8/15/2025

SLØSEPRAT - Johan Kristian Rud (MDG)

I denne episoden av Sløseprat diskuterer programleder og Johan Kristian Rud (MDG), førstekandidat i Østfold, miljøproblemer i Oslofjorden. De drøfter overfiske, nedbygging av strandsonen, manglende nitrogenrensing og behovet for tverrsektorielt samarbeid. Rud fremhever også viktigheten av kostnadskontroll i miljøtiltak og deler sine erfaringer med å fremme tilgang på 98 oktan bensin uten biodrivstoff.

00:00

Oslofjorden lider av alvorlig miljøforvitring som følge av langvarig neglisjering og dårlig forvaltning av ressursene.

06:39

Diskusjonen fokuserer på kostnadseffektivitet ved bygging av felles renseanlegg for kloakk for å møte fremtidige miljøkrav.

10:13

Vi diskuterer hvordan man kan unngå svulstige prosjekter og bruke lokale ressurser mer effektivt for bærekraftige løsninger.

29:04

Fokuset må utvides fra klima til lokal matproduksjon og biologisk mangfold for effektive miljøtiltak.

Transkript

Vi sløser vanvittig med naturen her, og Oslofjorden er jo noe av det grelleste eksempelet på det. Kanskje vi bør ta det først, eller vil du gi en sånn liten forklaring på hva som skjer i Oslofjorden nå? Ja, det er ikke noen enkel forklaring på det, men i korte trekk så er jo Oslofjordens tilstand i Oslofjorden et resultat av neglisjering på alle nivåer gjennom 50 år. Altså vi har visst om problem i hele min levetid, og vi har

vedtatt tiltak. Vi har vedtatt mindre nitrogenutslipp, vi skal ha nitrogenrensing, vi skal ha mindre jordavrenning. Vi vedtar alle disse tingene, men det følges aldri opp. Og veldig mange av de tiltakene som gjøres skaper et større problem et annet sted. Det bare flytter problemet. Og så har man vært livredd for kostnadene, så la oss da skyve det foran oss og la noen andre politikere på etter neste valg for kostnaden. Så nå er det

Ja, vi har hatt et overfiske, men det betyr jo også at fiskeforvaltningen har jo vært helt feil. Vi har jo, jeg vet ikke hvor mange hundre mennesker som jobber med fiskeforvaltning i Oslofjorden, i den utvidet Oslofjorden, med fiskekvoter og forskning og hele biten der, og har vel bare konkludert med at her har vi jo skikkelig bommet på absolutt alt.

Når vi snakker med forskerne så viser det at de har veldig lite forskningsdata å vise til. Det er blant annet at vi opprettet Yttervale nasjonalpark for mange år siden, noen ti år siden. Fremdeles er det ikke gjort noen måling av hvordan var tilstanden da det ble nasjonalpark, og i forhold til hvordan tilstanden nå, og hvilke tiltakene har gjort hatt effekt, det aner man ingenting om. Så det er det direkte fiskebiten.

Vi har bygd ned strandsonen voldsomt. Det var i 1965. Vi vet jo ikke at nå skal 100 meter spilte langs kysten fredes. Her skal det ikke være noe mer utbygging. Vi skal ta vare på stranden, vi skal ta vare på sjøbunnen. 91 prosent av alle søknader om å bygge strandsonen blir godkjent.

Pluss at det er nesten ingen konsekvenser for å bygge ulovlig. Det er jo Oslo har tatt tak i litt når det dølver, ja, og litt av det grelleste, men det er mest for å tilgjenge litt i strandzonen, at det ikke skal være gjerne der. Men sprenging og sånn får man ikke gjort noe med, utfylling, alle de som har bygd sandstrender der det skulle vært ålegressenger for torskeynge for eksempel. Dette har jo bare gått helt ukontrollert i alle år.

Så har vi 118 kommuner med utløp til Oslofjorden. Og det er ingen av de som har nitrogenrensing, selv om det kravet kom på klodaken, som det kom i 1993. Og så har vi voldsom økning i kunstgjørsel, sprøytemiddel, tilflytting til fjorden. Vi har nesten dobla økning med 70 prosent siden 1990, uten at vi har utvidet renseanleggen noe annet enn i Oslo. Ja, 70 prosent økning i befolkningen? Befolkningen langs Oslofjorden, ja. Ja.

Ja, det er komplisert å holde styr på et økosystem. Det er noen sektorer. Problemet er at vi har de sektorene som sitter og snakker bare om å se på sin lille silo og snakke ikke med de andre. Så når vi skal ha mindre jordavrending fra landbruket, så er det fint at vi ikke skal pløye, når man ser hva konsekvensen er at du har femdoblet bruken av sprøytemidler.

Så i stedet for jordavrening så får du giftavrening. Sånn er det hele veien, og alle tenker at det er ikke så viktig hos oss, for det er viktig at naboene gjør det. Og hvis man da har bygd noe langs glomma i flomsoner slik at det ikke får bremse av vannet, så er vår lille bit, har ikke så mye å si. Men nå er problemet at alle andre har gjort akkurat det samme.

Ja, og måten dette kanskje kommer opp i lyset nå, er jo situasjonen med fisk og reker i Oslofjorden. Slik jeg har forstått det, så er det hobbyfiskere som merker at det er mindre fisk, og det kommersielle fisket sliter veldig. Hva er det som er saken rundt det nå?

Vi sliter litt med at for hver mening så finnes det en konsulentrapport eller forskningsrapport som kan understøtte ditt syn. Altså uansett hva du måtte mene så finnes det et eller annet som du kan basere deg på såkalt vitenskapelig.

Men vi finner ikke noe særlig fisk. Fiskene jeg snakker med som er ute, mye som er semiprofesjonelle, de sier at det er mye torskehenger, men de vokser ikke opp. Det er tydelig at det ikke er mat der. De sier at det er slamma igjen på bånd, så det er ikke noen leveområder.

Så det er lite fisk å få, og så går det litt i bølger, men vi aner ikke egentlig hvorfor. I fjor og år før var det mye makrel, i år er det ikke makrel. Man aner ikke hva som skjer her. Reketrollene sier at det er mer reker enn de noen gang i livet sitt har sett. Og til fulle trollen rasker de når de klarer å drikke opp kaffekoppen.

Mens alt annet er det tomt for. Så skiller ikke vi, vi har forvaltningszonene innenfor norsk zone og utenfor norsk zone. Utenfor norsk zone er det internasjonale båter som ligger i drøssevis og fisker grovt, men de er jo ikke med i forvaltningen som er på innsiden av zonen.

igjen vi ser på det som en bitte liten bit uten å se på helheten. Men altså antall fritidsfiskere er jo også formidabelt, mye større antall enn det man egentlig er klar over. Jeg gjorde en kartlegging for to år siden, bare i Oslo sentrum, på en vilkel som er sommerdag, så kunne jeg telle minst 400 stamfiskere fra Kaja i Oslo sentrum. Det er klart dette er dag etter dag, så det er klart det tar opp en del også, men

Summen av møkkete vann som kommer ned, vi har mindre oksygen på bånd, vi har en temperaturøkning som vi ikke helt vet hvor det kommer fra. Men det viktigste er at vi veis alt, miljøgifter, nitrogen og så videre, og et overfiske. Hele summen av det er rart det går så bra som det gjør egentlig. Men det er mulig å fikse dette her. Det er bare å begynne å tenke på tvers av sektorer, så hva har det seg å gjøre? Ja.

Og en ting som er oppe i vind nå, det er å ha installert mer nitrogenrenseanlegg, altså i forbindelse med kloakker rundt omkring. Jeg ser i kommunen min, altså jeg bor jo i elverum i innlandet, så alt det her med havet er på en måte litt fjernt for oss, men det er jo en av kommunene som er glomma rennjør rett igjennom her.

Den havner jo nede i Østfold i ditt distrikt. Så nå leste jeg at nå vil det snakke om å bygge renseanlegg, og da første prisanslag, 650 millioner kroner. Så det er jo ganske vesentlig for ca. 20 000 innbyggere som skal dele på det. Det er en stor ungdomsskole, det.

Så jeg skjønner at det er litt vanskelig å få gjennomslag for det. Skal man bygge en ungdomsskole, da skjønner man at det er et behov akkurat her og nå. Jeg er jo opptatt av kostnadene da. Jeg tror man virkelig må prøve å holde kostnadene nede for å klare å få det her gjennom, eller så vil man bare ikke, folk kommer til å bare nekte å gjøre det. Er det hva som er, hva tenker du rundt det her?

Jeg er helt enig med deg. Jeg har lest mye av de konsulentrapportene for de kloakkerensanleggene som bygges langs fjorden nå, og da har vi ikke engang begynt å se på alt det som er oppe ved blomma. Det er jo fryktelig mange som skal bygges. Vi har gjort en beregning sammen med VEAS på Slemmestad, som jeg har jobbet sammen med siden 90-tallet rundt problematikken med kloakkerestproduktene fra Rensingen.

og hva som er giftinnholdet i det. Men vi tar en kjapp kalkyler. Hvis vi kunne, de som er langs, som er kystnære, sånn som Sarsborg, Fredrikstad, Moss, Frong, Drøbak, Nesodden, og så på andre siden, Holmestrand, Tønsberg, Horten. Hvis vi kunne gått sammen og bygget tre til fire store jensanlegg, i stedet for at hver kommune skal bygge sine små, så punkt 1, ville du spart 10 milliarder investeringskostnader.

Du vil få et renseanlegg som har store nok volym til at du kan ha nitrogen og fosfor og biogass og biorest, som er egentlig slammet, i store nok volym til at det kan erstatte en del av kunstgjørelsen, så du har en salgsverdi i stedet for at det er en kostnad. Så vi ser at driftskostnaden vil jo subsidieres av salgsproduktet.

Og så vil du da være posisjonert til å kunne utvide til å rense plast, kjemikaler, medisiner som vil komme i krav om etterpå. Det kommer faktisk krav i høst. Sånn at vi bygger nå i Sarsborg og Fredrikstad, skal bygge i Moss. Så ingen av de prosjektert for å oppfylle rensekravene fra 2025. De oppfyller rensekravene fra 1993. Ja, riktig. Så her kan man ha spart milliarder. Og så om da rundt Elverum og en del indre Østfoldkommuner som jeg har sett på nå,

Også skal vi ut med milliardsummer. Hvis man separerer overvannet, bruker mer lokale rensanlegg, mer lokkeanlegg, som man begynner å se på i andre land, så vil man kunne komme ut med mye, mye lavere kostnader, ikke minst lavere driftskostnader, og være posisjonert for å kunne utvide rensingen når det kommer ny teknologi. Ja, altså min litt sånn høyreside fordommer da, er at noen ganger når det blir snakk om miljø, så bryr man seg nærmest ikke om kostnadene, men...

Men jeg merket jo at vi møttes i Moss. Jeg tror vi forteller litt mer om det etterpå. Men jeg skjønte jo at du hadde veldig mye tanker om det i de kommunene der. Så ja, vi trenger virkelig noen som skal prøve å holde litt i kostnadene hvis dette skal gå gjennom i det hele tatt. Og hva vil skje hvis man ikke bygger de renstanleggene her i det hele tatt?

Mengden nitrogen og fosfor som slippes ut er jo så store, men også mengden kjemikaler og plast og PFAS-stoffer som kommer i det er etter hvert så store at vi kan ikke lokke øynene for det lenger. Så er man sintet på at det kommer EU-krav, men du kan ikke skylle på EU for at vi har gitt blaffen i rensing nå i 30 år, når vi visste hvor problematisk det var. Så den kostnaden må tas på en eller annen måte, men jeg mener vi må tenke helt annerledes enn at vi nå...

Skal jeg si forsiktig at vi leier inn de store rådgivning-ingeniørfirmaene som har en tendens til å blåse opp store, svulstige, evigvarende prosjekt. Vi ser det nå i Moss her, i Moss og Vestby, hvor Covi har konkludert med at det eneste fornuftige og eneste mulige og aller billigste er å bygge i Moss på kvittleirebundet.

for å sikre lokale arbeidsplasser og med utløp som de står i rapporten i den minst dødlagte delen av fjorden. Der er det fint å legge utløp. Mens Rambøl har jo sett på dette og konkludert med at det eneste fornuftet er å bygge et fellesanlegg på Tofte. Det vil bli mye billigere, mye mer driftssikkerhet. Så da står vi da her. Du får jo den rapporten du ber om. Hvem har bedt om rapporten og hva er forutsetningen? Og så ender du opp med uansett et kjempestort, svulstig, evigvarende prosjekt som vi vet blir dyrt i stedet for å

La en del av de lokale folkene og lokal kompetanse se på hvordan vi kan gjøre dette enklest og billigst mulig. Vi har vel hatt en dialog i snart tre år, tenker jeg. Og det var jo når jeg kom tilbake til Norge og oppdaget din side, at det er skrekk blandet fryd, men også entusiasmet for at det var noen som tok tak i uet til pengebruk. Kan du si at jeg kommer på en måte fra en annen generasjon? Jeg har besteforeldre som var født mellom 1902 og 1913,

Og de snakket jo om nøysomhet og bruk det man trenger den hver tid, og at jorden skal overleveres til neste generasjon bedre enn det man selv overtok. Det var liksom i all barnelærdom. Alt man gjør, vi skal forvalte, vi skal overlevere i bedre tilstand. Og på en eller annen gang bestemte de som land at dette gir vi blaffen i, og kjøre på.

Og så har det gått litt galt, så begynner man med miljøtiltak, så bruker man samme tankegangen der at man skal bare, bare man pøser ut nok penger, eller bare man har en sak som man selv mener er god nok, så er det uværelsenlig hva det koster. Men da ender vi opp med mange tilfeller, verre situasjon, og vi ender opp med at vi bruker pengene på det der vi ikke får den store effekten av det. Så ja, vi traff vel tonen på den biten her, at penger er en begrenset ressurs, og vi må styre det riktig. Ja.

Vi burde kanskje nevnt det her tidligere, men du er jo da første kandidat for MDG i Østfold. Og det var jo her en runde jeg etterlyste litt av denne tankegangen her fra MDG. For jeg tenkte at det burde jo være noe for MDG. Det burde jo være naturlig å tenke det at man skal...

Ja, ta vare på ting, reparere i stedet for bruk og kast. Altså, det her er jo litt sånn Miljøpartiet folk privat, ser jeg for meg, som kjøper brukt og ikke sløser privat. Men så har jeg savnet litt det her at den tankegangen også går igjen i politikken.

Som det sikkert kan diskuteres hvor i stor grad det MDG er da. Men der følte jeg vi hadde en liten forståelse hvor du klarte å ta den sløsetankegangen også over politisk. Så det var vel det vi sånn vi kom i kontakt egentlig.

Og du har helt rett i det du sier. MDG har vært et ungt parti, og det har hatt et veldig klimafokus, og jeg synes det har vært et parti som har vært medvendig. Nå er partiet i ferd med å bli voksent. Vi har jo sånn at vi har mye mindre kontroverser enn for eksempel FRP gjennom sin oppvekst som parti.

og gått mye raskere. Men det er veldig forståelse nå for å, og det ser vi også på hvordan dette presenteres nå mer og mer fremover, og det har gjort nå også i forkant av valgkampen, om at vi kan ikke fortsette å oljeforbruke. Det har vært sterke interesser i partiet, og vi har gjort veldig, veldig mye bra. Bommet litt på den at det er ikke nødvendig løsningen å pøse mer penger i det, og det er tatt en fot i bakken på, så det er mange nå som

som tar en revurdering på det og sier at det kanskje er bedre resultat å bruke mindre penger. Ja, så det her har vi jo... Jeg var så glad jeg ble invitert her også til en sånn debatt med brant annet Ingrid Lilian her i Ski, som du var med på, hvor vi snakket mye om det, prøvde å finne ut hva man kan ta bort i stedet for hva man alltid skal tilføre i politikken. Fordi i vår egne liv så er det ofte det som er løsningen. Vi

Har vi vondt i magen, så kanskje vi skal ta bort den der påsen med bamsemål som står foran oss, i stedet for å putte inn enda mer medisin eller hva det skal være. Det blir helt rettig, og vi må begynne å definere når er det nok? Altså, hva er bra nok?

Hvor mye kontroller skal vi ha? Tilbake til fiskene som jeg hadde møte med noen reketroller på Vardøy forrige uke, og når de forteller hvilken byråkrati de skal gjennom i å rapportere fangstene, rapportere hvor de er ute, når de er ute, hvor mange nivåer de skal rapportere til. Og jeg begynner å se på hvor blir denne rapporteringen, hva blir det brukt til? Blir det brukt til statistikk? Nei, det er bare for at de skal ha en følelse av hva fiskene gjør som de har fått på sjøen.

Ok, men du kunne kutte tre av fire kontrollinstanser og tiden der og det byråkratiet og likevel oppnå akkurat det samme. Så det er vel inn på det du sier. Vi kan gjøre ting smartere. Det blir ikke... Og mer vi bygger ut byråkratiet i en del kontrollfunksjoner og kontrollsystemer, så ender vi bare opp med at dette går i sirkel og får ikke gjort noe. Ja. Nei, jeg er så glad for at vi nå har fått en MDG'er som snakker om sløsing, og du snakker om det på M-Karl-treffet i Østfold. Ja.

Vil du fortelle litt om M-Car-engasjementet og 98-oktan-saken som du har vært med å løfte frem her nå? Den fikk jo bra oppmerksomhet her i sommer. Det var nok en sjokk for mange at MDG fronter å sikre tilgang på bensin, og ren bensin uten biodrivstoff. Det var veldig lett jobb mot MDG å snakke om det. Rasmus Hansson og jeg satt oss ned sammen med

med daglig leder i MKR, og det var en halvtime hvor Rasmus sa at ja, dette her støtter vi. Dette her kan jeg være med på, jeg kan ta det til signere og levere til Stortinget et lovendringsforslag og kan argumentere for det på Stortingets tallestor. Tok jeg det med ledelsen i MDG og strategiutvalget, og de lyttet og et kvarter i 20 minutter, så var det bare ja, dette er jo helt opplagt, dette er jo et skikkelig miljøtiltak.

Og ikke bare på å bevare, så vi ikke kaster så mye, ikke reparerer så mye, men også det sosiale miljøet rundt det. Så da var spørsmålet, har vi noen partiprogrammer om det? Nei, for vi har jo ikke tenkt på det. Det har vært en blindzone. Men det er jo helt opplaget. Det var ingen protester i helt tatt. Og det handler om å...

Punkt 1. Beredskap. For de som ikke kjenner saken, så handler det om at vi skal ha en type bensin uten bioetanol. Det er både for at eldre motorer, produsert ca. før 2010, ikke tåler etanolen i den mengden som tilsetter sin 95-oktan. Og så er det motorer som brukes lite, som lagres mye. Etanolen er ikke lagringsdyktig. Den tåler bare noen uker, kanskje et par måneder, så er det en gelé.

og da får du ikke starte. Så har du en strømgenerator i en butikk eller på et sykehus, og du bruker bensin med biotanol, så må du sørge for at hver gang den er brukt, må den tømmes, den må konserveres, og så videre. Men bruker du den ikke i 8-åktan, så kan den her stå et halvt år uten problem. Så det er både beredskapsmessig, det er å ta vare på eldre kjøretøy, men i forhold til lagring, så er det i forhold til båtbransjen, MC-bransjen, og alle de problemene de sliter med. Sånn som redningsselskapet synes dette er kjempebra, fordi at

Mange båter bruker bare én tank med bensin i året. Og mange har ikke tatt hengt på den konserveringen, og det er veldig mye hvor de kjører ut midtjords, og så får de motorstopp, så må de berges. Og det er dårlig bensin. Og sivilforsvaret snakker om det var 98 prosent av problemen de har med nødpumper og strømgeneratorer er bensin som ikke er lagringsdyktig, så de må ha 98 oktan.

Så ble det da skrevet et lovforslag, prøvd å få det inn på Stortinget over i energikommittéen, for dette handler ikke om samferdsel og biltrafikk, det handler ikke om at vi skal kunne kjøre gamle, svarte rykende dieselbiler. Dette handler om de motorene som brukes lite. Oppe i energikommittéen, det ble innstilt avvist, men vi hadde med noen partier fra starten av,

Da gikk dette ut på høring, og da mobiliserte vi. Da satte vi en gigantisk rekord i høringsinnspill. Når man på før sommeren vanligvis får 3-4-5 skriftlige høringsinnspill. Store saker, viktige saker kan man få 10-12. Vi fikk da 1807 høringer.

Her er det bare litt tilbake til de som ville stemme ned der, for hvis man bare ser på det ovenfra ned og ikke setter seg så veldig inn i saken, så er jo biodrivstoff et miljøtiltak i seg selv, og så er det jo politikerne som har bestemt at biodrivstoff skal tilføres.

Så her føler jeg kanskje det skiller litt mellom de som tenker litt sånn floskelbasert ovenfra ned, og de som setter seg inn i saken, som jeg er veldig glad for at du gjør. Det har vært et ekselarkmiljø,

diskusjon hvor man, hvis man ikke har oppført, for at man har laget en modell hvor biodrivstoff det er reduserer CO2 x antall kilo på et ekselark, og så ser man ikke på den faktiske effekten av det, effekten av dyrkede, transporterede hognere egenskog fra dyrke soja med kunststørrelse og spøtemiddel og energi og fraktede halvjorda rundt for å bruke som biodrivstoff her, men man ser ikke på det aspektet, man ser bare på forbrenningen

Og så er det i hvert fall nyttig når man ikke klarer å oppfylle reduksjon i utslipp på andre områder. Så ok, 1 prosent til biodrivstoff, regningstykket går opp, ferdig. Uten å tenke konsekvensene på dette, og hvem bryr seg om drita fulle rånere på vei til Strømstad på Kjærtårstad? De skjønte ikke at dette faktisk omhandler nesten 2 millioner nordmenn, og det påvirker hverdagen til nesten 2 millioner nordmenn.

Det at en båt stopper, eller at noen må kjøpe et nytt aggregat, eller som må forkaste en gammel bil som de kunne levd med noen år til, det må jo være en kjempe miljøgevinst i det også, å bevare tingene våre. Uten tvil. Og igjen, dette handler om de som kjører lite.

Og vi vil jo, 98-oktan fikk en økning i salget, nesten 300% økning når man tilsatte fra 5-10% bioetanol i 95-oktan, og så har det holdt seg stabilt. Og så synker jo da salgabetsen gjent og trutt, og om 3-5 år så vil de få et stor dropp i det, for da vil jo de...

brukesbilene på bensin fases ut. Da har de nådd alderen, for da har vi hatt elbiler såpass lenge. Så vi får et stup i salg om 3-5 år, men da 98-oktaen, som er på de som trenger det, så det vil jo holde seg stabil. Så den siste bensinbilen i Norge vil jo gå på 98-oktaen. Og grunnen til at det skal være biodrivstofffritt i 98-oktaen og ikke 95-oktaen, det er vel at det ofte er eldre motorer som

Det er litt tilfellig at de både liker best 98-oktan og misliker biodrivstoffet, eller? Det er ikke så viktig om det hadde vært 95 eller 98. Det kunne gjerne vært 95-oktan som var uten. Så bruker man oktanbooster for å øke det for de veteranbilene som trenger det, eller de motorskyklene som trenger det.

Så faktisk for de som er ultraentusiaster på store motorer og kjører på bane, de vil jo helst ha mer biodrivstoff, for du kan kjøre hardere tenning og hardere kompensjon, og du kan få mer effekt av det. Så det kunne vel ikke vært det ene som det andre. Det vi valgte var å ta den typen som det selges minst av. Ja, og da fikk du med deg flere partier til slutt. Hvordan utviklet det seg? Det var å først møte med Høyre, og

Jeg tror jeg kan si det åpen nå, de hadde ikke engang lest forslaget. De hadde sett på, for FRP slanget et gammelt forslag samtidig som var uspesifisert. Vi hadde skrevet et hvor vi hadde definert politikernes handlingsrom, og hvordan det kunne gjøres, og hvordan du faktisk kunne gjøre det og legge til igjen setning i produktforskriften. Bare samme som med biogass er unntatt forskriften, 98-oktaven er unntatt innblandingsgravet, så enkelt kunne det gjøres.

Men det er FRP sitt forslag, da lå jeg foran vårt, så det hadde ikke, de fleste partiene hadde ikke lest en gang. Da måtte vi sette opp et møte med Høyre, vise de 1807 høringsinnspillene, hvor foreningene som hadde sendt inn, som hadde jeg lest, representerer over 400 000 medlemmer.

Båt, MC, beredskap og motorhobby. Og det var fra Mercedes-Benz-entusiastklubben til Folkevognklubben til 2CV-klubben til MK-klubber. Så det var jo helt kjempebrett spekter her. Mange hadde gjort en veldig, veldig god jobb i å skrive høringsinnspill og kalkulert effekten av dette her. Og snakket mye om det sosiale.

Rundt hvor mange klubber det er, hvor mange arrangementer det er. Vi snakker om 4.600 organiserte arrangementer bare for firehjul i Norge i 2024. Og hvor viktig det sosiale miljøet rundt dette er. Norges største lavterskel møter plass på tvers av alder, generasjon, kjønn, inntekt, sosial status og så videre. Hvor du kan parkere en ny Ferrari ved siden av en gammel boble og så snakker man sammen med noen venner. Og da var det bare «Oi, dette her kan jo påvirke valget».

Så dette er demokrati i praksis, vil jeg si. Og så ble det å jobbe med det ene partiet etter det andre, og trassigheten, fordi at dette tidligere hadde kommet fra høyresiden, så ville ikke venstresiden være med, bortsett fra Rødt. Rødt var med fra dagen, de var veldig lett å jobbe med. Men vi har jobbet sammen på noen andre saker. Og KRF var med, ingen diskusjon tok fem minutter, så var det, ja, der støtte vi. Og så måtte vi jobbe med de andre, og så var det da når Høyre snudde, så måtte jo de ha sitt eget forslag, og da ville i hvert fall ikke Arbeiderpartiet og SV være med på det.

Og så gikk det frem og tilbake i forhandlinger, og da fikk de lov å skrive sitt eget forslag, så måtte vi selge inn dette gang på gang til de andre. Men vi endte jo opp da bare at regjeringen skal instrueres til å legge til den setningen som jeg skrev til å oppgille forslaget. Men da ble det jo enstemmig, og det er jo helt unikt i Stortinget at en sak som har gått i ti år ble vedtatt avgift, men nå er vedtatt enstemmig. Kjempetøft. Det er godt gjort.

Som du har vært med på å få til før du er inne som stortingsrepresentant, til og med? Ja, det var den. Jeg bør ikke si hvilken parti det var som jeg hadde hatt møte med. De hadde snudd fra å være negative til positive. Og på vei ut så spør de, hvem er du egentlig? Er du folkevalgt? Nei, så jeg har, er du nestleder? Sitter du i sentralstyret? Nei, så jeg har bare bestemt meg for å løse den saken her. Jeg er stortingskandidat, stiller et valg, men jeg skal løse den saken her før valget.

Så bare kom inn fra gata og satt dem og begynte å jobbe. I praksis kan man si det sånn, ja. Så MDG ga meg en kontorplass og tilgang på Rådgiverkorpset når de begynte med denne saken, for de synes det var en viktig sak. Men hvordan er det å prøve å drive valgkamp for MDG i Østfold? Kjører du ditt eget show, eller er det masse støtte fra partiet? Jeg vet ikke hvordan sånne ting fungerer. Vi er en bitteliten organisasjon.

og et lite parti, og vi er jo den eneste parti som ikke har fått millionstøtte fra enten høyre eller venstre siden, eller private. Vi har fått de første donasjonene nå fra partimedlemmer, faktisk, og det skjedde den siste uka her. Så vi kjører på sparebluss, da må vi være kreative og tenke mer produktlansering. Jeg har veldig god backing fra Stortingsgruppa og sentralt, og vi har sett det som vi har gjort i sommer, så har vi jo

frontet en del andre saker som har fått bra oppmerksomhet, både med praktisk båtførerprøve, som har fått veldig mye positivt oppmelding fra mariner, fra båtforeningene, fra redningsselskap, ikke minst, at vi

Du kan nå som 16-åring ta et online-kurs om eksamen som mange ganger måtte ønske. Ikke sette deg i en 40-fots båt som gjør 40 knop og dra gårdet uten å ane hvordan dette oppfører seg på vann med strøm og vind og egentlig hvilken side man skal kjøre på og møte andre båter. Jeg har

Jeg har førekortklasser for 17 klasser, fra moppet til vogntog og enda større. Og det er inklusivt båtførerpris, men det eneste jeg ikke har trengt å ha en eneste praktisk test eller utsjekk eller kjøretime, er jo for båt som er egentlig noe av det mest komplekse.

Ja, her er jo jeg helt kunnskapsløs igjen, som bare har kjørt gummibåt på glomma. Men jeg ser jo den. Det er jo stadig økende krav for alt som ruller og går på veien. Så det er jo litt underlig å høre at en 16-åring kan kjøre et sånn digget monster på sjøen, ja.

Ja, og det har vært mye ulykker av det også, som kunne vært unngått av det. Så noen sier at jeg har vokst opp ved sjøen og kan båt ut, og jeg trenger ikke noen kjøretimer der. Det samme jeg sa, jeg har vokst opp på landet og kunne kjøre traktorbil, jeg trengte ikke noen kjøretimer der. Men jeg fikk en veldig enkel opplæring der. De som kan bo ved sjøen, de har egentlig bare ta en time og sjekk. Ja, dette kan du. Ferdig. Mens de som ikke aner hvordan du legger til brygget eller går fra brygget, de bør ha en informasjon om hva de bør lære seg på, så får de gjøre det hvordan de vil.

Men det er jo ikke på å gjøre det så enkelt som mulig. Du, jeg tenkte litt, hvis du zoomer litt ut her og ser på MDG, nå er det jo, det var jo litt uheldig her ved forrige valg, som havnet rett under sperregrensa, og jeg ser det var snakk om, litt sånn gnissninger, mange som har forsvinnet ut av politikken og sånn. Men en ting jeg liksom har tenkt da, med dere, og det er at jeg tror,

Kanskje en del av velgerne synes at det blir nesten bare snakk om klima, føler jeg noen ganger. Altså miljø, man er jo egentlig vant til at miljø er ikke bare klima. Jeg sier ikke at MDG skal slutte å snakke om CO2, men nå har vi jo i en tid hvor folk er veldig opptatt av hva vi spiser for eksempel, det er jo miljø det også, altså.

At vann og maten er sunt, hvordan er det dere tenker med den der balansen der? Jeg har gått inn etter med valg om bevissthet om å bredde politikken, og bredde hva man snakker om, og bredde hvor man har fokusen. Når det kommer inn på natur og miljø, og landbruk ikke minst, så er det mine fagområder som jeg har jobbet med det meste av livet, etter 25 år som bonde og leder.

forskningsmiljøene, særlig rundt både i den planteforskning og sprøytemiddel, både nasjonalt og internasjonalt. Så vi er også med i kjernegruppa i noe som heter Folkebevegelsen, mening, mat og mot, som jeg begynte med før, jeg er egentlig engasjert med NDG, og det handler om å lage et nytt matsystem. Og det er ren mat produsert lokalt på lokale ressurser. Og det gjør vi med bottom-up, vi arrangerer folkemøter, vi har arrangert 20 folkemøter rundt om i Norge nå, og det er over 10.000 som har møtt opp på de helkveldsfolkemøtene.

Over 440 organisasjoner har gått sammen for å lage de lokale møtene. Nå fortsetter det utover høsten. Det beste og raskeste og mest effektive miljøtiltak man kan gjøre er å produsere den mat man trenger så nærme der man skal spise den som mulig. Vi har jo over hele verden en gigantisk overproduksjon av mat. Vi bruker massivt med energi, med kunstgjørsel, med sprøytemidler.

for å produsere mat som vi da kaster. Til og med Norge er det mellom en fjerde del og en tredjedel av alt som dyrkes blir enten ikke høstet, utsortert, eller vraket underveis, eller kastet når du får det hjem. Så det er noe av det mest gigantiske og enkleste miljøtiltaket man kan gjøre, og det påvirker den direkte miljøet rundt oss. Det man har lett for å glemme er jo at

Naturendringer lokalt kan være en av de store driverne på klimaendringer lokalt. Og så kan vi snakke om klima globalt, som er summen av utslipp av enten CO2, sot, metan eller lystgass. Lystgass er jo landbruket en av de store syndene, som er 200 ganger mer potent enn CO2 som driver gass. Metan er 84 ganger mer potent enn CO2.

Mens nedhogging av regnskog, asfaltering av store plasser, endring av vannløp, endring av planterbruk, endring av livet i vann på grunn av nitrogen, kunsthørsel og sprøytemiddel og kloak, som gjør at du kan endre temperaturen, som gjør at du har, sånn som i Mexico-golfen, øket temperaturen i vannet raskere enn global oppvarming gjør, fordi at vannet har blitt mye mørkere på grunn av forurensningen.

Og det er jo en stor driver av orkaner i Florida, så hvis de kunne kuttet forurensingen der, restaurert Meksikogolfen, så ville det jo dempet effektene av de globale klimaeffektene. Så det er man må kunne se, det begynner smått. Det må begynne med biologisk mangfold. Det er jo ikke klimaendringene som er den store årsaken til utryddelse av arter. Det er jo lokale naturendringer som utrydder insektene, som utrydder fuglene, som tar liv av det som er i vannet, og som

Det er jo ikke klimaendring som tar livet av løvene i Afrika. Det fikser vi helt på egen hånd. Så vi må begynne å tenke mye mer lokalt rundt oss. I hvert enkelt hage, hvert enkelt jorde, maten vi spiser, så skal vi gjøre veldig mye. Og det er summen av disse småtingene som har gigantisk effekt. Jeg holder mye foredrag om sprøytemidler, så jeg kan ikke gå så typt inn på dette her. Men bare hva en vanlig norsk villaeier gjør,

Du sprøyter mot ugress i oppkjørselen, mot løvetann i plen, mot sopp og mot insekter, du bruker mørmiddel, du har myggmiddel, du har musegift, du har soppmiddel i terassen, du impregnerer hageputene med soppdreper. Det er bare hjemme, og en vanlig norsk vedtaker sprøytes nå fem ganger.

Ja, riktig. Hva tenker du er det største problemet? Er det nitrogen, eller er det på en måte gift i sprøytemidlene, sånn alt i alt? Det er det største, uten tvil, summen av det. Når du bruker kunstgjørsel i mange, mange år som er gjort i Norge, så får du en nedbryting av jordstrukturen. Altså du får død jord, og det gjør at du får større avrenning. Så selv om bønnen nå bruker mindre nitrogen, så har vi avrenningen av større...

Og så er jo alle jordene drenert, det har blitt gravd med plastrør i absolutt alle matjord i Norge, og ingen vet egentlig hvilken effekt det har på jorda eller plantene, men det gjør at alt man slipper på jorda, selv om man da ikke pleier, så renner det jo da under kansonene og rett i bekken. Så dette er summen av ting her, og det er sløsing med jord, med matjord, det er sløsing med naturen deres.

Det er bra. Jeg synes vi som, altså blant mine følgere, så er det nok ikke så veldig mange som sågner veldig til MDG, men jeg synes de også har litt godt av å høre omsløsning fra en litt annen vinkel. Jeg har veldig sans for det du legger ut og deler, og som jeg sa, det er litt sånn skrekk blandet fryd noen ganger, og noen ganger river man seg i håret hva man kan finne på.

Men for at det er et litt annerledes bilde på NDGs landsmøte i år, så på mine to minutter i første innlegg, så omskrev jeg hele NDGs partiprogram, som er på 150 sider, som er alt for langt og alt for detaljert, men mye god hensikten. Jeg komprimerte det til 1, 2, 3, 4, 5, 6 linjer, og det er stansløsing med mennesker og talenter.

Vi har i Østfold et kjempeproblem med ungdom som faller ut av skolen, som ender som unge ufører, og særlig gutter som er i overvekt. Vi har en selvmordsepidemi blant gutter, 9-10 i uka som tar liv av seg, pluss jentene.

Vi har yrkesskade som faller ut, vi har problematikken rundt hav. Altså den voldsomme sløsingen med mennesker, empatiløsheten, og vi som samfunn trenger det. Vi trenger å ha skatteinntekter i stedet for sosialkostnader. Og vi trenger talentene. Vi ser fra skolesystemet at det er jo de mest kreative, fremoverlente som først etterrutter skolesystemet. Og det er jo et gigantisk samfunnsproblem å sløse med mennesker.

Som jeg nevnte, stans og sløsing med natur og miljø. Helt opplagt. Vi har i Norge vedtatt planer i kommunen om å nedbygge et areal som er større enn Estfoldfylket. Og det er vel en tredjedel av det som er til hyttebygging. Vi pepper Vestlandet og Finnmark med vindgeneratorer på noe av Europas siste urørte område, som nå er noe av det mest attraktive turistområdet. I stedet gjør vi det kortsiktig med å sprenge veier over hele området.

Vi må sløse mer penger. Penger er også en ressurs, og der er du kjempegod på å finne ut at skal vi ha noe nytt, så bør vi ta bort noe. Og vi kan gjerne ta bort mye. Siste kalkylen jeg så fra en siviløkonom var at vi administrerer i Norge for 150 milliarder mer enn tilsvarende i Sverige, Danmark og Finland. Bare i offentlig administrasjon, så bare komme oss ned på det nivået som de lever veldig bra med.

Statsløsning med energi, vi trenger faktisk ikke å bygge ut så mye energi som vi gjør, for alt det vi bygger ut handler om å øke bruken, ikke å skifte fra et tema til et annet. Øystein Skjølle, du har jo snakket en del sammen, jeg har snakket en del med han også nå, litt andre perspektiver. Men vi må ha, det er enormt mye vi kan gjøre på energieffektivisering, bruke bergvarme, bruke varme fra fjorden, i stedet for å bygge ny strømkraft overalt. Og når jeg ser nye industriområder i Østfold,

Ikke ha noe tanke for hvordan du skal kunne gjenbruke varmen. For eksempel datacenter. Vi i Hobble har bygd tre store datacenter på et industriområde, og spillvarmen er mer enn nok til å varme resten av industriområdet. Nei, men det har man ikke tenkt på, så det er bare pøsvitt i lufta. Vi har så mye til å takke der. Stans og sløsing med mat, som jeg har sagt. Produsere det mat vi trenger så nærmere der vi skal. Og sløsing med avstander. Det tror jeg er noe av det viktigste.

Et av de store årsakene til fiskedød er svevestød fra bildekk. Kjemikalien i bildekk har vist seg å være ekstremt farlig for en del vannlevende organismer, og særlig laks. Så hvis vi kan kjøre kortere, frakte ting kortere, så har vi jo gigantisk miljøforbedring. Og det var egentlig hele MDGs partiprogram. Jeg synes det er kjempeinspirerende å se det her.

Jeg tok vel et bilde av den som plakat som du hadde. Jeg vil bare legge den her over videoen nå som avslutningsvis, og så kanskje vi bare gir oss med det her. Jeg synes det var en, kan ikke si så veldig mye bedre etter det. Tusen takk. Takk for å ha blitt invitert og se frem til en fortsatt god dialog og utvekslet erfaringer og spilleballene. Hva bør man ta tak i? Hva kan man gjøre i stedet? Og ikke minst, hva kan man la være?

Lykke til inn mot valget. Tusen takk for at du kom. Tusen takk.

Nevnt i episoden

Oslofjorden

Oslofjordens tilstand er et resultat av 50 års neglisjering, overfiske, nedbygging av strandsonen og manglende nitrogenrensing.

Overfiske

Overfiske i Oslofjorden har ført til mindre fisk og et ødelagt økosystem. Fiskeforvaltningen har bommet på tiltakene.

Nedbygging av strandsonen

91% av søknader om bygging i strandsonen blir godkjent, og det er få konsekvenser for ulovlig bygging. Dette har ødelagt leveområder for fisk.

Manglende nitrogenrensing

118 kommuner med utløp til Oslofjorden mangler nitrogenrensing, til tross for krav fra 1993. Dette bidrar til forurensning.

Kunstgjødsel og sprøytemidler

Voldsom økning i bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler forurenser Oslofjorden og fører til giftavrenning.

EU-krav

EU-krav om rensing av avløpsvann vil pålegge kommunene store kostnader, men skylden kan ikke legges på EU for 30 års neglisjering.

98 oktan bensin

Kampanjen for å sikre tilgang til 98 oktan bensin uten biodrivstoff fikk bred støtte, og viser viktigheten av tverrpolitisk samarbeid.

M-Karl-treffet

M-Karl-treffet er et arrangement hvor Rud snakket om sløsing.

Rasmus Hansson

Rasmus Hansson støttet Rud i saken om 98 oktan bensin.

MDG

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har et økende fokus på sløsing og kostnadseffektive miljøtiltak.

Ingrid Lilian

Samarbeid med Ingrid Lilian om å finne løsninger som tar bort i stedet for å tilføre.

VEAS

VEAS på Slemmestad samarbeider med Rud om kloakkrensing.

Rambøl

Rambøl har laget en konsulentrapport om kloakkrensing.

Covi

Covi har laget en konsulentrapport om kloakkrensing.

Elverum

Rud bor i Elverum og ser på utfordringene med kloakkrensing i Glomma.

Østfold

Rud er førstekandidat for MDG i Østfold.

Fredrikstad

Fredrikstad er en kommune som må bygge renseanlegg.

Sarpsborg

Sarpsborg er en kommune som må bygge renseanlegg.

Moss

Moss er en kommune som må bygge renseanlegg.

Høyre

Høyre snudde fra negativ til positiv i saken om 98 oktan bensin.

Rødt

Rødt støttet forslaget om 98 oktan bensin.

Krf

Krf støttet forslaget om 98 oktan bensin.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet var mot forslaget om 98 oktan bensin.

SV var mot forslaget om 98 oktan bensin.

Mercedes-Benz

Mercedes-Benz entusiastklubb sendte inn høringsinnspill.

Folkevognklubben

Folkevognklubben sendte inn høringsinnspill.

2CV-klubben

2CV-klubben sendte inn høringsinnspill.

Redningsselskapet

Redningsselskapet støtter 98 oktan bensin.

Johan Kristian Rud

Første kandidat for MDG i Østfold, gjest i podcasten.

Deltakere

Host

Programleder

Guest

Johan Kristian Rud

Poeng

Oslofjordens tilstand er et resultat av neglisjering på alle nivåer gjennom 50 år.

Et sterkt og kontroversielt utsagn som krever nærmere undersøkelse.

Mange tiltak skaper et større problem et annet sted; problemet flyttes.

En viktig observasjon som understreker behovet for helhetlig tenkning.

Vi har hatt et overfiske, og fiskeforvaltningen har bommet på absolutt alt.

Et kritisk utsagn om fiskeforvaltningen i Oslofjorden.

91 prosent av alle søknader om å bygge ut strandsonen blir godkjent.

En statistikk som viser problematisk arealforvaltning.

Det beste og raskeste miljøtiltaket er å produsere mat så nærme der man skal spise den som mulig.

Et sentralt argument for lokal matproduksjon.

En vanlig norsk villaeier sprøyter nå fem ganger i året mot ugress, sopp, insekter etc.

Illustrerer omfanget av sprøytemiddelbruk i private hager.

Påstander

Det er mulig å spare 10 milliarder kroner på å bygge større renseanlegg langs Oslofjorden istedenfor mange små.

En kostnadsberegning som krever verifisering.

Biodrivstoff i 95-oktan bensin er ikke lagringsdyktig, og skaper problemer for eldre motorer og beredskap.

Et argument for å sikre tilgang på biodrivstoff-fri 98-oktan bensin.

MDG bør bredde sin politikk utover klimafokus, og ta tak i andre miljøspørsmål som matproduksjon og sløsing med ressurser.

En oppfordring til MDG om å endre fokus.

Lignende

12/24/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP169: Fra fiskeslam til forretningsmodell med Ole Arthur Vaage

På veien inn i en mer sirkulær økonomi popper såkalte "value from waste"-forretningsmodeller opp både her og der, men kan du tenke deg en mer krevende måte å lage ressurser av avfall på enn å hente opp fiskeslam fra havet og lage biogass, nitrogen og fosfor av det? Det er det Ole Arthur Vaage og hans kumpaner i det såkalte ARAL-nettverket har satt seg fore. ARAL er et slags sirkulært forretningsmodelløkosystem bestående av selskapene Aquapro, Ragn-Sells Havbruk, AMOF Fjell og Lift-Up, og vi kom først i prat med Ole Arthur om dette på et kompetanseprogram i sirkulærøkonomi for ledere i havbruknæringen i regi av NCE Seafood Innovation for noen år tilbake. Nå har prosjektet kommet langt på vei og de har hentet et tresifret millionbeløp fra EU for å skalere denne sirkulære løsningen. Sveinung spør om slam egentlig bare er "fiskeskit", Ole Arthur hjelper oss å forstå omfanget av slamproblemet og forklarer løsningen for å hente opp slammet og hente ut ressursene i det. Han forteller om piloten sammen med Lerøy Seafood Group og hvor mange oppdrettsanlegg det er i sundet der han bor. Vi snakker oss opp og ned langs kysten, problematiserer alt fra skalering til tilgjengeligheten av egnede biogassanlegg, reiser fra Trøndelag til Danmark og lærer hvor ofte en merd må tømmes for slam. Sveinung synger Austevoll-sangen (igjen!) og bøyer substantivet not (igjen!). Vi kikker i spåkulen til en mer sirkulær fremtid, forsøker å dekke hele reisen fra fiskeslam til forretningsmodell, mens Ole Arthur angrer litt på at han satte i gang alt dette og vi drømmer oss tilbake til førsteklasses sjømat på Bekkjarvik gjestgiveri. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

7/13/2023

Teknisk sett

Norge må bidra med mineraler til Europa: – Å starte opp en gruve i dag er ikke som å starte en gruve på 50-tallet | #500

Verden mangler mineraler. Spesielt dem vi trenger for å gjennomføre det grønne skiftet, og den vestlige delen av verden er svært utsatt. – Å starte opp en gruve i dag er ikke som å starte en gruve på 50-tallet, sier Henrik Schiellerup i NGU.

Se mer

10/28/2020

Shifter

Annerledesinvestorens metode: Sven Jørund Kolstø tåler ikke bullshit, men elsker visse bransjer

Sven Jørund Kolstø forteller om investeringsstrategien i Cofounder. Selskapet har tatt en usedvanlig sentral rolle i selskapene de har gått inn i. Vi får høre om hvilke bransjer han har troen på, hvilke gründere han liker best, og ikke minst hvordan han avdekker løgn og bullshit. Han forteller også hvorfor det ikke gikk så bra i hans første oppstartsbedrift, men desto bedre i hans andre startup Optoscale, som nå har kunder langs hele kysten, og nå er på vei ut i den store verden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/20/2022

Shifter

Folk som fikser verden: Prepper brukt turutstyr for butikker

Da Barents Outdoor lanserte konseptet “Ut igjen” hos XXL, ble brukte telt og soveposer revet ut av hyllene. Gründer Nora Helliksen gjør butikk av å sette i stand brukt utstyr for resalg og mener det er et sug i markedet etter kvalitetssikra brukte friluftsprodukter. I denne podkasten møter vi gründerne som satser alt for å gjøre det enklere for deg og meg å gjøre mer bærekraftige valg. Gjestene våre har alle starta bedrifter som kan inspirere resten av næringslivet på veien gjennom det grønne skiftet. Programleder er journalist Randi Lillealtern, som har med seg sin faste makker Kirsti Svenning, selvstendig rådgiver innen bærekraft og sirkulærøkonomi. Podkasten er produsert av Historiebruket for Shifter, med støtte fra Fritt ord. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/6/2021

Teknisk sett

Episode 384 – Bodø-spesial VI med Are Thomasgard, LO: – Ungdommen driver det grønne skiftet

Se mer

1/26/2023

Teknisk sett

Får mye mer ut av dyregjødsel | #473

– Når kumøkk har vært gjennom vår maskin, lukter den en blanding av mørk sjokolade, lakris og litt saltvann, sier Grete Sønsteby i N2 Applied. En ny, lysbuebasert prosess fikserer nitrogen fra luft – som Kristian Birkeland gjorde i starten av forrige århundre. Men denne gangen handler det ikke om å lage kunstgjødsel, men om å gjøre dyremøkk mye mer potent.

Se mer

9/21/2023

Teknisk sett

Vil ha både olje og fornybart | #510

Styreleder Ståle Kyllingstad i Norsk Industri har ingen tro på at vi setter kroken på oljeindustridøra. Men han vil også at Norge skal satse mye på grønn industri. – Vi må tørre å bruke penger på havvind, slår Kyllingstad fast.

Se mer

9/17/2024

Sløseprat

SLØSEPRAT - Lekeland for byråkrater - Statlig tilsyn gjør ingenting - Svenske batterimilliarder

Vi snakker om det nye lekelandet for byråkrater i Narvik, det statlige tilsynet som ikke har hatt noen oppgaver på tre år, og vi toucher innom et merkelig norsk-kinesisk journalist/politisamarbe...

Se mer

Laster