Jan Moberg besøker Stavanger og snakker med gründer Dag Ove Espeland i Oker Energy AS om lagring av fornybar energi i store tanker på havbunnen med pumpekraft, særlig i Norskerenna, som støtte for uregulerbar vind- og solkraft.
00:00
Podcasten diskuterer energilagringsteknologi fra OKER Energy AS, som bruker dype havreservoirer for å regulere uregulerbar kraft.
06:34
Fremtiden krever innovasjoner i energilagring for å optimalisere utnyttelsen av fornybare energikilder som vind og sol.
Transkript
Nevnt i episoden
Oker Energy AS
Selskapet som utvikler havbunnsbasert pumpekraft for energilagring; hovedtema i episoden.
Dag Ove Espeland
Daglig leder og gründer i Oker Energy AS; gjest i podkasten.
Jan Moberg
Podkastvert fra TU som leder samtalen.
Stavanger
Opptakssted, i samarbeid med Energy Transition Norway.
Energy Transition Norway
Klynge for energiomstilling på Vestlandet; samarbeidspartner for episoden.
Norskerenna
Havområde med ideelle dyp (600–900 m) for tankene, omtalt som stor mulighet.
Troll
Oljefelt nevnt som eksempel på norsk erfaring med havbunnsinstallasjoner.
Sognefjorden
Nevnt som mulig lokasjon med store dyp kombinert med vannkraft.
TU
Utgiver av podkasten Teknisk Sett.
SMR (små modulære reaktorer)
Kjernekraftdiskusjon; teknologien kan balansere stabil kjernekraft.
Delta
Fagforening, sponsor av podkasten i introen.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Dag Ove Espeland
Sponsorer
Delta
Poeng
Energibærer må helt klart på plass først hvis vi skal lykkes med havvind.
Gründeren argumenterer for at lagring må komme før mer utbygging av uregulerbar kraft.
Dette er en teknologi som for Norge kan bli cirka fire ganger så stor som norsk olje- og gassindustri i dag.
Et dristig anslag fra gründeren om potensialet i havbasert energilagring.
Man burde dempe higet etter å bygge mer havvind, og heller tenke på hvordan man skal lagre energien.
Oppfordring til å prioritere lagring over kapasitetsutbygging.
Jeg tror ikke vi klarer å dekke hele markedet, men hadde vi klart 8–10 % av markedet, så hadde vi vært veldig fornøyde.
Realistisk markedsvurdering fra gründeren.
Påstander
Når det kommer mye vind i Nord-Tyskland, dropper prisene i Norge også.
Påstand om koblingen mellom tysk og norsk kraftpris.
Tyskland må i perioder betale for å få kraft av nettet.
Henvisning til negative priser i det tyske kraftmarkedet.
Reservoarene skal stå på havbunnen fra 400 meters dyp.
Teknisk spesifikasjon fra OKER Energy.
Teknologien med pumpekraft er 100 år gammel og har blitt brukt på land.
Historisk påstand om pumpekraft.
Reservoarene har en diameter på rundt 25 meter, høyde på 70 meter og et volum på 20 000 kubikkmeter, med veggtykkelse på 3–3,5 meter.
Tekniske dimensjoner oppgitt i podkasten.
Norskeren (rennen) går fra Vestlandet ned mot Østlandet via Kristiansand, med dybder fra 600–700 opp til 800–900 meter.
Påstand om norskehavsrennens geografi og dybdeforhold.
Norge har lang erfaring med undersjøiske betongkonstruksjoner, blant annet Condeep-plattformer som fortsatt er i drift, blant annet Troll.
Påstand om norsk offshore-erfaring.
Gründeren har hatt samtaler med høytstående folk fra Spania og Filippinene som har avdekket store vindressurser, spesielt på flytende havvind.
Opplysning om internasjonal interesse for løsningen.
Den største konkurrenten til teknologien er pumpekraft på land.
Vurdering av konkurransebildet.
Det er en del motstand blant innbyggere mot å demme opp vann og vassdrag, og pumpekraft på land tar potensielt drikkevann i bruk.
Påstand om lokal motstand mot landbasert pumpekraft.
Løsningen er i konseptstadium og er ikke bygget ennå.
Status for prosjektet.
Gründeren ønsker i første omgang en demonstrator som kan gjøre olje- og gassutvinning utslippsfri.
Plan for første pilotprosjekt.
Laster
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag er jeg på besøk i Stavanger i samarbeid med Energy Transition Norway, som er klingen for energiomstilling her vest.
Vi har fokus på energi, bølge- og tidevannsenergi og litt lagring og sånne ting i disse podcastene denne uka. Og nå så har jeg besøk her av en etablerer, en gründer, som har løsningen på hvordan man skal lagre energi når det kommer stadig mer uregulerbar kraft inn i markedet fra vind og sol og alle mulige ting.
Steder, jeg må bare ønske velkommen til daglig leder av OKER Energy AS, Dag O.S. Plan. Velkommen. Takk. Det er store vyer. Det er håret det, men veldig bra resultater og veldig høy grad av bærekraft. Litt om problemstillingen først. Gjøre uregulerbar kraft regulerbar slik at man kan få høy utnyttelsesgrad og faktisk få betalt for energien du produserer. Ja, det er et kaos som det opereres i dag.
Stor grad av kanibalisering, lite profit og hele sektoren er dreven av statlige midler via auksjoner. Og det er jo veldig tilfeldig, for hvis det plutselig kommer mye vinn i Nord-Tyskland, så dropper prisene i Norge også. Har du det gående? Det er ikke lett å planlegge. Nei, i tillegg så må jo faktisk Tyskland betale for å få den kraften av nettet. Så det er lite bærekraftig.
Men da er vi jo inne på dette som du har opprettet OKER Energy AS for å løse, og da snakker vi om litt tilbake til fysikkens lover, men veldig spennende løsninger må jeg si. Vi snakker om store havdyp og store tanker egentlig, med turbiner og pumper for klar.
Ja, dette er store reservoirer som står på havbånd fra 400 meter. Når vi har overskudd av energi i markedet, så pumper vi vann ut av disse, og når vi trenger kraft tilbake til markedet, så slipper vi vann inn igjen via vannturbiner. Det er en 100 år gammel teknologi som er brukt på land, som er nå sett i et nytt miljø på havbånd. Ja, og fordelen, altså litt til litt, Hvorfor 400 meter og nedover?
Det er for å komme opp i en energitetthet som er høy nok for å gjøre det regningsvarende og effektivt. Samtidig så ønsker vi å komme oss ned på dyp som er for... Når vi kommer ned på disse dyper så vil vi også gå klar av fotosyntesen som gjør at vi...
slippe en del utfordringer. Ikke noe algevekst og den type ting. Blant annet. Det blir jo, bare litt til lytterne her, vi snakker om et reservoir, altså en tank
Med veldig tykke vegger, for her er det jo høyt trykk. Inne i tanken er det jo overflate trykk. Der har vi en bare, er på innsiden, ja. Ja, og da snakker vi jo om størrelse på diameter på kanskje 25 meter og høyde hvis den står da på 70. Det stemmer, 20 000 kubikk. 20 000 kubikkmeter.
Og et reservoir, eller du kan jo montere flere av de sammen? Vi ønsker jo at vi skal ha store farmer som står på habbanen, som kan ha god kapasitet til å gjøre den jobben som blir tiltenkt. Og det som kanskje er ekstra spennende for Norge, og ikke minst her ved SPA, er jo at dette har vi bygd før.
Kondipen har vi lang erfaring med, og det er vel flere installasjoner som fortsetter i drift i dag, blant annet Troll. Men når du sier 400 meter og nedover, hvor tenker dere at disse skal stå, og i hvilken forbindelse? Vi har norskerne som egentlig går fra Vestland og helt ned mot Østlandet via Kristiansand.
Veldig ideelle dybdeforhold, og det er jo tiltenkt for å støtte store deler av det nord-europeiske markedet. Ja, så der er forholdene lagt til rette? Helt ideelle forhold med snakke dybder fra 600-700 meter opp til 800-900 meter.
Det som jeg blir fascinert av med denne løsningen er at den er veldig fysisk, og den fordrer jo ikke noe spesielt avansert, hverken av sjeldne jordarter som du trenger i batterier, eller fancy operativt greier. Det er snakk om en pumpe og en turbin. Turbin i toppen og en pumpe i bunnen.
Dette kan jo leve i veldig stabile forhold som det er på dypet i mange, mange år. Det er jo den store fordelen til denne teknologien, at vi har veldig lite bevegelige deler som trenger ettersyn. Vi har veldig statiske forhold både på trykk, masse og temperatur, som er statiske gjennom hele året. Så vi har veldig få sesonger og lite variabler.
Du flytter egentlig pumpekraftverket ned på havbunnen? Det er korrekt. Hva med Sognefjorden og Ardagenfjorden? Det er store dyp der også. Kunne det vært noe i forbindelse med vannkraften vår? Definitivt. Vi har veldig mange fine dyp i fjorda som er ideelle for denne teknologien. Men igjen, hvordan ble du inspirert av disse løsningene?
Veldig høy innovasjon og investering på energikildesiden, spesielt på vind. Kåk Heiklas har et behov for å gjøre denne regulerbare kraften regulerbar hvis de skal få betalt og hvis de skal kunne kapitalisere. Nå er det jo litt sånn koboittilstander. Du vet ikke helt hva du våkner til eller hva du legger deg til når det gjelder både værforhold og marked for øvrige. Markedet generelt sett er svært usikkert.
når de ikke har energibærer som klarer å forvalte all den energien. Er det noen energiformer som dere med dette egentlig ikke kan buffre? Det ser så spennende ut. For om energikildene er fornybar, kjernefysisk eller fossil, så vil resultatet bli det samme.
Her kan du fore på med solkraft og annet som er litt mer krevende å lage i dag? Solkraft, vindkraft, idle power, tomgangskraften som går på alle disse kraftverkene når man har høy tilgang på fornybar kraft, er også veldig relevant.
Hva med drømmen om kjernekraft? Nå er det jo et stort moment i Norge blant annet for SMR, såkalt små modulære reaktorer. Hvordan vil det kunne spille sammen? Helt fantastisk. Kjernekraften er veldig bra når den får gå stabilt på sin ideelle styrke.
Og så kan jo disse løsningene som vi nå utvikler være med å hjelpe til på balansekraftmarkedet, og ikke minst gjøre den tilgjengelig på reservekraftmarkedet. Nå har du jo nevnt norske renner, men jeg regner jo med at du har sjekket havdyp og energiproduksjon rundt andre steder i Europa i det minste. Hva er potensialet?
potensialet er ekstremt stor. Jeg tror ikke vi klarer å dekke hele markedet, men hadde vi klart 80-10% av markedet, så hadde vi vært veldig fornøyde. Så vi trenger veldig mange andre energibærere, men vi skal være de mest bærekraftige og lønnsomme. Hva er veien inn for å få realisert denne løsningen? Altså, den er jo...
Den er jo i konseptstadie, men den er ikke bygget enda. Hva er veien inn? Hvordan tenker du da?
Jeg har hatt veldig gode samtaler med høytstående folk fra Spania, Filippinene, hvor de har avdekket store vindressurser, og da spesielt på flytende havvinn. Det de har på en måte konkludert med internter er at de ønsker ikke å installere kapasiteter før de har bærekraftige energibærere. Nei, de må rett og slett finne seg en lagringsform. De har sett
at hvis de skal kunne klare å utnytte havvinn, så må de kombinere det med energibærere. De synes denne teknologien er usannsynlig spennende, men de ønsker en demonstrator. Ja, og da kommer jo spørsmålet da. Hva er realismen for å få en demonstrator opp å gå? Når? Jeg tror veldig mye kommer an på tilgangen på penger. Jeg tror vi har teknologien mer eller mindre klar med å gjøre litt tilpassninger
Men finansiering er nøkkelen, og så er markedet ekstremt stort for oss hvis vi lykkes, og når vi lykkes. Når du ser i krystalkula, hva er det dere må gjøre nå for å realisere dette? Vi må bli enige med store bidragsyttere i det norske markedet, så vi kan få installert en demonstrator, som vi videre kan bruke i en industrialiseringsfase.
Så det man burde gjøre nå er også å dempe litt higenetter og bygge høyere, større og enda mer større turbine på havvinn og tenke litt mer på hvordan man skal lagre dette? Energibærer må helt klart på plass først hvis vi skal lykkes. Hva er den største konkurrenten i segmentet ditt, tenker du? Pumpekraft på land. Men det gjør ingenting. Jeg ønsker pumpekraft på land velkommenst.
Men vi har allerede utviklet mye av den kapasiteten allerede. Og så ser vi også at det er en del motstand blant innbyggere mot å demme opp vann og vassdrag. Ja. Vi tar også av potensielt drikkevann og bruker til denne typen teknologi. Ja, Norge er jo, det er jo mye utbygget i Norge, så det er vel litt motstand på nye ting. Men altså, hvis man ser for seg disse store...
sylindrisk konstruksjoner, 20 ganger 70 meter, og med hvor tykke vegger? 3-3,5. 3-3,5 meter, ja det blir jo. Dette er jo en ny industri, hvis det skulle få løses. Det er en ny industri, men også en industri som er svært godt kjent med, spesielt i Norge. Søpsi-industrien er vel etablert, og vi trenger å merke det som vil være i lang, lang tid fremover, og når vi skal redusere på det fossile.
Ja, altså dette hører jeg egentlig hjemme i hva vi kan populært sagt leve av etter fossile sektoren. Dette er en teknologi som for Norge kan bli cirka fire ganger så stor som norsk olje- og gassindustri i dag. Fire ganger, ja. Dette har du regnet på. Det er jeg regnet på, og det er også velvurdert.
Men litt mer konkret da, i de planene eller visjonene som du har, hva tenker du er første mulighet til å få dette demonstrert i riktige omgivelser? Hvor og når, jeg tror markedet er av den dag i dag. I første omgang så har jeg lyst til å ha en demonstrator som gjør olje- og gassutvinning utslippsfri.
Ja. Det kan lett lade seg kombinere den dag i dag. Ja, i stedet for strøm fra land. Definitivt. Ja, der er det jo store diskusjoner. Så der har det jo noen som absolutt vil finne en løsning. Ja, og jeg tror ikke du skal finne en løsning som er så mye mer bærekraftig enn den som er tilbudet. Nei.
Dette er utrolig spennende. Vi må jo bare ønske deg lykke til med prosjektet videre, og vi står klare for å høre hvordan det utvikler seg. Takk. Veldig spennende. Ja, takk til deg, daglig leder og gründer Dag Ove Espeland i Oker Energy AS, og mitt navn er Jan Moberg.