Menneskelige roboter tester grenser i hjemmetjenesten
Jan Moberg besøker Sunnaas sykehus og snakker med forsker Linda Sørensen om menneskelignende roboter i rehabilitering og hjemmetjenesten. De diskuterer doktorgraden hennes, erfaringer fra robotlab og pasienttester, og hvordan roboter kan avlaste helsevesenet.
02:30
Foredraget diskuterer bruken av armrobotikk i rehabilitering for å optimalisere behandling av pasienter med traumer.
05:24
Podcasten diskuterer robotteknologiens potensial for å hjelpe mennesker, spesielt innen sosial og fysisk assistanse.
10:35
Robotassistanse kan avlaste helsepersonell og gi trygghet for pasienter, men tillit og personvern er viktige bekymringer.
19:11
Teknologi kan avhjelpe helsevesenet, men det krever innovasjon og håndtering av tekniske og etiske utfordringer for fremtiden.
Transkript
Nevnt i episoden
Linda Sørensen
Forsker og prosjektleder ved Sunnaas Rehabilitation Cluster, nylig ferdig med doktorgrad om menneskelignende roboter.
Jan Moberg
Podcastvert fra TU, besøker Sunnaas for å intervjue.
Sunnaas sykehus
Sykehuset der intervjuet finner sted, med robotlab og rehabilitering.
1X Technologies
Norsk firma som lagde roboten EVE (IVE), brukt i prosjektene til Sørensen.
OpenAI
Nevnt som investor i 1X Technologies, akselererer utviklingen.
Boston Dynamics
Nevnt av verten som assosiasjon til robotvideoer med salto og dans.
Arndalsuka
Hvor verten hørte Sørensen snakke; teknologikonferanse diskutert.
Delta
Fagforening, omtalt i podkastens reklameinnledning.
TU
Mediehuset bak podkasten Teknisk Sett.
Frank Becker
Klinikkoverlege ved Sunnaas, har gått ut i media om skader fra sparkesykler.
EVE (IVE)
Menneskelignende robot prototype testet på Sunnaas og hos hjemmeboende brukere.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Linda Sørensen
Sponsorer
Delta
Poeng
Det handler ikke om å velge mellom varme hender og teknologi – det vil handle om å velge mellom teknologi og ingenting.
Punktet peker på personellkrisen i helsevesenet som tvinger frem teknologibruk.
Roboter i hjemmet trenger ikke bety et kaldere samfund – kanskje tvert imot: roboten kan ta de praktiske oppgavene slik at besøkende kan bruke tiden til å være sammen.
En optimistisk sluttbemerkning om robotens potensial for livskvalitet og relasjoner.
Mange hjemmeboende med funksjonsnedsettelser ble helt utslitt av å bare være hyggelige og takksomme – en robot kunne spare deres sosiale jeg.
Et uventet forskningsfunn kalt «sosial fatigue».
Det finnes oppgaver der en maskin oppleves som mer verdig enn et menneske – for eksempel intim hygiene når hjelperen er datteren til naboen.
Utfordrer antagelsen om at menneskelig hjelp alltid er å foretrekke.
Påstander
Linda Sørensen disputerte for doktorgraden sin 18. juni.
Nøyaktig dato for disputasen oppgis i transkriptet.
Doktorgraden handler om menneskelignende roboter som assistenter for hjemmeboende brukere med funksjonsnedsettelser.
Beskriver doktorgradens tema.
Robotlaben på Sunnaas har tre robotsystemer samlet, etter en modell fra Tyskland og Østerrike, slik at én terapeut kan trene tre pasienter samtidig.
Beskrivelse av labens oppsett.
Da Linda Sørensen begynte på Sunnaas for cirka 20 år siden, var den typiske pasienten en cirka 25 år gammel mann som hadde vært utsatt for en motorsykkelulykke.
Historisk pasientprofil ved sykehuset.
Etter hvert ble den mest typiske pasienten en mann på 50–60 år som hadde falt fra tak eller stige.
Endring i pasientbildet.
Klinikkovertlege Frank Becke har gått ut i media og advart mot alvorlige skader fra sykkel- og sparkesykkelulykker og anbefalt hjelmbruk.
Opplyses av intervjuobjektet.
Det var mange stupulykker på 70-tallet, og antallet har gått i bølger siden.
Om utviklingen i stupulykker.
Sosialt assisterende roboter som Paro har vist effekt på å dempe puls, hjerterytme og stress.
Om forskning på sosiale roboter.
Da Linda Sørensen kom inn i feltet for seks år siden, var det omtrent 9–10 menneskelignende roboter som var testet ut i forskningsfeltet.
Antall tidligere testede roboter.
Tidligere forskning på roboter var stort sett utført på eldre, ikke på personer med funksjonsnedsettelser.
Kritikk av tidligere forskningsdesign.
90 prosent av deltakerne i prosjektet sa de synes det var fint at roboten lignet litt på et menneske, mens 10 prosent sa det ikke betydde noe.
Tall fra doktorgradsprosjektet.
Roboten IVE ble laget av det norske firmaet 1X Technologies, og var deres første prototype.
Om prototypen brukt i prosjektene.
I studien fikk deltakerne oppleve roboten hente et postnummer og åpne en potetgullpose, legge potetgullet i en skål.
Transkriptet sier «post potetgulv» – trolig ment som potetgull-oppgaver.
Eksoskeletter har foreløpig ikke vist seg å fungere godt nok som hjelpemiddel i stedet for rullestol; de er for klumpete.
Vurdering av nåværende teknologistatus.
Ansatte på Sunnaas opplevde mindre stress og mer tid til pasienten når roboten hentet ting under stell.
Funn fra testing på sykehuset.
1X Technologies har fått OpenAI som investor.
Om investorer i selskapet.
Omtrent 15 firmaer, hovedsakelig i Kina og USA, konkurrerer om å komme først i markedet med svært avanserte menneskelignende roboter.
Antall konkurrerende selskaper.
Disse menneskelignende robotene er ennå ikke i forbrukeres hjem, og Linda Sørensen ser ikke at de vil være hos folk innen de neste par årene.
Vurdering av tidshorisont.
Robotens kameraer filmer hele tiden for navigasjon, og de fleste deltakerne brydde seg lite om dette fordi de allerede hadde helsepersonell innom hele tiden.
Om personvern og deltakernes holdninger.
Roboter liker ikke speil – hvis de kommer foran et speil, kan de mistolke navigasjonen og krasje.
Teknisk utfordring ved robotnavigasjon.
En dame i eksemplet var glad i å male, men mistet penselen på gulvet og måtte vente på forsinket hjemmetjeneste etter at assistenttimene tok slutt.
Eksempel fra Lindas forskning.
Laster
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag er jeg på Sunnås sykehus for å snakke om noe som kan endre livene til mange mennesker, i hvert fall de som trenger rehabilitering etter ulykker og annen sykdom, nemlig roboter, og hvordan de kan hjelpe. Og da er jeg på besøk hos Linda Sørensen. Hei, Linda. Hei, hei.
Du er jo forsker og prosjektleder her i Sundhals Rehabilitation Cluster, er det hva du kaller det? Det stemmer. Du har vært her i mange år. Jeg har det. Før vi går videre, du har nylig tatt en doktogram med lang titel. Ja. Ja, for å høre. Jeg skal prøve å ta den på norsk da, men den handler altså om menneskelignende roboter som assistenter for hjemmeboende brukere med funksjonsnedsettelser.
Og det som jeg har sett på i den er å undersøke deres opplevelse og oppfatning av å ha disse menneskelignende robotene som assistenter hjemme i stedet for mennesker, eller i tillegg til. Og her er det jo sånn, jeg har jo vært på en liten omvisning med deg, at her har dere jo faktisk noen labber og noen ting som dere har.
og som brukes daglig, og dere lærer mye. Det stemmer. Og det var på en måte min innfallsvinkel til dette feltet, som jo det ikke er så mange som jobber med i Norge, disse menneskelignende robotene. Men vi begynte på Sundhås for noen år siden å se på det med å bruke roboter i rehabilitering. Da finnes det jo både sånne eksoskelett som man kan sette utenpå, og som kan hjelpe til å trenne opp gangfunksjonen,
Jeg har jobbet mest med armrobotikk, og min mastergrad handler også om det, hvorvidt armrobotter kan trene opp armfunksjon for pasienter under rehabilitering. Som du fikk se her i stad, så har vi en robotlab hvor vi har tre robotsystemer samlet. Det er etter en modell som vi har sett i Tyskland og Østerrike blant annet.
Slik at vi da kan gi tre pasienter rehabilitering samtidig, som likevel er innstilt til behovene til den enkelte. Men da kan en terapeut trene tre av gangen, så at pasientene kan få mer trening. Så det var på en måte mitt innfallsvinkel til dette robotfeltet.
Hvor fersk er doktorand? Den var 18. juni disputert. Gratulerer. Tusen takk for det, du. Dette er jo superspennende, og jeg må jo legge til at jeg hørte deg riktig nok digitalt på årets Arndalssyke, og da ble jeg sånn, dette må jeg ut og sjekke ut mer av.
Det er sikkert fordi jeg kommer til å ønske meg et ekstra osselett i en eller annen dag. Men vi får se. Du, før vi går videre. Jeg har aldri vært her på Sunås tidligere, men jeg har jo vært forbi og sett fra sjøsiden hvor det ligger og sånn. Men før vi går videre, kan vi si noe om hvilke skader dere får inn? Hva blir det mer av, hva blir det mindre av? Er det noen utvikling?
Det er det for så vidt. Vi har på en måte endret pasientgrunnlaget litt fra vi startet fra 50-tallet, men hvis du tenker på hva slags type ulykker og hva slags type pasienter vi får inn akkurat nå, og om vi har sett noen endringer i det,
Jeg har jobbet mest med de pasientene som har vært utsatt for et eller annet traume. Når jeg begynte her for cirka 20 år siden, så var den typiske pasienten cirka en 25 år gammel mann som hadde vært utsatt for en motorsykkelulykke. Det er det bildet jeg får når jeg tenker på Sunne og Sør. Det er det første som kommer til minne. Ja.
Etter hvert så endret pasientbildet seg ganske mye, og gradvis så ble den mest typiske pasienten med, så det må vi passe oss på, for det er litt sånn vår aldersgruppe, det er sånn mann 50-60 år som falt fra tak eller stige.
Så pass på. Det er sånn man tenker at jeg skal bare strekke meg litt til. Jeg er snart ferdig. Jeg var egentlig sliten, men her skal man passe på. Så det har vært en mer typisk pasientgruppe. Nå har vi jo sett at det har vært mye motorsykkelulykker i år, så vi får fortsatt disse pasientene. Og mange har jo hørt om sykkelulykker, og ikke minst sparkesykkelene.
og det har jo vår klinikkoverlege Frank Becke gått ut i media og prøvd å
Og si høyt at man kan bli alvorlig skadet, så vær forsiktig og bruk hjelm. Det er det jo ingen som gjør. Nei, det er ingen som gjør det. Så det er godt. Du hadde jo også noen stupulykker her inne i Oslo sentrum, faktisk. Ja, det stemmer. Det har gått litt i bølger. Det har vært en del kampanjer hvor man prøver med litt opplysning om det med å være...
opps på hvor man stuper og det var mange stuperlykker på 70-tallet så gikk det litt ned og så ser man litt sånn bølger på det Spennende bakgrunn for øvrig det er jo alltid fristen å si ja, men jeg skal bare og det gjelder mange sider av livet Det er kanskje da du skal ta en pause Ja, kanskje det Jeg solgte hytta, så jeg slipper det der nå Ikke opp på taket Men Linda
Dette er jo et felt som kommer voldsomt fram, og jeg må jo innrømme at når jeg hører dette om roboter, så ser jeg for meg disse videoene fra Boston Dynamics, hvor de tar salto og danser rundt, og så tenker jeg når dette kommer med AI, kunstig intelligens, så tenker jeg oi, da blir det ikke spøk, men her snakker vi om at det også kan hjelpe godt for de som trenger det.
Fordi vi tenker ofte på science fiction, men hvilke typer roboter finnes da, og hva tenker du har det største potensialet for folk?
Det finnes jo litt to typer av disse robotene. Det ene gruppen er de vi kaller for sosialt assisterende roboter, og da har sikkert mange sett bilder av disse. Det er jo denne Selen Paro blant annet, og andre små leketøy-lignende roboter. Det har jo stor effekt.
Ja, og de har vist seg å blant annet ha en effekt på å dempe pulsen, hjerterytme, stress og så videre. De kan være gode i kommunikasjon for de som er ensomme, og de kan være gode til å minne på ting for folk som har kognitive funksjonsnedsettelser.
Så har vi disse fysisk assisterende robotene som er mitt felt. Og der nevnte vi snakket litt om disse rehabiliteringsrobotene, mens mitt forskningsfelt nå har vært mer de menneskelignende robotene. Og når jeg kom inn i det feltet for seks år siden, så var det omtrent en 9-10 roboter som var innenfor forskningsfeltet som var blitt testet ut. Og de trillet rundt på hjulet.
De var veldig kasselignende, men hadde et slags hode, en slags kropp og noen armer.
Og det var de som var forsket på, og forskningen var stort sett på den eldre populasjonen, og resultatene var stort sett, jo da hadde vi like den roboten, den ser fin ut, og jeg kunne godt tatt den, men den er ikke relevant for meg, for jeg trenger jo ikke de tjenestene. Så de hadde egentlig forsket på en litt feil gruppe. De forsket på de eldre bare fordi de var eldre. Ja.
Det vi gjorde var da å forske på de som faktisk har funksjonsnedsettelser og får mye hjelp og assistanse. Og det kan jo være over alle aldre. Alle aldre, rett og slett.
Hvor viktig er det at det er menneskeliggende? Ja, og det er et eget forskningsfelt i seg selv. Når vi spør deltaker om det, jeg spurte om det i mitt prosjekt, så sier 90 prosent at de synes det er fint at den ligner litt på et menneske. De synes det er bedre hvis de skulle hatt den hjemme i stua, og de skulle hatt besøk og så videre. Den lille 10 prosenten sier at det har ingenting å si for meg,
Den kan se hvordan den vil, bare den kan utføre de aktiviteter og hjelpen som jeg trenger. Begge deler er forståelige, men jeg ser jo at det skjer en utrolig utvikling, har jeg skjønt. Det som jeg synes også er interessant, dette har jo du fra det som skjer her, er jo at
Når jeg tenker på for eksempel et eksorsialett, eller noen som skal hjelpe deg med veglighet, så tenker jeg jo, men du må vel ha noen slags følighet for å styre dette? Det er jo ikke total lammelse, liksom. Hvor...
Hvor mye muskulatur må du ha? Hvis vi går tilbake til de ekstraosjelettene, så finnes de i mange forskjellige varianter. De finnes, og ofte har de flere funksjoner inni samme ekstraosjelet. Blant annet for eksempel at en terapeut kan gå og styre den for deg. Det er en stor funksjon.
Da trenger du ingen funksjon egentlig. Da er roboten mer et hjelpemiddel enn en treningsmekanisme, for å si det sånn. Så mange har jo håpet at disse ekstraorslettene skal bli så bra at de kan være et hjelpemiddel i stedet for en rullestol, sånn at den kan gå for deg. Foreløpig har de ikke vist seg å være så bra,
godt fungerende de er for klumpet å ta på og så videre men vi tenker at det kommer til å komme i fremtiden at de blir lettere å plassere på og billigere
Så er det også sånn at enkelte av dem kan fange opp bevegelsen til pasienten og kjenne hvor mye bevegelse du har, og stille inn hjelpen og assistansen i gangfunksjonen i forhold til den assistansen du trenger. Eller om terapeuten trykker på noen knapper og stiller inn nivå på assistanse. Sånn fungerer det i stort sett, men der ser vi også for oss at
Med KI kommer at den lettere kan lese pasienten og anbefale eller stille inn dette selv. Kunsthundreutgjørelse blir jo et viktig område her for utviklingen. Jeg tenker noe av det jeg synes var veldig spennende med det jeg hørte fra ditt foredrag og fra forskningen din er jo tilbakemeldingene fra pasientene selv.
Og der kommer det i alle fall om hva de ønsker hjelp til, men også hvordan de tar imot disse. Og mange av de som har fått hjelp av roboter har jo tidligere hatt mange mennesker rundt seg for å hjelpe seg. Så det må jo være en stor overgang. Ja, det stemmer.
Hva er noen av de store funnene der? Jeg har jo vært involvert i to forskjellige prosjekter med denne roboten IVE, som jo på en måte er et langt steg videre i forhold til de robotene jeg nevnte i sted, som triller rundt på hjulet og ser litt sånn kasset ut. Denne IVE er jo mer menneskelignende, og den er jo laget av den norske firma One X Technologies.
Og det var deres første prototype, og det var den vi brukte i disse prosjektene våre. Først hadde vi den her på Sundås, og vi spørte hva både ansatte og pasienter tenkte om å ha en sånn robot, og så videre i doktorgraden min så spørte jeg de da hjemmeboende.
De hjemmeboende som fikk teste roboten, blant annet med at den kom og ga deg et glass vann, og den kunne plukke opp noe du hadde mistet på gulvet, en fikk oppleve at den hentet en post potetgulv, åpnet potetgulvposen, heldte den i en skål, litt sånne praktiske oppgaver.
Disse deltakerne synes at det ville vært en god hjelp å ha en sånn type robot hjemme. Noen nevnte det som en erstatter i forhold til det å få menneskelig hjelp.
Nettopp fordi at mange av de har hjemmetjenesteassistenter som kommer inn og ut av huset hele dagen. Det var noen som nevnte det som de kalte det som en slags sosial fatig. Altså de ble helt utslitt av å bare være hyggelige og tusen takk, og kunne bare gjort det også, og tusen takk. Og selv om de visste at det er derfor assistentene er der for å hjelpe dem, så var det mange som likevel følte det som en slags utmattelse.
å være hyggelig og takke hele tiden. Og da var det flere som nevnte at da hadde det vært utrolig deilig å ha hatt en robot. Da ville jeg på en måte ikke brukt opp mitt sosiale jeg. Det er veldig interessant. Og det hadde ikke jeg tenkt på.
Men når du har da kanskje 10-12 mennesker som kommer inn gjennom dagen. Ikke sant? Ja, det blir jo... Du kan bli tom av det. Er det... I ditt arbeid fant du noen oppgaver som man ikke ønsker at roboter skal hjelpe deg med?
Det handlet mest om de nær kroppen assistanseoppgavene. Flere av disse deltakerne har jo blant annet litt trykksår, andre type helsetilstander. Noen trenger å få hjelp til å tømme blæra, komme på toalettet, sånne type ting. Og der var det noen som sa at det ville helst ikke ha roboten til å hjelpe, for jeg stoler ikke på at den er sensitiv nok til å ikke skade meg.
Så var det andre som sa igjen at jeg synes det hadde vært helt topp å få hjelp av en sånn robot, for eksempel når jeg har vært på toalett og ikke klarer å gjøre helt ferdig og vaske meg selv og så videre.
Fordi jeg bor på et lite sted, når hjemmesykepleien kommer til meg, så er det ofte datteren til naboen for eksempel. Det er folk jeg kjenner. Litt for nært. Litt for nært. Det hadde vært mer verdig for meg å bare ha hatt en maskin som gjorde det. Var det noen som nevnte det? Så der er det litt forskjellig hva man tenker. Utviklingen kan jo hjelpe til med å stole mer på disse robotene etter hvert da, når man får bevisførsel på at dette går helt fint.
Helt klart, og det var også noen som nevnte det, at vi snakket mye om det med å ha tillit til roboten, og om de faktisk stolte på den. Mange av deltakerne våre hadde
større funksjonsnedsettelser og mye hjelpemidler. Så det var flere som sa at hvis denne kommer og skal hjelpe meg, så forventer jeg at den er testet ut og at den er trygg. Så jeg vil ikke være noe engstelig for at den skal gjøre noe galt eller falle over meg eller noen ting. Jeg stoler på systemet og at den er testet godt nok før jeg får den. Så det var høy tillit i denne gruppa. Det var kanskje fordi at akkurat denne gruppen da var mye vant til å bruke forskjellige typer teknologier.
Ja, og mennesker rundt seg også. Nå tenker jeg at vi er på sunne, og da er jo rehabilitering også en viktig del. Hvor viktig er robotene for å gjenvinne følelighet og muskelmass og alt dette? Akkurat de robotene som jeg har forsket på, de er jo ...
egentlig ikke tenkt som en treningsrobot. Nei, det er mer for hjelp. Ja, for mer assistanse. Men vi har jo sett på den både som assistanse for helsepersonell,
altså avlaste sykepleietjenesten, fysio- og ergoterapeuter og så videre, med å hente ting, levere ting. Så det tenker vi at disse robotene er helt ideelle til. Og det er jo akkurat der situasjonen står nå i landet vårt, om at vi sliter med å få tak i nok helsepersonell, og behovet for personell øker og øker og øker, men det kommer på et tidspunkt til å
Ikke være bærekraftig, vi får ikke tak i nok folk til å dekke behovet. Det er da man må se på ulike teknologier, og denne teknologien kan da kanskje avlaste helsetjenesten noe.
Det testet vi her på Sundhås, for eksempel med at roboten kom og hjalp en sykepleier med å kjøre og hente noen ting som den trengte midt i et stell. Da opplevde de ansatte at de hadde mindre stress i den situasjonen, og at de fikk frigjort tid til pasienten heller enn å løpe og hente ting. Ja, de får en annen dialog med pasienten enn bare å...
Bare å løpe og ordne ting. Helt klart, og du kan tenke deg det samme for hjemmetjenesten. Hvis du har en robot, da må den komme såpass lavt ned i pris at det er mulig, men hjemme hos brukere som for eksempel har mye hjelp av hjemmetjenesten, og de da kanskje slipper å komme to av seks ganger, så kan de bruke de besøkene til en annen pasient i stedet for, så slik kan flere få hjelp da.
Vi er inne i en utrolig utvikling, og mange av trendene understøtter jo den utviklingen som du nå er med på. Det er jeg ingen tvil om. Hva med, jeg vet ikke om dere tok opp det, eller du tok opp det i din oppgave, men hva med bekymringer rundt overvåkning og privatliv og dette?
Det er en naturlig del man må spørre om når man tester ut sånne teknologier, fordi de er utstilt med kameraer for å kunne navigere hvor de går. Det vil si at de filmer hele tiden. Det spørte vi deltakerne om hva de tenkte om det.
De aller fleste sa at det brydde de seg ikke noe særlig om, fordi de hadde jo da helsepersonell som kommer inn og ut av huset hele tiden. På sykehjem er det jo monitorering, det står kameraer på mange av romene, sånn at folk begynner å bli litt vant til at teknologien følger med på oss, og de godtar det hvis det,
Det bringer noe godt med seg for dem. Ja, det blir et regnestykke. Det blir et regnestykke. Det er jo ikke måte på. Folk legger ut frivillig også. Nettopp. Det er jo noe med det.
Vi må jo spørre litt om hva du som sitter midt oppi det her, hva du ser om i fremtiden over de neste fem-ti årene, og en del av det arbeidet du er i, og norsk helsevesen ikke minst. Hva er realistisk å tro at man skal klare å få til? Løser vi dette med å avlaste bemanning, og godtar vi at de varme hendene blir borte, at vi får robothender, altså disse tingene?
Ja, det var mye snakk om det på Arndalsuka, jeg har bare hørt på mange av de foredragene, og det som de sier nå er at det handler jo på en måte ikke om du kan velge mellom varme hender og teknologi etter hvert. Det vil handle om du kan velge mellom teknologi og ingenting. Fordi det blir så knappt med mennesker etter hvert.
Men nei, nå er det sånn at dette som jeg driver med, det er jo veldig innovativt. Det er på et tidlig stadie. Vi forsker på dette for å forberede oss på at det skal komme. Jeg ser ikke at disse robotene er inne og hjemme hos folk i de neste par årene.
Men den enorme utviklingen som vi ser med KI nå, dette One X Technology, de har jo fått Open AI som investor, og da skjøyter fart på utviklingen. Og vi ser jo nå i Kina og USA hovedsakelig at det er omtrent 15 firmaer som konkurrerer med å komme først i markedet med disse svært avanserte menneskeliggende robotene.
De er ikke hjemme i husene til noen enda, altså forbrukere. Men vi tenker at de må testes ut litt på hjemmebasis først, før vi kan dra nytte av dem i helsevesenet. Hva er de største hinderne teknologisk?
Det er utrolig komplekse sammensatte systemer dette her. Det er sensorer som må snakke sammen, og en vanskelig ting er jo at i hjemmene til folk så er det så ustrukturert omgivelser, mens i industrien, og der vi har sett robotene tidligere, så er det jo litt enkle omgivelser, mens hjemme hos noen ligger det leker på gulvet, og du kan plutselig komme et speil. Robotene liker ikke speil, for eksempel.
For eksempel hvis du kommer foran et speil, så mistolker navigasjonen den og vil krasje deg for eksempel. Det er mange tekniske utfordringer, og det er en del etiske utfordringer, blant annet på det regulatoriske som vi ikke har løsningen på enda. I og med at vi er her på Sunno, så må jeg også si at du tok meg med ned til dette fysioterapisenteret. Robotlab, ja. Der var det jo mye avdeling.
apparatur som man har hatt her i alle år, og det er jo også der skjer det jo mye da. På de stasjonene hvor folk skal enten lære å gå igjen eller et eller annet, som jo ikke er den type roboter vi har snakket mest om her, men det også er jo en utrolig fin utvikling.
Helt klart, og der forventer vi også at KI kan hjelpe til etter hvert, at når pasienten blir registrert inn på et system som for eksempel kan hjelpe deg å gå, hjelpe deg å trene med å gå, at KI mer kan analysere hvilken type trening som er viktigst for den personen, og så stille inn på det. Det ser vi for oss at det kommer om ikke så lenge. Men det er klart det er dyre systemer, og
men noen må være først å prøve det ut. Ja, da må det jo være her. Det må være her, det skjønner jeg jo. Til slutt, Linda, hvis du får tenke litt fritt, har du en sånn drømmescenarium at, vet du hva, jeg skulle ønske at en robot kunne gjøre dette?
Er det en sånn case eller to som du tenker er aller viktigst? Hjertet mitt er hos de som har funksjonsnedsettelser- som ønsker seg noe mer frihet i hverdagen. Så hvis vi kunne fått disse robotene til å bidra til det... Jeg har for eksempel et eksempel med en dame som fortalte- at hun var veldig glad i å male, men hun klarte så vidt å holde penselen. Og assistentene hjalp henne å rigge dette til-
Men så måtte de gå, fordi hun hadde bare fått assistenter så mange timer, så mistet hun penselen på gulvet, fikk beskjed om at hjemmetjenesten var forsinket, og da må hun bare sitte og vente. Så det at en robot kunne vært til stede og hjelpe med sånne type ting, for å gi noe mer livskvalitet og mer frihet til å bestemme over hva du vil gjøre når, det er mitt drømmescenarie.
Jeg tenker jo sånn avslutningsvis her at det at vi får flere roboter inn til å avhjelpe betyr jo ikke nødvendigvis et kaldere samfunn. Kanskje tvert imot. Vi blir jo ikke mange nok til å ta vare på hverandre uansett, så her får vi en god hjelp. Vi får håpe det. Kanskje det blir sånn hvis...
Moren din har en robot hjemme at du i stedet for når du kommer på besøk skal hjelpe dem med alle de praktiske tingene som å skifte sengetøy og rydde og holde på og sånne ting, så kan man sette seg ned og kose seg og snakke om ting i stedet for, og så kan roboten gjøre de tingene. Mange muligheter.
Bare si tusen takk, Linda Sørensen, for at du delte din innsikt og erfaringer. Det er jo utrolig spennende, og jeg regner med at dette kommer til å gå fort etter feltet framover, så får vi komme tilbake med et år eller to. Må det gjerne gjøre. Tusen takk for at du kom hit til oss på Sundas. Bare hyggelig, og mitt navn er Jan Moberg.