Velkommen til enda en podcast fra TU. I dag har vi med oss Lise Lynsen i Strandeberg. Hei. Takk. Du er president i Tekna, Lise, men det er også verdt å nevne at du er faktisk professor i det som heter Biomedical Optics.
Ja, biomedicinsk optikk og fotonikk. Og fotonikk også. Og så er du gründer i Pekterius AS. Ja. Og du har jo da hele denne bakgrunnen, og du kan jo veldig mye, og derfor så synes jeg nå, det var på tide du kom til oss, for jeg har lyst til å snakke om digitalisering.
Ja, det har jeg jo lyst til å snakke om. Nettopp, og da passer det veldig godt at Tekna akkurat i forrige uke lanserte eller publiserte et digitaliseringsbarometer.
Og jeg liker jo å tenke på Norge som at vi ligger langt fremme, at vi er flinke. Vi har alltid hørt at vi bruker ny teknologi så fort. Alle har sett på oss utenfra. Men så sier denne rapporten at vi er ikke så flinke likevel. Vi er vel egentlig sånn halvflink, tror jeg kanskje jeg vil beskrive det som.
Den rapporten vi har lagt frem nå består av to deler. Først er det en del hvor vi har samlet litt statistikk og sammenlignet oss med andre land, og hvor ligger vi nå egentlig an? Er vi bedre enn svenskene? Ja... Nei, men det store bildet er sånn OK, tror jeg vi kan si. Ikke sånn fantastisk bra, ikke fantastisk dårlig, men vi vil gjette på kompetanse da.
Og så ligger bedriftene våre nok så dårlig an. Ja, for det dere setter fingeren på her er jo faktisk at det er overraskende mange foretak i Norge som havner i en gruppe dere kaller for digitalt uerfarne. Og det er ikke et funn jeg ville ha tippet på. Nei, det er faktisk over halvparten. Og det er spesielt de små og mellomstore bedriftene som havner i den kategorien. Og de er ikke forberedt på den digitale revolusjonen vi er inne i nå.
Det henger kanskje sammen med eller omvendt at denne rapporten viser også, eller konkluderer med at vi har færre høyt utdannet innteknologi og realfag enn andre land. Vi er veldig mye mer over på administrasjon og økonomi. Ja, der skårer vi veldig dårlig hvis vi ser på antallet teknologer i befolkningen. Og der ligger vi i alle fall etter de andre nordiske landene hvis vi skal sammenligne oss med dem.
Så i Danmark har man hatt en økning med folk med denne typen kompetanse over de siste årene, mens i Norge så går det nedover. Så her har vi et problem med fremtidig konkurransekraft hvis vi ikke klarer å få opp det antallet ganske mye faktisk. Men hva er medisinen dere ser på da og foreslår?
Nei, altså det er jo ulike ting. Vi har jo også spurt medlemmerne våre i den sektoren hva de mener. Og det tenker jeg at de vet hva som skjer, for de har skolen på å kjenne hvor det trykker.
De er veldig opptatt av at bedrifter mangler kompetanse. Altså man mangler bestillerkompetanse. Bedrifterne vet ikke hva de spør etter. De vet ikke hva de skal ha. De vet ikke hva de skal ha. Og de mener jo at de bedrifterne går glipp av ganske store muligheter fordi de ikke har den kompetansen.
Det går jo inn på det med rekruttering og utdanning innenfor området. Norsk IT-utdanning og norsk IT-sektor kollapser litt etter dot.com-bølgen. Man har brukt fryktelig lang tid på å komme seg opp igjen. Det har blitt forsket mindre, det har blitt utdannet færre med doktorgrad, man har brukt mindre penger på området her.
Nå først begynner det å klatre langsomt oppover igjen. Dette påvirker oss. Nettopp i den perioden hvor bedriften ikke helt vet hva de skal bestille, så får konsulentene stor makt da kanskje? Det gjør de jo også. Og så har vi også ledelse i bedriftene som ikke helt vet hvem som holder på med på det området her. Og de tar jo heller ikke fagfolkene med på råd. Det er jo et av resultatene fra rapporten i spørreundersøkelsen vi har gjort blant medlemmene.
Så svarer de jo det, at de blir ikke tatt med på råd når man skal ta strategiske avgjørelser som angår digitalisering og IT. Dette er erfaringer som deres medlemmer har i bedriftene de jobber i. Det er jo åpenbart ikke helt bra, men vi har vel en gruppe bedrifter i Norge som gjør det bra. Er de spesielt innenfor noen sektorer? Altså, hvor har vi kommet lengst?
Nei, altså du kan si det er jo... Innenfor det offentlige så legger vi faktisk ikke så dårlig an. Vi har noen foregangsetater i det offentlige som ligger langt fremme. For eksempel skatteetaten. Ja, den har jo kommet langt med alt. Ja, den har fått det til. Den tok noen strategiske beslutninger på riktig tidspunkt, og så bare måka på og fikk gjort det den skulle gjøre. Men så...
Hvis vi ser på industrien, så er vi ikke så fantastisk gode på robotisering, for eksempel. Nei, det var også et funn. Som vi må se på som en del av digitalisering. Det er færre roboter per ansatt i Norge enn mange andre land. Ja, og for eksempel veldig mye færre enn Sverige og Tyskland.
Det er jo store industri- og produksjonsland. Vi har jo vært mer en naturressursland. Vi har en annen industri enn dem. Det er litt av forklaringen på det. Men vi er gode på utvikling, og vi er gode på innovasjon. Det er de norske spesialisterne gode på. Hvis vi sammenligner oss med Asia og resten av Europa, så sier tre fjerdedel av at de tror vi kommer til å tape den konkurransen.
men ikke på grunn av kompetansen. Fordi utviklerne våre er kjempegode. Det er et fortrinn norske fagmiljøer har, og norske bedrifter har, som jeg ikke tror de er gode nok på å utnytte. Men er det ikke litt typisk norsk å skulle gjøre alt selv? Da er det vel kanskje...
Den sektoren som får mye tyn og pes er kommunenorge. Når man skal gjøre et IKT-prosjekt eller gjøre ting, så er det veldig mange som begynner å skal gjøre på sin måte i stedet for å kopiere eller basere seg på en løsning som har vært en suksess. Da er vi over på løsningene. Her er det definitivt viktig med standardisering. At man klarer å få standardiserte løsninger, for eksempel i det offentlige og i kommunene, som gjør det enklere for leverandørene.
Og så er det jo viktig å få leverandørene og de private bedriftene inn tidlig i anbudsprosessene, slik at de kan være med og diskutere løsningen.
Hvis det er en kjempeproblem med bestillingskompetansen på andre siden, og de ikke vet hva som er mulig, ikke vet hvem de vil ha, så må de jo i hvert fall ta med fagkompetansen på råd og utviklingen av løsningene. Ja, for det er jo et annet funn hos dere som henger sammen med dette, er jo at dere har funnet at veldig mange av løsningene i Norge blir dyrere og levert senere enn
enn hva planen var, og at vi skiller oss litt negativt ut der også. Ja, det stemmer. Det er veldig mange som har jobbet på prosjekter som har blitt forsikret. Denne rapporten skal vi lenke til fra TU. Bare sånn at det jeg har sagt, den kommer til å ligge tilgjengelig. Veldig spennende lesning. Men digitalisering som sånn vil jo virkelig bare ta av og
Det er jo noen perspektiver her at selv om vi nå ligger litt bak de andre landene, så robotisering, digitalisering, dette vil jo endre arbeidslivet. Og det er vel også litt av grunnen til denne statusrapporten. Hvor er vi hen? Ja, altså alle snakker om digitalisering nå, men hva gjør vi? Hva gjør vi? Det var det vi prøvde å finne ut da først. Hvordan er status? Hvordan kan vi bygge videre på det?
Og i alle fall vi som fagforeninger må ta det her innover oss. Fordi at digitaliseringen endrer jo, det endrer jobben, det endrer arbeidsplassene, det endrer måten vi tar utdanning på, og det endrer livet vårt. Da må også fagforeningene endre seg i takt med det. Men det er vanskelig for meg å forestille meg at tekna er defensive på dette området og sier at «Nei, nå skal vi, vi vil alle overføre det».
Det er vel ikke sånn det er, tenker jeg. Nei, altså det er jo... Noen er redde å si at nå kommer robotene og tar jobben våre. Vi tror jo at det vil skapes nye jobber. Men de jobbene vil være annerledes enn mye av det vi ser i dag.
Da må vi også som fagforening tilpasse oss, sånn at vi kan være med på tilrettelegget for det nye arbeidslivet. Vi må rett og slett innovere litt i å være fagforening for å henge med. Men hvordan ser dere for dere at arbeidslivet endres, og har du noen oppfatninger om tidssikkerheten?
tidsmål her? Her snakker vi om 10 år, 20 år. Jeg tror vi er midt oppi det. Vi er midt oppi det. Hvis vi står om 10 år og ser tilbake, så tror jeg veldig mye kommer til å være endret.
Og vi ser det allerede, det blir mer grenseløst, det er andre måter å jobbe på, enten du har en fast jobb, eller du er innleit, eller du jobber som konsulent eller freelancer. Så måten å jobbe på endrer seg, og de digitale verktøyene betyr mye i den sammenhengen. Men ironien i dette er jo da at dere påpeker at veldig mange bedrifter og foretak i norsk næringsliv
Og organisasjoner for øvrig er digitalt uerfarne. Så dere ønsker jo å spide opp den digitaliseringen, til tross for at det kanskje er en trussel for enkelte. Ja, vi er nødt til det. Altså dette har vi konkurransen. Men samtidig så er vi nødt til å ha tunga rett i munnen, slik at vi også ivaretar arbeidstakerettigheter og det organiserte arbeidslivet da.
Ja, sånn at vi klarer på en måte å ha to tanker i hodet samtidig. Fordi selv om du skulle ønske å jobbe som konsulent eller freelancer, så vil du trenge noen basale rettigheter og noen som hjelper deg å ivareta det. Kanskje et faglig fellesskap. Det skjer jo vi at mange blir medlem i teknikk på grunn av. Nettopp fordi de kan møte like tinder. Folk som er opptatt av det samme faget som dem. Sånn at man blir mer en samlingsplass. Kanskje en tradisjonell fagforening.
Men for å begynne på arbeidsgiversiden, hva finnes det et par ting arbeidsgiverne bør tenke på som tiltak til å komme seg ut av den litt traurige situasjonen? Jeg synes det første de må gjøre, og hvis de ikke allerede har det, så bør de få inn teknologer i ledelsen og i ledegrupper i bedriftene som kan være med og rådgive dem i denne prosessen.
Det tror jeg er utrolig viktig. Er norske bedrifter redde for å ta teknologer inn i ledergruppa? Det vet jeg ikke, men jeg legger merke til at teknologi for ledere er et kurs som er fulltegnet over hele norske tider. Ja, det er det. Så det er tydelig at det er mange på kunnskap her, og at man har mye å gå på. Og så tenker jeg det ene kommer med å se mulighetene, da.
Som å hive seg litt uti det, og ikke sitte og holde igjen. Og så har jeg litt sånn forventninger til regjeringen også. Når de skal komme med industrimelding nå, så håper jeg jo ikke at det blir bare tradisjonell industri. Jeg håper det blir teknologimelding som tar inn i og med seg de endringene vi ser i samfunnet.
slik at man også får de riktige virkemidlene for å legge til rette for næringslivet, slik at vi får bygd konkurransekraft og produktivitet for fremtiden. Ja, for vi står jo, og det andre sammenfallende momentet her er jo at vi må gjøre oss mer uavhengig av petroliumsinntektene. Definitivt. Og da er jo dette uansett en vei vi må gå.
Så du får en slags dobbeltviktighet da? Ja, det gjør det. Og så må vi rett og slett gjøre det for å henge med. Altså både moderne velferdssamfunnet vil være avhengig av at vi får til nye digitale løsninger som gir oss mer effektive og treffsikre tjenester for brukere nå. Men hvordan vil Tekna snakke til arbeidstakerne som ofte er gjerne medlemmer hos dere? Det er jo behagelig å tenke på at nå er det ikke sånn at det er
Jeg har ikke lyst til at noe skal endre seg. Ting er så bra som det er. Kan ikke dette bare gå over? Må jeg virkelig digitalisere meg? Det må du. Da tror jeg at du er ganske digitalisert allerede, men jeg tror alle sammen blir nødt til det. Jeg tror ikke noe. Jeg tror ikke du kan stå igjen på perrongen når toget går. Og jeg tror alle er nødt til å ta ansvar
sammen med arbeidsgiverne for å oppdatere kompetansen. Det er en tilbakemelding vi får fra våre tillitsvalgte i de største IT-selskapene i Norge. De er bekymret for om de kommer til å tape konkurransen i fremtiden, fordi de ikke har den kompetansen de kommer til å trenge om tre år, om fem år, for utviklingen går så utrolig fort.
Det er egentlig ganske mye å spenne på det området her. Vi har jo også sikkerhetsaspekter. Vi har spørsmålet om om vi taper kampen om hvor serverene våre skal stå, for eksempel. Nå er det jo viktig å få slåss fast at de skal stå minimum i EU, helt i Norge, av sikkerhetsmessige årsaker.
Vi kan jo lese i aviser hver dag om både innbrudd og angrep på datasikkerhet. Det viser jo også hvor viktig det er å ha denne kompetansen. Så man må også satse på de fagmiljøene som utbander folk innenfor disse områdene, for behovet kommer ikke å bli mindre. Nei, og vi bør jo... Det er jo her da politikerne og begge sider av arbeidslivet må jobbe sammen for å sørge for at vi får...
at vi vinner dette. Men avslutningsvis, to ting. Hvilke områder ser dere i tekna på, er de som får den største endringen? Altså, hvor kan vi forvente den største utviklingen?
Nå har jeg ikke noe krystallkul. Men dere har noen erfaringer fra medlemmene deres? Ja, vi har noen erfaringer fra medlemmene deres. Jeg er bekymret for de bedrifter som er digitalt uerfaren. Uansett hvilken sektor det er? Uansett hvilken sektor det er. Men så ser vi også at mer tradisjonelle næringer vil gå gjennom kjempeendringer. Det er jo utrolig spennende det som skjer i forhold til...
havet. Vi vet jo at vi blir mer avhengig av mer matproduksjon, og da er jo havet stedet vi skal gjøre det. Tenk på muligheten for big data der da. Putt sensorer på alle fiskebåtene, bruk metrologiske data, plutselig vet du veldig mye mer om det som er nede i sjøen der.
Man putter sensorer på hver fisk i et dødshetsanlegg for å følge fisken gjennom hele livet. Det er utrolig hvor mange muligheter det er som finnes der. Men jeg tror de tradisjonelle næringene kommer til å utvikle seg. Også helse og omsorg.
Det er jo også et sånt område. Åpenbart. Og det andre området som jeg vil spørre deg om, det er jo en av dine virkelig favorittområder, det er nemlig teknologioverføring fra olje- og gassektoren til nye næringer. Hva er status der?
Nei, nå begynte teknene å snakke om dette for litt over et år siden, kanskje litt mer. Da var det en teknologioverføring. Hva er det? Hvorfor skal vi gjøre det? Men etter hvert ser vi at det er flere og flere som skjønner tankegangen, og som skjønner at dette er utrolig viktig. Nå får vi klinge til klingesamarbeid mellom industriklingene. Vi får programmer i forskningsrådet. Det er jo en helt ny måte å tenke på, å tenke innovasjon, der du bringer ulike fagfelt sammen.
Og nå har vi jo en rekordhøy arbeidsledighet blant dem som driver med olje og gass. Det må vi jo på en måte utnytte positivt, slik at vi kan få brukt kompetansen til andre ting. Og Tekna, det forbauset faktisk meg når vi gikk inn og så på medlemstallene,
Tekna har litt over 12 000 medlemmer i olje og gass, men vi har faktisk 11 000 innenfor IKT også. Ja, og det vet jeg at du har sagt tidligere, at det er faktisk en del som flytter nå. Dette er et skifte som er mulig å ta. Nå begynner vi å se mobilitet. Og som virkelig ser mobiliteten. Et spørsmål før vi gir oss. Dere har lagd dette digitaliseringsbarometret. Hvordan følger dere opp dette videre?
Dette er jo veldig fersk lesing. Ja, vi har jo også tenkt å snakke litt med arbeidsgiversiden. Vi ser at det er noen mangler her som kanskje de også i samarbeid med oss kan bidra til å gjøre noe med. Altså når det er både på kompetanseutvikling og
og hvordan man rigger seg intern til bedriftene. Det som våre medlemmer melder tilbake er at de ikke blir tatt med på strategiske avgjørelser. Der kan du kanskje gi noen gode råd i øret på noen arbeidsgivere. Ja, du kan si det her til og med. Ikke sant? Nei, altså når man sitter med den fantastiske teknologikompetansen rett foran seg, så må man bruke det. Kort og godt. Takk til deg, Lise. Linsen Stranberg.