der, med feil motivasjon for kortsiktig tankegang, så kunne det sett veldig, veldig annerledes ut i dag.
Så det er... Vi er veldig langt ned i pipeline nå, og igjen hvis man skal ta på seg en gammel stråhatt og sitte og gi råd i den graden man skal høre på råd, så er det hvertfall helt til starten så tror jeg folk skal være veldig bevisst på om de trenger penger, og hva de har tenkt å bruke det til. Det
For det finnes mange eksempler på folk som har tatt investeringer som de ikke hadde tenkt. Det er nok igjen mange som ser på den første investeringen som en benchmark, mer enn et behov. Hvis du kan bootstrape deg over lengre tid, hvis du kan bygge noe med dine egne penger, så er det skikkelig bra investering.
Det er ikke sånn at punkt tre i how to do a startup er å raise penger fra noen. Gjør det når du trenger det. Prøv å få tyn der litt, avhengig av hva man bygger selvfølgelig. Men ikke hente for tidlig, ikke forplikt deg for tidlig. Ikke gi bort for mye av selskapet for tidlig. Nei.
Så det er ikke et mål på hvor flink du er. Du skal gjøre det når du trenger det. Til å være et sånn hot startup i Oslo og sånn, så gir vi ganske litt kjedelige 90-tallseråd. Det er sånn putt pengene i BSU. Det er ikke noe hot... Men det er jo litt sånn, det er egentlig ikke noen snarveier, men gjør det. Gjør alt det Remi sa. Det er...
Det er mitt tips. Jeg er veldig begeistret om du bare kan klippe ut kun den biten der. Ja, om jeg kan få den. Gjør alt Remi sa. Det blir titlen nå. Oi, oi, oi. Men ok, det dere gjør nå da, er jo en ting. Og det er å bygge en stor stack og så videre.
Dere drømmer ikke en gang iblant om å lage en liten app da? Jo. Det var helt god. Jeg koder ikke bare Amiga 500 på nettene. Innemellom så leker jeg med sånne app-prosjekter også. Og det har jo vært litt, altså, jeg bruker jo mer og mer tid papirarbeid og sånt, men det er veldig viktig å kunne sette seg ned og bruke ting. Og jeg har jo, altså, jeg programmerer jo ting fortsatt, og da er det utrolig godt å se ting.
Hvor bra ting funker. Jeg finner jo feil, selvfølgelig, men det er sånn det vil alltid være. Men det føles veldig godt, og jeg har jo lyst til å bygge noe. Men jeg har ikke nødvendigvis lyst til å bygge en ny business rundt en app. Jeg programmerer for programmeringens skyld, og kanskje for å løse min ...
selvsentrert for å løse mine egne problemer. En bruker. Ja, eller i case med juleøl-appen din. Ja, selvfølgelig. Jeg hadde noen prosjekt for å, det var basically en metacritic for juleøl-scores fra alle de forskjellige avisene, så man kan samle det. Altså, jeg er jo nerd. Mye data er bra, og sammenstille det. Så du kunne jo hente inn meta-ratinger fra alle de store juleøltestene i alle avisene rundt omkring i min egen lille app, og sånt.
I dette tilfellet så handler det om andres content, så den beholdte jeg for meg selv. Sånn at jeg ikke skulle prøve å begynne å selge den eller distribuere direkte link til betalkontent fra avisene, men den funket bra for meg.
Så du gikk i butikken og brukte den? Ja, for å velge litt og vise andre og se OK. Denne har fått så bra skår her. Ja, så sier du det, men den var dårlig her. Samtidig, en festival jeg dro på hadde ikke noe decent mobilprogram.
så lagde jeg det etter et år. Litt sånne ting. Men det er igjen for å ha følelsen av det. Jeg prøver ikke å ta over verden. Jeg tror ikke jeg skal lage... Jeg sikter ikke på å lage det neste Uber i hvert fall. Det er mer enn nok å bygge en bedrift akkurat nå. Det er utrolig viktig dogfooding, da. Spise sin egen hundemat, som du sier. Bruk det selv, og det er mange ganger...
Et eller annet drev vi å holde på med har startet med at han har sett noe på forumet, noen som sliter med noe, så har han en 20 minutter før han skal spise lunsj, så kan han hente noen annen som tar en titt på det. Oi, jeg har opptatt et eller annet som var litt rart, og dette hadde vært bedre hvis jeg kunne fikset på. Så blir det en intern ticket av det, og det er å ha et selskap proppafullt med folk som kan gjøre det, er veldig viktig. Og det er viktig at du på en måte har en kultur av at alle...
på en måte har det ansvaret ditt selv da, at det ikke er noen som har dyttet ned i over hodet på deg, men at du skal bruke så mye tid på dette hele tiden hvis du gir folk
det der ønsket, at det kommer inn fra et ønske om å sørge for å forbedre produkter, så er det, og det kommer jo selvsagt ikke til å skalere når vi er hundre mennesker og sånn, men enn så lenge så går det veldig, veldig bra, og vi vil nok gjøre det vi kan for å holde på den tankegangen. Det er den følelsen av eierskap, og det at alle kan gjøre omtrent alt. Jeg har vært i store selskap der folk avviser noe med, nei, dette er ikke min jobb.
Mens hos oss så er det noe vi trenger at dette skjer, og folk er villige til å ta det på seg. Om det er at alle hjelper til å skru sammen skrivebordene til de nye ansatte, eller om det er å plukke opp en support case, selv om man vanligvis sitter og gjør deep tech-utvikling. Alt sånt, og så være villige til å se flere sider av det vi bygger og involvere seg overalt. Det føles utrolig godt.
Men du, Bent og Remi, jobben deres er ikke å sitte i et podcaststudio, for det er vi alltid. Vi begynner å gå mot slutten her. På slutten vil jeg også oppfordre noen gang alle lytterne til å gå inn på www.theshift.no. Det er heller ikke jobben deres, men jeg tror det kan være veldig nyttig å være der.
Anders Lassen, som da har grunnet Fuse, kommer dit. Dere tar vel kanskje en tur også? Jeg kommer i hvert fall. Jeg tror Bent er i USA. Jeg er i USA akkurat da, dessverre. Det er synd for deg, Bent. Det vet jeg. Tusen takk for at dere kom. Tusen takk for at vi fikk komme. Det var veldig hyggelig. Takk. Hei. Er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere?
Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.
Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.