Hei og velkommen til Skifters podcast. Endelig er Salvador Baez tilbake. Velkommen Salvador. Hei Lukas, tusen takk. Har du savnet dette? Jeg har savnet deg. Så hyggelig da. Jeg har bare savnet podcasten, og så har jeg savnet deg Lukas. Så hyggelig, jeg har savnet deg også. Du er jo fortsatt daglig leder i Intelis, som driver med teknologiledelse og innovasjon. Så du jobber primært med større bedrifter, og hjelper dem i å
Og formulere en innovasjonsstrategi. Ja, og jobbe sammen med mindre bedrifter også. Det synes jeg er viktig. Og du underviser også på høyskolen? Ja, jeg har vært undervist i tre år. Det har vært en pause i år, men vi får se hvordan det fortsetter. Ja, og takk til Spaces for lånet lokalet til å spille inn den pågående. Så vi går rett på sak. Og det aller ferskeste er jo selvfølgelig kolonial.no. Kolonial.no. Vi har publisert i går en podcast med et ekstra intervju med Carl Munte Kås, som er dagleder.
I Kolonial, og du hørte sikkert på den Salvador. Men det som har skjedd, som er litt gjendagende, er at Kolonial har fått en svensk investor på laget, Kinevik, som står bak CD-ånden, Zalando, Nelly.com, Tele2 for å nevne noe. Ja, og MTG. Ja, det er en liten ærende i MTG, som har betydelig kompetanse på e-handel da.
Hva tenker du om det? Er det en riktig nestord for Kolin Hall? Et ledende spørsmål. Svaret er ja. Det er to ting her. Det første er at gratulerer, Karl. Det tror jeg alle i dette miljøet her må bare si. Og teamet. Og det andre er at jeg hørte podcasten i går. Jeg har stor respekt for en
En grunner som Karl, som rettferdig gjør det han gjør. Ikke bare passer på penger, men passer på det han tror i hvert fall er nyttig for samfunnet. Det synes jeg er bare å ta av hatten og si fantastisk. Det er selvfølgelig en riktig investor for kolonialt.no på mange, mange måter.
Blant annet fordi de har betydelig kompetanse når det kommer til å investere i sånne selskaper og få dem til å vokse. Ikke minst også hvordan man får dem til å vokse riktig og med profit. Og det er her vi begynner å se på hva som egentlig den nye investeren kan gjøre med kolonial. For det første, de har ikke tatt det som de vanligvis tar i en sånn situasjon.
Jeg gikk gjennom deres strategi i går, Kinevik, og talene deres. Og det de pleier å ta i en sånn satsing er rundt 30 prosent. 28, 27, 233, noe sånt.
Men i dette tilfellet har det ikke tatt så mye. Hvis jeg har skjønt det riktig, så er det litt over 10 prosent, kanskje? Nei, mer enn det. Hvor mye? Jeg tror opp i 20 prosent. Hvis jeg har 20 prosent, så passer det perfekt inn i deres strategi. Og da er alt jeg skal si mye enklere å forklare. Var det ikke? Ok. Men uansett...
Hvis det er 20%, og uansett, hvis vi tror at dette kan være en satsing på sikt, og at de kommer til å ta den eierposisjonen som de pleier å ta når det kommer til sånne satsinger. Så det er to ting som er veldig interessante. Det ene er at Kinevik er ikke en kjære mor.
Du må vise enten skikkelig growth, dobbelt digit, hvis du ikke kan vise til en bra EBITDA på i hvert fall 7-8%, eller du må ha decent growth på 7-8% og ha en EBITDA som er grei for dem, og den er rundt 6-7%. Og Colonial tror at de oppfører ikke EBITDA-graden, tror jeg, nå, som det ser ut.
Men når det kommer til growth, da er det selvfølgelig midt i blinken for det. Så jeg tror at de kommer til å pushe mot, altså den nye investeren kommer til å pushe mot profitability. Og dette er noe som har to sider. Den ene er at det er veldig bra for alle som aksjonerer i kolonial. Den andre er at det kommer til å sette veldig mye pris, eller putte mye stress med det.
press på ledelsen der. Det er en balanse mellom press og hjelp, for man vil jo det samme. Det er ikke en konflikt, ikke sant? I hvert fall ikke enda. Det kan jo bli det, men de har jo bevist track record på det klart å løfte selskaper, så jeg vil jo tro at det er jo i det store hele veldig positivt. Ja, det er veldig positivt, og jeg
jeg, det ville jo ikke overraske meg at kolonia hadde vokst fire ganger mer enn det de er nå. Det hadde vært veldig sannsynlig i forhold til hva som vanligvis er e-commerce i forhold til vanlig som er rundt 5-10%. Ja, men det er dagligvare, så du skalerer jo ikke, og det er en fysi, altså det er, du skalerer ikke på samme måte som netthandel, som fra dag 1 er tilgjengelig
i hele landet, eller hele verden. Helt riktig, men hvordan de har klart å skalere foran de nå, det er helt fantastisk. Ja, og det er jo egentlig kun på Østlandsområdet også. Så det er mye de kan gjøre der. De omsette for 800 millioner i fjor, med underskudd på 250 millioner. Så det er jo ikke, og det Carl sier da, er at de har hatt noen uforutsette kostnader, som de har fått orden på nå, og han håper selvsagt ikke at de skal tape like mye penger neste år, men
Det er en balanse mellom vekst og tap. Det er faktisk en pris man må betale for å vokse, er et underskudd. Og det irriterer meg litt faktisk når man leser i pressen generelt, ikke skifter selvfølgelig, men det fokuset på underskudd. Ja, det er et viktig element, men det er hele poenget at man skal investere i vekst. Da vil du få et underskudd. Det handler om å ta en posisjon så raskt som mulig.
Men fokuset til de store avisene er jo at de taper 700 000 per dag. Det mangler en forståelse. Men du kan ikke tape penger i det uendelige heller. Zalando, for eksempel, som ble kjøpt da Kynarik fikk en eierpost. Zalando tapte penger i fem år.
Men så begynte de å tjene penger skikkelig. Ja, Amazon tappte full penger i 20 år. Ja, ikke sant? De har tapt fortsatt penger. Men vi snakker om akkurat den investoren. Den investoren som har en policy. Så jeg tror at de kan, nå som de har gått inn, så kan de selvfølgelig tåle noen få år med
underskudd. Det tror jeg ikke det blir et problem, men de må se en eller annen form for utvikling til mot profit, selv om den ikke er så stor. 1-2 prosent i BTA som de har for eksempel på CDON.com
på Kirjo-gruppen, der de eier en posisjon også. Men de må gå gjennom, de må gå og bryte den røde linja da, den underskuddslinja. Jeg vil bare si det korrekte tallet, det er 15%, så de har en 15% stake i... Ja, ikke sant? Og det er under det som Valavis Kinevik tar som posisjon, og det kan peke på at de...
De tar en posisjon, men de tror ikke helt på at dette skal gå 100% bra. Nei, det stemmer ikke helt. Det kan tyde på det. De tar en posisjon som de store, for eksempel, de store music labels tok i Spotify. Ja, men de ville ta en større posisjon.
Det er jo eksemplifisert også gjennom at de kjøper 100 millioner i aksjer fra ansatte. Så de ville i hvert fall gått inn med 300 millioner hvis de hadde kunnet det. Og kanskje mer. Kanskje var det det som var tilgjengelig. Det er det som er din argumentasjon. Så det er ikke et tegn på at de ikke tror helt. Altså, jeg...
enten så tror de på det, eller så tror de ikke på det. Og så går de i den størrelsen. En invester kan ta en posisjon, som Tencent for eksempel, det er mange selskaper som Snapchat på litt over 10%. Men det er det strategien. Det er en strategi om å ikke være lead-investor, men ha en liten andel rundt omkring. Og uansett, poenget er at de har tatt en posisjon, det er en hypotes som jeg har, som stemmer kanskje ikke.
Men det spiller ingen rolle. Det som er veldig bra er at her er det to ting som dette selskapet, eller disse investerere pleier å gjøre. Den ene er de er veldig fokusert på internasjonalisering.
Så det er nesten en given. Men skal vi tro Karl, så er ikke internasjonaliseringen det første som står på agendaen? Nei, men agendaen kan endres. Det kan endres, ja. Det han sier er jo at markedet i Norge er 170 milliarder. Han har nok å vokse inn. Og det er like stort som det totale musikkemarkedet i verden. Ja, jeg skjønner det. Så det er nok å ta i Norge.
Og de er kun lansert i Østlandsområdet og har 8 millioner i innsamling. Men hvis du ser på hva den investeren vanligvis gjør, for det første tar de den branden og gjør den internasjonalt, i hvert fall i Norden, det er det de gjør, og så når EBITDA når rundt 6-7%,
Ja, de bør snottere da. Men vi må også huske på at kolonial driver med matvarer. Det er ikke like lett å skalere til andre lokale områder som en vanlig nettbutikk, som de primært har investert i. Jeg skjønner det, men de har vist at de skalerer veldig fort.
Og det andre er at, og jeg er egentlig enig i alt det siden, men jeg har visst at disse granskene er veldig gode, veldig fort, disse alfakolonial.no.
Og det andre er at når en investor kjøper, så pleier de å ha en strategibakte, som du nettopp sa. De pleier å ha noen redningslinjer og en workflow. Og i den sammenhengen, både en børsnotering og en internasjonalisering er veldig sannsynlig scenarier for kolonial.no på sikt.
Jeg tror markanttering ligger foran internasjonaltering. Det er veldig mulig, og det er jeg faktisk enig i. Det er to poenger jeg vil trekke frem, som kommer fra artiklene jeg skrev om dette. Jeg leser dem nå. Det er bra. Jeg er fra Rikke Ekhoff Høvding, som er leder for Norsk Venture Capital Forening. Det er ikke mange miljøer i Norge som kan ta en investering i den størrelseordenen.
Du har investert i Nord, og så kanskje North Zone, som er delvis basert i Norge, som ble grunnlagt i Norge, men som egentlig er... Hva med Alliance da? Alliance har ikke penger til... Ikke på den størrelsen? Ikke den størrelsen, nei. Ikke i det hele tatt.
Det er det ene poenget, og det andre poenget er at vi trenger flere sånne store aktører som kan gjøre disse investeringene for å få det til å fly. Og det andre poenget henger sammen med dette her, og derfor er det viktig, altså symbolverdien.
er egentlig viktigere enn selve pengene som kommer. Hvis vi ser på det norske økosystemet for startups, så i det vi begynner å få disse unicornsene, disse selskapene som har vært mer enn 8 milliarder, så vil det komme enda flere investorer til. For da ser man at dette er noe man kan investere, noe man kan få en bra return på. Dette var et poeng fra Odd Skarheim, altså seriøsgrunner Odd Skarheim, som var på eventet vårt The Creator Shift på tirsdag.
Hans Anne var helt overbevist om at det ville komme en flom av investorer dersom vi begynte å produsere unicorns i Norge. Så symbolverdien var også veldig bra. Så 2,24 milliarder er kvartveis til unicorn-status. Ja. Så det lover bra. Det lover bra, og det er egentlig fantastisk. Jeg er enig i det du sa nå. Vi må videre. Ok, jeg har bare en veldig kort fartfølg om Kinevik.
av Kinevik at de hadde mye i e-commerce, men de hadde ingen
på en dagligvarerdistribusjon. Så det er en perfekt fikt. Det passer som å håndt i handske i deres portfølje. Så gratulerer på begge sider. Tesla. Tesla. Mr. Elon Musk. Det har jo vært mye om Tesla. Han var jo involvert i denne gruvearbeidet, den ulykken i disse fotballspillere som...
Thailand var det. I Thailand, som slet må komme seg ut og tilby seg å hjelpe med en SpaceX-designet udelagning.
undervannsbåt. Og det har vært litt sånn krøll rundt det. Og så er det siste, er jo den tweeten han kom med. Hvor han da sa han vurderer å ta Tesla av børsen på en kurs på 470 dollar. Og at finansieringen er sikkerhet. Dette er jo noe han ikke engang styret visst om. Og nå har han også til og med blitt stevnet av SEC eller Securities Exchange Commission. Ja.
Fordi dette påvirker jo, altså det er jo, ja, han påvirker markedet med den type kommentarer. Ja, han har fått masse loss-wits også. Fordi når du, det ligner, det kan
annet sted som kursmanipulering. Hva tenker du om Tesla? Du skrev en bloggpost om det samme dår. Ja, den siste, mener du? Jeg er ikke opptatt av at Elon Musk er et geni, eller at han er desperat og alt det der. For meg er det ikke det som er viktig.
Det som er viktig er hvorfor man gjør noe sånn i et selskap vanligvis, og hva som kan være konsekvenser, om det er gjennomførbart i det hele tatt. Er han en smart businessman? Han er visionær. Det er veldig komplisert. Er han litt for visionær? Fippel over? Jeg tror det. Du kan si Jeff Bezos, eller Steve Jobs.
som kanskje man kan sammenligne med, hadde jo den der balansen. Ja, Steve Jobs hadde balansen i andre omgang. Ikke i første omgang. Han måtte bli sparket av sitt eget selskap. Apropos, bare en fun fact. I dag er det syv år siden de lanserte nye iMacs.
1998-1998, og det er jo den, det markerer jo den nye æren. Den nye æren. Da Jobs kom tilbake. Ja. Ok, men tilbake til, å, ok. Ja, jeg synes at han, jeg synes personlig, men det er min personlige mening, at Elon Musk er en veldig god visionær, men han
Han har veldig lite disiplin når det kommer til operasjoner, rett og slett. Gjør han for mange ting på en gang? Ja. Og er han for involvert? Er han for micromanager? Ja, ja og ja. Det er i hvert fall det som syns, eller man kan tro etter fra utsyn. Men ok, hvorfor gjør man en sånn operasjon vanligvis? Det pleier å være to grunner. Den ene er at
Grunndagen, den største aksjonæren eller ledelsen, føler seg truet. De tror eller får hint om at aksjonærbasen ikke tror på visjonen de har for selskapet, og de er redde for at de blir fjernet. Da tar man selskapet av børs, og er man fri av all den scrutiny fra analytikerne og selskapet,
og aksjonærer som ikke gir arbeidsro. Den andre årsaken er at noen, det kan være ledelsen, det kan være en ekstern aktør, ser inn i balansen til selskapet, ser på hvilke eierandeler som selskapet har, og hvilke kontantstrømmer som det selskapet er sannsynligvis,
på en forutsiktbar måte capable til å levere. Hvis vi kjøper de aksjene der, så gjør vi en god del, fordi prisen på aksjene er lav i forhold til alle de verdiene som er i dette selskapet. Enten som stand-alone, og dette er viktig, enten som stand-alone, eller fordi vi tenker at sammen med et annet selskap, hvis vi selger den videre, så skaper dette selskapet synergier som øker selskapets verdier.
På en god måte. Og da er det selvfølgelig et spørsmål, eller opp et spørsmål, hvorfor Elon Musk gjør det. Og det virker på meg som det er den første grunnen, og det er at han føler seg truet. Og det var i juni. Han måtte forsvare sin posisjon som styreformann.
Hysterie får man i Tesla, for det var allerede der noen aksjonærer som var rimelig lei ham, og alle underskuddet som Tesla leverer gang på gang, operasjoner, problemene og så videre. Så jeg tror det er det som er årsaken. Men er det gjennomførbart? Og her er saken, fordi i sånne tilfeller, mange av disse operasjonene blir finansiert med gjeld.
Man tar gjeld på en rimel rente, og vi har vært til veldig lave renter nå i det siste. Man tar gjeld og kjøper de aksjene med gjeld, og man satser på at de verdiene som sitter i selskapet er så gode at man ikke kommer til å ha noen problemer med å betjene den gjelden, og til og med gjøre en god business for de som er i selskapet.
Men det der er en type operasjon som er farlig. Og det viste Toys R Us, som sikkert mange av oss husker, at det var en kjede for leketøy. De gikk gjennom en sånn operasjon, og nå er de i konkurs. Og det er på grunn av akkurat det. De klarte ikke å betrene gjeldet på den måten de skulle.
Og i dette tilfellet med Tesla er saken veldig komplisert, fordi Tesla er begravet i gjeld. De har over 10 milliarder gjeld i balansen, og jeg tror eiendelen var på tre. Den gjeldsgraden er ekstrem.
Så fortell meg hvem som egentlig kan komme og prøve å kjøpe selskapet med en andel i egenkapital kanskje, og en større andel i gjeld som disse operasjonene vanligvis blir finansiert. Det er veldig vanskelig, særlig når det kommer til et selskap som Tesla, som ikke har vært i stand til å levere positive kontantstrømmer frem til nå, og det er i hvert fall 10 år eller mer,
Og de kompetansstrømmene ikke er forutsiktbare. Og hvis de kompetansstrømmene ikke er forutsiktbare, hva slags rente må du betale for den gjelda du tar?
Ja, de har også et selskap med et veldig stert brand da, som klarer å forhåndsselge opp 400 000 biler. Men hvis det snakkes nå om en finansiell operasjon, jeg prøver å fortelle hvordan disse operasjonene fungerer, og hvorfor jeg tror at det er lite sannsynlig at dette skjer. Det kan skje, alt skjer, det kan skje i verden. Men er du skeptisk, tror du Tesla går dukken på grunn av den finansielle operasjonen? Jeg tror ikke at den operasjonen kommer til å skje.
Hva mener du med det? Jeg tror ikke at Tesla kommer til å ta seg børsen. Jeg tror ikke det. Jeg kan ta feil, men det er i så fall en veldig komplisert operasjon som kommer til å... Hva skjer da? Hvis det skjer, så har du et selskap og en ledelse som er under enda mer operasjonell press på å kunne levere på tallene.
Så jeg tror ikke, og derfor synes jeg at den operasjonen i tillegg til lite sannsynlig, alt kanskje, men lite sannsynlig, er til veldig liten nyttet for både selskapet og for Elon Musk. For Elon Musk kommer til å finne seg selv i akkurat samme situasjon, eller enda verre. Ja, og samtidig så er konkurransebildene hans bare verre og verre. Nå kommer jo de andre, altså Tesla er jo som en haren i det eventyret, mens de andre er som skildpadden.
Du kjenner til den, skilpaten har den. De kommer sakte med sikker, det er stadig flere modeller med lang rikvide, hvor Tesla har egentlig vært enrådende. Så det er tøft. Jeg vet ikke hva jeg skal mene, jeg har virkelig ikke god nok innsikt.
Men det ser tøft ut for Tesla. Ja, men jeg tror vi diskuterte dette i en annen podcast. Jeg tror at muligheten som Tesla har er for det første, get your operations in line. Det er det første. Og det andre er at de må oppnå en slags appelstatus. At et visst lag i befolkningen foretrekker Tesla uansett.
La oss si 10-12%, akkurat som Apple har på mobiltelefoner. Da tror jeg nok at Tesla kan bli en veldig... Da er Tesla faktisk en mulighet. Men de må ha operasjoner på plass. Og stiv jobb, livredd operasjoner. Det er forskjell på å lage en mobiltelefon og lage en bil. Vi skal videre. Alexa.
Alexa. Alexa, eller... Echo. Echo slash Alexa. Echo slash Alexa, eller slags Amazon. Det var en sak her i forrige uke, var det vel? Om at... Ja, fordi dere som trodde at den stemmerevolusjonen nærmest ville føre til hysteriske tilstander i forhold til kjøp, så må man dessverre skuffe dere. Ja.
I følge det information, så var det kun 2% av de som hadde tilgjengelig Alexa i form av en eller annen device, som hadde kjøpt noe fra den. Og av de som hadde kjøpt, så var det kun 10% som gjorde det igjen. Så er det gode tall? Eller er det irrelevante tall? Jeg tror at der vi er nå er nesten irrelevant. Det er tall, men det gir ikke informasjon.
Altså, det... Og man har sagt om at... Det ble ikke gjennomført mange operasjoner på... Altså, betalingsoperasjoner på internett i 1996 eller akkurat. Det er det, ikke sant? Og det andre er at hvis du ser på... Altså, å endre vaner er vanskelig. La oss se på e-commerce. Og i hele den hysteriske eksplosjonen av .com... .com-tiden, frem til 2000, så...
Til tross for all den vask og blam og sånn, så utgjorde e-commerce bare 1% av handel. I USA snakker jeg om. Akkurat nå sitter vi på et sted mellom 7-10%.
Siste tallene fra USA er 12-13. Jeg så på Europa omtrent de samme tallene der. Så det er en lang vei å endre på folkets, altså på andre vaner til folk. Men jeg vil jo tro at de som har en Alexa er ikke vanlige folk. Jeg tror at de som har en Alexa... De er overprinsert blant de som handler på nett da. Ja, vent, jeg er faktisk ikke ferdig med det. Nei.
Og det er et godt spørsmål. Men det som er viktig er at Amazon har 50% av den markedet. I hvert fall i USA. Og i noen andre land. Her er det også ganske store andeler. 30% i noen andre land i Europa også. Poenget er at det som er viktig for Amazon er å ta den mulig største andelen akkurat nå og vokse med den andelen når markedet øker. Hvis den øker, som jeg tror det kommer til å gjøre.
Og 2% hvis du ser at egentlig seriøst ble Alexa lansert for et par år siden. Vi er allerede på 2% av alle i det suksegmentet.
Er det så dårlig, egentlig? Det er jo, altså stemme kan, altså kjøp er jo bare en dimensjon, hva du kan bruke, ikke sant? Og det kan jo tenkes at det er andre elementer ved det, rundt smartstyring av hjem og så videre, en del andre ting som er viktigere i en startfase, for å få det til å bli en vane å bruke det. Og dette er jo et nytt grensesnitt,
Så brukeropplevelsen er kanskje ikke på topp, eller? Nei, det kommer til å bli bedre. Det kommer til å bli bedre. Og det er ikke sikkert det er sånn at man bestiller. Det er på den måten det skjer. Men det er mer kanskje at du har et OS i hjemmet som sørger for at du har det du trenger til enhver tid. Nettopp. Og da er egentlig det stemme irrelevant. Men det er jo det smarte systemet i bånden.
Som du kan aksesere enten via en skjerm, eller en stemme, eller hva det måtte være. Så stemme, altså jeg synes det blir irrelevant å se på stemme i seg selv. Det er mer interessant å se det i et perspektiv rundt, får vi et OS? Intelligent assistent hjemme. Hjemme, ikke sant? Som hjelper deg å leve et bedre liv. Jeg er enig. Jeg tror at stemme kommer til å ha en plass. Øh,
men jeg er enig med deg, og Amazon kommer ikke til å gi opp hverken Eko eller Alexa eller den satsingen på Artificial Intelligence, rett og slett fordi de trenger å vite så mye som mulig om deg. Fordi Amazon er
e-commerce, Amazon er video, Amazon er betalingsdienester, og så på en måte. Og Amazon er den tredje aktøren i hele verden når det kommer til digital advertising. Ja, det er en sånn mottrend nå, føler jeg. Det er bare en følelse, jeg vet ikke om det stemmer.
men det er dette med data, og dette med privacy rundt data, og det å kunne styre sin egen data. Som vi har sett, Facebook har støtt på, du ser Google og Amazon også i økende grad, mens Apple kjører en motsatt strategi, hvor de sier vi skal aldri bli et dataselskap som skal utnytte deg for annonsører. Og det er en interessant dynamikk her også, i form av dette med at du lar
en kommersiell bedrift vite alt om livet ditt, og hvordan dette kan da utnyttes da? Ja, når det kommer til privacy, altså jeg tror at, ok, når det kommer til privacy, så kommer jeg alltid med samme eksempel, og det er hva folk gjør om sommeren. De poster de mest latterlige, eller pene, eller fine bilder fra der de er. Hei, her er vi i Kroatia, spiser kjempe deilig mat.
Det er det samme som å si, alle regnene i verden, kom, huset vårt er tomt.
Altså, folk gjør whatever for en like, en share, en kommentar, en validation. Folk vil ha privacy hvis det ikke koster noe. La oss si at det begynner å koste noe. La oss si at du får i større grad for hackere som kan systematisere den type data, og kan liste på folk som er på feil. Som de selger på en svarte børs til noen som raner deg, eller whatever.
Du får en økende andel av det, ettersom dataen blir mer og mer åpen. Sårbarheten øker. Ja, men tenk at all den sårbarheten går implicit mot forholdingsmodellen til disse gigantene. De anser, tror jeg, de ser det. Du ser hva Facebook gjør og hva Google gjør, som du sier. Jeg tror at de skjønner at de kan ikke ha alt for mange skandaler.
Altså, på denne siden er jeg helt overbevist at den convenience de gir, den benefit som de gir til oss som forbrukere, er så høy at folk egentlig er villige til å betale med sin privacy. Til en viss grad. Hvis ting blir alvorlige, og
kommer det selvfølgelig kanskje en motbølge, kanskje, sier jeg, igjen. Men jeg tror at det er såpass viktig for den foreningsmodellen som disse giganterne har, at de kommer til å prøve å ha el-helheten den... De prøver i hvert fall, de kommer til å prøve å ha den trusselen under kontroll, og korrigere veldig fort. Hva med deg, Solvor? Du er ikke redd for å slippe Alexeien inn hjemme ditt? Nei, jeg er ikke redd for det. Men
Nei, egentlig ikke. Jeg synes at convenience har en ekstremt høy verdi. Jeg synes at maskiner vet om oss kommer til å gjøre vårt liv bedre. Og jeg tror at det samme selskapet kommer til å være vår beste guardians. Fordi det er i deres egen interesse, a la The Invisible Hand, ikke det? Og jeg tror at i mange tilfeller regulatoriske bodys
De ser på mulige konsekvenser, og de ender opp med å komme med regelverk som blir født gammeldags, og kanskje ikke optimale for det som skal være vårt fremtid. La det være siste ord som ble sagt i denne podcasten, bortsett fra at jeg skal takke deg av. Tusen takk, Salvador. Tusen takk, Leif Lukas. Takk for at du tok deg tid til dette i dag. Så ses vi igjen om ikke alt for lenge. Om ikke alt for lenge. Takk skal du ha.
Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere? Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden.
Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte. Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.