Gabrielle

Kjære musikkvenner, det er en stor glede og ære for meg å dele ut P3-prisen. Så du trodde at du skulle dele ut en pris? Det stemmer ikke. Det er vi som skal dele ut en pris til deg, Gabriel. Snart Gabi. Si litt om den titelen. Hvorfor ble det det? Jeg har gruet meg til dette øyeblikket fordi jeg driver og skriver veldig personlige ting. Og så tenker jeg aldri over hva jeg skal snakke om det etterpå. 730 betyr jo crazy. Hva er 730en i deg? Dette er 730.no. Og jeg heter Mathilde Olofs. Velkommen til 730.no. Hun har toppet hitlistene i inland og utland med den norske låten Fem fine frøkner. Hun deler haugepriser og er nå aktuell med nytt album. Hjertelig velkommen, Gabriele. Tusen takk. Så hyggelig at du ville komme her. Jo, det er veldig gøy. Jeg elsker jo denne podden. Jeg synes det er kjempegøy å høre på. Ja, mye mmm. Herregud, det er jo så stas å høre. Ja, det er press da. Jeg hører jo veldig mye på deg. Er det press? Ja, det er litt. Jeg merker alltid det når jeg skal inn i en podcast at det blir sånn der Ja, no må det bli like underholdende som de tidligere episodene og bla bla. Men gøy å være her uansett. Jeg føler meg veldig starstruck over å være her. Det er veldig mange som har gledet seg til at du skal komme, var så du vet det. Ok, så bra. Jeg håper ikke det økte pressen din her. Nei, det synes jeg er hyggelig. Det føler jeg er sånn big hug, virtual hug. Ja, for her har du bare venner. Nettopp. Ja, det er det som er så fint. Du fikk veldig mange spørsmål, og det er jeg skikkelig stas. Så gøy. Ja, så vi skal gå dypere inn på det etter hvert, men vi må jo snakke om det nye albumet ditt. Hvordan har det vært å jobbe med det? Det har vært veldig, veldig morsomt. Og en sånn leken greie som på en annen måte enn det jeg har jobbet tidligere egentlig. Jeg dro jo til Hønefoss, nesten hver dag i den perioden, der Syver har studio i kjelleren, han var sånn, hvis vi skal skrive dette sammen, så må du komme til meg, for han har familie der og alt, og han orker ikke pendle så mye. Og jeg bare, ok, da kommer jeg til Hønefoss. Han har spilt i bandet mitt i over ti år, men vi har aldri gjort noe sånt. Det vil si han var co-prod på Snart Gabbie, og allerede da merket jeg at det hadde vært gøy å gjøre noe alene med ham. Og så var vi også veldig enige helt fra starten om at dette skal være lek, vi skal utforske, vi skal gjøre ting på en måte vi ikke har gjort det før. Og det føler jeg egentlig vi fikk til også da. Når jeg hører på platen så kjenner jeg at det ble liksom... Det representerer veldig den viben jeg er i nå. Og det er litt sånn musikk som jeg synes er chill å høre på selv. Ikke det at jeg ikke liker å høre på klippen i T-platen, men den er en litt annen vibe, og den er mer bakpå, og det synes jeg er deilig å lytte på selv da. Jeg elsker pop altså, men akkurat nå synes jeg kanskje det nye albumet hakker nærmere meg. Ja, det var veldig gode tekster også. Takk. Jeg koste meg masse med å høre på deg. Jeg skrev ned noe fra åpningslåta, og jeg ligger så det renner som jeg er fast igjennom rommet, hvor du sier «Hvor er Jesus når jeg er Judas?» Hva betyr det? Nei, det betyr jo egentlig, det er mest et ordspill, bare fordi at Judas ligger, og man føler seg, og alt jeg sier i den låten er jo løgn, løgn, løgn, løgn, på en måte. Og så ønsker man kanskje at noen skal komme inn og redde deg litt i det, bare sånn, hvor tid skal du slutte å late som at du er easygoing casual, på en måte. Hvor Jesus når jeg er Judas. Så jeg synes det funket fint. Det ga mening i hodet mitt. Og så tror jeg det er noe veldig menneskelig over det. Jeg henger meg veldig oppe til det, fordi jeg kunne relatere litt til det. Jeg tror mange kan det, at man føler at man ikke alltid er den beste versjonen av seg selv, og at man kanskje lyver litt for andre og seg selv noen ganger. At man rømmer fra noe, og alle har lyst til å være easygoing. Ja, hundre! Alle har lyst til å være det, eldre hund, mørke mystiske. Og så er man alltid så langt unna det man har lyst til å være. Ja, det er noe av det man tror er mitt på tiden. Det er veldig, veldig langt vekk fra meg. Jobbe mot det. Man skal jo ikke slutte å være den man er. Man har fått utdelt noen kort, man må gjøre det beste ut av det. Men jeg tror det er digg å bare trakte mot det, og forstå at ting ikke er så farlige. Men det med forhold og sånt, der er jeg litt motsatt. Der mener jeg at man bør tørre å være ærlig om ting. Sånn som i den første låten, jeg står jo ikke inne, man bør ikke være der. Men jeg føler det er litt forskjell på dating og forhold også. I starten når man roter rundt og skal prøve å bli kjent, og du skal gi litt av deg selv, men du vil holde masse tilbake, så er det litt den man er på en måte. Du prøver å vise at du er en gysig person, og så kommer de episodene hvor man kanskje Hvis de litt mer av hvem han er. Og det er så sykt jævlig. Og det er da det er så sårbart. Man klarer bare å holde igjen så lenge. Jeg kan være ganske chill. Jeg kan være sånn her, men jeg vil ikke noe liksom. Hvorfor tror du det? Og så er det liksom. Men jeg strekker den strikken så langt at den smeller i et jævlig når han kommer tilbake. Hvorfor ringte du ikke? Hvorfor melder du ikke? Jeg klarer ikke dette mer. Hvis ikke du svarer. Liksom bare sånn. Man blir helt. Jeg er ikke alltid på den siden, men jeg kan ofte være det. Jeg kan bli nydelig. Det er ikke bra. Plutselig står du der og bare, kult, greit, bare gjør det. Herregud, jeg synes det er null stress. Skal du det, du er kaputt da. Det er jo ingen som tør å være ærlig i det hele tatt. Det er jo dritskummelt. Da risikerer man jo alt. Og så skjønner noen at det er vanskelig å stille krav. Ja, hundre. Men så spennende, så denne platen her handler litt om den perioden, eller var det bare jeg som tolket det den veien? Ja, nei, det er jo, jeg tror jeg har skrevet mye sånn almen, på en måte, som catcher litt personligheten min, men også, det er jo mye, hva er det denne platen egentlig handler om? Jeg visste at jeg hadde lyst til å lage en sommerplate, jeg hadde lyst til å lage melodier og på en måte musikalske bilder som jeg fikk lyst til å vasse og sykle til, på en måte. Og bade og sånne ting. Litt mer happy. Ja, egentlig. Jeg var, jeg kjente liksom at jeg piket veldig på inderlighet, på å klippe meg i tid, som også jeg er veldig stolt av, på en måte, og glad i, og det er en veldig stor del av meg, det med liksom de veldig store følelsene, som er helt utenpå huden. Og da hadde jeg et behov for å liksom ta det tilbake til noe som føltes avslappet og bare sånn litt andre ting som handler kanskje om bare den der fløten i starten av et forhold bare sånn. Mange av sangene er jo egentlig skrevet på en veldig kort tid også. At du har liksom lyger og liksom egentlig elle-melle Gabas bar på en måte den ene låten. Den er også lowkey om samme fase med samme person og sånn. Og det er egentlig litt sykt å tenke på. Jeg har gått fra et sånn enormt «Åh, nå har jeg det så fint, alt er så chill her», og så til slutt skriver jeg «Åh, jeg lykker, så det renner som en første gang om rommelåten». Og da følte jeg at den oppsummerte alt. Så det er en sånn plate som er bare sånn Så det begynner med innmedias rest på en måte? Ja, egentlig. Og det er veldig ofte at titellåten blir skrevet til sist. Ja. Sånn var det med klippen min i 10 år. Det tenkte jeg faktisk på, hvordan velger man hva som skal være først. Og så syntes jeg det var en veldig interessant bag, for jeg fikk jo lyst til å høre veldig mye mer. Jeg vurderte å kalle platen for Gabba Spare en stund også, fordi at hele liksom inspirasjonlisten, vi hadde liksom 200 låter på en Spotify-liste som jeg bare hadde samlet i løpet av en periode. og sendte den til Syver og var sånn, her er liksom den viben jeg har lyst til å henge i de neste seks månedene. Og så, ja, kalte jeg an Gabas bar, og så skrev jeg jo en låt som jeg følte liksom var veldig sånn Gabas bar, og det er jo den LML-låten på platen, og så så det begynte liksom i den retningen, og så har jeg ofte en litt sånn der date-periode på våren, der jeg er litt sånn der ute og liksom lufter meg litt, og da kjente jeg litt på den der Sånn så easy mellom svøvler og liksom, den er veldig sånn, sjæle inn i rommet, altså det er sånn god følelse, ikke sant? Og så, ja, ble jo det, gikk jo alt til helvete, så det var jo det Ligas og derenne som ble overskriftene. Men hvordan har du vist dette til den personen du har skrevet til? Nei, nei, nei, nei, vi har ikke noen kontakt. Du har ikke noen kontakt? Det er jo liksom flere personer inne i bildet også, så dette er jo liksom, men det er, ja, Men det er veldig deilig. Jeg føler meg veldig heldig at jeg har det med musikken i bonet, fordi da kan jeg kose meg veldig med det. Kose meg, det blir feil å si, men når jeg går igjennom et brudd eller i en sånn sårbar periode, der jeg bare kjenner enten at jeg er utilstrekk, eller at jeg føler meg misforstått, eller at en eller annen situasjon er usikker, så kan jeg alltid skrive noe, så kan jeg føle at det er verdt det. Det er litt spennende, synes jeg. sende til vennene mine og bare sånn, jeg fikk låten ned Operahuset for eksempel. Det var en sånn låt. Da kjente jeg etterpå bare sånn, faen heller, jeg fikk bra låter etter liksom. Og da var det verdt det? Kjærlighetsinsignals. Ja, egentlig. Det er jo kynisk å si det, men det er jo sånn, jeg jobber jo. Dette jobben er på sett og vis blitt livet mitt, for det blir veldig altopslukende i perioder, og da er det veldig deilig å kunne si at jeg gikk igjennom det greiene, men jeg fikk en låt ut av det som jeg er veldig stolt av, og den er evig. Låten kommer ikke til å... Den ligger der og er... og er noe som betyr mye for meg, og den vil bety noe for noen andre også. Så faktet som var der, før låten ble til, det kan... Ja, og kanskje gleden du får av å jobbe med det prosjektet, Operahuset, at det ble noe ut av det, er så mye bedre enn sorgen jeg fikk også. Og så er det noe med det man kan jobbe med selv, og som du gjør med Syver, skjønner jeg at det mestridsfølelsen er mye diggere, mye mektigere. etter det har gått igjennom skiftet, at man fikk brukt det. Det er veldig narsisistisk, men også på en måte hundre prosent. Jeg drikker den teen, og jeg tar alt jeg kan få, som får meg til å føle meg bedre etter en sånn periode. Og hvis det er det at jeg skriver en låt jeg er fornøyd med, så ja, super digg. Men de aller fleste artister gjør jo det. Ja, det er sant. Men er det noe... Hvor føler du grensen går på hva man kan gjøre og ikke når man skriver om andre? Ja, ikke sant. Nå mener jeg ikke at jeg føler det var noe... Nei, nei, nei. Jeg tror bare jeg tenkte generelt. Jeg har tenkt på det selv. Jeg vet ikke. Jeg vet ikke hvor den grensen går. Det må jo være navn og telefonnummer. Ja! Kanskje. Jeg tror at jeg kan være billig til å gå ganske langt i den utleveringen, og det er jo aldri... Jeg har aldri skrevet noen som kan få andre mennesker til å gå løs på vedkommende, eller at det er personlige detaljer om sykehistorikk, eller om helse, og sånne kjempekonfidensielle ting som er blitt sagt helt i det skjulte. Det ville jeg nok ikke gått ut med, på en måte. Jeg tror hvis man er smart og pakker det inn på en smart måte, så kan man gå ganske langt, tror jeg. Med litt Easter eggs. Ja, ja, ja. Apropos det med Taylor Swift nå, som er jo bare helt... Nå er det folk i ville på å tolke de låtene der. Ja, virkelig. Er det fint? Men hun er veldig tydelig. Jeg husker den første låten som jeg hørte på, det var jo selvfølgelig Ring meg, som du slapp. Og den er også jævlig tydelig. Og det er så digg. Og det er bare så han sier akkurat det, som så mange jeg kjenner på. Kom igjen, ring meg. Jeg går på veggen, bare ring meg. Den er helt vild. Det har vært ringetonen min i mange år. Ja, har du det eller? Ja. Nei, du har ikke en form, det er liksom ringetonen din. Har du det? Hva del er det da? Ring meg! Det er den. Rett for refrenget. Det er jo helt vildt. Jeg hatte det siden 2016. Men jeg husker det, når vi hadde, for jeg har jo holdt på siden før Spotify og før Instagram og før alt det. Også det var iTunes da, som var det vi gikk etter. Og da var det sånne jumbo ringtones og sånn. Ja, hvor man kunne laste ned på sånn baksiden av blader og sånn. Og da fikk jeg liksom avregning fra folk som hadde liksom lastet ned den ringtone. Men jeg kjøpte den på iTunes som ringetone. Ja, som ringetone. Jeg husker når jeg fikk iPhone eller et eller annet. For man kunne etterhvert, hvis man var diktig, så kunne man begynne å lage de ringetone litt selv. Ja. Og rippe det liksom. Nå har du sluppet ditt fjerde eller femte album. Jeg tror det er femte. Du hadde fire fra før, og dette er femte. Du har vært med på et utrolig stort skifte i musikkbransjen, og nå er det de fleste artister Sliter jo med å henge følge, men du er jo fortsatt med. Det er jo noe man må sette seg inn i, for nå må man nesten jobbe mer som influencer enn som artist. Hva tenker du om det skiftet? Det er helt vilt. Det er helt, ja. Det er ikke få bransjer som har utviklet seg så mye. Og det går veldig opp og ned. Jeg har en periode der jeg synes det er kjempegøy at det går an at vi er så nærme, ikke sant? Hvor tid var det jeg kom på TikTok da? Jo, det var rundt den der verga-vi-muetes-greien. Da var vi sånn, kanskje du må inn der på TikTok og promotere det. Og da husker jeg at jeg var helt sånn, jeg fattet ingenting av det. Hvordan lager vi dette her? Jeg synes jo det er gøy, men jeg blir jo litt skadet av sånne ting. For det er jo dette her med belønningshenteret ditt som blir litt sånn fakka, sant? Og det har jo jeg ikke. Jeg har ikke fått det helt revkjørt enda, fordi at Instagram er litt mer sånn, ja, du kan bli skadet av det, men ikke så skadet. Men det med TikTok, det er jo liksom bare... Du kan jo se på de der viewsene bare sånn, og så refresh og så bare beveger det seg. For nå, i begynnelsen av reglene til TikTok, et halvt år siden, så var jo ikke det sånn at viewsene oppdaterte seg per 1-2-30. Da var det sånn per 100 der etter. Og så når de tok det ned til det, det er helt sykt at Det er loft i det hele tatt. Det er vilt. Men uansett, det med å være med på den reisen, det er helt galskap. Det føles som at jeg er med på noe, så bare kaster meg rundt i tusen kilometer i timen, og så er det gøy inni mellom. Og andre ganger må jeg bare prøve å gå back to basic og bare huske at jeg også har opparbeidet meg. En ganske lojal lytterskare som ikke baserer seg på at jeg utleverer meg på sosiale medier. De fleste er på Instagram. Og så har det kommet mange til på TikTok, og det er også gøy å nå en helt annen gruppe. Og så synger du om ting som mange kan relatere seg til, og mange som kjenner seg igjen i. Føler du at du måtte synge om veldig mye forskjellig etter hvert, som man blir eldre eller ting skjer? Om jeg har endret det? Jeg føler at du har måttet tenke på det. Nei, det er ganske sant. Og det som går igjen i sangene mine er jo liksom det evige temaet kjærlighet. Og det vil jo på en måte aldri endre seg. Det vil være størst uansett og evig. Det er den eneste følelsen som både kan få deg til å føle deg som verdens beste, men også verdens verste menneske. Det er dyp sorg, og det er enormt glede. Jeg føler at det er den følelsen som ligger i bunn for alt. Hat kommer jo ut av kjærlighet. Det er jo vilt. Det er mye det går i. Men hvordan går det med kjærligheten nå? Jeg er singel, så jeg er ikke helt der ute. Jeg har blitt lei av det. Dater du noen? Nei, jeg gjør egentlig ikke det. Jeg ser ikke bort fra det. Det har egentlig ikke vært en sånn bevisst... Jeg har aldri sagt sånn, nå skal jeg ikke. Jo, kanskje litt fordi at jeg synes det er stress, bare. Jeg blir jo veldig oppslukt inn i det når det først rammer meg, så slår det meg liksom hardt. Så jeg synes også det er noe som er veldig, veldig deilig med å ikke... være i noe. Men jeg har jo også perioder der man er veldig ensom, for eksempel, kan man kjenne på, og der man begynner å bekymre seg for fremtiden. Skal man bli mor? Skal man gifte seg? Skal man alt dette her? Men stort sett, det svinger veldig da. Nå er vi på vei inn i sommeren, så da synes jeg egentlig det bare er litt deilig. Og nå skal du slippe album, og ha promotur, og du skal ut og spille på festivaler og gjøre masse. Men føler du at noen ganger at jobben kan komme i veien for? Jaja, det gjør jeg. Det er ikke alltid at jobben kommer i veien, men jeg gjør den til at den er på en måte alta. Jeg putter den i veien selv. Jeg kan skylde på jobben i mange sammenhenger. Det er en type jobb der du kan selv velge om du vil ha den fra åtte til fem. Så ja, har man selvfølgelig turneer og alt det andre, konserter og sånn der det er på kvelder og sånn. Men i utgangspunktet så kunne jeg nok hatt dette som en åtte-til-seisen-jobb, stort sett. Det tror jeg er mange legends der ute som klarer å gjøre det skille. Men for meg er det bare sånn at jeg kan sitte en hel dag og bare planlegge og gå helt inn i det. Og vennene er sånn, skal vi finne på noe? Skal vi reise der eller skal vi der? Og jeg er bare sånn, hei, Nei, det blir nok jobb. Det blir nok jobb. Og det er vanskelig å ha fokus på flere steder og ha flere tanker i hodet samtidig. Og så er jo man redd for at ting skal ta slutt, ikke sant? Selv om jeg har hatt denne jobben her i ti år, så er det ingenting i meg, eller tolv år, eller hvor lenge jeg har holdt på. Jeg tror det er femten. Femten, ja. Nå kan vi ta det rolig. Nå kan vi seile dette skipet som vi har bygd opp. Sånn er det ikke for meg. Jeg tenker hele tiden at vi må holde dette oppe. Det kan bli mye greier. Og du driver Snill Pike selv, som er ditt satselskap, og du har gitt ut albumet nå. Ja, ja, ja. Men fortell om Snill Pike. Hvorfor valgte du den navnet? Nå er det veldig lenge siden egentlig, men jeg tror at jeg liker veldig godt det med Det er et utsang som heter «Det ordner seg alltid for snille piker». Så da helgarderte du deg? Ja, ikke sant? Nei, men da tenkte jeg bare sånn, jeg synes det er så… Jeg trives veldig dårlig med det at kvinner ofte må oppføre. Jeg vet ikke hvor mye forskning som er gjort på dette, men jeg føler at kvinner ofte må Bære seg selv litt annerledes og mildere enn mann for å ikke bli oppfattet som veldig, veldig breial og veldig, veldig hard. Så det er noe litt sånn ironisk og gøy med det snill-pike-greia nå, at jeg tenkte bare sånn, ja, vi kaller det for snill-pike også. Men jeg hadde litt sånn dårlig tid også. Så det er både det og det. Det er en veldig sånn dyp greie nå, men det er fakta da. Jeg synes det er gøy å tenke på det der, at det er viktig at man er snill og liksom bærer seg med grace og alt det der. Og list, ikke minst. Det er veldig gøy hvordan kvinner egentlig også kan få viljen sin på den måten. Absolutt! Og det skal ikke man undervurdere i det hele tatt. Og jeg er ingen engel, altså. Jeg kunne vært et mye bedre leder. Jeg er ikke eksemplarisk i det hele tatt. Jeg er short-tempered. Jeg er veldig... Jeg kan bli utagerende. Og hvis jeg blir redd, så blir jo jeg... ut med en gang, hvis det er visjon, men ikke ja, ja, ja. Så det er ikke sånn at hvis det er noen jeg har jobbet med som hører på denne podcasten, og jeg sitter og sier sånn der, kvinner kan ikke si nei, så tror jeg de ville tenkt sånn, du sier nei hele tiden, girl, sit down. Men nå når vi snakker akkurat nå, så er det ti dager ca. til albumet skal slippes, og hvordan føles det rundt det? Skulle du ha det etterpå? Jeg tror alle vet at vi snakker før. Når dere hører så er albumet ute. Vi måtte jo spille inn litt før. Hva føler du rundt det å slippe albumet? Det er et interessant spørsmål, for akkurat nå føler jeg at jeg er på et ganske Nå føler jeg meg egentlig litt sånn balansert. Jeg kjenner at jeg finner mye glede i låtene selv. Jeg hører på de hjemme. Det gjør jeg jo alltid mye før jeg slipper det, og så slutter jeg helt når jeg har sluppet det. Men ja, akkurat nå føler jeg at jeg... Det er på en måte come what may. Nå får det bare det som skjer, det skjer. Og det er jo ofte litt sånn at man tenker kanskje på anmeldelser og sånne ting. Men jeg lar heller ikke det få så stor plass, fordi at jeg har vært i dette gameet såpass lenge at jeg vet at det egentlig Det har ingenting å si. Ja, det er gøy med en femmer eller en sekser eller whatever. Eller sekser, jeg har jo aldri fått på noe musikk. Kanskje noen singler eller noe. Du har også hatt låter som har toppet svensk hitlister, som ingen andre norske låter har gjort. Som er så sjeldent. Og når man har oppnådd så sykt store ting med norsk musikk, man nesten ikke har hørt om andre steder. Nei, det er rart. Det er veldig gøy. Nei, nå gleder jeg meg bare til å få det ut. Og det bygges jo opp et veldig sånn press, ikke sant? Som også er veldig unødvendig å kjenne på. Nå skal jeg bare kose meg med det. Det er sikkert fordi du har jobbet så lenge med det også. For da har vi vært ferdige en stund, og så vente på at det skal slippes. Jeg skjønner jo at det blir litt press uansett. Det blir litt press, rett og slett. Gjør du mye press til deg selv? Ja, det som er slitsomt er at man er såpass lenge i det. Jeg burde jo nå egentlig gått videre til neste prosjekt. Men ved at man ikke har sluppet det enda, så ligger du på en måte og bare bader i noe snart, noe snart. Og så er det promoteringen som i og for seg er hyggelig, og jeg er kanskje ikke den som er Jeg synes det er gøy å sitte og snakke om ting, men jeg setter også pris på det. Jeg er veldig takknemlig for muligheten til å gjøre det. Men det skal bli digg å få det ut, faen heller. Let's go! Let's go! Oh my God! Ja, jeg gleder meg i hvert fall veldig mye til det er ute. Jeg er sikker på at du kommer til å få veldig god respons på dette albumet. Ja, tror du det? Men har du rukket å høre gjennom det? Jeg har ikke rukket å høre mange ganger, så jeg har ikke sagt at jeg kan tekstene. Men jeg ble veldig sånn at jeg spolte tilbake flere ganger. Jeg bare, oh, den likte jeg. Fordi at det er så morsomt at folk synes at det er veldig stor forskjell fra det forrige. Synes du det? Ja, men jeg liker jo veldig den glade, Ja, sant. Det er det jeg er mest spent på. Og jeg er klar over det at dette albumet nok sikkert på like linje som Snart Gabi, der tror jeg det var noen som falt av. Også var det kanskje tilsvarende som hoppet på. Mens med Klipp meg i tid så var det litt sånn at det Da var det på en måte... Jo, der var det også mange som hoppet på, men jeg tror ikke det var så mange som hoppet av der, jeg vet ikke. Så den er litt sånn her... Jeg liker også det Rennar-platen, den blir litt sånn her... Er dere med her? Noen er sånn, ja, men så er det noen der borte som vi møter. Gjør det mening? Jeg vet ikke. Eller kanskje bare alle blir med? Ja, kanskje alle blir med. Det hadde vært veldig kult. Inshallah. Vi får se. Inshallah. Vi har kanskje mange spørsmål vi skal gjennom. Oi, jeg hadde glemt det. Skal vi hoppe rett i det? Ja, vi gjør det. Jeg må skru av dette kaoset her. Hvorfor lager du kun musikk for nordmenn? Det har jeg aldri tatt stilling til. Jeg skriver kjempedårlig på engelsk. Jeg kan ikke skrive tekster på engelsk. Det blir veldig... In my heart forever, I love you and I'm hurting. Så det er at musikken min, men jeg vet at folk hører på den i utlandet også selv om de ikke forstår teksten. Så vi har jo litt tall på det at det er både Skandinavia selvfølgelig, men også litt sånn i starten. Jeg vet ikke om det er Norman eller hva det er. Så dette er ikke bevisst bare sånn, I love Norman. Det er mer bare det at dere vil ikke høre meg på engelsk. Because it's not giving anything. Det er morsomt. Drømte du om å bli artist? Ja, sikkert på et eller annet tidspunkt, ja. Jeg kan ikke huske at det farget oppveksten min på noen måte, men jeg kan huske at jeg har sunget med hårbørste foran speilet, og at det alltid har gitt meg veldig, veldig mye glede det å synge. Men jeg kan ikke huske, jeg var jo veldig tar for at hele oppveksten min og hele ungdomstiden, Og videregående har jeg på en måte bare vært sånn, jeg har litt tafet egentlig. Jeg satt som jeg aldri, liksom jeg hadde ikke en sånn plan bare sånn, åh, verden, de skal få se meg. Aldri i det hele tatt. Så det var egentlig litt tilfeldig at jeg, jeg visste at jeg skulle ha musikk i livet mitt, men jeg føler at det er litt tilfeldig at jeg, Tilfeldig pluss masse jobb at jeg er der jeg er. Men hvordan var det du begynte? Nei, jeg kom jo ikke inn på musikk, dans og drama, for eksempel. Det var jo første nederlaget mitt, for eksempel. Og så var jeg bare sånn, sang litt i korsens, det var gøy. Og så begynte jeg på noe musikkårstudium, som var sånn lærerutdanning på et tidspunkt. Aldri mer. Jo, da husker jeg at jeg var sånn, jeg håper at det kan hjelpe meg, kanskje til å en gang kunne drive med musikk. Det stemmer. Og så kom det et eller annet. Det må ha vært noe der. Jeg skal ikke undervurdere helt den yngre versjonen av meg. Men det virker noen ganger at du har en idé, og så går du den retningen. Uten å ligge med en stor strategi. Og så kommer ting på veien, og så har jeg vært god på å ta de rette ballene og jobbe med de riktige folkene. Men X-Factor var jo en stor ting, at jeg da innså hvor kort vei det var til de store platselskapene. For jeg fikk jo hilse på dem når vi var der. Så etter det var jeg sånn, men dette tror jeg faktisk er innenfor rekkevidde. Ja, jeg fikk jo bare masse nei og sånn, men... Og da var jo musikkbransjen din så annerledes. Hæ? Du tok ikke det... Jeg tok ikke det så personlig. Nei. Det er bra, da. Jeg er veldig sykt, egentlig. Ja, for det er jo veldig bra. Og så er det jo... Før var jo musikkbransjen din så rar. Det var jo liksom fem stykker som skulle bestemme hvem som skulle få lov til å lage ting. Og nå er det jo folk som bestemmer. Det er helt sykt. Hvem er din favoritt norske artist? Å, shit! Men er det lov til å si Kaja Gunnufsen? Kanskje den beste låtskriveren vi har. Jeg synes hun er veldig, veldig god. Men favorittnorske artist? Jeg tror hun er ganske høyt. Men hver gang vi møtes, har du lyst til å være med? Ja, jeg er så lat, men jeg har veldig lyst. Det er jo ikke lat. Nei, takk for at du sier det. Men jeg er veldig selektiv hva angår engasjementen. Så noen ting tenker jeg bare at jeg ofte orker ikke. Men jeg har veldig lyst til å være med. Fordi du vet at du kommer til å jobbe veldig mye? Ja. Også være masse angst, fordi jeg blir så stresset over hvordan man blir klippet. At man blir så opptatt av at man skal bli godtlikt. Det skjønner jeg er litt vanskelig, for du overrater veldig mye til. Noen som kan gjøre det. Men de er jo veldig skjønne der oppe. Jeg er jo masse i dialog med dem. Det er jo på en måte ingen hemmelighet at de er ute og snakker med artister i god tid i forveien. Jeg vet jo hvem som skal være der oppe nå til neste runde, og det er kjempebra. Veldig bra. Du vet du skal være med? Nei, jeg skal ikke være med. Ikke nå, men jeg kommer til å bli med. Jeg må bare finne riktig timing å gjøre det på. Hvem har du lyst til å være der med? Jeg tror det kunne vært gøyt. Jeg har tenkt av og til at kanskje det kunne vært gøyt å være der med Sondre Justa. For jeg kan se for meg at jeg kunne gjort noe fint med henne. Hans låter er allerede veldig fint, men jeg kunne kledd de på et eller annet vis. Det hadde vært så kult! Han har så mange fine låter. Og så har du liksom disse legendene som er Kari, Bremnes og... Men så synes jeg det er vanskelig å vite, hvem er det som har vært der egentlig? For det er jo sånn hundre sesonger. Ja, det er sant. Og så kunne jeg ha likt å være der sammen med Jeg tror for det sosiale har det vært veldig gøy med Sigrid der oppe, men vi er på en måte venner, så da hadde det bare blitt en hangout der oppe. Også Emilie, selvfølgelig. Nikolai har det vært gøy. Men vi må gå videre. Har du et livstips? Og så livstips, ja. Og dette er ofte sånn som jeg kommer på når jeg kjører bil. Da kan jeg sitte i bil og så kan jeg snakke høyt. Sånne ting jeg skal svare på og høre smart ut i intervju. Nå har jeg glemt det. Øver du? Ja, øver jeg. Jeg kan sitte i bil og ha sånn der. Jo, at jeg føler, ja ja, det er helt fakka. Jeg er litt syk i hodet. Jeg tror ikke mange gjør det. Jeg håper jo det. Det er veldig mange ting jeg gjør der jeg tenker sånn her. Jeg må lage en TikTok om dette. Jeg må vite om jeg er den eneste. Helt legit. Og det med å snakke med meg selv i bil og snakke gjennom tenkte scenarier. Hvis jeg hamner i en diskusjon med den personen, så skal jeg si dette. Sånn. Er det rart? Nei, jeg tror det er veldig vanlig. Ja, er det vanlig? Ja, ja. Uansett om man er med i musikkvideoer. Ja, ja, ja. Sånne ting også. Men livstips. Jeg har jo ikke noe ekspertråd, men jeg er veldig opptatt av det at man skal omgi seg med mennesker som man føler er trygge. Som man kanskje kjenner at man får en sånn Jeg liker meg selv når jeg er med disse menneskene, og jeg opplever at de gir meg en følelse av å være nødvendig, eller at det gir meningen at vi er sammen. Men jeg tror også bare sånn, hvis jeg kunne sagt én ting, det å sette pris på, for eksempel hvis man har god helse og gode folk, altså folk som er glad i deg, rundt deg, så må man ikke ta det for gitt. For sykdom kommer veldig fort, og døden kommer veldig fort, uten at vi egentlig helt er klare over det. Så det er kanskje også noe å ikke ta det at du for eksempel kan gå, eller kan... Jeg vet ikke. Har du opplevd noe sånt i nær familie? Jeg opplevde sykdom i nærfamilien. Akkurat nå har jeg en ganske nær meg som er ganske syk, og det er noe som jeg ikke var forberedt på i det hele tatt, visste ikke at det skulle skje. Det er veldig rart når man på en måte begynner å tenke på Vi er alle veldig optimistiske om at det skal gå bra på en måte, men man begynner jo å tenke på døden på en helt annen måte. Jeg kommer bare på alle de tingene vi kunne gjøre før, som vi ikke tenkte over. Det er ... Men det skal vi også få til, for dette går bra. Vi trenger ikke gå inn i det. Men ikke ta det for gitt. Folk rundt som betyr mye, det er bare viktig. Det er mange som lurer på om du er troende, fordi du har en onkel. som er veldig troende? Jo, jeg er oppvokst i en kristenfamilie og har en, jeg vil nok kalle meg troende, ja. Og så er det noe som på en måte man går litt inn og ut av i, tvil kommer jo med tro på en måte da. Har det skjedd noe som noen er syke i familien din? Nei, faktisk ikke. Det har vært noe som bare har vært, det er jo litt sånn tidevannet, troen min. Eller sånn, når hver gang min bølge kommer inn, så endrer han seg på en måte, jeg sa han også. Noen ganger så står du veldig sterkt i det, og man kan ha på en måte et godt forhold med Gud, og det å be, og ja. Og så har du perioder der det bare ikke gir mening. Det tror jeg uansett er veldig vanlig. Er det noe dere snakker om i familien? Litt, kanskje. Av og til. Hvordan var det du vokste opp da? Snakket dere mye om kristne, om religion, om Gud og Jesus? Nei, vi har egentlig ikke snakket mye om det. Det har bare vært det mest naturlige som finnes, på en måte. Og så har jeg vokst opp i en menighet, på en måte. Det har vært søndagsmøter og det har vært sånne ting. Og så ble jeg, etter jeg var konfirmasjon, så meldte jeg meg ut av den kirken, og så har jeg bare vært litt rundt i forskjellige miljøer. Det å være innom litt andre steder. Men jeg tror nok alltid at det vil være en stor del av meg. Men jeg er jo også et menneske som henger meg veldig oppe i dette her med tid og evigheten. Så selv om for eksempel det står i Bibelen at dette her er evigheten etter man dør og dette med himmel og sånn. Til og med det gir ikke meg trygghet å tenke på at vi skal være evige i himmelen. Jeg kan finne mørket i det lyseste. Men det tror jeg er en veldig menneskelig greie. Jeg vil kalle meg en troende og kan finne trøst i det i perioder. Hvorfor er bergensere så stolte? Det er virkelig himmel og jord her. Det er veldig mye forskjellig. Dette er jo veldig, veldig gøy. Er det noe med vannet som vi drikker? Jeg tror at ved å bo på Vestlandet så opplever du en sånn enormt vær og vind. Og det kan være at vi opp igjennom årene har bare blitt herring. Det har vært så mye herring at det har gjort oss til et sånt folk som bare er sånn, ja, men faen heller, vi sto i det. At det er derfor, jeg aner ikke. Men er vi stolte? Ja, vi er jo det. Du bare, jeg tror det er ganske sålt det. Men for et herlig spørsmål, det må jo være noen som har observert det litt. Men det er veldig gøy, jeg var hjemme, jeg hadde 17. mai i Bergen for første gang for tusen år. Når jeg står på festplassen i Bergen, tenker jeg bare «fucking hell». Jeg skjønner at Bergen er bare sånn. Og den 17. mai-talen var jo ikke Nå kom jeg på slutten, men det føltes ikke som det var Norges grunnlovsdag. Derfor er vi her i Bergen. Alle er bergen, og vi kan være bergen. Alle er bergensere, og det er bare sånn ... Det var så deilig, spesielt når man har bodd på Østlandet. Jeg har bodd her siden 2011, ikke sant? Det er kjempelenge. Det er jo et liv for en Bergener. Å bo på Østland. Og jeg elsker Oslo. Norge er jo fullt av amazing mennesker. Men da er det jo litt spesielt å komme hjem og høre den her 17. mai-talen og synge nystemten og bare være sånn. Bergen. Men vil du flytte tilbake? Ja, men jeg trenger egentlig en base på både Østlandet og Vestlandet. Det blir så mye reising. Det var mye derfor jeg flyttet. Det føltes som at jeg bare reiste hele tiden. Og da har jeg gjort meg selv en bjørnekjeneste, for da har jeg bygd opp hele teamet mitt her borte også. Så det er ikke bare for meg å flytte hjem til Bergen, for da blir det igjen mye reising. Men jeg skal 100% ha en base i Bergen om ikke lenge. Det må jeg, for jeg kjenner det bare mer og mer hver gang jeg er der borte. Så får jeg bare sånn, åh, men dette er jo byen min. Det er mye spørsmål om Bergen her, så jeg tror det er veldig mange som blir glad. Hva er historien bak Operahuset? Den er jo en sammensurium av... Jeg er jo veldig fascinert av Operahuset generelt. Jeg synes det er et veldig vakkert bygg. Og så har jeg jo... Det er jo egentlig bare en beskrivelse av, jeg husker at jeg tenkte på denne, Dry Your Eyes Mate. Husker du den? The Streets har en låt som heter Dry Your Eyes Mate. Så den anbefaler jeg alle å høre. Der er det bare en sånn lang beskrivelse av en situasjon der en fyr blir dumpet av damen. Og jeg synes den har så sykt fin tekst. Og den var jeg litt inspirert av, samtidig som at jeg selv har opplevd å være på Operahuset med noen som jeg har et slags følelse for, på en måte. Men jeg har også Det er mye greier, mye andre gamle følelser også, som er puttet inn i den låten. Så det er ikke sånn at hele den låten er en sann historie fra sånn A til Å, da. Den er mer en fortelling, på en måte, enn en sånn super selvopplevd greie. Men det er jo fordi at jeg har ikke lyst til å avsløre for mye av, ja, jeg vet ikke. Men det handler jo om et breakup. Det hører man i låten. Også bare denne bitterheten som sitter seg i kroppen når du opplever at et sted du er så veldig glad i bare blir ødelagt. Og det kan gjelde hvilket som er sted. Akkurat dette tilfellet handler det om operahuset. Nå kan man ikke dra tilbake til Operahuset mer, for nå har man opplevd et kjempesvårt break-up, så da kan man bare brenne hele stedet ned. Så jeg synes det var noe litt fint i det da, når meg og Syvar skrev. Det er gøyt også, for det er jo ikke mulig å sette fyr på operahuset. Det er jo bare marmor, nesten. Så det var egentlig litt ulogisk. Hva er det beste med å være artist? Hvis du er veldig, veldig glad i musikk, og lager musikk, og framfører musikk, så er artistyrket for deg. Og det tror jeg er det beste med å være artist. Det er jo den skapelsesprosessen, tror jeg, for meg. Når vi først liksom har det gøy å få skapt musikk. Men det liker jeg veldig godt i reisen jeg har med band når jeg går for å spille. Også er det utrolig deilig med så fleksibel arbeidstid. Hvem er du i et forhold og i vennigengen? Det var et bra spørsmål egentlig. Jeg er veldig mye tull. Jeg prøver å jobbe med å være mer seriøs, eller bare ikke alltid kødde. For jeg har veldig mye useriøse rykninger i meg hele tiden. Jeg kan nok tydeligvis være ganske organisatorisk, være en som tar litt ledelse på restaurantbestilling og sånn, men det kommer helt an på at jeg har litt forskjellige venniganger. Så jeg er egentlig litt sånn at jeg skifter litt. At jeg sklir litt sånn inn der, på en måte der. Der det passer. Ja, nesten. Så noen steder legger jeg meg litt bakpå, andre steder kanskje tar jeg litt ledelse. Jo, jeg er litt sånn køddetrine. Og så liker jeg, jeg tror jeg er en god lytter. Tror jeg. Hva var det andre? Hvem er du i et forhold? I et forhold? Nei, jeg vet ikke. Hvem er jeg da? Hvordan svarer man på det? Jeg tror jeg ganske liker hvem jeg er vennlig med i forhold. Ja, litt enig. Men jeg er veldig... Jeg vet ikke. Ja, jeg tror bare jeg er... Jeg er jo glad i tull, av og til. De jeg har vært sammen med, har det vært veldig mye humor og lek. Jeg synes det er gøy å kjede. Er du på pranks, eller er du på humor? Nei, det er mest humor. Og så liker jeg å dra på hytten. Jeg synes det er veldig deilig å ikke finne på ting hele tiden. Ja, det er deilig å være på hytta da. Du gjør jo så mye på jobben din, det må jo være deilig å kunne... Ja, men enig! Hvordan var det å spille på Landstrømmet? Det var veldig gøy. Ja, det var faktisk veldig gøy. Det var Landstreffet. Der har vi vært en gang før, og det er jo et sånt sted som overrasker positivt. Fordi at det er lett å anta, og på en måte legge en sånn veldig sånn fyllergreie opp på russen utifra, liksom de historiene man får høre i media og sånn, så tenker man at alle russ er kjempefull og ufyselige hele tiden. Men det stemmer ikke i det hele tatt. Det finnes veldig mange... Det er jo egentlig bare veldig flotte mennesker i kledd drakt, på en måte. Og det som er blitt veldig på landstraffet, sånn jeg opplever det, spesielt hvis du ikke spiller så sent, så er det egentlig bare en festival. Så folk er... Med sykt mye. Og så tenker jeg at det er så bra mulighet for å møte unge, nye. Hundre, hundre. Også kanskje mange første gang på en konsert. Så det er jo veldig smart, egentlig. Det er veldig gøy. Så vi kom ut der, jeg tror vi spilte i seks, syv tider eller noe, og bare... Vi koste oss veldig. Skikkelig fett gjeng. Noen hadde et veldig sterkt forhold til meg, mens andre hadde kanskje ikke det, men likevel koste seg. Det var bare en fin vibe på det. Så gøy. Jeg kan se for meg at det var morsomt. Hadde du karaoke da også? Ja, jeg hadde det. Å, så gøy! Herregud. Man vet aldri. Det der er jo litt wild. Jeg ringer meg som karaokeversjon. Fy faen, så gøy. Noen tar det veldig seriøst, mens andre bare står sånn... For du tar det på ny hver gang? Ja, man kan jo ikke ta det samme, man gjør det på nytt sted. Nå har det begynt å bli sånn at folk står med plakat fra starten av konserten, velg meg, velg meg. Jeg vet ikke hvor lenge vi skal holde på med det der. Jeg er jo litt lei av den sangen. Du er lei av å ringe meg? Ja, kødder du eller? Er du overrasket? Det skjønner jo folk. Jeg elsker jo han, men han er jo så gammel nå. Hvor gammel er han? 2011? Så det er 13 år siden. Det blir jo som at du er ... Si at du er en maler eller en arkitekt, eller hva som helst. Jeg skal se på den samme tingen. Og så er det sånn, hver gang du har utstilling, så er det noen som er sånn der, ah, men kanskje vi tar frem, la oss ta frem det, liksom. Og det er jo veldig gøy. Men altså, det er ingen i hele verden som ikke tror at jeg ikke er lei av den sangen. Tror du det? Tror du folk blir overrasket? Ja, men er det sånn at du ikke spiller den noen ganger? Vi hadde en festivalrunde der vi ikke hadde han med. Og hva sa folk da? De fleste tror jeg synes det er greit og helt streit og veldig forståelig. Men det er alltid en brunke med mennesker som står igjen ved scenen og ikke gir seg. Ring meg! Og bare, hva skal du nå? Jeg vet det! Nei! Det er sykt. Jeg blir både lei meg, for jeg kan aldri unnslippe, og så blir det sånn ... Det er en monsterhit. Ja, den er monsterhit. Den er blitt sånn ... Han har gått inn i den. Hvem var det? Morten Abe. Der har også folk råpt Tore Tang i alle år. Den har blitt min Tore Tang. Fem fine fløk, eller hva? Nei, fem fine er annerledes. Den er ikke så ... Den er litt nyere. Var ikke det sånn 2017-ish? Nei, faktisk 2014. Var det 2014? Det er helt rart. Skjønner du tiden? Herregud! Den stopper ikke for noen. Men den var med i Skam. Ja, og vi hadde jo turné med den i Sverige i 2017. Så den lever på en måte litt sånn nytt. Men den også er jo blitt helt sånn King Kong Bananas. Men den har sånn 67 millioner streams. Det er veldig rart. No shade i det hele tatt, ikke sant? Til de som er veldig glad i den låten, og bare den låten. Men det er veldig gøy når folk kommer og bare sier at favorittlåten Dias er en Eks Lapp og en EP for lenge siden, som ikke har noe med den perioden i det hele tatt å gjøre. Da blir det sånn... Fett, det er gøy. Og etter vi hadde sluppet Klipp meg i ti-albumet, og da åpnet jeg med Klipp meg i ti og limer sammen sangen. Og da var det sånn. at folk sang skikkelig med, liksom. Og da husker jeg bare sånn… Jeg ble kvalm over hvor rørt jeg ble. Syk opplevelse! Ja, det er helt rart. Å fy faen. Det er sånn at du bare tenker… Jeg tror ikke folk fatter hvor… Det er vanskelig å ta inn, men det gir utrolig mye energi. Man blir bare sånn… Herregud, så deilig denne følelsen. Det var sånn som jeg sa i denne podden, så du sa du hadde hørt på. Det er nok for meg til å bare bli enig med meg selv om at ok, da lager vi etter album. Du er en sykt sterk live-artist. Jeg så deg jo i Spektrum i skinnbokser, løst hår, og du var bare så kul. Vi toppet bare, du var så power. Det var helt rart å se deg. Takk, så kult at du syns det. Herregud. Men vi må fortsette på spørsmålet. Hva er favorittsangen til Gabi av Gabi? Det er gøy da, siden du akkurat har sagt at du er litt lei av å ringe meg. Hva er favorittsangen? Jeg gleder meg til at det skal klippes ned til at jeg står og trasher og ringer meg. Favorittlåten A med Sel. Det tror jeg er på den nye platen akkurat nå. Det er So Easy med Lars. Men også Elle Melle. Jeg lever litt i de. Men jeg er også veldig glad i tittelsporet Lyger. Hør hvor jeg er glad i Mosella. Sykt glad i Mosella. Hva spørsmålet? Ja, men man skal jo gi ut noe med kjøttet. Du skal jo være veldig happy. Ja, og dette er jo ikke for å promotere heller. Dette er jo bare noe jeg tidligvis har laget. Jeg liker det veldig godt da. Elle Melle, Gabas bar. Ja, Elle Melle, Gabas bar. Også... Så lett. Er det noen du har angret på at du har gitt ut? Ingrid Ingvar! Jeg har sikkert tatt øyeblikk der jeg har tenkt at jeg aldri skulle ha gjort det, men samtidig det er veldig korte øyeblikk der jeg bare sånn... Fordi at man føler at man har skapt noe som man aldri ville kunne overgå. Nei, jeg har egentlig ikke... Altså det er selvfølgelig på mildt sagt albumet mitt første, så man tenker jo av og til sånn, å det hadde vært deilig å liksom clear, du vet sånn clear søkehistorikken egentlig, så at du tar vekk de tingene sånn at folk bare har muligheten til å høre på de nye tingene. Jeg synes det er veldig fascinerende og gøy å se progresjonen. Folk har jo vokst opp med disse platene. Den helt første med alle de kjempesinte, tydelige, skrike låtene. Herregud, det er litt gøy. Det er veldig mye capslock på det første albumet. Det er bra, det skal være tydelig. Jeg vet det, det er sant. Og jeg ville aldri sutte her og trashet meg selv. Det vet jeg at noen artister gjør, at de bare er sånn her, gud jeg var så stygg og ekkel og dårlig liksom. Men det nekter jeg. Jeg nekter å gjøre det. Jeg har så sykt mye respekt for den personen som satt der på det kontoret til Universal i Drammensveien og var sånn, Selv meg, liksom. Jeg er the shit. Det må man ikke glemme, da. Jeg er stolt over at jeg var så tydelig, som du sier, og uredd, og goals. Og alle de tingene jeg har fått oppleve nettopp fordi at jeg turde å brake meg inn den døren og bare sånn, og nå skal vi liksom, Ja, står vi på de største festivalscenene og alle de tingene som jeg drømte om da, for jeg hadde liksom eyes on the target derfra med da, men det gikk jo mange år før jeg fikk det til da, så det er også bare sånn tips til alle som driver og ønsker å slå igjennom som artister. Først og fremst må du jo elske det du gjør og ha tro på det, liksom. Ikke gå på akkord med det. Det var veldig fint å høre at du hadde så mye respekt for deg, for jeg tenkte at det du gjorde der var liksom starten på så mye viktig. Ja, det er jo litt det jeg føler. Og ja, man kan liksom få veldig cringe av å sitte og se på seg selv, og bare de der YouTube-videoene som vi drev og la ut, der det var sånne der, jeg gikk jo alltid med hatt før jeg har hatt noe av det, men på en måte, Hatt et stort kreppehår og kom inn i studiet og ble med. Man blir jo flau over å se seg selv, men også ikke disse deg selv for mye i den gamle versjonen. Det tjener ingenting. Det er ikke rettferdig heller. Skal du se på deg selv med 20-24 øyne på noe som ikke var 20-24? Skal vi gå ut på den? Den var så unnmare fin. Ja, det kan vi godt. Det var trygt hyggelig å ha deg her, Gabriele. Du var kjekk til å være her. Det var skikkelig kult. Det var stas! Herregud, du skjønner. Jeg har kost meg. Jeg synes dette var trivelig. Så får vi se hva det blir med fremtiden. Det er fremme. Ja, ha det bra. Ha det. Tusen takk for at du hører på 730-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge igjen fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, fordi det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på «følg», så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren, i sekundet de blir sluppet. Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode, hvis du vil det. Ha det bra!