Tommy Tee

Det er jo du som har laget introen til podcasten også. Ja, det er det. Det er jo litt sass. Det er det, det er moro. 730 betyr crazy. Hva er 730 i deg? Dette er 730.no. Og jeg heter Mathilde Ull. Velkommen til 730.no. Han tok hiphopen til Norge og ga det legitimitet. Han ble ofte omtalt som gudfaren til norsk hiphop, men er også kjent under andre navn som Fader Blanco og Silent Partner. Velkommen til studio, Tommy T. Tusen takk. Du er jo en legende i musikkbransjen og har gjort så utrolig mye. Hvordan føles det å være en legende? Ja... Jeg har jo blitt omtalt som både legende og veteran og gudfar og sånn egentlig siden jeg var knappt nå 20 år. Så til å begynne med så synes jeg det var bare corny, og jeg vil ikke ha det på meg, jeg vil ikke ha noen sånne titler, jeg kan ikke leve opp til noen ting. Og så har jeg lært å leve med det som året går, og se det som er hyggelig, for det er jo jævlig hyggelig at folk gir meg en sånn hedersbetegnelse. Så det føles godt i 2023. Det skjønner jeg. Men er det litt fordi at da du begynte med det, så var det veldig kontroversielt, folk så litt ned på det, man var litt utenfor hvis man drev med det? Veldig utenfor. Ja, hele den ungdomstida mi var jo fylt av en følelse av at det jeg drev med, og de få rundt meg drev med, det var jo ikke noe som hadde noe verdi. og man ble jo veldig sett ned på, man ble ikke tatt på alvor. Ingen hadde noe interesse for hva vi drev med egentlig. Så det var, da opparbeidet man en slags antiholdning til samfunnet for øvrig, og særlig folk på vår alder, da vi var ungdom, skulle aldri bli sånn som dem. Eneste de gjorde var A4-ting, og så gikk det ut på byen på... i helgen og var drittsekker og så var det A4 igjen i uka og jeg var veldig bevisst på at det er ikke sånn liv jeg vil ha så da begynte man å se litt sånn ned på alle andre og så skjønner man hvert enn tidspunkt at man blir voksen av det og kan ikke gå rundt og se ned på absolutt alle andre bare fordi de ikke forstår hva vi driver med Men i 2023 så er det noe helt annet. Nå vet jo alle hva hiphopkultur er, og veldig mange liker rapmusikk, og man har jo en helt annen aksept. Så jeg tror det har vært sunt, ja, å ha litt sånn oppoverbakke til å begynne med i karrieren. Ja, For det er jo noen som starter med et pang og bare får masse følgere. Nå er det jo på TikTok og overalt, og så går det dritbra om man kan gå nummer en på første plate. Og så da må det være beinhardt å jobbe seg videre fra det. Jeg missunner ikke artister, særlig unge artister, som gir ut en låt, og de har kanskje laget fem-ti demoer i hele sitt liv, og blir kastet ut i... i en eller annen sånn tilværelse hvor de skal plutselig være stjerner, de skal være forbilder, og alt går dritbra. Og så kommer det en dag Kanskje bare om to, tre, fire måneder Hvor folk ikke bryr seg så mye Du er ikke liksom Det lenger Unge håpet på samme måte Og man klarer ikke liksom Å opprettholde Den hitten man hadde hatt fra før Det er liksom recipe for disaster Jeg missunner ikke artister som Som tar den veien Det er jo ikke noe man velger selvfølgelig Og det er jo luksus å få en hitt På første låta de gir ut Men det har definitivt en klar bakside, den medaljen der. Ja, det er kanskje ikke så fruktbart for en lang karriere, hvis man skal begynne på toppen en gang. Jeg tror det er veldig, veldig sunt å snike seg inn så sakte som mulig, egentlig, og få en følelse av... Hele musikkbransjen Få en følelse Eller bli kjent med seg selv også Samtidig Som 18-åring så er man Man kjenner ikke nødvendigvis seg selv 100% Jeg gjorde i hvert fall ikke det Knapp nok nå liksom Herregud, og nå er jeg 51 Så ja, jeg anbefaler For de som har et valg Å prøve å se for seg Karrieren sin på et langt Langt perspektiv Gjerne over 10 år Selv om det høres jævlig mye ut for en som er 18 i dag Men så er det ikke det når man blir litt eldre Nei, nei, tid å gå er jævlig kjapt Hva var det som appellerte med hiphopkulturen for deg? Jeg tror at det første jeg husker fra hiphopkulturen Det er en musikk som jeg synes var jævlig spennende Jeg hadde jo ganske stert forhold til musikk fra jeg var veldig, veldig liten Men når jeg hørte rapmusikk, da var det liksom noe helt annet. Og selv om jeg kanskje bare var 10, 11, maks 12, og skjønte ikke alt det de sa, så forsto jeg at det var noe med alvoret i det, som jeg likte jævlig godt. Og selvfølgelig breaking, det så jo dritkult ut når folk breaka, så jeg ville jo gjøre det. Og graffiti, for en kunst, liksom første kunstopplevelsen jeg hadde var jo liksom å se graffiti. Så det var, først så var det bare det at det var jo bare veldig gøy. Og så etter hvert som tida gikk, og hiphop-trenden begynte å gå nedover, fordi den var jo utrolig stor på midten av 80-tallet. Men i 1986-87 var det full nedtur. Driver du med det enda? Hæ? Hvorfor går det i hettiggenser nå? Det er ferdig den trenden der. Da fikk vi den. Men da var vi en liten gjeng i Oslo som fortsatt... likte det, og vi begynte å virkelig skjønne hva det her var. Det begynte å få et sånn politisk aspekt i tillegg, som vi begynte å bli bevisste på. Public Enemy kom ut, og det var mye sånn conscious rap som kom på den tiden, så vi var veldig inspirerte av det. Så da ville vi gå dypt i den materien, Og så var det det der med utenforskapet, at man følte seg kanskje ikke. Jeg spilte ikke fotball. Jeg bodde på Årvold frem til jeg begynte på skolen, og da flyttet vi til Storo, og jeg begynte på Grefsen skole, som var litt annen type miljø enn det jeg var vant til. Og hvis du ikke spiller fotball da, ikke er Storo sterk. Da må du ha noe å hevde deg med, da. Så jeg følte meg kanskje at jeg leita nok litt etter min greie. Jeg har en eksentrisk familie, så jeg følte meg ikke helt A4. Vi var kanskje de på Storå som hadde ikke det feteste huset, på en måte, blant de som hadde det fete huset der. Så den tilhørighetsbiten var jævlig viktig for meg. For da mot slutten av 80-tallet begynte det å forme seg et veldig lite, men veldig tight og fint hiphopmiljø i Oslo. Og da søkte jeg heller til det. Jeg søkte til sentrum, fremfor å stå og henge på storosenter, og fant det jo ikke. Men det ble bygd omtrent på den samme tiden som jeg oppdaget hiphop. Ble det liksom familien din, det miljøet? Ja, det vil jeg si. At det ble mer enn venner. Ja, at dere fant tilhørighet der. Ja, og så var vi vanlige mennesker, så på oss som noen særinger. Så vi var, når vi gikk ut på gata så var vi særingene Men når vi møttes alle sammen så var vi jo klikken og familien Så det ga meg veldig den følelsen Altså jeg har jo også en fin familie, det er ikke det Men liksom, man trenger jo også noen jevne andrene å sparre med da Og da møtte jeg jo folk som jeg hadde mye mer tilfelles med På mange måter da Hvis man har følt seg utenfor lenge, så er det så deilig å finne det miljøet hvor du møter flere som er som deg. Definitivt, og det er så jævlig inspirerende. Så da ble jeg inspirert til å gjøre ting. Da ville jeg lage musikk, lage skisser, lage piser, bombe. Og etter hvert så kom den drømmen fram, om hva man ville gjøre enda lenger fram i livet, og det var jo da å lage musikk. Være som Marley Marl Ha et lite juice crew med Big Daddy Kane Cold G Rap, MC Shan Roxanne Chanté Produsere for artister Da begynte den drømmen å komme Da var jeg sikkert 15-16 Var det da du begynte å jobbe Du begynte å jobbe i Mega Records Var ikke det første? Jeg tror jeg var 19 Jeg jugde på alderen Det gikk jo fortsatt Å gjøre I 1990 Da startet jeg Da hadde jeg drevet En nær radio som heter Rainbow Radio I noen år Og så ble jeg litt headhuntet da Av en som heter Nina Lauritsen Som er en sånn promo guru i disse dager som skulle starte et nytt plassselskap. Og da ble jeg en av de to som startet det. Det var Nina og meg. Hvor gammel sa du at du var? Jeg mener at det var et dansk selskap, egentlig. Så vi hadde danske sjefer. Så jeg mener at Nina, hun visste jo hvor gammel jeg var. Men hun var sånn... Han er... I 20 årene, et eller annet sånt nå sa hun, men jeg mener jo at jeg var 19 da. Det er gøy. Så det var en flying start på business-delen av musikk, så tidligere hadde jeg ikke vært så opptatt av den biten. Så det var en høy lærings, eller hva heter det, bratt læringskurve, og jeg lærte jo så jævlig mye. Jeg jobbet og lærte i sånn 3-4 år, tror jeg. Og Og så startet du T-Production etterpå? Ja, og da hadde jeg liksom både business skills og selvtillit og kontaktnett og Nina og andre folk jeg jobbet med i ryggen, så da følte jeg meg trygg nok til å starte T-Production som et sånt ordentlig selskap. Fy faen, det er rått da, å starte eget selskap så tidlig. Ja, det var veldig, veldig, veldig kult. Veldig kul tid. Det var jo en tid hvor liksom, altså musikkbransjen i Norge, de synes Ace of Bass, det var hard musikk. Det var vanskelig å selge inn Ace of Bass på Innova liksom, eller i alle platebutikkene da. Så det var en tid hvor folk hadde jo null peiling, eller glede av rapmusikk. Fra et bransjesynspunkt så var det jo liksom... lage vår egen vei da, på et eller annet vis. Ja, for det dere drev med da var veldig kontroversielt. Du satt på debatten med Hanekam og debatterte mot politikerne. Kjære til tidligere byrådsleder Gro Ballas. Jeg husker jeg hadde en fin episode på Kveldsnytt i 1989-1990 rundt der. Fordi det var jo en tid hvor graffiti-writere, særlig, de var i skuddlinja fra både politiet og ikke minst Oslo Sporveier. Oslo kommune gikk til krig mot graffiti-miljøet, gjorde de ikke det? Rett og slett. Det var en krig mot et bittelite miljø. av ungdom som den gang var egentlig veldig snill, konstruktiv, fornuftig ungdom. Bortsett fra at vi tagget på trikken og på T-banene. Så det var stort sett det vi gjorde som var ulovlig, selvfølgelig. Det var jo sikkert noen som stjerte litt. Det var litt sånn små ting, men det var for eksempel veldig lite bruk av drugs, veldig bevisst holdning på hva vi ville gjøre, bevisst politisk greie, en super fin felles... felles, hva skal jeg si, tankegang Veldig åpent miljø, hørtes det som Åpent på en måte, men det hadde også dobbeltheter og det var jo syklubb og krangling der også, som i alle små miljøer, men i utgangspunktet veldig sunt miljø, og så ble vi liksom så ble vi de store, stygge ulvene som gjorde alt av kriminalitet og egentlig ble beskyldt for å gjøre jævlig mye mer enn det vi gjorde Og da gikk det jo ikke så mange år før det samme miljøet var blitt et par hakk hardere, og man begynte å leve opp til de forventningene som man følte voksensamfunnet ga oss. Fordi dere følte at dere ble utskudd i samfunnet, kan man si det? Ja. At man var utenfor samfunnet, og så begynte man å leve opp til det selv. Jo, men det er jo sånn, hvis du sitter og sier til kids... At dere er kriminelle, dere er negative, dere er rare. Hvis du sier det mange nok ganger ... Og når du leser det i avisen, så er jo mann i gata tror jo på det, ikke sant? Og særlig på 80-tallet, så mann i gata trodde jo faktisk det som var i media var sant. I dag skjønner vi at det er jo ikke alltid. Det er jo en hel prosess det der. Så hvis man hele tiden blir møtt med de holdningene, ved et eller annet tidspunkt, så er det veldig lett å bare bli sånn. Så det er liksom sånn, hvis du får skille av for å gjøre... alt som skjer av kødd på skolen som jeg også hadde en tendens til å få mye skyld av for ting der et eller annet tidspunkt så tenker du ok, jeg kan ikke så tilgjøre det fordi jeg får skyld av uansett drev du med mye kriminelle ting? Nei, jeg vil ikke si at jeg dreier med mye kriminelle ting. Jeg har flørtet en del med det, liksom, og var glad i å ta ting uten å betale. Det har jeg også gjort. Et og annet brekk, liksom. Knakk noe automater, kanskje, ved et eller annet tidspunkt. Men ikke noen sånne store ting. Ved et eller annet tidspunkt, når jeg begynte å bli mot slutten av 10-året, så... Så tror jeg jeg hadde en aha-opplevelse på at dette er ikke riktig følelse da jeg driver med det. Det her blir jeg redd av, det her får meg til å føle ikke bare bra. Så da slutta jeg egentlig med det. Fikk du litt angst, litt nøye av det? Jeg vil ikke si det. Jeg tror det var mer en snikende følelse som etter hvert bare meldte seg på, så måtte jeg bare ta det på alvor. Det her er egentlig ikke meg. Jeg er ikke en kriminell. Da hadde de stoppet der da Det var veldig greit å stoppe før man blir i 20-årene og virkelig kan make the big moves Når du begynner å tjene store penger da er det sikkert litt vanskeligere å stoppe Tipper det, og konsekvensen er litt større også når man blir tatt for det er ofte ikke snakk om hvis, men når hvis du holder på lenge Ja, da blir man tatt til slutt Jeg har hørt av flere som har drept med drug dealing og smuggling og sånn Folk spør de, er det vanskelig å slutte med rusen? Det er ikke rusen, det er pengene Det er vanskelig å slutte og tjene svære penger Og si nei til sånne ting For det er sånn, ok, men jeg skal bare kjøre over den gangen Jeg skal bare gjøre det Brekke da, så Ja, ja, siste store der Bare et til Å, det gikk jo dritbra Vi gjør jo sånn en gang til Men heldigvis så Så hadde liksom hiphopmiljøet På den tida En av de få støttespillerne fant vi, det var en fyr som het Anders Slottsveen, rest in peace, som drev noe som het Folkeaksjonen mot hars, som senere ble noe som het Ungdom mot narkotika, som var en organisasjon med ildsjeler, som var jævlig mot drugs, Og det skal ikke si at jeg ikke gjorde noen ting av noen ting, men det gjorde at jeg fikk en bra bremse på det. Og sånn som kriminellt sett, så ville jeg aldri ha noe med drugs å gjøre. For det hadde jeg bare som en sperre. Det skulle ikke skje da. Så heldigvis for det. Takk Gud for folkeaksjonen mot harsj. Hvordan tror du denne aksjonen hadde gått i dag? Den skiftet kjapt navn for å si det sånn. Den var ikke så streng som det høres ut som. De som jobbet der var mye mer opptatt av at vi som ungdom skulle faktisk gjøre noe. og var jo mye opptatt av hvis vi gjorde musikk eller grafitt eller hva vi noen drev med verdiene av det var mye større enn å liksom fy fy, du må ikke røyke harsj da kommer du til å dø har du sett døden på Oslo Est da er det rett nedover så de var veldig ok og de var med å støtte oss Det er bra. Så det var en av de få voksenfigurene som var interessert i hva vi drev med, egentlig. Ja, og det høres ut som en mye bedre inngang til det også. For mange snakker nå bare om at det er så jævlig farlig, og det er som å røyke litt weed, det er det samme som å ta en heroin omtrent. Ja, og jeg har jo vokst opp under en sånn virkelighet, om at man nesten ikke skjønner forskjell på noen. Alt som er ulovlig drugs er krise. Og sånn er det jo ikke. Du kan røyke mengder av weed og føle deg bra med det, men du kan også, særlig som ung person, men også som voksen, så går det fint da å røyke på seg en psykose, liksom. Det er ikke en... Det er ikke bare en myte, så det finnes jo, men hele poenget med drugs er at det er så individuelt hva man tar ut av det, og hva man får ut av det, og hvordan man praktiserer den bruken. Så jeg er jo veldig glad for at jeg drev lite med drugs da jeg var ung. Også kan jeg heller drive mer med det nå. Det er litt lettere å kontrollere hva man driver med da, ikke sant? Jeg er ganske restriktiv, jeg er ikke noe store drugbruker, men I indulge det som mange andre i alle aldre. Men nå er det vel mye mer bruk av drugs i musikkbransjen? Jeg synes jo i hele ungdomskulturen nå er jo infisert av drugs på mye, mye mer enn det det var da jeg vokste opp. Det er i overkant mye av det, synes jeg. Jeg synes jo det er skremmende, særlig at folk tar såpass mye cola, og folk ender opp med å, hva skal jeg si, bli personer de egentlig ikke er, og gjøre ting de kommer til å angre på, da. Og ikke minst så er det jo noen gribber overalt, dessverre i verden, som vet å utnytte seg av kids som er fulle av drugs, eller er hyppet på å ta masse drugs. Og så blir de utnyttet på forskjellige måter da. Så jeg må si at jeg håper at folk skjerper seg litt. Tenker du på salg og sånn? Jeg tenker bare sånn generelt at nå er det sånn, kids drar... drar cola nesten overalt, synes jeg. Det er liksom så normalt. Da jeg vokste opp, hvis du skulle drive med det, så gikk du bort til venstre der, eller i på dass, eller vi så det ikke så mye da. Mens nå er det så åpentlyst og nesten litt sånn status blant... unge kids i dag, og det synes jeg er litt skummelt. Det er helt fucka for å være alene. Ja, jeg synes det. For mye weed-røyking også er ikke selvfølgelig noe... Altså, alle typer drugs skal brukes med en eller annen tankebak og en eller annen intensjon. Det tror jeg er jævlig viktig. Folk bare tar det for å passe inn. Jeg vet hvordan det er å være på fest og ikke føle at du passer deg inn. Og så kanskje drikke seg opp bare for å komme i den sosiale viben. Jeg har gjort det 100 ganger selv, og ikke alltid like vellyka. Jeg kjenner meg så, ja. Kjære alle som har møtt meg på fylla i en feil setting, det er et par av dere. Er det mange historier? Det er mange, heldigvis husker jeg dem ikke så godt selv. Så fortellen må drikkes av. Det er de dødeste tingene jeg har gjort i livet mitt, som jeg er minst stolt av. så har jo definitivt alkohol vært en faktor. Som ofte så er jo det drøgget jeg gjør mest mulige ting jeg ikke skal gjøre på. Så ryker jeg en joint, så går jeg ikke mye til å bli kranglet av den grunnen, eller skal lage helvete et eller annet sted. Da blir man mer mellow. Så alkohol er jo også jævlig skummelt. Ja, ja. Rett og slett. Men jeg har jo fått med meg at det er veldig mye debatter rundt det med rap og synge om drugs, og at det er blitt litt kredd. Og så er det jo mange som stiller spørsmål om at musikkbransjen får folk til å ta mer drugs. Hva tenker du om det? Ja, det er jo en sånn debatt og en problemstilling som fortsatt gjelder. Hvem har egentlig skylda? Skjønner du det? Hvem er det som... Høna og egge, hvem kom først? Det blir jo litt sånn, hvem, hvem... Og skal man skylde på rapmusikk for at drugs har blitt så utbredt i hiphopkultur? Ja, man kan vel si at det har en medvirkende faktor. Det er jo samme som gangstershit. Altså sånn, det er mye gangster, gangsterrapmusikk ute og går over hele verden. Men er det det som er grunnen til at kids skyter hverandre? Jeg vet ikke, det er kanskje litt bensin på bålet, men det er ikke det som er det egentlige problemet. Det egentlige problemet, det bunner jo i dypere problemer vi har i det vestlige samfunnet, vil jeg si. Hvor det er en slags dobbelthet i veldig mye. I hvert fall var det veldig tydelig for meg da jeg vokste opp, og jeg ser det tydelig den dag i dag, kanskje nesten enda tydeligere. Vi har ikke nødvendigvis bygd et ideelt samfunn for barn og ungdom å vokse opp i. Vi tar ikke barn og ungdom helt på alvor. Vi putter ikke det vi bruker penger på her i samfunnet. Jeg synes jo at man har langt igjen å gå til vi har et sivilisert samfunn, også i Norge. Jeg synes ikke det er sivilisert når kids ikke har et sted å være, når kids ikke føler seg som en del av samfunnet på et nivå som de bare egentlig gir faen og ikke gidder å bry seg om. mann i gata, eller hvem som helst. Vi har ikke nødvendigvis den respekten for medmenneskene. Og det bunner i en økonomisk styring. Alt er økonomi i dag. Alt er penger. Tenker du på store økonomiske forskjeller, for eksempel? Ja, vi lager store økonomiske forskjeller. Vi tillater en del aktører i samfunnet å dra utrolig mye penger ut av fellesskapet for at de kan bruke det på hva noen de bruker det på liksom, de som sitter med jævlig store midler også i stedet for å investere det i folket da så er det liksom den profittankegangen og det skaper jo økonomisk store forskjeller også i Norge det er jo helt absurd egentlig vi sitter med milliarder på milliarder på bok og så Så får folk liksom stresse med strømregning, eller ikke ha en fucking fritidsklubb å gå til liksom. De skal henge utenfor senteret. De har familier som ikke har råd til å betale for fotball til kidsa liksom, eller hva enn de har lyst til å gå på, da trenger det ikke å være fotball, men det er mange familier som ikke har råd til å betale de kontingentene, og det er dritrist. Masse, masse, masse mennesker som føler det der, og de som jobber i sånne type idretts... lag og sånn, de er jo veldig flinke til å ta seg av folk, og er veldig bevisste på det, at det er ikke alle som har råd til den Tusenlappen, 2000, 3000, hva den koster i løpet av et år. Og har du mange barn, så... Ikke sant? Det går jo ikke. Har du fire-fem barn, du skal betale flere tusen kroner per... Kanskje de har lyst til å gå på forskjellige idretter. Skal de spille fotball på det og det laget, så er det plutselig 10 000 i året, ikke sant? Det er mye penger. Så hvis du har en helt normal lønn... Og utstyr... i tillegg og så skal du betale strømprisene og så skal du kjøpe deg litt mat på Rema 1000 og så er alt plutselig blitt 40% dyrere virker det som da må man deale med det og hvor skal man om man har ikke det overskuddet jeg har ikke sånn finansiell buffer som jeg kan bare ta av når ting blir vanskelig Det tilhører min foreldregenerasjon, kanskje. Jeg er kanskje bare dårlig til å spare også, men folk har ikke så mye ekstra penger. Så når du bare dytter opp priset på alt mulig, så får det en reell konsekvens til livet. Til veldig, veldig mange mennesker da. Også i Norge liksom, rike Norge. Vi har hatt Caroline Nitter her som gjest. Hun har vært med i Ex on the Beach og sånn, og nå driver hun med OnlyFans. Hun sa at det hun får mest spørsmål om ... På den åndelige fansen Er damer Som sliter økonomisk Og spør om tips For hun tjener veldig mye penger på det Om hun kan gi tips til hvordan de kan tjene like mye Og hun bare Dette skal ikke du begynne med Fordi du har dårlig råd Dette her ligger ute for alltid Så hvis ikke du er keen på den rollen Så gjør du det ikke Det er helt sykt at det har blitt sånn. Ja, og folk leser om alle disse stjernene som drar inn så og så mye per måned på OnlyFans. Og så blir det en Ja, en vei å gå da. Man har kanskje ikke så jævlig mange alternativer heller, ikke sant? Er du jo alenemor med et par unger på østkanten i Oslo, liksom med en helt vanlig kontorjobb eller butikkjobb eller noe sånt, selvfølgelig er det fristende. Og man forstår jo ikke rekkeviddene av det man har lyst til å gjøre da. Man forstår ingenting av konsekvensene egentlig som kan komme årevis ut. Det kan komme om ti år, og det kan ramme unga dine, ikke sant? Ja, og når du sliter så tenker du ikke langsiktig, du tenker jo bare på, ok, hvordan skal jeg få betalt disse regningene? Du er ikke keen på røde tall, og du er ikke keen på at noen skal banke på døra di og kaste deg ut. Nei, og så har du kanskje levd da fra hånd til munn i mange, mange år, og så er det sånn, jeg er også hypp å kjøpe meg en fet dunejakke til vinteren, eller... Jeg vet ikke, jeg drar en helgetur til Gøteborg. Whatever, noen sånne luksusting. Alle har lyst til det. Hvis du ikke har den muligheten, og du blir dyttet på nettet, så er det bare luksusting. Det er mange drømmer som kommer ut av det. Så da forstår jeg det jævlig godt at man ser etter andre ting, om det er OnlyFans, eller om det er å selge weed, eller hva noe enn det er, liksom. finne på noen smarte eller kortsiktige ting som gjør at du tjener masse cash ikke sant, selv om du kanskje da potensielt vil slite med det en eller annen gang i fremtiden ja, aff i fader Det er selvfølgelig ikke folkets sinnskyld. Dette er det andre som har skillig, som ikke sitter og ser på den podcasten her nå. Vi har andre ting å gjøre. De burde i hvert fall ha det. Hva tenker du om at hiphopmiljøet er fortsatt så mannsdominert? Det er en liten gåte for meg, på en måte. Jeg føler jo at... Back in the days så var det mer naturlig at det var mer mansdominert, fordi at det bare, det var det i USA på en måte. Man hadde ikke så mange kvinnelige forbilder, selv om definitivt det var noen. Men det var liksom en helt ny greie, og det begynte jo litt sånn gutteklubbaktig, i hvert fall sånn undergrunns-writer-miljø i Oslo. Som jo også var sånn, til tide var jo litt sånn, Da skal du gjøre noe ulovlig for å på en måte gjøre kunsten din, og du kan bli satt i fengsel for det. Så det er selvfølgelig, jenter er vel ofte bittelitt mer fornuftige kanskje i en sånn tenåringsalder. Men i dag så er det jo helt annerledes. Opplever dere det noen ganger på National Rap Show at dere får tekniske problemer? Alt mulig av ting som skjer. Krinken skal jo være... Toppnotch teknisk Men det skjer ting der stadigvæk Ja Det kan jeg se på Get around og finne en måte å løse det på Jeg er oppvokst med nær radio Så jeg er jo vant til å finne egne løsninger Og lodde mine egne ledninger Og teipe det sammen Og fikse det der Vi hadde jo ingen penger til å lage nær radio Så vi måtte bare bruke det vi hadde Så det var jo sånn Du har drevet National Rap Show i snart 30 år Og Og jeg kan se for meg at det er mange ganger at ting har skjedd da med tekniske problemer og noe sviktet Ja, hundrevis av ganger Ja, hva gjør du da? Man må jo bare løse det Og plutselig er det en Mac som slutter å virke og sånn Det var jo lettere før med vinyl, da hadde man jo Ok, hvis stiften knakk da Så hadde man plutselig ingenting Sitter man med ekstra stifter da? Ja, det pleier man å ha Så er det en buffer der I verste fall får man spille med en plattespiller da Som jo ikke er noe gøy Da blir det jo ikke noe fet mixing Skrætsing Er det ofte sittet med gjest i studio Og så er det noe som går løs Det har skjedd, ja Du blir ikke nervøs? Jo, sikkert, men man har ikke tid til å kjenne på nervositeten da. Det er bare å få ting til å skje. Hvem er den feteste du har hatt i studio? Jeg vet ikke. Vi har hatt så utrolig mange. Det er veldig vanskelig å plukke ut noen. Men jeg husker jeg satt med en artist som, han hadde jo dessverre bare én hit, men han het Chingy. Hadde en Right There-låta, for dere som husker det, i 2004 eller noe sånt. Og han var dritsvær da, og da hadde jeg et stort studio i Kalmeiersgatet. Flere hundre kvadrat og svære mikser. Åh, var virkelig the big man. Men var kanskje litt ekstra glad i å røyke weed. Så kunne det kanskje vært bedre å forberede da Chingy med full crew og Dagsrevyen kom på besøk. Og studioet mitt var ganske nytt da Så var det liksom Og da hadde vi en Analogmixer som plutselig Begynte å slå seg litt av Og på som den ville I den og den stripa og sånn Så da begynte det å kødde seg til skikkelig da Og det, ja, og EMI var der, Platseskapet til Chingi, det var mye mennesker der. Og når ting ikke funker da, er det klart, da går tida jævlig sakte. Og da var det svette, pippla ned, og småfjern, da skal vi prøve å få disse ledningene til å liksom funke, og inn og ut der, og det var en, det var ikke mitt stolteste øyeblikk. Så det var en, ja, det var... Det var en av de gangene det hadde gått gærent. Altså, det gikk jo bra til slutt, for man må jo bare fikse det, og det er jo jævlig rart det der. Noen ganger så ordner ting seg bare. Det er de sånne divine intervention vibes på mange av mine øyeblikk gjennom livet, egentlig. Man ikke skjønner egentlig hva som... Hvordan det gikk, liksom. Nei. Du drev jo også platebutikk. Ja. Med Kristoffer Halk. Ja, først og fremst med Dias, men definitivt med Kriste Falk og en som heter Kriste Hansen, som de to var med og finansierte det, og var med og gjorde en del infrastrukturelle ting. Og så var det Dias og jeg som var ansiktet ut av det, og bestilte skiver, og lagde egentlig, det ble jo en liten sånn hub det på Grønland, rett over gata for Punjab der ved T-banestasjonen. Så der var vi i noen år. Det var en... Veldig hyggelig tid Men det endte jo med krangling Med Kristefalk Og Krister Hansen Så det endte jo ikke nødvendigvis Sånn kjempekomfortabelt Men en erfaring rikere Det ble vi hele gjengen Jeg har hørt Kristefalk snakke med Wolfgang Wih Om det i hans podcast Og da sier han at dere ikke hadde noen kontrakter Han synes det var ukomfortabelt Med kontrakter Så Stemmer det? Jeg husker ikke detaljene i businessen. På den tiden der så man jo mer det som en, ok, er det noe vi kan få til? Er det en mulighet? Ok, fett, vi gjør det. Jeg tror vi jo kanskje skrev kontraktet, men jeg er ikke sikker på det. Jeg er ikke sikker på den vitten. Hør med Dias, han har bedre hukommelse på den tiden enn det jeg har. Men Men da signet du Warlocks i T-Productions. Ja, de var jo signet først til Krister Falk og Krister Hansen. Det var jo der konflikten stemmer ut fra, i platebutikk-businessen, den gikk fint det. Så det var mer det at de hadde gjort en avtale med Warlocks om å finansiere et album med dem. Men de ville at jeg skulle spille det inn og produsere det. Ikke gjøre beats og sånn, men gjøre all og spille det inn, mikse det, komme med tips, fikse og trikse. Og midt i den prosessen, så Warlocks var jo ikke ukjent for meg fra før. Jeg kjenner jo dem, de møttes jo gjennom Rainbow Radio. Håkon fra Ski og Kevin og André fra Stovner De visste jo ikke hvem hverandre var før de ringte inn på Rainbow Radio Og de ble jo kjent sånn Så vi hadde liksom kjent dem i en del år Men og var i oppstarten av T-Productions Akkurat på den tida hvor jeg tok det oppdraget Å spille inn den skiva for Kristofalk og Kristian Hansen Så kom vi midt inn i innspilling, og da har vi liksom vært mange dager i studio sammen. Dette her begynner å låte jævlig bra. Jeg begynner å se potensial av ting. Dias og Lyse var allerede to rappere som var på T-Productions da. Mare var på vei inn. Det var liksom en bra tid. Jeg tenkte, det her er jo en bra gjeng liksom. Vi må nesten få med Warlocks i vår gjeng. Hvor da jeg tok selvfølgelig først en prat med Warlocks, og så tok jeg et møte med Krister Falk og Krister Hansen, Krister og Krister kan vi kalle dem, C plus C heter jo det, selskapet deres. Og da la vi vel egentlig fram ønsket vårt om at Warlocks skulle være på T-Productions, fordi da kunne jeg legge enda mer i det. De hadde jo et utrolig tight budsjett til å begynne med, skulle gjøre det her veldig billig, undergrunn, Og så fikk jeg idé om å gjøre det litt mer overgrunn, og legge mer penger i det, legge mer tid i det, men da måtte jeg ha det på mitt selskap. Og det gikk jo C plus C motvillig med på, men da alt skulle gjøres opp, og underskuddet fra en single de hadde gitt ut med Warlocks tidligere skulle opp og sånn, så synes jeg at de begynte å stille for mye krav, Jeg er ikke helt sikker på om jeg hadde så rett som jeg hadde følelsen av at jeg hadde da. Men, og da sa jeg, nei, nei, du får ikke de penger liksom. Nå begynner det å gå langt i krav. Og så ble det krig. Hahaha Da kom den såkalte hiphopkrigen, som jo i likhet med East-West-krigen i USA, veldig inspirert av det, var mediedriven i stor grad da. Så da fant jo endelig avisene noe ved hiphop som var interessant. Åh, de kriger, dette er jo dritfett. Så det tok jo ganske lang tid, alt det der. Det var jo en sånn utrolig mye bortkastet tid til ingenting. Og hvordan var det dere kriget med hverandre? Stort sett i media. I tillegg til at Krister klarte å lure noen andre rappere til å lage disse låt mot oss også. Dark Side of the Force ga jo ut en låt som heter... Ikke Flashbacks, som Warlocks-hitten heter, men Backflash. Som var en disselott i det. Og han fikk også med seg, var det klovner i kamp, kanskje? Og en gruppe til som drev med noe litt sånn acid jazz-aktig raps. Oslo Fluid, som også liksom var veldig aktive på å være negative, i hvert fall politiske. Hvis ikke vi var i nærheten, da var det ikke så aktivt noe. Og det endte jo faktisk med at jeg ble sparket fra National Web Show. Stemmer, for da var det Krister som hadde sendt inn brev til NRK. Ja, han hadde vært litt mer grunnig enn det. Han hadde hatt god kontakt over tid med en journalist for Dagens Næringsliv. som begynte å grave i dobbeltroller i NRK. Det var vel det stykke vedkommende skrev. Jeg husker ikke hvem det var, men vi fikk vel følelsen av at det var Kristof Falk som hadde orkestrert det, mer eller mindre. Så da kom det stort sak i DN på dobbeltrollene i NRK. Mange av dem var i P3, og jeg var en av dem. Jeg var vel en av de som ble trukket fram som den verste, etter å ha spilt flashbacks med Warlocks sånn syv uker på rad på National Web Show. Som... Jeg kunne jo kanskje forstått at det skulle bli reaksjoner, men det hadde nok ikke blitt det, fordi det var jo en av de første virkelig fete norske rapplåtene. Så det var jo liksom ikke noe... Jeg hadde jo ikke begrep om en slags dobbeltroll i det hele tatt, fordi jeg har aldri gjort noe som ikke samvittigheten min er med på. Det var ikke en greie i det hele tatt, så jeg fikk jo sjokk da jeg ble beskyldt for det. Og da fikk jeg jo sparken på en søndag ble jeg ringt opp av han som var sjef da i P3 og bare ja, vi må løse deg fra kontrakten din og sånn er det den saken med utmidelbar vikning. Og så var det forsida av Dagblad samme dag Tommy T... Jeg husker ikke overskriften, men det var noe med Tobit i. Så det var et skår i gleden, og en nedtur midt inne i en opptur, som jo var en veldig sakte, men sikkert oppover siden 80-tallet, egentlig. Så da ble jeg jævlig skuffet av verden Men så gikk det jo ikke mange dagene før jeg fikk en telefaks For dere som vet hva det er En slags mail Fra en advokat som var fast lytter av National Web Show Og han bare, hei, hva skal jeg gjøre på fredagen nå? Jeg vil gjerne se på saken din, og jeg tar det gratis Og kan du komme inn på kontoret? Oh my god! Advokaten tok saken, og vi gikk litt nærmere i sømmene hva som egentlig hadde skjedd, og gikk mot NRK på det. Og da gikk det vel en uke eller to. Da var jeg allerede i New York, og miksa ting der, lå på hotellrommet mitt, og fikk en conference call der, fra NRK-sjefen, radiosjefen, og en liten gjeng som satt der på conference call, og kunne da meddele meg at jeg var inne i varmen igjen. Så det føltes jo digg. Åh, så deilig. Og så digg at du har vært der for lytterne i så mange år, og så kommer lytterne tilbake her da for deg. Ja, ja, ja, fantastisk. Full cirkel øyeblikk. Fantastisk det som skjedde der. Igjen en divine intervention der. Ja, ja. Og det var sikkert digg Å liksom vise det til Kristofalk Kan jeg se for meg? Ja, Kristofalk fikk jo Fikk nok å tenke på I kjølevannet av Hiphopkrig Han også Ja, han sa at det var et par ting du også hadde gjort Definitivt Altså, i en krig Så finnes det jo ingen som egentlig vinner Alle har jo sine tap Det er alt også den såkalte hiphopkrigen da. Ja. Det skjedde masse ting der. Det var ikke bare krister som fikk smake på den krigen. Det var andre også. Hvem da? Det var jo en del rappere. Jeg husker ikke helt hvem som var hvem, og alle detaljene er ikke like klart for meg, men det var jo noen rappere som Fikk stormet release party sitt, blant annet av en del gutter i gatene, som stengte ned det release party ganske kjapt. Det var en som ble urinert på en annen konsert. På John D? Ja. På Representing 2000? Det var det for meg, på Representing 2000, selv at det er konserten der. Ja, der var det en Kristi Falk som... trodde det var trygt å gå rundt i Oslos gater på det tidspunktet der og det var det jo kanskje ikke men det er jo alternativet hadde jo vært noe helt annet så det var egentlig greit at man fikk en sånn hva skal jeg si Et humortilsnitt til det I stedet for alt det andre som kunne ha skjedd Og det kunne liksom ha gått Mye hardere tilverks Jeg vil heller ha en golden shower Enn en knytt ned i vitryne Ja, en knytt ned i vitryne er greit Men her kunne det nok blitt mange Skit Så det var veldig bra. Det endte vel sånn det skulle ende, antar jeg, og alle er i god behold den dag i dag, og takk. Takk og lov for det. Ja, det er veldig morsomt. Jeg har fått mange spørsmål om den, ja... Hiphopkrigen, ja Det er jo ikke noe kids i dag De bryr seg ikke om det De har ikke knapt nok hørt om det Veldig mange tror jeg Det var veldig mye kids i dag som spurte om det Ja, var det det? Ja Åh, shit Jeg trodde ikke folk bryr seg Men det var jo veldig stort da det var Det var jo sånn Jeg husker en søndag Som jeg åpna Aftenposten Sånn Litt sånn småtrøtt der, og jeg åpner alltid avisen Bakers, fordi Bakers var kultursidende, så jeg bryr meg ikke så mye om det forrøste. Så kommer jeg der, så er det liksom, ropte Fuck Tommy T på scenen. Det var liksom en helsides anmeldelse av en eller annen konsert, om det var Oslo Fluid eller Dark Side of the Forest. Hvem nå enn som hadde sagt Fuck Tommy T da? Men det var hele liksom overskriften til det. Oh shit, her skjer det mye negativt. Og det er klart, selv om jeg var en breial og tilsynelatende tøff gutt på den tiden, så var jeg også en usikker gutt i tidligere sju årene, som egentlig bare hadde det beste av intensjonene. Så det sveier jo litt for meg også Selv om det er sånn I dag så er det jo bare gøy Men uff Det tok mye tid også Det var liksom, for vi fikk jo en del sånne journalister Og folk i media som ble veldig mot oss Så de ble jo så happy Da det kom flere rappere På banen, så de slapp å prate med oss De kunne heller prøve å heve noen andre frem Ikke sant? Så de hadde media på sin side? De hadde det, mye mer enn oss. Vi ga faen i media. Og det forstod vel media også. Så ja, jeg synes det var slitsomt. Så gøy. Ja, det var en gøy tid også. Lærte et par ting. Ja, og så var det Nordic Music Awards som Trond Kvernstrøm hadde regi på. Og da kom dere med Taking Over. Og da hadde dere en ganske interessant entré. Ja, skjæret til Trond Kvernstrøm som jo var en stor del av den ideen. Vi ville jo bare gjøre noe synssykt. Vi var liksom der. Vi ville gjøre noe spektakulært. Vi hadde jo tidligere det året, 98, opptrådt på Spelmannsprisen. Det var akkurat da Tekken Nova kom ut. Og så fikk vi da sjansen til å gjøre Hit Awards, som jo var hakket større enn Chateauneuf og Spillemannsprisen, selv om det var dritfett det også. Så nå ville vi gjøre noe synsykt. Jeg mener at det var tronen som hadde den ideen om at vi måtte jo bare rappelere ned fra taket på Oslo Spektrum. Noe som jo hørtes ut som en jævlig god idé, helt fram til vi kom på prøvene et par dager før, og vi står... Helt oppe under taket der Og der er det bare sånn, hva heter det Sånne rister man står på Sånn stilaser Så man ser jo rett ned der Og da oppdager jeg at faen Jeg har jo skikkelig høydeskrekk Det var jeg ikke så bevisst på før jeg kom dit. Så da var det nesten så jeg felt en tåras. Det var ganske tøft. Og så hadde vi sånne lysprøver. Vi ble heist en meter ned, og så hang vi da i den ene lille der. Og så var det selvfølgelig proffe folk som gjorde dette her, og som holdt oss og så videre. Men å bare henge sånn 30 meter ned, over bakken, mens folk driver og stiller lys, og det begynner å gå for meg så føltes det som timer men det var sikkert ikke mange minuttene da men da var det i overkant da var jeg komfortabel med å si det men det var gøy når det skulle først gjøres da, når man først kom ned og liksom, det var 10 000 kids i Oslo Spektrum i 98 så var det helt absurd, husk det her var lenge før Karpe fylte Spektrum en gang liksom Så det var jo helt absurd Å liksom kjenne energien Og høre jenter skrike liksom Hva faen er det? Det her er jo helt Beatles vibes på det liksom Og vi så liksom Folk lipsynka kunne teksten på låta Det var jo helt sånn gale, Mathias Og vi blir heist ned Og løper rundt publikum og rapper Og så går vi opp på scenen Kommer opp på scenen Så ser vi Coolio som går opp der Så Coolio prøver å få en mikk av meg og andre, men ingen av oss vil gi han en mikk. For vi skal gjøre låta vår, vi har en plan, vi kan ikke gi bort mikket noen liksom. Hallo, vi er seriøse. Så han fikk jo aldri noen mikk, så derfor hvis du ser på videoen så rører han rundt på scenen der og prøver å liksom, han skulle rappa han på Take Another. Og det var jo egentlig noe jeg hadde prøvd å få til i forkant, men vi hadde ikke fått noe hør for det fra management og sånn. Så når han først så det, da var han hyppet å være med da. Ja. It's too late. Too late now, too late now. Best and best it could be. Du er jo aktuell med Blodsprødere, som du har laget musikken til, en TV2-serie. Hvordan har det vært å jobbe med det? Det har vært en lang og ganske... Til tider krevende prosess. Jeg har jo ikke laget et soundtrack med låter til den serien, men jeg har jo laget all score-musikken. Altså all den musikken som du ikke nødvendigvis alltid legger merke til en gang. Alt som skal bringe følelsene opp eller ned, eller bort, eller sørgelig, eller action. Altså alt det som underbygger alt det som skjer. Så for det første så har jeg fått en sånn utrolig mengdetrening, for det er sånn over 300 minutter med film som skal legges musikk til. Det er liksom som å lage 5-6 album, det er på rappen. Og jeg har aldri gjort dette før, så jeg har ikke dealet med følelser på den måten sammen med bildet. Så det her var en sånn, jeg har rett og slett gått på skole de siste årene. Det har vært en voksen opplæring av dimensjoner. Heldigvis har jeg hatt tålmodig både regissør og produsent og gode folk rundt meg som har liksom loset meg gjennom det og som har forstått at dette her har jeg jo egentlig ikke greie på jeg gikk jo inn i den jobben jeg har lenge hatt lyst til å gjøre filmmusikk men når jeg først plutselig fikk den jobben så tenkte jeg at det skulle være ganske mye enklere ok, kaster noen beats på den her jeg har en del, jeg har masse av det reddet skjønner du, jeg har sikkert alt det var det jeg tenkte da, ikke noe problem men så gikk det et par måneder Og funker det ikke, så funker det ikke. Og det gjorde ikke det til å begynne med. Da var det liksom, det var ganske hardt å komme i gang. Jeg hadde en del sånne stunder hvor jeg kom hjem fra studio og pratet med kona og nesten gir opp. Det her er ikke verdt det liksom. Kan vi klare oss uten de penger? Fordi Jeg orker ikke mer. Det var noen sånne. Og så ved et eller annet tidspunkt så begynte det å flyte litt bedre, og så følte jeg at jeg begynte å få litt tak i det. Og nå har jeg funnet opp min egen måte å gjøre scoremusikk på, som jeg vil tro er relativt unikt. Jeg ga jo ut det her den 27. et soundtrack, hvor man kan høre da 16, det er jo sånn 70 minutter med musikken og sånn. Nesten ingen trommer på noen låter. Ingen vokal Veldig trippy Vi pratet om drugs tidligere Hvis du skal ta drugs noen gang Så anbefaler jeg å gjøre det Før du setter på det soundtrack-albumet Da kan du gå gjennom hele reisen Da kan det være interessant Men det er helt utrolig merkelig Å lage musikk på den måten Men veldig kult Hvordan føles det å ha gjort det? Når du var så usikker på om du skulle klare å gjennomføre det Jo, det er jo en sånn mestringsfølelse Som man får da Og det er jo det å kaste seg ut i noe så nytt som 50-åring. Det sier seg jo ikke selv at det skal funke. Så når jeg bare har kommet gjennom, så er jeg veldig, veldig, veldig happy. Si mye om deg da. Takk. Jeg velger å ta det som et kompliment. Nei, men jeg hadde aldri kunne gjort det uten at de som fikk meg med hadde gitt det lille ekstra da. For å lose denne fyren som tydelig ikke har greie på hva han driver med i det hele tatt. Men det er det som er litt fett med det prosjektet, for det er jo mange skuespillere også som ikke er trente skuespillere fra før. Og det gir jo så mye til serien også. Ja, virkelig. Det er jo dødsfett. Er det ikke litt sånn norsk versjon nå, sånn på cash? Det kan du si. Jeg må jo innrømme at jeg ikke har sett Snabba Cash, så jeg ser jo så lite på TV. Men det er jo litt av det, og litt av The Wire, og litt av andre ting. Men det får jo en spesiell Oslo-feeling. Det er så jævla mange fine Oslo-bilder gjennom hele. Så det blir liksom en egen greie, selv om man kan nevne opp ting som mangler. Og det er mange, mange gode folk som er... Uerfaren som ikke har gjort det før Så det er jævlig kult Vi må gå på spørsmålene Ladies and gentlemen Instagram spørsmålsrunde Instagram spørsmålsrunde Isak lurer på hvorfor du alltid Kommer for sent til National Rap Show Vel, det Isak vel her prøver å si Det er Unnskyld Tommy for at jeg alltid Kommer for sent på National Rap Show Hva er de tre største drømmene Du ønsker å få til som produsent? Som produsent? Åh, my god. Vet du hva? Jeg er liksom så... Det er et veldig vanskelig spørsmål. Nå er jeg jo litt inne på en score-vibe, så nå har jeg lyst til å gjøre det mer. Og så er det jo selvfølgelig ting som jeg i løpet av mitt lange liv enda ikke har fått helt til. Så jeg kunne jo tenkt meg å produsere mer ting egentlig utenfor Norge. Jeg har gjort det mye, men jeg kunne tenkt meg å gjøre mer av det. Ja, det er vel de mest umiddelbare tingene. Ellers har jeg gjort veldig mye, og jeg er superfornøyd med det jeg har gjort. Dette her er det sykt mange som lurer på. Hvem er den beste norske rapperen? Jeg er nesten glad for at jeg ikke har noe sånn umiddelbart veldig klart svar der, fordi det er jo sånne ting som skal forandre seg etterhvert, og det forandrer seg jo hele tiden. Hva vil du si er den største forskjellen mellom bransjen nå og da du startet? Bransjen da jeg startet, som jeg var så vidt inne på, så var bransjen da jeg startet, de var nesten helt ignorant til alt som heter rap. overall da, og da mener jeg bransjen som vi plater skaper, managere og platebutikker som vi, altså sånn før i tiden så måtte du lage skiva sende til trykk få det tilbake selge det ut til hver enkelt kjappe ok, hvor mange skal du ha den? jeg har en ny Warlocks single, den kommer til å bli den verste hitten, Petri har har listene hvor mange skal du ha? Jeg kan prøve to da Det var hver enkel platbutikk Og ingen brød seg egentlig Så mye om rapmusikk Eller elektronisk musikk i det hele tatt Så det var den store forskjellen Mens nå har jo Alle major labels Har jo folk som har greie på rapmusikk I stalen sin Og det er kult, det som er slitsomt med det, det er jo selvfølgelig at alle også har sin mening om hvordan rapmusikk skal være. Det er litt sånn, bittelitt slitsomt, det er et slitsomt aspekt ved det. Men det er jo litt digg at man faktisk kan prate med folk i bransjen om musikken man liker best. Hva er ditt favorittprosjekt som du har produsert? Nei, det, det, det, off. Jeg har gjort så mange gode der da Nei, men favoritten for meg Tror jeg var Bones Beats and Believe Som var første skiva, det er jo typisk Men da det var liksom en tid Hvor jeg begynte å bli Ganske sånn varm i trøya Selvfølgelig her har jeg alltid vært varm, men da var jeg i New York og gjorde masse ting til den. Halve skivaet spilte inn i New York, og halve skivaet spilte inn i Oslo. Alt er jo mikset i New York, så da var jeg mye på et studio som heter D&D Studios, som da var superklassisk. Alle har spilt inn der, første Jay-Z, Shiva, Gangstar, M.O.P., Nas, altså. Til og med Vanilla Ice har spilt inn her. Da hang jeg der, var kjente gutta, hadde to studier samtidig da jeg spilte inn på en spisebeliv, så jeg hadde rappere fra New York i to studier og løp frem og tilbake. Ok, skal du skrive hooket på den? Ok, nice. Bare skriv det, jeg kommer tilbake. Og så var det i den andre studio. Ok, hvordan går det her? Ok, dere har lagt det i verse. Det var en helt vanskelig å beskrive hvor Hvor kult det var da. Da levde jeg drømmen, virkelig. Så det er Bones Beats Believes. Det var så herlig. Og ikke minst å spille låter jeg hadde gjort i Oslo, i Ostrausgata, for om det var MOP eller hvem det var, og de bare, oh shit, these guys are from Norway? Sound like platinum artists! Så jeg fikk veldig god selvtillit på det, og veldig mye inspirasjon i etterkant. Så fett. Da sier jeg tusen takk til deg, Tommy T. Tusen takk for at jeg fikk komme. Selv til alle gutta og alle jentene. Det er så mye jeg ville spørre deg om, men jeg ble kastet ut av studio nå. Så du får heller komme tilbake, kanskje. Vi får ta en del to, da. Det var så gøy. Kjempegøy. Bare gode spørsmål. Takk. Takk. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, fordi det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene tilbake. rett inn i spilleren sekunde de blir sluppet. Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!