Idar Vollviks utrolige gründerreise: Nå er legenden tilbake, med markedsføringens svar på Pokemon GO

Velkommen til en ny episode i Skifters podcast. Mitt navn er Per Ivar Nikolaisen, og i dag har vi med oss Idar Volvik. Velkommen hit. Takk for det. Du har tatt turen fra Bergen via Stockholm og tilbake til Oslo. Stemmer det, og skal til Bergen i ettermiddag. Før vi går i gang med praten vår, så skal vi ha en liten reklamepause, som vi sier på TV. Grunner som mener de bidrar til bedre samfunn, bør følge ekstra godt med. Ferdig sosiale entreprenører og Soul Central lanserer nemlig Social Startup, et nytt dags radprogram for grunnere som løser krevende samfunnsproblemer. Social Startup er søknadsfrist 19. november med oppstart januar 2018. Gå inn på www.socialstartup.no for å lese mer. Idar, du er jo i gang med nye ting igjen. Get it, heter det. Det har kommet noen små drypp her og der de siste månedene, men kan du fortelle meg litt kjapt hva Get it er for noe? Ufrivillig de dryppene, men sånn er det jo ikke. Vi er jo en organisasjon på en 15-20 mann som lager en ny marketing- og underholdningsplattform som kan i første øyekast minne på et Pokémon Go med real gifts, men som er mye, mye mer eller det. Teknologien er basert på Augmented Reality, hvor vi knytter den virkelige verdenen, som du ser for eksempel gjennom kameraet ditt eller på et kart, hvor vi legger på fantasieobjekter, ofte i 3D. Men hvordan kommer du på en sånn idé? Gammel serigrynder, Innovertel, Ekom, Netthandel og så videre. Jo, faktisk. Jeg var på ferie i Spania med familien min i fjor sommer. Og hvor jeg så mine barn. Det ble helt bitt av den påkommende basilen. Men jeg så folk i min alder. Så min første øyekast skulle sjekke hva barnehagen kom med. Det ble jo mer bitt. Da tenkte jeg at her leter folk etter fantasifigurer. Hva hvis de får en TV, en iPhone 10, en bil, en tusenlapp i handen, og de får den der og da så siden en gang de må vinne. Det må jo kun bli populært. Spilte du Pokémon GO selv? Ja, level 24 fikk jeg til ut. Rævst gærent. Nei, men veldig mye ut ifra at jeg da var i gang. Altså jeg startet fire dager etter Pokémon Go ble lansert. Så samlet jeg sammen sin gjeng og startet et firma. Og begynte, skal du si, den reisen her med Guddita. Og først når jeg traff et Ivar Frølich, han kommer fra spilverdenen og jobbet mange år i Funcom. Han var bekreftet at ideen var bra, men toppet den med masse nye, artige ting. Så treffte jeg en kar etterpå, Andreas fra Bergen, som faktisk har jobbet i interoptikk-kjeden med det hele sitt liv, men som var ekstremt kreativ. Han kom på navnet G-Edit, han tegna sogar logoen, selv om vi hadde en svær logokonkurranse på 99design. Og plutselig var vi på beina og reiste rundt og besøkte mange firmaer i spillbransjen worldwide. Alle bekreftet at ideene var bra, alle ville være med og delta, og så gav rekruddert vi et av verdens beste grafiske selskap i LA. Og liksom, ja, vi var i gang. Ideen var å lage ikke bare en klient, men også en portal, hvor bedriften selv kunne gå ut og legge ut premier, og logene sine, og på det viset en helautomatisk greier, hvor folk skaper innholdet selv. Men det var sånn at det var du som hadde den originale ideen, for i mitt hodet så jeg for meg at det var noen karer som hadde funnet på dette her, og sånn, hvem skal vi ha som frontfigur? Jo, Idar Voldvik, han er perfekt for dette her. Og det er det ofte, jeg får isj 8-10 ideer på bordet hver dag, Men i tilfelle her var det ikke det i tilfelle her. Men omvendt kom det mange tema etterpå, og liksom at «Åh, det her systemet var bra», og at de har gjerne tenkt på samme ideen selv. Det har vi faktisk opplevd i de fleste land, så har vi treffet enkelpersoner som «Åh, Ida, du har faktisk gjort det som vi andre gikk og tenkte på». Og jeg tror det er faktisk ganske mange som jobber med lignende ideer også, men kanskje ikke så omfattende som det vi har gjort, altså med at det er en helt automatisk greie da. Men det er 20 personer til nå? I full tid, ja. Men det er mange, mange flere. Vi har jo liksom arbeidsgrupper på Tjelv Universitet og ja, Masse, masse. Det er mye energi involvert, det kan jeg si. Er det mye egenutvikling, eller bruker dere mye hyllevare? Bare egenutvikling på selve motoren, men det hyllevare, altså vi lager jo ikke regnsvarsprogram, det klarer andre bedre enn oss. Og det trenger vi ikke å finne på nytt, og vi lager ikke kundeservicesystemer, det kjøper vi av type SendDesk og så videre. Og ja, Callcenter-plattformen, det har Microsoft og ja, Selve spillmotorene, Gamesparks, kjente ting, hver en største plattform innen det. Så det solide... Vi har shoppet der vi kan, men for å binde alt det her sammen, det utvikler vi selv og har kjempeflinke folk med oss i egentlig alle ledd, vil jeg si. Hvordan finansierer du dette? Det er jo en del mennesker. Ja, vi har... Vi har et trykkeri i Bergen da, som vi trykker opp tusenlappene på selv. Gamle penger i Bergen? Neida, vi er 430 aksjonærer, og ekstremt mange venner og bekjente, stort sett mesteparten det, og venner av dem. Og vi har egentlig i det siste, nå begynte vi å bevege oss ut og snakke med litt større aksjonærer, norske og utlandske, Men det skjer for meg å bli mye lettere når noe som vi har begynt å få bruke, vi har jo vært live nasjonalt nå i fem dager, men vi skjer fra lanseringen om noen få uker nå, men det er fantastisk organisk vekst bare på sånn som appen ligger i dag. og kjøring en sånn sprint, altså en oppdatering til App Store sånn ish en gang i uka hver tiende dag og sette enormt pris på alle tilbakemeldingene vi får fra brukerne våre sånn at vi kan optimalisere der appen fungerer kjempebra men vi har masse å gå på hva angår spesielt brukeropplevelser vil jeg si og menyer og menystyring og sånne ting Og så har vi ekstremt mye innhold lengre på vent, som vi kjører ut gradvis i takt med at vi føler at vi blir litt bedre. Vi er egentlig en sånn baby som nettopp kom opp av magen og lærte å gå, og så knappt det. Jeg så på disse dryppene som kom rundt appen litt tidlig på sommeren her. Jeg skjønner at du kanskje ikke syntes det var helt heldig at de dryppene kom da, når du ikke var helt klar med ting, for da ble det litt sånn der «Ja, nå kommer Ida Volvik med noe nytt nå igjen». Altså, en app, hva er nå det? Ja. Er det en fordel eller en ulempe å være Ida Rådvik når man grunner noe? Jeg tror det er begge delene. Det er viktig å ha litt selvironi. Jeg startet 54 firmaer og har to fiaskoer, men folk har ikke kjapt noen særlig penger på meg, og jeg har vært snill å ta vare på aksjonærene mine. Det får jeg litt betalt for. Jeg har jo solgt to egne milliardsuksesser, Chess og Japanken. Og jeg har bygd enormt mange firmaer som ruller og går veldig bra fremdeles. Så nettverket er nok positivt. I finansverdenen er det sikkert ikke det mest populære loddet å ta med tanke på at jeg har tapt 2,4 milliarder på børsen. Jeg tror nok mange finansmenn har lyst til å satse på meg, men det er sånn politisk ukorrekt, det vet du, når du har tullet bort så mye penger. Og det skjønner jeg. Jeg tror hvis jeg hadde vært en ren finansmann, ville jeg tenkt slik selv, faktisk. Ja, men hva er det du har gjort riktig de gangene du har gjort ting riktig? Vel, for det første så er jeg etter hvert blitt ganske analytisk av meg. Og når jeg startet Geddit da, som eksempel, så forstod jeg at jeg sitter med en idé som er mektig god, som er gjennomførbart, men jeg alene har alt for lite kunnskap til å komme i mål. Så jeg begynte å tenke på hvem type kompetanse trenger jeg, og det var første jobben å få med meg folk. Jeg gikk til noen gamle kjente, og jeg spurt i bransjen hvem er flinkest, så gikk jeg til dem. Og der hadde jeg flaks. Folk tenkte på ideen, folk sa seg opp etablert til å jobbe, begynte nesten på dagen, så det var fantastisk. Så en av mine egenskaper er å kunne motivere folk, og være tydelig på hvor er vi, hvor skal vi, og så lære folk å få plass. Det er viktig at folk får litt alberom, at folk får utfordret seg, og så er det her en ekstremsport hvor vitsene å komme i mål og lykkes skaper verdier. Det høres enkelt ut, men det er jo ikke det, og det er jo prosentvis ekstremt få som lykkes. Men jeg har prosentvis en bra trekker for folk. Mye fordi jeg er på en måte inn i «the game for itself». Jeg elsker å skape ting, og jeg liker å samarbeide, jeg liker å utfordre, jeg liker å provosere, jeg liker å inspirere, og være med å ta det beste ut av folk. Så det her er et teamwork hvor det er fantastisk morsomt når det går bra. Ekstremt frustrerende når ting ikke virker. Og det tror jeg alle kjenner seg igjen i. Men når du får en sånn idé ... For eksempel da du fikk ideen til chess. Hva slags ideprosess er det du egentlig har da? Ja, den jo ofte er veldig kort hos meg. Men der var det liksom at det var masse, det var noen få etablerte store teleoperatører. Og selv jeg jobbet i mobilbransjen i mange år, så jeg visste at de drev jo dosbaserte systemer. Altså ekstremt mange sånn drev å kopierte opp skjema og lagret, skulle være lagret i tid og så videre. Jeg tenkte at Jeg skulle være første operatøren i Norge som levde på internett, hvor alle ansatte jobbet på nett. Alle kunderne måtte gjøre det. Det var umulig å bli kund i Chess hvis vi ikke hadde en e-postadresse. Vi var eneste sikkert i verden som forlangte noe sånt. Vi ble første operatøren i verden som har like telskritt til alle. Vi gjorde en masse nye ting. Det tror jeg er viktig. Det har gjort meg gøy dit. Det er helt nyskapning på en sett og vis, føler jeg. Men det med chess, det var jo å gå inn i en etablert bransje hvor jeg prøvde å holde meg unna skisporene til de store. For ramlene der kommer det aldri opp igjen. Du har null sjans å og konkurrere mot da het det Nettkom da, og nå heter det Telia og Telenor, på demmers premisser. Null sjanse, ikke heller. Men jeg forstår at de kan ha skøyte ved siden av de sporene, og fant en nisje. Vi fikk jo 12 prosent av markedet på to og et halvt år, så vi gikk jo fra 0 til 1,4 milliarder i omsetning på litt over to år. Men da tok vi det beste ut av oss selv hver dag. Og da, sånn som nå, jobber vi tett med kundene våre, to kundene på alvor. Om en 11-åring gir oss feedback i dag, så er det like viktig som om en 31-åring gjør det. Eller om en 71-åring gjør det, ja, så hører vi på det jo. Jeg opplevde jo den chess-tiden som at chess, det var jo deg. Du var, jeg husker ikke om det het skavlan den gangen, men det var vel skavlan den gangen, var det ikke det? Du var jo en underholdningsmaskin. Du var jo på en måte den første forretningsmannen, grunndøren, som var en sånn underholdningsmaskin, og det ble en sånn voldsom PR-effekt av det også. Hva slags bevissthet hadde du rundt det? Jeg hadde ikke... Men jeg fikk det, fordi jeg så at det å senke sms-en med ett øre, det er liksom det meste av nyhetens verdi når du har gjort det 12-13 ganger. Og jeg tror jeg hadde en sånn konstant 20 pressemeldinger på polten min alltid. Og når hver fjerde begynte å gå inn, da tenkte jeg, da må vi skifte strategi. Så da ble det å by på seg selv et nytt gir, og et gir som faktisk aldri tok slutt, men som omvendt har forfylt meg når også nedturen kommer og det er sånn. Men det er sånn som vi må finne oss i. Så det der var en sånn sak som jeg oppdaget, Og utenfor det har jeg lært meg ekstra mange teknikker. Jeg skrev to bøker om meg av PR-bransjen, og i en bok har jeg deltatt litt i selv også. Og hver dag går jeg og tenker på de bedriftene som jeg er involvert i. Hva kan de gjøre som er smart i forhold til å få mye value for money, hva angår marketing? Det er gøy. Det er jo uendelig. Men de har jo ikke en Idar Voldvik som kan si på å gi av seg selv på skadene. Hvordan skal de gjøre det? Alle har ikke det, men samtidig tror jeg at det som er felles for alle bedrifterne er at nyheterne, de skabes innantifra. Og det kan være ekstremt interessante ting som skjer innen bedrift, som går alle hus forbi, fordi at folk ... glemme akkurat det der. Det trenger ikke å være millioner eller milliarder som er interessant for. Det kan være ganske små, artige, trivielle ting som er interessant for folk, dersom det blir paketert rett og i rett kontekst. Og timing er jo selvfølgelig også utrolig viktig, det lærte vi oss. Sånn at når... Hva skal jeg si? Når en krokodille ble beslaglagt i Oslo av politiet og gitt til matelsene fordi at ulovlig importert og det var uverdig, så var det faktisk en av våre kunder som tipset meg om at her har du en mulig mediasak i der. Ja, Jeg ga 700 000 til Akvari i Bergen, bygde et hjem til en krokodil, og den er jo sikkert to og en halv meter i dag, og heter fremlese Ida. Hvor lang tid brukte du på å fatte den beslutningen at du skulle gi bort den krokodilen? Det tok jeg egentlig. Når jeg leste mailen fra kunden, så var det bestemt. Det ble nok av dyrere, eller hva jeg trodde. Jeg tenkte liksom sånn, det er ikke sånn 100-200 000, tenkte jeg. Men det kostet faktisk 700 000. Men, men, og du aner ikke hvor mange reptilevenner som finnes i Norge. Så vi kjente jo stort på det. Altså en kunde ble verdsatt til nesten 7000 kroner, så har vi kjent stort på det. Men så kjøpte du deg jo bil, gjorde du? En ganske dyr bil, altså. En Königstegn til 7 millioner. Gjorde du det som et PR-stønt? Ja, faktisk. Det var rent PR-stønt. Og det var min sønn, Ivan, som hadde æren for. Jeg var, jeg tror både meg og Petter Stordalen har bestilt en sånn M5 i den tiden. Jeg var henka min i Tyskland, og ble førsten som tok en sånn til Norge i den tiden, 2003 eller 2004, når det her var. 2003 kanskje det var. Og da var det liksom internt hos oss og familien min, da så vi resultatene av PR. Jeg hadde et oppslag i Dagbladet med sånn spar 6000 kroner. Da hadde vi 1100 kunder nettopp inn den dagen. Det var sånn 7 millioner i økning i verdi på firma den ene dagen. Og når jeg kjørte hjem fra Tyskland med bilen, Så spurte sømmen, hva bil er det du har hentet, pappa? Nei, en M5. Ja, skiter det sånn, du, kjøp deg et køningstegg, da får du oppmerksomhet da. Jeg visste ikke hva køningstegg var for noe. Men hva er det seg, hva koster det, hvorfor har jeg kjøpt den? Ja, kommer tilbake til deg, pappa. Og han ringte en time etterpå, med detaljer, og Jeg bestilte den ikke over telefon, men det var sikkert to dager etter jeg kom hjem, så denne bestillingen. Så da hadde du nesten en kalkulasjon oppi hodet at kjøper jeg den til 7 millioner, så vil det gi så mange brukere? Kanskje ikke helt nøyaktig tallet, men at det var det som var bevegrunnen? Ja, du er ganske nærme der. BISU-enter regnet på at den totale markedsverdien av de personene var på 700 millioner. For det kjøpet? Ja, så det var jo sånn, altså det drømte ikke jeg om. Men i tillegg til at det var en artig bil da, så var det jo kjekt at jeg var sikker på at jeg skulle tjene den igjen, det var jeg. Bilen ga jeg jo bort til planen etterpå, så den gav den jo ikke, Afrika den ble jo auksjonert bort, og de fikk pengene selvfølgelig. Men Det var en kjempeartig reise, jeg husker på. Det var ekstremt mye motstand blant mine aksjonærer og makkeren min, Svein Jonsen, for at Ida og jeg måtte jo finne på. Jeg er litt sånn lavprismobilbaron, kjøper en bil til 7 millioner, det er jo helt upolitisk korrekt. Men jeg følte meg så trygg på at produktet vi leverte var så bra. Og jeg følte meg trygg på at mine kunder også forsto og catcha at dette var faktisk et PR-sønt, hvilket det var også. Og det blir jo kjempesuksess. Men det er jo litt sånn, i det man har en suksess med selskapet, så er jo den type ting greit å gjøre. Og litt farlig også. Litt farlig også. Jeg har satt og tenkt på rosa fiskebåten til Moots of Norway. Det var antageligvis ikke en veldig dyr fiskebåt, og det var antageligvis ikke veldig mye som gikk med til malingen der. Men det er jo på en måte blitt symbolet på alt som gikk av alt. Ja, men som jeg sier, de guttene har sånn respekt hos meg. De har gjort seg mye bra, så jeg velger å skrive på konto for den feilmarken som de har lov til å ta, og den båten har ingenting med det som skjedde hos dem, vil jeg si. Det å holde et motmerke i trauste Norge i livet i 14 år, helt rått, vil jeg si. Punkt om. Og så... Jeg er en av dem som er spent på å se på hvordan det går videre med dem. Jeg heier hvertfall på dem med all kraft. Også finnes det mange som kan sette seg ned og rette på klokka som ikke har alt her og der og sånn og sånn. Jeg tror det har mye med livssyklusen til et motemerke. Det er jo liksom aldri bygd det i Norge noensinne. De var først ut med det. Sånn at Å ære være dem, jeg synes de har vært kjempeflinke. Og de liker det med meg og alle vinnere. Vi gjør jo noen feiler. Skal du være sikker på å ikke gjøre feil, da skal du ikke gjøre noen ting. Men du gjorde jo fantastisk bra med chess. Du bygde de verdiene du bygde og solgte det for den milliardsummen. 2,4 milliarder. 2,4 milliarder. Mye penger. Og jobbmanget startet rett etterpå. Ja, men så gjorde du jo noe med de milliardene som du kanskje etter din tenkte at du ikke skulle ha gjort. Hva var det som skjedde da? Det er et godt spørsmål. Og så når jeg pensjonerte meg, flyttet til Spania, så tror jeg at det er mange definisjoner på lykke i livet, men det var en lykke for meg å få plutselig mye fritid. Det var en lykke å få ennå et nytt kundesjegg faktisk. en jåt og fantastisk hus og tilbringe mye tid med familien venner som jeg forsaker i mange år kjempebra men jeg mistet kanskje en av mine største lykker og det var faktisk utfordringen jeg kjeder meg så børsredding det blir en sånn substitutt for å få blodet til å brusse litt og da blir egentlig min beste egenskap min største fiende nemlig det at jeg aldri gir meg Så selv om jeg hadde tapt sånn 10-50 oppi 100 og noen millioner om dagen, så fortsetter jeg. Og ja, fem måneder så var jeg steikeblakk. Da det rundet faktisk 300-400 millioner, nei, 300-400 millioner mer enn hva jeg hadde, så endte jeg opp fra å være midler til å være lutfattig og støtt. begynte en prosess med å selge unna veldig mange eiendeler, men også dyrke fram en del unoterte eiendeler som jeg satt på, og selge ut det. Det har jeg faktisk gjort nå i 28 år, og er snart gjeldsfri. Men man har hatt fantastiske, tålmodige kreditorer. Jeg har matet etter evne alle sammens, og de har vært kjæreste, sånn sett, det har skjedd at jeg har stått på, at jeg har gått rett vei og gitt meg pusterom. Det er sånn et drypp, altså hvordan går det egentlig med Idar Volvik i finansavisen og dagens næringsliv hele tiden? Det er nesten en ringerunde som han gjorde med politirunden når han var krimsjournalist til gang i dag. Jo, jeg skjønner jo at folk underskjører jo at folk blir både kritisk og skeptisk så mye penger som Jeg er på en måte rotet bort. Men nå var det mine penger jeg rotet bort. Og det er viktig. Når jeg bygger firma, så bygger jeg de med andres penger. Da reiser jeg ikke første klasser for å si det sånn. Da er jeg forsiktig. Men du, den der debørs-marit ditt, nå vil jeg ikke kalle det for det, chess var et eventyr, men da er vel kanskje det et marit? Ja, garantert. Var det en slags sånn spillegalskap, vil du kalle det? Det begynte jo med at jeg kjedet meg, og det utvartet seg til at jeg levde meg inn i en boble hvor til tider gikk det bra, fantastisk. Ikke at jeg gneset meg så mye i hendene, for det ble egentlig bare tall, men at det utviklet seg til en form for spillegalskap, ja, helt sikkert. Og man føler det her da, så har jeg aldri levert inn en lotto eller tippet på en helhetlig faktisk. Sånn at... Men er det ikke sånn at alle mennesker har en sånn potensiell spillgasskap i seg? Altså at man kan egentlig kalle det, altså med det med guddit da, så spiller jo dere på... brukernes fascinasjon for spillet og så er det noen som blir for fascinert først og fremst fordi at det er gratis for alle så er det mindre farlig og fordi at det ikke er et spill hvor du kan sitte og spille i et timesvis det er liksom et to minuts sekvenser og du får bare lov til å spille x antall gang per dag vi har satt begrensninger på det så tror jeg det gir seg litt selv. Og det er ikke så mye spill som trigger oss, hvertfall som står bak. Det er like mye kunnskap og logikk. Det er mer en underholdningsplattform hvor du kan vinne skikkelige premier. Og så har næringslivet behov for eksponering, så knytter vi dette sammen, så blir det en fantastisk artig ny smeltedikel som vi ser fungere. Det er ekstremt gøy på jobb om dagen når vi får tilbake de meldingene som vi gjør fra sluttbrukere og ser at folk bruker opp alle livene sine. Det er utrolig fascinerende. Så spill og spill. Jeg tror at alle synes det er gøy å spille. Alle synes det er gøy å vinne. Og en fin sak her er at i mange spill så må du være rik for å bli rikere. Det er bra med våre plattformer. Vi kan slappe geddit i Afrika, og de som ikke har noe, de har faktisk stort sett en smarttelefon, og da kan de bli kjemperik på å spille geddit. Det liker jeg. Det synes jeg er bra. Men jeg tenkte på det med de milliardene som ble borte. Du kunne ha satt bare... 300 millioner i eiendom, så hadde du hatt en stabilitet på det. Jeg har fått en 10 kroner fra alle som har spurt meg om det spørsmålet, eller som har sagt det. Da var det ikke igjen. Og du har rett. Alle har rett. Men jeg har vært en IT-mann og tilkom mann hele livet. Eiendommen har aldri fascinert meg. Jeg er ikke en super trygghetssøkende av natur heller. Nå er det godt at jeg kjøper noe tomt eller hva det er. Men jeg er god på det jeg er god på. Og så er jo vår verden nå med apps og alt mulig. Det er ekstremt mange muligheter. Og jeg vet at det er synssykt mange flinke unge som deg og andre yngre. som er god på et eller annet, de trenger marketing, de trenger salg, de trenger logistikk, det kan jeg. Sånn sett er sjefen min at jeg skal være i bransjen i mange år, også etter jeg er dit, og jobbe med apps, og jobbe med IT-fenomen, og bruke kunnskapen og energien min positivt. Du, jeg gir meg ikke helt på de milliardene, fordi det har noe med risikosøking å gjøre. Hvis jeg hadde gått hjem til kona mi som milliardær og sagt at «Nei, du, nå har jeg brukt opp alle de penger vi har tjent. Vi har knapt penger til å betale skoleforsøkene våre. Vi må selge dette huset, vi må selge den bilen, vi må selge ditt datt. Til meg var jo det faktisk tilfellet det du sier nå. Ja, det kan jo ikke bare ha vært... Det er godt, eller? Nei, nei, nei. For det første er det jo sykt flaut å bli fremstilt som en sånn taper som jeg da faktisk ble. Men samtidig, jeg så en mulighet i den oppmerksomheten nå, og fikk eksponert de nye tingene jeg skal jobbe med, og selv nå, 7-8 år etterpå, så får jeg uendelig oppmerksomhet på det. Jeg har jo mye foredrag til næringsforeninger, reklameforeninger, universitet og så videre, hvor alle vil høre hva jeg er på med i dag, men spesielt om det tema som du snakker om nå. Det forstår jeg, men for meg legger det en mulighet i det også. Jeg tar betalt for de foredragerne selvfølgelig, og jeg får en mulighet til å eksponere det jeg skal leve av i fremtiden, og får med meg folk på laget også via det. Så alt er sånn at det ikke er så mørkt, men det har vært noen mørke skyer, ja. Jeg er ikke typen som tar med meg de skyene hjem og blemmer kona mi og barna mine med det. Så det har ikke vært noe sånn dyster stemning hos oss fordi at pappa ikke kunne fly privatfly eller at jeg til tider faktisk har tømt sparepannkontoene til barna. For det har jeg gjort. Helt forferdelig. Men å opphengere sånn sett ikke vært et veldig viktig tema i hjemmet mitt før jeg ble rik, mens jeg var rik, eller etter at jeg tappte alle pengene. Og det er ikke i dag heller. Jeg tror ungene mine, som nå er helt på å bli stor, kona mi, venner mine, de vet at Ida, han gjør det her for reisen sin del like så mye. Men klart, det er et mål å bli rik igjen. Det er et mål å gjøre aksjonærene mine styrtrykke også, selvfølgelig. Men selv om du ikke tar med deg dette hjem, grunnen til at jeg vil snakke litt om det, er at dette er noe veldig mange grunner står oppi. Nå spiller du jo ikke bort en milliard på alle sammen, men man går jo all in, og det er jo det mange frykter. For det er jo kanskje at det er hus det gjør mange. Ja, ja. Man går, og man selger kanskje huset sitt. Og de grunnerne som er litt mer etablerte, de risikerer jo ganske mye. Så jeg lurer meg egentlig bare på hva slags grep man gjør for å kunne håndtere en sånn situasjon, i det man begynner å tømme sparekontoene til barna, så har man jo på en måte gått over en grense. Ja, men i mitt hode så fokuserer ikke jeg på det jeg blir nødt til å gjøre her og nå. Jeg fokuserer på hvilke muligheter jeg har til å fylle opp kontonemerskjeden. Og min egen også. Hvilken mulighet det er til å betale den egentlig gjelden som jeg havner i etter det børstappet. Og det er på en måte fokuset min hver dag. Hvis du synker ned i den hengemyra på «Åh, har jeg virkelig vært så tarvillig at jeg har tøpt sparekontoen til barna mine?» Da er du egentlig ferdig da. Så den tanken har du ikke lov til å gi deg selv. Men du skal se opp, du skal se frem, du skal fokusere på hva du er flink på, hvilke verdier kan du på en måte omsette og skape noe ut av, og så skylappa på rett og slett. Nå høres det her enkelt ut. Det er for så vidt det er opp. Du må bare stålsette. Vi mennesker er jo også kontrollert av følelsene våre, men det er faktisk vi som styrer følelsene. Men er du, når du har tapt en milliard da, og begynner å tømme disse kontoene og selge bilen og alt mulig, er det mange som har lagt seg ned og begynt å grine i en sånn situasjon? Nei, det har jeg aldri gjort. Men at jeg har vært forbannet på meg selv, når jeg liksom trengte en 10 000 til ditt eller datt, ja, det hadde vært, og pengene hadde ikke vært til. Men da er det et sånn sekunds øyeblikk med forbannet på meg selv, og så er det glemt. Hvordan skal jeg skape de 10 000? Ferdig arbeid. Hva må vi gjøre? Så det er liksom, ja, og der tror jeg at det er mye mer muligheter ut der, eller hva folk er klare over, men det kommer ikke noe inn i en lukkehands, du må ut og jobbe, og du må stå på jobb, Du var jo ute og jobbet, du startet jo Ludo. Først jeg startet var Ludo mobil, og det gikk fantastisk bra. Vi klarte å kjenne penger til 11 måneder. Så kom det en regulering fra post- og tilsynet som gjorde at de ville egentlig beskytte til når nettkom mot oss må utfordre. Egentlig det omvendte som skjedde i sjeftstiden. Da kjøpte jeg et tellerskritt for 9 øre og solgte for 7. Så det var bare å legge ned shoppa fortest mulig, og det gjorde jeg, og solgte kundene mine til Chess, min gamle baby. Og for oppgjøret startet jeg Ludostor, altså nettbutikk, som har vært tapslukk i flere år på råd, men tappt mindre og mindre, og i år kjenner vi penger. så min kone driver det i dag og sammen med nabofruen men det er et spørsmål var det du personlig som svarte på alle disse meldingene som kom på Facebook siden til å begynne med ja nå har jeg 182-183 tusen venner der nære venner og til å begynne med satt jeg natt og dag og gjorde det Nå gjør jeg det en sjelden gang, men har tre-fire ansatte som er inne der hele tiden. Men skriver folk PM til meg, og det er noe som berører bare meg og ikke Ludo eller noe annet, så svarer jeg selv. Så jeg har laget ganske avanserte IT-systemer til å fange opp de tingene der. Men jeg tenkte bare sånn, sånn som du var på TV og mediene under chess-tiden, og du har vært på TV og mediene. Jeg var på kundeservice da også. Ja, og så er du på Facebook når du startet Ludo Store. Blir du ikke spist opp av alt dette her? Vi blir jo det, men samtidig så, altså Facebook-sida mi har gjort det at Ludo i dag kjenner penger. Det er årsaken. Jeg vil si at det er nesten umulig å starte en sånn type Amazon-butikk i Norge, med mindre du skal bruke tiotals millioner i marketing. Vi har brukt noe, men lite, og shopper går rundt. Det er faktisk takket være Facebook. Vi annonserer litt der, vi annonserer litt på Google også, men ekstremt lite. Så det 180-2000 er nesten gratis markedsplass for meg. Så det er bra, men nå... Tuller det å gå det rundt og håper det blir bedre og bedre, og jeg er med noen få prosent å støtte på enn det jeg kan. Hovedfokuset min nå er til GEDIT. Vi skal snakke litt mer om GEDIT etter hvert, med hvordan dere får inn brukeren og sånt nå. Det er jeg nysgjerrig på. Men i den reisen du hadde før GEDIT, er det noe du personlig angrer på? Garantert masse, men jeg er utrolig flink til å fortrenge det. Og jeg synes ikke at vi skal ta med oss og lære av de feilene vi gjør, men vi skal ikke bli preget av dem. Vi skal preges av det vi er god på, og det må være fokuset. For hvis vi spinner oss inn i den spiralen med den ene feilen jeg gjorde en uke, og faktisk en uke før, da kommer det ingen vei. Så der blir det ingen nevnt, ingen glemt. Men generelt er det å flytte børspapiret for 236 milliarder et år helt galskap. Men det var gøy. Og jeg gjorde jo en overbevisning om at herre skulle jeg kjenne meg på. Ettertid så ser jeg at det var en sørgelig tid om jeg vant eller tapt. For jeg bodde i telefon hele tiden. Stengt ut nesten hele verden. Begynte med asiatiske børser tidlig på, eller sent på natta. Europeiske børser tidlig på morgenen. Og amerikanske børser sent på morgenen. Hadde ikke et liv i hele tatt. Det var helt waste. Men det skjer du klart i ettertid selvfølgelig. Og det har jeg tatt læren på, så det skal jeg aldri holde på med igjen. Definitivt. Bygge firma, det er gøy. Samles med folk. det er fantastisk det er et liv jeg trives med men alle grunner vet jo at det har noen kostnader i forhold til familie og venner særlig hvis man går all in er det noen ganger du har angret på at du har gått så all in som det du har gjort ja definitivt det er det men igjen jeg synes ikke at skal du lykkes å bygge en milliardbedrift da skal jeg garantere deg at 999 av tusen de har forsaket garantert det er en del av spillet det Og så er det å klare å balansere det slik at du faktisk både beholder familien din, tar best mulig vare på dem. Det er ikke noe enkelt. Min familie har jo vært med meg og backet meg opp og vært en del av det her alltid. De har gitt meg ros, de har gitt meg ris. Men som sagt, jeg prøvde å unngå å belemre dem med... negative ting som har stått i type finansmedia og sånne ting. Men samtidig så er det ikke noe problem med å forstå at sånne som meg da, som har ruttet bort og blitt satt under lupen der, og får litt kritikk til meg, bare tål. Men med tanke på barna og kona, som far og ektemann da, som går all in, så er Det må være en slags frustrasjon der, fordi at en gründer som deg må jo bli fjern og litt sånn distant fathering. Du vet at, som kona min sier, selv om du er hjemme der, så er du ikke stedet. Og det har mange av oss hørt sikkert ofte. Og da setter jeg ikke meg og bekymrer meg, men da setter jeg drømmene om hva muligheter, hva skal jeg gjøre i morgen, hva skal jeg gripe for? Altså, da klarer ikke morgendagen å komme fort nok. Og det er jo en nesten sykdom og besettelse. Men samtidig, det hun er flink, det at når hun sender foten, så er det nok nok, nå må du melde deg inn. Da skjønner jeg at, ok, da gjør jeg det. Og det tror jeg at kommunikasjon, det er viktig i et firma, det er jævlig viktig hjemme også. Og vi er ikke noen mønsterfamilie, vi er langt derifra, men hun er en mønsterperson i å si fra når det er noe som drykker, hun går ikke og gneg på det. Det er fantastisk. For hvis det blir sånn at ... Hvis det har gått, da har vi ikke vært mann og kone, det tror jeg ikke. Men da har du jo hatt samme kone hele tiden, det var kanskje et personlig spørsmål. Faktisk, så vi har i år 20 års beløpsdag. Gratulerer med det. Takk, takk. Du, Geddit, hvis vi går tilbake til det, der har du brukere som renner inn. Ja, det var fantastisk. Hvordan on-boarder du de? Ja, si det. Vi har jo planlagt å gjøre en litt større markedsaktivitet om noen uker. Jeg håper jo at vi slipper å gjøre det, skal jeg si. Og nå ser det nesten sånn ut. Vi har veldig økning på brukere av organisk hverdag. Viktigere er faktisk at Noen som spilte kanskje én gang på onsdag, går inn og prøver fem dager på torsdag, og 20 gang på fredag. Det er for meg den viktigste økningen. Nå har vi bare vært live i 4-5 dager. Og det er faktisk gjennom universitetsmiljøet, for jeg er gjestforleser på de fleste universiteter som driver med markedsføring. Så det er egentlig gjennom de miljøene der. Jeg var i Tromsø for i torsdag, fredag, og i Bergen i forrige år. Og det er de to første gangene at jeg snakket veldig åpent om det ditt. Og da bare uten at vi planla noe som helst. Så det vi gjorde, vi bestemte for at vi gir bort en, vi som firma, vi gir bort en tusen opp per dag, men nå melder det seg mange bedrifter som kommer med masse, masse prima fremover hele tiden. Jeg skal også, fordi det er jo et teknologiprogram, så kan jeg være ærlig og si at klientene vi har nå ligger på en grunnmur som vi ikke er helt happy med, så vi holder på å bygge faktisk en helt ny plattform parallelt, men så Men så blir da den forløpige grunnmulen, den blir litt begrenset av endringer av hva vi kan gjøre der. Så rundt årsskiftet kommer det et nytt gyr med ekstremt masse gøye ting. Men allerede nå da, så ser vi at tankene våre, mekanismene virker. Det er helt fantastisk. Men vi har mange... kne på lur for å få det her kjent. Ikke bare i Norge, jeg har vært i 12 land og vist frem appen og fått med meg samarbeidspartner for å rulle dette ut. Mestepartneren av tiden nå bruker jeg utenfor Norge faktisk. Hvor mange brukere har dere nå? Bare noen få tusen faktisk, men igjen, vi har bare vært på sluftet noen få dager. Og jeg har faktisk ikke delt dette på hovedsida min en gang enda, og har tenkt å gjøre heller det. Når CT-ON min, Tom Erik, kommer og sier at Ida, nå kan du gi gass, da skal jeg gi gass. Ja, for det er jo litt sånn, du har jo øynene på deg, og det er jo kanskje... En av de grunnvernene i Norge, når er han fin på noe nytt nå, som folk vil være, i hvert fall en del der ute, vil være ute etter å på en måte ta litt i da. Klart, og det er bra. Men utrolig mange er supportive også, og utrolig mange kommer med gode, kritiske tilbakemeldinger. Det er jeg glad for. Og så er det jo sånn at Er du stekt hodet fram, så er det noen som liker deg eller ikke liker deg. Det tenker jeg ikke helt tatt på. Jeg tenker å bygge og lage det beste for meg selv og allmennheten. Og så er det engasjement. Det er viktig å vite at det verste som er det faktisk å bli glemt eller å ikke bli omtalt. Da er det dyrt og vanskelig å bygge noe. Så det at folk har engasjement det er kjempebra. Men jeg tenker at de aller fleste grunner, det har jo liksom muligheten til å gjøre ganske mange feil uten at folk reagerer på det. Men det har jo egentlig ikke du på samme måte, så CTO-en din må være litt tryggere i sin sak enn det de andre må ha. Ja, du har rett. Men samtidig, det er en del av de tingene vi må le med når det er på en måte en, i går sier det, eks-erfaren frettingsmann som må liksom så må alt på en måte hermonere også der. Nå sa han som bygde LinkedIn da, han sa at hvis du lanserer noe som er perfekt, ja da har du lansert for sent, sier han. Og det er nok noe i det nå. Nå var ikke vi tenkt å lansere i uka her, men for så vidt så drypte ut noe, og det er bra, for da får vi mye kvalitativ bakmelding på hva som er bra og ikke bra. fantastiske statistikker og og skal si at selv om at jeg har masse møter og masse ting å gjøre så bor jeg disse statistikkene allerede i tiden min og har med meg overalt det på det viset så blir vi flinkere til å ta morgendagens valg på hva vi skal gjøre hvilket er viktig når du skal bygge noe stort Da du startet Chess, så var det en ganske oversiktlig bilde du hadde foran deg med Telenor og Netcom, to store aktører, dere som en sånn offensiv ny aktør oppi dette her. Men markedet for apps og spill og alt dette her nå, enten det er influencers, ulike typer marketing, er utrolig komplekst. Det er jo så mye der ute, og jeg opplever at det kommer noe hver eneste dag. Jeg tror det er over tusen epper hver dag. Hvordan ser du på å lykkes i et sånt råtteres som det er? Det er fantastiske muligheter for at vi evner å tenke litt annerledes, og vi... Vi evner å jobbe både med sosiale medier og alle de tingene som trengs, men vi evner å jobbe også litt tradisjonelt. Vi har et svært nettverk. Vi har masse pågangsmot og mye krefter. Så hvis det finnes noe bra, så skal jeg klare å selge det. Men selvfølgelig er det vanskelig å gjøre gull av gråstein, så ideen må være bra. Det neste er at det må funke, da skal jeg klare å få det ut. Nå er jo ekstremt mye av det som kommer. Det er sikkert kjekt å ha, men det finnes fra før av utrolig mange varianter. Til syvende og sist har jeg lært meg at det er brukeren som er dommeren. Mange lager ting som de selv synte gøyte. Det forså vi til et viktig utgangspunkt, men du bør tydelig i grunderfasen finne ut om man virkelig liker markedet her også. Det var egentlig det som nå skjedde litt med oss, at vi nesten ufruvillig datt litt ut før vi skulle, men så ser vi at det faktisk hjelper oss. Men det er en jungel ute her, og vi tar ikke lett på å nå fram i den jungelen. Men det er veldig mulig. Det ser vi på mange andre suksesser i Norge, som Kahoot og mange flere. Ja, fordi i den junglen som er der ute, jeg sitter jo med dette her hver dag og synes det er supervanskelig å si om det finnes konkurrenter, hva som er forskjellen mellom de ulike appene og sånt. Har du virkelig ikke definert noen konkurrenter der ute som gjør noe som ligner på det dere gjør? Nei, ingen. Det finnes 20 av hverandre som i klientsammenheng ligner litt på oss, men den totale plattformen, ingen faktisk. Og det er bra. nå er jeg ikke redd for om det skulle dukke opp en eller to eller da for om det gjør det så er jo det et bevis på at ja, da er det flere som tenker likt Volvo er jo ikke den eneste bilen i verden Men det er en del sånne rabattnettsteder av ulike slag, og det er konkurranser, og det er så mye der ute. Kuponger og sånn. Og vi digitaliserer mye det der, føler jeg. Og vi gamifiserer, så vi adder det en del ting, og vi gjør det digitalt. Men er det sånn at det virkelig er nødvendig for de som er opptatt av å få de der rabattene og tilbudene og premiene, å gå... omveien via gamification. Men det må du gjøre. Når du går inn på GEDIT så finner du i dag noen tårn. Det vil komme masse varianter. Jeg tror ikke vi har forklart helt hvordan det er. Det er jo et kart om man går rundt i byen eller steder. Du må ikke det. Du kan bare sitte i sofaen din så dukker du opp et tårn der også. Det tårnet kan være et rent tilbudstårn. Det kan være et tårn som har noen kunnskapsspørsmål. Det kan være en markedsundersøkelse. Du kan si at det vil være Det vil være mye likt med det du kan oppleve på internett i dag, med en mye større brukerinlevelse. Der skårer vi. Og dette er bare starten til sitt hundretals firma, sikkert tusentals, å jobbe med AR i dag. Vi er tidlig ut og får omgjort ting i omsetting i kronerører. Det er det veldig få som gjør. Det finnes sikkert, men det er ikke så mange. Det kommer det sikkert mange til å gjøre etter oss. Og vi er veldig sånn, lek med oss, kom oss. Vi er ikke noen veimestre. Vi vil ha folk på laget. Om vi treffer noen som skulle ligne litt, ja, kan vi slå sammen, kanskje det. Kan vi lære av hverandre, whatever. Jeg tenker litt sånn open source når jeg lager GEDIT, og jeg inviterer alle som vil være med på laget, gjerne å kjenne penger på det også. Fantastisk, vi er ikke noe grådig der. Skal det bygge noe stort, så må vi være litt visionære. Men forretningsmodellen er? Forretningsmodellen er egentlig at firma går inn på portalen og legger ut sin logo, et produkt som de kanskje vil gi bort, og så får de også klikk eller fysiske kundebesøk fordi at folk oppsøker eller treffer det tårnet. Det er enkelt. Og der tar dere en kutt av de inntektene? Ja, men vi tar ekstremt lite, men fordi at driftinga er som den gir, og utgifterne er som det, så lever vi godt på lite. Men inngår de da en slags abonnementsordning, disse selskapene? Nei, nei. Eller er det engangstilfellet? De kan kjøpe De kan handle for 30 kroner. 29 kroner er det billigste de kan handle for. Eller de største kontraktene vi har skrevet nå, den får tid av oss i en eller annen måned, 1 million. Hvilket selskap var det igjen? Skruvat. Skruvat er en nettbutikk som selger bildeler på nett. og de har forelsket seg i GDIT, og veldig mange firmaer, de tør ikke å stekke ut, liksom, vi vil ikke være først. Ja, Ida, vi vil være med, altså, alle vil være med, men mange vegrer seg for å være først. Skruvhatsa, kan vi få være først? Altså, vi er ikke ferdige enda. Nei, men med en gang, så vil vi... Jeg har faktisk ikke spurt dem hvorfor heller, men de er enormt fascinert over hele Geddit som idé og har tillit til at vi skal få det til å virke, og det har vi nå gjort. Men jeg synes det er ganske vågalt og bra gjort av dem. Og det er jo det mange grunderfirma har behov for, at noen stikk fram. For det blir ofte sånn høne og egg av det. Du vet at der det er hånding, så kommer biene. Og de er med å legge ut honning, og så er folkene i Bidene som spiller og som vinner. Premien kommer til å bli større og større og større for hver dag som går. Jeg vil tro at det var en viss Idar-Volvik-effekt inni skruet. Det skal vi ikke dømme noe på nå, men jeg vil jo tro det. Men spørsmålet er når det nå begynner å gå ut internasjonalt, Ida-Volvik-effekten, det er jo et loksikt effekt. Har null betydning. Men det kan være like mye negativt som positivt, mener jeg, i bedriftsøye med. Altså, for brukere kan det være litt positivt, men sånn for bedrifter kan det være begge deler enn sånn. Men å komme ut i den store verden med å bygge noen milliardfirma før, det er ikke noe negativt. Og i USA spesielt, det at jeg tappte par milliarder, det er jo helt utsatt. Det er jo fantastisk. Du er mye mer verdt der da. I Norden er det litt sånn skam, litt flaut, og det er ikke bra å misslykkes i utlandet. Så det er fantastisk at noen som misslykkes reiser seg igjen. Og det synes jo heldigvis enkelte her og da. Det er kanskje noe som er i ferd med å utvikle seg litt der, og kunne hylle feilene litt. Ja, altså, nå synes jeg at så lenge at du gjør ting best effort, så skal det være lov til å feile. Du skal ikke bevisst kjøre selskapet i grøft, det liker jeg ikke. Men, spørsmålet. Å gjøre sitt beste, det er viktig. Riktig. Og spørsmålet er da, hvordan skal dere åpne dører der ute, når dere ikke har... Ida Volvik-effekten, og at du bare er en random forretningsmann som har tapt noen penger? Jeg har vært i 12 land nå, og vi har fått 12 søknader på å bli partnerer med oss, og det er imponerende store firmaer for å si det sånn. Så jeg føler ikke at det skal bli noe vanskelig. Første landet vi signerer nå, det er i dag, eller på mannånd, det er Tyskland. og de betaler penger frem for å få plattformer i det landet, og da får de selvfølgelig mesteparten av inntektene i det landet, og driver plattformen på en sett og vis i Tyskland. For det vil være vanskelig for oss å nå frem i Tyskland. Vi bruker gjerne 100 millioner i Tyskland, og mesteparten av dem feiler, og så blir resultatene som de blir, mens de kanskje bruker en tinedel, som kjenner markedet og får mye mer ut av det og har nettverk så for meg er det viktigere å få med meg en lokal Ida Olvik overalt og de finnes mange bedre også så er det sånn du har gjort det? ja, faktisk Sånn franchise-ordning, eller? Ja, faktisk. Det er en slags agenturmodell hvor vi kan sette som et hovedselskap. Vi eier ingenting noen plasser av. De bruker plattformen vår og betaler en kutt til oss. Vi drifter og har enighet til å utvikle en plattform. Og de får det på de språkene de vil ha med betalingsplattformen og alt det der. så har vi en rett til å kjøpe ut dem på en multipel. Dere tror jeg er vanlig i en softwareverden, og PVC, revisjonsselskap, har hjulpet oss å utvikle den modellen worldwide, og gjort en kjempejobb, synes jeg selv. Men hvordan finner du denne Ida Rolvikken? Faktisk, mange har, vi har deltatt på en del tech-forum, og mange har oppsøkt oss, Men det er også litt sånn, det er utrolig mange nordmenn da, som er ute i utlandet, og som faktisk tar kontakt og spør oss, de sier at de selv er involvert i noen, eller kjenner noen, og gir oss råd. Så i Luxemburg, nå har jeg en utflyttet nordmenn, som da... har hele Benelux-området og har oppgave å skaffe oss partner av der. Har null i fastlønn, men får en kutt av det på en måte som blir generert. Helt fælt. Håper han blir styrtrik. Du, Ida, dette har vært superspennende, og det kommer til å bli veldig spennende å se hvordan det går. Vi skal ikke ta noe på forhånd, hverken positivt eller negativt, men du må ha lykke til. Tusen takk for det. Takk for at du kom. Takk for det. Hei. Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.