Episode 358 – Bjørn Stærk om overforbruk

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her i studio med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan! Odd-Rikard, i dag må vi få inn noen som kan gjekke deg ned litt. Det er på tide igjen. Du prøver jo hver gang. Jeg liker målet. Nå ser det ut som du kan lykkes. Nei, men du tester jo utrolig mye duppedingser, og du bruker jo mange. Og det kunne jo vært fint at noen av disse tekniske invensjonene, enten det er mobiler eller verktøy, hadde vært litt lenger enn de gjør da. Ja, absolutt. Du har jo selvfølgelig helt rett i det. Ikke bare at nå får vi noen megapiksler til, og at denne må du kjøpe, men hvor mange mobiler har du kjøpt akkurat nå, for eksempel? Nei, altså jeg har jo mange på testen hver tid, men det er vel kanskje ikke jeg som er hovedproblemet, det er jo folk, det at store grossas mobil med alt for frekvent. Men det skal sies at vi kjøper ikke mobil så ofte som vi gjorde før. Den tiden har gått fra litt under to år til nå rundt tre år. Så vi skifter ikke så ofte før. Og det sier jo litt at produktet begynner å bli modent. Ja. Det skjer jo mye i fronten hele tiden, men produkter begynner å bli mondet, og folk ser ikke det helt store behovet. Det er ikke like spennende å motta en ny release på en mobiltelefon i dag som det har vært i år siden. Nei, nei, nei. Da var du jo inne i det virvelvind av nye sensorer og sånt, så plattformen har jo satt seg for mange år siden. Det er små forbedringer. Nå er det jo spesielt kamera nå. Ja. som har drevet industrien i noen år. Og så kommer 5G. Men den har ikke vært så mye fokus. Nei, hva skal du med 5G på en mobil nå? Hører jeg dette fra deg? Ja. Nei, men du kan teste at du er i den for en nedlastingsasset, men hvem trenger det? Men, og det er klart... Jeg og du også leste jo en veldig interessant kommentar med overskrift «Vi trenger mobilanmeldelser for folk som ikke bryr seg om megapiksler». Og det er bare en headliner på artiklen, og vi må introdusere forfatteren, nemlig spaltist og kontorarbeider, men også, jeg får legge til, programmerer og forfatter Bjørn Sterk. Velkommen til oss. Takk. Du hører vi har en fyr her som... bryr seg om megapiksler. Det er jo gøy for deg da. Det er jo sånn det er. Vi er jo kanskje litt teknologinærer alle tre her. Vi synes det er gøy med sånne ting. Men hvis du ser på det som en bruker, så er det kanskje mobilene bra nok. For de aller fleste av oss for noen år siden, så har det ikke skjedd så mye siden mobilen. Men så må man jo fylle disse anmeldelsene med veldig mye, så da blir det mye man må skrive om prosessomodell og antall megapiksler og gjøre den ene testen etter den andre. Det blir kanskje litt sånn det er med HiFi-utstyr og med VIN, ikke sant? Så vinkjennere kan skrive veldig mye om en flaskevin, men for meg som ikke er en sånn vinkjenner, så er det litt sånn, det gir ikke så mye mening for meg, jeg bryr meg, er dette bra nok for meg, og er prisen grei? Det er du også, Rikard, der kjenner du deg. Jeg er helt enig. Jeg kjenner forskjell på rød og hvit vin. Og så er det noe å tenke der. Men Bjørn, du er inne på et par viktige temaer i denne kommentaren din, eller debattartiklen som sto i Aftenposten, får vi legge til. For det dreier seg jo også om verdikjeden fram til produkt, og det dreier seg om også ikke kanskje bare megapiksler, men at du kan fikse det som... Jeg fikser produkter da, hvis noe skulle være galt. For eksempel med batteri og den type ting. Ja, for som du sier så har det flatet ut med utviklingen. Så det skjer ikke så mye nytt fra år til år på mobiler som det gjorde for noen år siden. Så for meg som bruker mine krav til funksjonaliteten i mobiltelefon, de er egentlig oppfylt, føler jeg, i en normal mobiltelefon. Men så er det en del andre ting som... Jeg etterspør i en mobiltelefon, som jeg opplever kanskje mange teknologianmeldere ikke snakker så mye om, og det ene er holdbarhet. Det er at hvis jeg kjøper denne mobiltelefonen, og en del går i stykker om et år eller om to år, så er det ganske kjipt om jeg må kaste, eller om jeg oppfordres til å kaste mobiltelefonen, kvitte meg med den og kjøpe en helt ny til da 5 000-10 000 kroner, det er jo ikke en utgift jeg liker å legge ut. Jeg bryr meg om at tingene jeg kjøper skal få ha det lenge, fordi det er kjedelig å kutte seg med enn å kjøpe noe nytt hele tiden. Og Rikard, der er Bjørn inne på et veldig viktig tema. Jeg har jo hatt noen iPhone'er, og de er jo ikke akkurat... reparerasjonsvilje. Neida, men husk at vi har ganske gode garantiordninger i Norge. Det er jo fem års garanti mot produksjonsfeil. Så hvis det er noe som kan pinpointes til det produkte, så har du lang garanti. Da reparerer de for det. Det er jo min skyld når jeg har fått sprekk i en skjerm, eller hvis batteriet begynner å bli dårlig, så er det ikke veldig garantiorientert på det området, er min erfaring. Neida. Det har du rett i. Batteriet er jo en slitedel. Det burde være slik at batteriet er en slitedel, og da burde det være designet slik at man kan veldig lett bytte ut batteriet. Og det kunne man jo for 20 år siden, så kunne jo alle bare åpne mobiltelefonen vår med hendene og bytte ut batteriet. Som er sånn det kanskje burde være hvis du ikke har spesielle krav til, veldig spesielle krav til at mobilen din skal kunne kasses i sjøen. Ja. så burde du kunne åpne noen og bytte den ut og det samme med andre deler skjermen knuses, sånn er det da må man designe slik at det er lett å bytte ut skjermen at det kan du bare stikke bort til mobilreportøren på hjørnet, og så fikser de det for deg, uten at det er en stor affære skjermen er en ting, men det synes jeg er litt trist, det er jo glass på baksida også for å bo i en stil så skal det være glass på baksida Jeg har jo, jeg synes jo sånne mobiler med plast bak siden er helt innenfor. Polykarbonat, nydelig materiale, bedre å holde i, men kanskje ikke så stilig da. Men det spiller en rolle for du skal ha et deksel på uansett. Nei, det spiller ikke noe rolle. Der er jeg helt på linje. Dette handler jo om hvordan man bygger mobiltelefonen, hvis du har sett på noen som prøver å åpne mobiltelefonen for å bytte ut en del. Det er et nettsted som heter iFixi som tester reparasjons... Hvor lett er det å reparere og bytte ut en del på en mobiltelefon? Det har blitt vanskelig. Du skal med spesialutstyr for å åpne mobilen. Det er gjerne limt sammen. Det er ikke noe du kan bare gjøre selv. Det er jo litt av temaet ditt også, og jeg synes jo her vi får jo bringe frem dette merkenavnet da, Fairphone, Bjørn, som du skriver litt om. Nemlig et produkt som, eller en produsent som forsøker å lage en telefon der du nettopp kan bytte ting ganske enkelt. Ja, det er jo en av de få som har gjort det, satset på det, som har bygget mobiltelefoner hvor du kan Du trenger en skruetrekker, og så kan du bruke fingrene. Det er jo egentlig det du trenger. Og så selger de reservedeler som du kan bytte ut selv, egentlig, langt på vei. Og det er ingen der som klager på om en reparatør skal åpne mobilen. Den er designet for å bli reparert. Det er sånne ting som jeg som forbruker selvfølgelig setter veldig pris på. For det betyr at da er det kanskje en mulighet for at denne mobilen kan leve ganske lenge når den er designet for å kunne repareres. Det er viktigere for deg en megapiksel til? Jeg tror det er viktigere for ganske mange av oss. Fordi de fleste av oss er jo ikke anvendere som får mobilen gratis av produsenten. Og Rikard, har du testet Fairphone? Nei, ja, ja. Det må du gjøre nå. Men jeg vil hive inn en liten brandfakkel her for at Det er lett å klage på mobiltelefon, men mobiltelefon tror jeg det er... produktet vi omgir oss med som vi har størst glede av gjennom døgnet. Altså, fra du kjøper en mobil til du på en måte avhender den om tre år, så har du hatt nytta av den døgnet rundt. Du bruker den som radio, som kamera til sosiale medier, til og med til å snakke i. Altså, det er... Det er en fantastisk nytteverdi, altså. Nå snakker Oddrik Artum sin bestevenn. Ja, men det er jo ikke bare min bestevenn, det er jo folk flest bestevenn. Jeg har jo knapt sett deg uten propper i øra, Jan. Det er ingen som benetter at mobiltelefonen er en fin oppfinnelse. Men det har noen krav når man stiller. Jeg tenker at anmeldere bør ha som et av kriteriene de vurderer, er dette komplekt til å leve i fem fem år for eksempel. Kan jeg reparere denne? Kan en reparatør på hjørnet reparere denne? Og så er det en annen ting som vi snakker alt for lite om, og det er at produksjonskjeden bak mobiltelefoner gjør det til store utleggelser, stor overgrep, det er mye bruk av slaveri, barnearbeid, gruvedriften som ligger bak, det er ellendige arbeidsforhold på fabrikken som setter sammen mobiltelefoner. Dette handler ikke kun om mobiltelefoner, det handler om elektronikk og veldig mye annet vi bruker. Men det er også en del som jeg bryr meg om når jeg kjøper et produkt. Jeg skulle ønske at det fantes klar informasjon og at for eksempel For eksempel da anmeldere stilte produsentene litt mer til vegs og spurte, kan dere dokumentere at dere har gjort alt dere kan for å unngå elendige arbeidsforhold i dette produktet? Jeg har jo ikke lyst på den i ekstra megapiksler hvis det betyr at noen har blitt behandlet ekstra dårlig i ti timer ekstra for å få inn det akkurat de... Det er et kjempepoeng, og her må jo selvfølgelig vi som forbrukere skjerpe oss, men vi blir jo piska litt opp av både markedsføring og nye funksjoner. Utvilsomt, altså. Vi må også se på hvor belastende ting er. Det krever mye innsats å produsere en mobiltelefon, men den veier tross alt bare 200 gram, og du har den i tre år, døgnet rundt. Jeg opplevde for et del år siden et grotesk eksempel. Min 30 år gamle drill hadde to kvelder Det er jo drillen som varte den i 30 år. Stakkars drill. Jo, men det skjedde ikke så mye fra hvert år, og senere har vi fått batteridriller og alt det. Nå går utviklingen rasende fort der også. Men da dro jeg på Klaas Olsson, så kjøpte jeg en drill, og den kostet 249 kroner. Og den var sterkere, altså mye mer avansert drill. og bare et høl, og så gikk den i stykker. Og så dro jeg tilbake og bytta den, og det gjentok seg tre ganger, altså. Når jeg kom gang med fire i butikken, den her ville jeg ikke ha. Det er bare skit. Så jeg leverte den tilbake tre ganger, og så fikk jeg en litt større modell og la til noen kroner. Den lever faktisk enda, men det er jo våre arbeidere jeg hører med nå. Fordi den har ledning. Ja, for den har ledning. Men tenk deg, den var også laget i Kina, ikke sant? Og den var det ganske mye råmaterial i, i forhold til en mobiltelefon. Ja, dette er en mye større problem. Og dette ble jo ikke reparert. Nei, nei, nei. Så dette ble bare kastet. Billig elektronikk, ja, det ble bare kastet. Dette er et mye større problem enn mobiltelefoner, og dette er noen generelle ting i hele, i alle produktene vi bruker, etter at man har funnet billige steder å outsource produksjonen til, så kan man også... ha en mer bruk- og kastholdning til dette. Vi produserer veldig billig, vi tar masse snarveier, så bruker man det en liten stund og kaster det og kjøper det nytt til. Og så lenge det er billig, det nye produktet man kjøper til å erstatte det gamle, så synes folk at det er vel greit nok, ikke sant? 240 kroner for en trykk. Ja, Men du merker jo da at her er det noe gærent når du husker den gamle drillen som levde i 30 år. For sånn ble ting produsert. Man kan produsere ting på den måten fremdeles hvis man lenger litt innsats i det. Men det er veldig interessant. En drill brukes jo i sin levetid kanskje bare ikke en time engang. Men det er jo kjempepoeng, Richard, at mobilen er jo med oss hele tiden. Men jeg tenkte, ta litt tilbakeskunnen da. Vi husker jo en av verdens største industrier, bilindustrien. Ikke bare i USA, men spesielt i USA. Det var jo sånn at du stemplet ut nye modeller, og den skulle ikke vare mer enn et par år. Og det kom jo nesten ikke noen nyinvensjon. Det var litt ny lakk og former og sånn. Så dette er jo noe vi har levd med i årevis. Hva kan vi gjøre med det? Amerikanere lærte jo på kroppen at dette var feil. De ble revkjørt av japanere og europæere som laget bedre kvalitet. De holdt på å gå dukken, hele amerikansk byrindustri. Men det er masse sånne eksempler. Jeg ser på kleskapene til folk da. Det er jo stappfulle av bomull som overforbruker vann, arbeidskraft. Det er ellendige arbeidsforhold på de fabrikkene også. Sannsynligvis verre enn mobiler i hvert fall. Ja. Mye verre også, vil jeg tro. Dette er et gammelt fenomen på en måte, etter krigstiden, men det har blitt verre på mange områder. Jeg har regnet mot bilspolisjon, det handler også mye om lovverket, hvilke krav man stiller til bilen, at det skal være trygge. Men veldig mye elektronikk, veldig mye klær, mye av produkten vi bruker har blitt dårligere kvalitet. de siste ti årene, klærne våre er dårligere enn de var for 40 år siden. Fordi man kan ta flere som har arbeid. Man lager klær slik at de faller for hverandre til korttidsbruk. Og det er helt greit for kundene, fordi de betaler jo bare småpenger for dem uansett. Det er jo håpløst. De har en vaskemaskin nå som har fått en feilmelding på låsen til døra. Det er dyrere å reparere enn å kjøpe nytt. Den er ikke gammel heller. Dette møter jo nesten Helt tiden. Det finnes noen som produserer ting for at de skal være lenge, da koster det litt mer. Hvis man har råd til å tenke langsiktig, så blir det billigere på sikt. Vi må bringe opp et tema før vi gir oss. Jeg har ikke fått det dokumentert, men Byen flommer over av elektriske sparkesykler som du kan leie av forskjellige produsenter, og varigheten på det hele livet til disse syklene, Bjørn, skal bare være tre måneder og sånt. Hva tenker du om det da? Det er mye glede for de som bruker dem, skjønner jeg, men Det er virkelig bruk og kast. Det peker mot en absurd forretningsmodell bak her, tror jeg. Vi burde ikke bruke elektronikk på den måten. Vi burde ta litt vare på ting, altså bygge ting som er holdbare og ikke sløse unødvendig med de ressursene som ligger bak, og det arbeidet som ligger bak. Kanskje det peker mot at ... Den mekaniske syklen er kanskje en god nok løsning. Den lever mye lenger. Jeg tenker også at sparkesyklen nå, de suger jo marked fra offentlig kommunikasjon også, som vi har investert milliarder i. Som gjør offentlig kommunikasjon mindre lønnsomt. Og i tillegg så gjør det at folk ikke beveger seg lenger. Du ser ungdom, de er jo elektrisk transportert for å klarer å karre seg på en sånn sparkesykkel. Det blir ikke så mange skritt på den telleren. Jeg lurer på hvordan det går med helsa i fremtiden her. Dere, vi må avslutte. Jeg vil avslutte med, Bjørn, at i din debattartikkel i Aftenposten så skriver du at nå har du en Fairphone 3. Og så konkluderer du med at du er ikke klar for å gi den terningkast eller dommen enda. Nei, jeg vet ikke helt hvor lenge den varer. Jeg kan vente. Jeg drømmer om at de lover at den skal være i fem år. Ja. Og så spør jeg meg igjen om fem år. For den forrige, Telefon 2, den var ikke fem år dessverre. Den var ikke blant annet der, kanskje med en treer. Og Rikard, det er ikke dumt med det prinsippet å være i et live-time heller. Nei, det er klart det. Men vi er jo prisgitt, altså en teknologisk utvikling som går rasende fort og som gir oss ny funksjonalitet og sånn som vi diskuterte kamera her først, det har skjedd ut rolig mye på kamera i de siste årene, og vi er ikke i mål altså. Men mye av det er for spesielt interesserte, og en del av den utviklingen som vi handler om, man må finne på et eller annet slik at forbrukerne skal føle at det er verdt å kjøpe en ny mobiltelefon. Det er mye ting som er som Man har fellefine navn som kanskje ikke egentlig noen trenger. Jeg er jo interessert i at de bildene jeg tar, de skal vare for evig. De skal passere videre til andre generasjoner. Og da må de være best mulig. Det er en liten investering for å få best mulig bilder som var i ti år. Vi konkluderer med, og Rikard, at varighet burde være et kriterie, selv om du prøver å snakke deg ut av det. Nei, men bildene skal være i ti år. Telefonen kommer ikke til å være så lenge. Varighet på produkter burde også være et kriterie. Det synes jeg er et godt poeng i den sammenheng som vi snakker om her. Men uansett, superspennende debatt. Vi kunne holdt det gående veldig lenge. Takk til deg Bjørn Sterk for at du kom innom og ville bidra her. Det var hyggelig å komme innom. Takk til Odd Rikardt og takk til vår produsent Sebastian Hagemå. Mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DGNO, anbefaler vi at du blir abonnent. Teksting av Nicolai Winther