Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag har jeg en gjest med, ja, skal vi kalle det klimafokus?
Og i den forbindelse så fikk vi nettopp tal fra SSB som viser at utslipp fra klimagasser i Norge gikk ned med snart 5% i 2023. Og det er jo en bra åpning til vår gjest i dag, nemlig Bjørn Haugland Skift. Velkommen. Stort takk.
Snart 5 prosent, Bjørn. Jeg var nødt til å få den første kommentaren. Det er helt supert, og det må virke som en stor inspirasjon til alle oss som jobber med omstilling.
Så det var virkelig gode nyheter. Ja, var det sånn at du fikk energi da du hørte dette? Ja, faktisk. Du kan si på en annen side så er det jo lett å si at det ikke er nok og alt dette her, og det er det ikke. Vi ligger bakpå. Men likevel så tenker jeg at nå skal vi ta det som en god inspirasjon til videre arbeid.
Men nå skal vi litt inn på hva dere holder på med, fordi du har nå vært i skift i ti år som daglig leder. Nei, fem år har du vært der. Dere kaller det næringslivets klimaledere, forklarer.
Ja, så i kort så samler vi jo den delen av næringslivet som er opptatt av grønn omstilling, er opptatt av å bygge konkurransekraft, er opptatt av å lære fra hverandre og bli inspirert av hverandre. Så det er kjerneskift. Det som er vesentlig skift er jo det at vi samler bedrifter på tvers av sektorer.
Ja, og der kan jeg bli litt imponert. Der er Avinor og Banenor, forsikringsselskaper, banker, Norgesgruppen, Oboz, Posten, Simens. Det er en haug med toppledere som du har i forsamlingen. Ja, så vi samler på tvers av selskapene, og så forankrer vi medlemskapet høyt opp i organisasjonen, og det er jo nettopp fordi at skal vi få gjort noe, så må toppledelsen eie det.
Og det er på en måte kjernen i Skift. Så du sier så har vi holdt på, vi heter jo Norge 2030-14, og vi startet tilbake i 2014. Og det er ti år siden. Og det er ti år siden. Og for fem år siden så endret vi navnet til Skift, og det var da jeg gikk over og har ledet til siden. Men det er jo en ting jeg har merket meg med budskapet hos dere, at dere er jo ikke en tenketank, men en gjøretank.
Det er helt riktig. Hva er konkret da? Konkret er jo det at vi gjør initiativer sammen, vi gjør prosjekter sammen. Det er ikke sånn at alle gjør alt hele tiden, men vi jobber innenfor ulike områder og er opptatt av at vi først ser hva vi kan gjøre selv,
før vi lager lister til myndigheter og andre på hva de skal gjøre. Så det er et perspektiv som er lagt i skift hele veien, at vi først ser hva vi kan gjøre selv.
Når vi går til myndighetene, så er vi ikke så opptatt av å fortelle hva vi er imot, men vi er mye mer opptatt av å gi innspill til hva vi kan gjøre mer av. Enten det er løsninger, regulering eller politikk. Ja, og det må jeg jo si. Jeg fikk jo være med dere en tur til Svalbard for et par år siden.
Og det var jo imponerende hvordan disse topplederne alle var utrolig aktive med. Det har jeg aldri sett noe annet sted. Så hvordan fordrette dette? Det første er jo på en måte at vi ikke aktivt rekrutterer inn i skift. Vi tar godt vare på de medlemmene vi har.
Og så ser vi at det blir interesse av å bli med. Så vi er på en måte kun opptatt av å ha med de som virkelig vil, de som har en klimastrategi, de som har bestemt seg for at de ønsker å ta sin organisasjon inn i den retningen. Og så er de åpne for at her kan de ikke alt, og derfor går de inn i skiftfellesskapet for å lære fra andre.
Så veldig mye av det vi gjør er jo det at vi deler best practice mellom de ulike bedriftene. Men vi deler også det som ikke har gått bra, sånn at vi også kan lære av hverandres feil. Ja, det er vel sånn at det er vel ikke mangel på overføring av kunnskap fra bank til entreprenør eller til energiselskap. Det er mange forskjellige sektorer som er med, men dette er jo mye...
Mye læring på tvers. Mye læring på tvers, og så er vi jo veldig inspirert av klimautvalgets rapport som kom i fjor høst, som ble ledet av Martin Skank. En av de tingene som kommer veldig frem der, det er jo det at for at Norge skal lykkes med denne omstillingen, så må vi lykkes med å jobbe med sektorovergripende tiltak på en helt annen måte enn vi har gjort tidligere. Norge er jo et av de landene i verden
der forvaltningen er mest sektororientert. Og vi har gode bransjeforeninger som jobber innenfor sektorer, mens Skift tilbyr et fellesskap der vi i mye større grad jobber på tvers av sektorer. Og det tror vi er løsningen også for å bygge konkurransekraft fremover. Fordi at med høy teknologiutvikling så blir det enda viktigere å se litt i
i sidespeilet, fordi at den neste konkurrenten ikke sikkert kommer fra din egen bransje, han kan komme seilende inn fra sidene. Det er et godt poeng. Før vi går videre nå med hva dere skal gjøre og være opptatt av, kan du si noe om hva dere har oppnådd på de årene som har gått?
Ja, så kernen i det vi gjør er jo selvsagt å bygge konkurransekraft og redusere klimagassutslipp. Så hvert år så måler vi utslippsreduksjonene i bedriftene som er medlem av Skift.
Og der ser vi at selvsagt på disse fem årene så har vi jo utvidet rapporteringskravene mye, så vi har begynt å jobbe med skopp 3-utslipp og alle disse indirekte utslippene. Men vi ser at alle bedriftene i skift har fått kontroll på utslippsregnskapet sitt.
Når vi har den innsikten, så ser vi også at de setter i gang tiltak som reduserer utslippene. For først må du få oversikt over det hele. Og så må du få en erkjennelse at når du holder på med utslippsregnskap, så er ikke det bare for å lage en rapport. Det er for å lage et underlag til ledelsen,
For å ta gode valg fremover. For å ta tak i det? Ja. Men så er jo spørsmålet, altså nå er vi allerede i 2024, og det er jo noen mål for 2030. Vi snakket akkurat om at nedgangen for Norge i 2023 var snart 5%. 2030 kommer rimelig fort da, så kommer 25.000.
Hvordan skal vi klare dette? Ja, og bare for å ta din optimistiske inngang her, den gode nyheten vi fikk, så er jo 5% fantastisk. Ja, jeg ble også overrasket over det faktisk. Skal vi nå klimamålene i 2030, så må vi ha 7% hvert år. Så det er det som ligger foran oss. Og vi har et initiativ som vi kaller klimakontrollen.
Og der måler vi på en måte hva som er status i forhold til vedtatt politikk. Og per i dag så viser klimakontrollen at vi vil nå våre 20-30 mål i 2037. Så vi er syv år på etterskudd. Så trekker du opp 2050. Og det er jo fascinerende når vi ser på 2050, for det har jo alltid vært veldig lenge til. Nå er det jo ikke så lenge til lenger.
Og det er åpenbart at når vi skal gå fra 55 prosent til null, så er det en mer systemisk endring som vi må få til. Og derfor så jobber vi veldig mye med klimautvalget sin rapport. Den ble jo lagt frem i fjor høst, ledet av Martin Skanke som ledet utvalget. Og det er nesten vår bibel når det gjelder å se på hvordan den bidra utslippsreduksjonsmønstret til Norge må følge.
Men hvordan skal vi skape erkjennelsen og den historien om målet? Altså nå har det vært mye snakk om melkeøya, det har vært snakk om elbiler, det har vært snakk om elektrifisering av sektoren. Altså det blir sånne enkelprosjekter og litt fangst og lagring. Men ja...
Det er jo spennende teknologi ofte, og mye for oss å skrive om, men dette er jo noe som fordeler noe helt annet enn en rekke av disse enkelte prosjektene. Ja, og det ser jo vi på med...
med litt undring i den forstanden at når jeg gikk over til skiftet i 2019, så var det jo Greta Thunberg, og det var ungdommene marsjerte i gatene, og det var, kan du si, sånn som jeg opplevde det den gangen, et voldsomt engasjement for klima. Vi hadde klimabrølet, og det var liksom, ja, det var...
Så er vi jo i en tid i dag der det er krig i Europa, vi har vært igjennom en covid med etterfølgende utfordringer i leverandørskjeder. Så på en måte er det en litt annen verden der. EU-valget som foregår i disse dager viser at klimaet er ikke lenger på topp, men det er andre ting som preger samfunnsdebatten.
Og det har vi brukt litt tid på å tenke på, og i april så hadde vi, vi samlet jo CO-ene våre to ganger i året, og da samlet vi oss hos Nordkonsult ute i Sandvika, og brukte blant annet denne 2050-rapporten som et bakteppe på å diskutere hva er det viktigste skift kan gjøre fremover. Og da kom vi faktisk frem til noe som vi synes er veldig spennende, og som tapper litt inn i det du nettopp sa. Og det er
at vi trenger å skape en bedre fortelling, og bedre fortellinger, om hva denne veien mot 2050 inneholder. Og vi må lage en fortelling som ikke bare er CCS og melkeøya og elektrifisering av sokkel, altså enkeltprosjekter. Vi må skape fortellinger som gjør at vi
for inspirasjon til å gjøre denne omstillingen. Og det er ikke en fortelling som finnes andre steder heller, som dere kan hente igjen? Det tror jeg kanskje det finnes bruddstykker av, men jeg føler at Norge og jeg føler at norske politikere ikke er i stand til å fortelle denne fortellingen. Hver gang jeg ser en norsk politiker som blir spurt om det grønne skiftet, så blir vedkommende veldig alvorlig ansiktet, og så er det først han sier, ja, dette blir vanskelig.
Dette blir krevende da. Og hvem har lyst til å henge seg på noe som bare blir vanskelig og krevende? Nei, det er noe en ting. En annen ting er at vi har jo bidratt mye til...
klimatslipp, vi eksporterer olje og gass, vi er jo en fossil nasjon, så det er jo litt sånn siksaksmil på mange når de skal erkjenne at dette blir jo et skift i dobbeltsforstanden for Norge. Det er jo et godt poeng, vi må skape en historie som også tar tak i dette. Så fortellingen om Norge, som er det prosjektet som vi nå lanserer, og som sagt,
Det var fordi det var flere av våre CEOer som sa, vet du hva, 2050-rapporten er fin, men vi trenger å fargelegge den med bedre fortellinger. Den handler jo om omstillingen av Norge, men også Norges rolle i verden. Vi har jo et ansvar som er større enn andre nasjoner på et vis. Vi har jo et oljefond som er større enn... Ja, det er jo fantastisk. Men vi har gjort oss rike på utslipp, så...
Det er ikke rart at norske politikere sitter med litt siksaksmil når du spør det? Nei, jeg vet ikke, men du kan si at vi har et ansvar, men vi har jo også en kjempe muligheter, og det er jo denne muligheten jeg mener vi skal få en dialog om.
I skift sier vi at vi ønsker at Norge skal være et utstillingsvindu, et laboratorium for de klimaløsningene som vi trenger, men også verden trenger. Norsk næringsliv, det å kunne beite på et regulatorisk rammeverk som driver frem grønne løsninger, det er det som skaper konkurransekraft for oss i Europa og resten av verdena.
Ja, og vi har jo fantastiske muligheter, og så ser vi jo da at det har jo gått galt på noen områder, ta vind på land for eksempel, hvor det blir ikke sittende med mye av profitten lokalt, og vi har vært sånn overgivere, ting har gått litt for fort noen ganger.
Og det må vi også erkjenne kanskje. Absolutt. Så når vi nå skal skape fortellingen om Norge, så skal vi ikke være naive. Vi skal også lære av det som har gått galt. Og det er klart at det grønne skiftet har også kastet en del skygger i form av den type prosjekter, der verdiskapningen ikke har blitt tilstrekkelig forankret lokalt.
Og som sagt, enkeltprosjekter som på en måte de ikke har bred nok forståelse for i hele samfunnet. Ja, eller forståelse for hva som egentlig foregår i det hele tatt. Altså melkeøya blir jo noe, fosen blir et begrep, men folk har jo ikke vært der, folk ser ikke folk. Det blir jo litt sånne abstrakte ting. Ja.
Og det er jo også grunn til at vi i skift tar disse topplederne også med på studieturer innimellom. Du var jo selv med når vi var til Svalbard. Svalbard er jo det sted i verden som har en bosetning med høyest oppvarming. Så det er jo blitt en laboratorium for klimaendringer. Og nå til høsten så tar vi med samme gjeng med toppledere til Frosen, fordi vi ønsker å forstå
hva Fosensaken har av lærdom til oss når vi nå skal fortsette å bygge ut infrastruktur i Norge de neste ti årene. Men vi må jo som teknologiredaktør da, så må jeg jo komme litt inn på teknologi også, og mange av disse bedriftene som dere har som elmer, eller flertall av dem, de er jo teknologibedrifter eller driver med teknologi til daglig.
Har dere noen formening om hva som må til av videreutvikling av teknologi for å virkelig løse dette? Det blir jo en del av historiefortellingen det også. Ja, så tror jeg at det finnes mye teknologi her allerede, både i Norge og verden, som vi kan jobbe med et regulatorisk rammeverk her i Norge, slik at vi får et opptak av denne teknologien, ref det vi har gjort med elbiler, elektriske ferger og så videre.
Utover det har vi nylig lansert det vi har kalt teknologiløftet, som peker på behovet for et mye sterkere samarbeid mellom universitetene, ikke minst instituttene og næringslivet.
Forrige uke var vi hos statsråd Karianne Tung og overleverte dette teknologiløftet, fordi vi ser det blir viktig for Norge å fortsatt være en teknologiaktør. Når vi skal til Fosen, så skal vi jo selvsagt også til teknologihovedstaden Trondheim. Og i den tiden vi lever i nå, med masse investeringer inn i forsvarssektoren,
så tror vi at det blir også viktig å få til et tettere samarbeid mellom forsvaret og sivilsektor, slik at de investeringene som nå går inn,
i større grad også kan skape teknologiringvirkninger i hele landet. Det er bare å se på USA i 60- og 70-årene, hvordan investeringer i forsvarssektoren skaper. Det må vi få til også da.
Ja, nei, altså dette er jo utrolig spennende, og det dreier seg vel litt om også at man ikke skal konkurrere for mye på sære ting særmellom, men å finne omforente løsninger som har litt moment.
Ja, jeg tror fra forsvarssiden sier det jo mer en kan ta i bruk og lære fra sivile løsninger, jo bedre effektivt blir det. Og så som sagt, med hele den opprustningen som foregår både i Norge og resten av Europa, så tenker vi at det blir viktig å få til et godt samarbeid, slik at vi kan skape ringer i vannet.
Trondheim er Norges teknologihovedstad. Der kommer skiftgjengen i høst. Vi har et knallbra program der oppe, der vi skal se både på havmiljøbassinet og skiftet.
Sinterf og NTNU-miljøet og alt som foregår der. Ja, jeg hører Trondheim gleder seg allerede. Det blir veldig spennende, og så er det selvfølgelig mest miljøvennlig, jeg er jo ikke opprigg i det helt alt, men det får noen andre prøve å løse. Vi skal følge med, og
lykke til med denne historiefortellingen. Dere blir litt som Asbjørnsen og Mo, dere skal rundt og samle historier. Det er helt viktig. Så det er liksom det jeg vil si sånn avslutningsvis her at nå har vi lansert dette initiativet som er fortellingen om Norge. Vi utfordrer våre medlemmer til å se sin forretningsmodell opp mot denne 2050-rapporten. Se hvilke endringer vi må gjøre og
og fortelle det på en måte som gjør at vi alle gleder oss til å ta del i den fremtiden. Og så utfordrer vi institusjoner, bedrifter, universiteter rundt i hele landet vårt til å være med og fortelle dette.
fortellingen om Norge. Det blir fantastisk, og da blir dette litt sånn input-strategien for alle disse mellomstyrsene. Og så samler vi alt dette her, og på slutten av året skal vi ha en feiring, og da skal vi ta alle disse fortellingene som vi har samlet gjennom
og overlevere til myndighetene, slik at neste gang norske politikere skal snakke om det grønne skiftet, så skal de si det med et smil på mønnen, og si at dette, det er århundrets største mulighet for Norge og norsk næringsliv. Ja, ambisjoner mangler det altså ikke på. Lykke til Bjørn Haugland, daglig leder i skift, og jeg skal følge med. Takk.