episode 125 - Robotene har overtatt på plenen

Teknisk sett Vi må jo ta opp dette temaet. Ja, dette er viktig. Viktig for alle. Våren og sommeren kommer jo mot oss, og det begynner å gro, og da vet jeg at ditt standpunkt er at dette må slås ned på. Det må det. Enten det er grantrær eller gress. Eller gress, eller kratt. Nedskade. Ja, og da har du alle varianter. Batteri, bensin, fire takk, to takk. Det har jeg, men bensinmotoren har jeg stort sett parkert igjen. Har du det? Ja, jeg har det. Utenom det er på taket på hytta på fjellet, da er jeg oppe med en ryddesag. Det er litt gøy fortsatt. Nei, jeg tror fastasjonen av benzinmotoren har gått over. Det skal bli batteri det også. Men en ting som vi må snakke om i dag, Rikard, det er disse robot-gressklepperne. Det er mange som lurer på om det er noe for de, og hvordan det funker. Det er jo solgt ganske mange av de i Norge. Ufattelig mye. Så for å få litt kunnskap inn i podcasten, så har vi fått med oss en produktspesialist fra Huskvarna, Oddmund Ile. Velkommen. Takk for det. Skal vi ta fatt på dette med robotklippere. Du fortalte litt før sendingen her hvor mange som egentlig er solgt i Norge, og jeg synes det var fryktelig mange. Ja, det øker jo veldig mye hvert år. En 20-30-40 prosents økning har vi hatt hvert år de siste årene. Så i 2017 ble det solgt totalt ca. 35 000 robotklipper i Norge. 35 000? Det er et veldig høyt tall. Ja, det er et kjempehøyt tall. Hvorfor tar det av nå? Det er vel flere årsaker til det. Det har vært på markedet i ganske mange år. De blir vel mer og mer pålitelige. Det blir flere og flere modeller. Det er flere og flere som produserer det. Så det er tilgjengelig overalt. Du får kjøpt vanlig gressklippere. Og ferie og ferie som orker å slå på denne siden selv. Ja. Du sa det litt her, det har jo eksistert i noen år. Den første modellen fra dere i Husqvarna kom i 1997? Første robotklipperen i kommersielt salg kom i 1997, ja. Og de fungerer mer eller mindre på samme prinsipp i dag. Det er litt morsomt å se på. De første årene var det jo ikke veldig driftsikkert. Det var en del tekniske problemer. Det var jo en liten datamaskin som du satt ute i hagen og skulle klippe på den for deg. Og det var vel ikke lithium i alle batterier? Neida, det var ikke det. De hadde kort levetid, og det var metallhydridbatterier stort sett i de første maskinene. Så det skjedde en rivende utvikling. Men når kom den første modellen som liksom var... Gangbare? Den første modellen vi hadde, som var veldig gangbar, kom vel rundt 2002, tenker jeg. Da fikk du en maskin som var veldig stabil og driftsikker, og etter det har salget øka og gjemt og truttet. Det har gått opp veldig mye de siste årene. Ja, det har gjort det. For nå er det flere og flere produsenter som har det. I prinsippet alle som lager vanlige, tradisjonelle gressklipper har i dag også robotklipper. Ja. Så det er litt av årsaken at tilgjengeligheten også har blitt mye mer. Og når du går rundt og ser det overalt i alle butikker, så skjer det noe med oss folk. Da tror vi at dette her er blitt stabilt og fint. Så er det vel såkalt word of mouth-spredning. Når noen har det, så går det videre. Bare for å ta det med en gang. Hvis man vurderer en robotklipper, hva vil du anbefale av fremgangsmåttet? Det første jeg ville ha gjort var å gå til en fagforhandler. Det er en stor fordel å få litt tips og råd, innspill på hvilke modeller. Det finnes et hav av modeller i dag. Og ikke bare studere nettsidene til leverandørene. Gå gjerne og snakk med en fagforhandler som kan gi deg et godt råd på hvilke modeller som passer til din hage, din størrelse, din utforming, bakker, ugenheter, trange områder, områder bak garasje, ja, Så det er en kjempehjelp å gå til en fagforhandler og få de til å vurdere og se på dette. Og så er det ikke bare å sette ned rett i hagen og si gå og klipp, kutt min. Det må litt forberedelse til. Ja, det må jo det vi kaller en installasjon til. Og det betyr at du må jo legge en begrensningsledning rundt området den skal klippe. Og i den ledningen sender du ut en svak strømstyrke som skaper et magnetfelt, og det er jo det magnetfeltet den maskinen kjenner og jobber innenfor. Det er veldig greit å få hjelp til å De som installerer dette her har en enkeltmaskine som legger ned kabelen. De har en maskin som skjærer kabelen ca. 5 cm ned til bakken, litt under torva, og det er helt usynlig når de er ferdige. Så du har jo installert noe sånt i løpet av et par timer? De gjør det, og så lenge maskinen lever i 10-15 år, så vil den ligge der i hagen uten å ha noen problemer. Jeg har en nabo på utdannet som har anskaffet seg en slik, og han har lagt kabelen på bakken, og på den øya er det noen harer, og de har av og til gnagda den kabelen. Og da... Det har fatale konsekvenser for klipperne, for da stopper den. Den kommer bort til deg, i stedet? Ja, hvis du kutter ledningen, så stopper maskinen, for da bryter jo strømkredsen, da kommer det ikke noen magnetiske signaler ut, og da er maskinen programmert til at den skal stoppe, akkurat der han er. Men dette med, etter hva jeg har skjønt, så er jo en av betegnelsene på disse modellene, er jo hvor stort areal de klipper disse maskinene. Ja. Hvordan stemmer det i forhold til hvis jeg har ett mål tomt, hva skal jeg kjøpe? Hvis du har ett mål tomt, og hvis du kjøper en maskin som produsenten sier skal klare ett mål, altså 1000 kvm, så må jo maskin gå 24-7 av målstøtt. Det er det maksimale arealet. Så jeg vil jo anbefale at du går opp og kjøper kanskje en modell som er i utgangspunktet litt for stor. Da kanskje den klarer å klippe plen på 12 timer i døgnet. Da får du tross alt tid til å bruke hagen din. Det har jo også en positiv innvirkning på batteriets levetid. Da bruker du ikke batteriet så mange ladesykluser. Batteriet varer kanskje dobbelt så lenge. Så den lille merkosten av den du har ved å kjøpe en litt for stor maskin, den jevner seg nok ut over tid også. Det er også en viktig poeng her at når du bruker en slik maskin så Så klipper du ofte og lite? Den skal jo gå å klippe veldig ofte og lite. Den klipper bare en millimeter av gresset hver eneste gang. Så du vil ikke se hvor klipperen har gått. Det er jo litt av poenget, for denne her samler jo ikke opp gresset. Det busser ned og gjøsler. Det blir liggende igjen på plen, og du fjerner jo da ikke noen næring fra plen. Så gresset har jo biologisk en veldig stor fordel av å bli klippet gresset. veldig ofte og kort. Gressdroa busker seg mye mer med tetter og fin. Det vil i motsatt ende også redusere for eksempel mosedans og sånne ting som vil bli vesentlig mindre når du bruker en robotklipper. Pleden blir egentlig lett penere av å bli robotklippet. Veldig fint når du klipper veldig ofte. Det er jo det de gjør på en golfbane. De klipper jo veldig ofte. Da er det sikkert sånn at ikke du er som over med avbiteren og klipper ledningen til en annen. Det synes Pleden han spør så fint. Ja, den er i hvert fall penere enn Pleden min. Det skal jeg medgi. Men... Vi må også nevne at disse ledningene i bakken med dette magnetfeltet styrer ytterkanter. Men noen av disse modellene, det er klart nå snakker vi om Husqvarna, det er jo sikkert konkurrenter som har dette, de har også delvis GPS-orienterte maskiner. Det blir lagt inn flere og flere funksjoner i maskinen nå etter hvert, ja. De største maskinerne våre har jo da en GPS som hjelper til med å navigere. som sørger for at den er like mye foran ladestasjonen som bak garasjen og trampolinen. Den tegner et digitalt kart over hagen, og så får maskinen ut fra det digitale kartet som lagres i maskinen. De har vel sikkert med GPS også, de har sikkert akslometer, gyroskoper og mye sånt. De har masse sensorer som viser hvor bratt det er, og kollisjonssensorer og løftesensorer hvis du... løfter den to centimeter og stopper den. Det er bygd masse sikkerhet i disse maskinerne etter hvert også. Det er jo en annen egenskap med disse, er jo at de kan klippe når det ikke er så mye folk hjemme. Den kan jo klippe, det er veldig lydløst. De stilleste maskinerne som vi har, de bråker rundt, eller bråker, det er jo ikke Østøy. De har et lydnivå som ligger på rundt 58-59 decibel. Og det er veldig lavt. Det er ikke noe problem å la den gå på nattestid. Du vil ikke høre, du vil ikke forstyrre naboer. Du hører en svak susing bare. Det har jo vært snakk om at sånne klipper av og til er en trussel for dyrelivet. Ja, det har vært veldig mye fokus på ja. Det største trusselen mot pinsvin er jo fortsatt biltrafikken vår. Det er de som tar mest. Problemet med roboklipper er relativt lite. Det jeg vil anbefale, hvis du er så heldig å ha det i hagen din, la klipperen ikke gå på natta. For det er jo da de aktive gjemmer seg på dagtid, det er ikke mulig å se. Det er i skomringen på kvelden de kommer frem. Og da er det også fordel å kjøpe kanskje en litt for stor maskin, for da kan den gå på dagtid. Så kan den stå i ladestasjonen natta og ikke vil det være noe trussel i helt tatt. Så det er egentlig et veldig lite problem. Ja, det har vært mye å snakke om i England, vet du. Ja, det er jo klart at når noen får noen bilder av noe sånt, så sprer det seg jo fort. Ja, en klipp til gris, pinsvin i knøkkenet og sånn. Jo da, men er du så heldig å ha pinsvin i hagen din, så la klipperen stå i ro på nattestid, så er problemet egentlig løst. Litt om vær. Disse klipperne de fungerer jo, og de klipper jo også når det er vått? Ja, de skal klippe gresset også når det er vått. Dette har ikke noe skade av gresset å klippe når det er vått. Maskinen gror litt mer igjen med gress, men det vil jo dette av når det tørker igjen. Fordelen med å klippe når det er bløtt er jo at du... Du får en maskin som går og klipper hele tiden. Det er nyklipp uansett. Det er ikke sånn at når du har regnet en uke, så har du kjempehøyt gress. Det er nyklipp hele tiden. Så... Det er bare en fordel. Selve klippprinsippet, det er altså en disk som spinner rundt med tre barberebladskarpe kniver på. Ja, det ser jo nesten litt primitivt ut. Ja, det er en disk med tre barbereblad på som roterer rundt. Og når klipperen går på plen, så går den også i et veldig merkelig mønster. Den går i et veldig vilkålig mønster. Den har ikke noe sånn symmetrisk og systematisk mønster den går i. Den går som en hubbæren krokke i prinsippet, på kryss og tvers. Og fordelen med det er at den kommer godt innimellom overalt i krinkelkroker så er du sikker på at den får dekket av plen da og vi vil jo ikke at det skal bli spor mønster så at den hele tiden klipper gressig fra forskjellige vinkler så blir plen som en sånn fint debatt mellom produsenter om hva som er riktig å klippe mønster ja, men de fleste som lager roboklipper har dette vilkålige mønster ja Ja, altså det er velkårlig, men samtidig så husker du hvor den ikke har vært på en stund. Ja, stemmer. Eller kartlegger da. Kartlegger-plen, ja, stemmer. Men, og Rikard, du var inne på dette her at det nå kommer modeller som bruker LIDAR. Ja, jeg var faktisk og snakket med den konkurrenten, Ryobi, i forrige uke, og de utvikler nå en modell med LIDAR, og det betyr at du slipper da å Du kan da klippe den, gå litt rundt og sjekke og lage kartet. Så kan du få kartet opp på en app, og så kan du geofence på kartet. Så forteller du klipperen hvor den skal gå og ikke gå. Fordelen er selvfølgelig at du slipper denne prosessen med å grave ned kabelen. Det kan jo koste litt. Ja da, en installasjon vil alltid koste, og utviklingen går jo veldig fort. Så det blir veldig spennende å følge disse robotklipperne også i årene som kommer. Vi har hatt frem til nå en veldig stor utvikling, men den stopper jo ikke. Nei. Nei, snart serverer vi den på sommeren. Det hadde vært en fin tilleggsmusjon. Men, Oddmund, vi må komme inn på at huskvarna er store på robotklippere, og den nye teknologien er fascinerende. Dere har en historie som begynte tilbake i 1689. Ja, faktisk. Det er jo et sted i Sverige som heter Huskvarna, der er det en liten foss, og den klarte jo kangen i 1689 å benytte og starte av produksjon av våpen. Det har vært våpenproduksjon og smie der borte. De svenske kongene var nager i syv år. De var litt krigerske de ene periodene. De skulle ta Norge og Danmark. Så det har vært uavbrutt produksjon i Huskvarna frem til nå, fra 1689. Og da er det jo, for å dra litt tilbake til hovedtemaet i dag, så er det jo, dere har jo produsert S-klipper i mange år også, og bensinklipperne er fortsatt der. Ja, den produseres ikke i Sverige, men vi produserer jo veldig mye motorsager der borte. Ja, vanlige tradisjonelle bensinmaskiner selges det fortsatt en god del av, selv om det er reduksjoner selvfølgelig i det. Men den vanlige tradisjonelle gressklipperen og denne tradisjonelle hagetraktoren som du sitter på og kjører, de går jo mye tilbake når det selges så mye robotklippere. Så robotklipperne tar fra sitteklippermarkedet? Mest fra sitteklippermarkedet, ja. Det er ikke så mye sitteklipper i Norge. Det er liksom det ultimata i latskapet. Men det er klart, robotklipperne er enda... Det er ikke riktig i den retningen. I USA er det veldig stort, ja. De har jo ofte litt større plener, større hager enn de har i Norge. Ja, de bruker dem til nærbutikker nå. Så bruker de det på en litt annen måte, ja. Men når du sier at bensinklipperne, det selges fortsatt flest av de som volummessig, men at de er litt på tilbakegang, så er vi vel innom et av de ti toppområdene, Tond Rikard, på favorittskalaen av de 600 favorittområdene han har, nemlig elektrifiseringen av disse her tingene. Ja, det er fantastisk, og spesielt motorsjager. Selv motorsjager som dere leverer, er det batteri som gjelder? Ja, det kommer for fullt. I tråd med at batteriene blir bedre, eller mer kraftig i hvert fall, utvikling på batterier, så kan man jo også lage motorer etter hvert som blir sterkere og sterkere. Så det er også et veldig spennende felt å følge med på. Det kommer til å skje veldig mye. Det er ikke sikkert at det blir proffsager ut av det, men for alle amatører så er batterisager alternativ. Det er et kjempesmart alternativ, både motorsag, men også disse kantklipperne og heksakser og blåsrød og ryddesager og alt dette som kommer for fullt med batteri. Men, Adrik, når du hører at Husqvarna har en motorsag med 100 kubikk, så får du litt lyst til å prøve den. Det hadde vært moro. Men jeg har jo sett en del klipp på YouTube hvor de har bygd opp svære D8'ere. Ja, det var så du må to mann til å løfte da. Kanadiske konkurranser. Ja, de klipper en meter stamme på 10 sekunder. Dere, jeg tror vi skal gå inn for landing, men vi må bare spørre deg til slutt, Oddmund, på dette her med elektrifisering. Og du, Jakarta, har jo spått stempelmotorens død, ikke sånn i løpet av neste år, men på sikt kommer det også til å gjelde for disse verktøyene her. Ja, det er et vanskelig spørsmål. Jeg tror det, men jeg tror det er et stykke til det skjer. Når vi sitter og spår fremover, så går nok ikke utviklingen alltid så fort som vi spår. Men den utviklingen på disse robotgriperne har jo gått veldig fort nå de siste par årene? Ja, de siste fem årene for så vidt har det avslert veldig, og det kommer vi til å se på dette med batteriprodukter også. Og innenfor de litt mindre maskintypene så kommer det til etter hvert å ta helt over. Der det kommer til å være en bensin, det er på de litt større profesjonelle maskinene en god stund fremover. Men Selv på store, svære plener i kirkegjørelsen, så kommer også robotklipperne nå i profutgave. Kirkegårder, sykehjem, skoler, golfbaner, ja det kommer for fullt. Det finnes også i dag profesjonelle utgaver av disse robotklipperne som er beregnet for den type kunder. Det blir batteri igjen. Det blir batteri. Det blir batteri. Tror vi får bare fastslå det. Og så får vi, vi tar etter sommeren når det har grodd mye og det virkelig må rydde opp, så skal vi lage en på andre elverktøy. Som vi bare må ha igjen. Ja, som vi bare må ha. Og med nylig takk skal du ha for at du stilte opp. Vær så god. Bare hyggelig.