2025-09-11

Norsk suksess i Formel 1

Jan Moberg snakker med Thomas Lind, produktsjef i Appear, et norsk selskap som leverer hardware for live sportssendinger. De diskuterer remote production, Formel 1, OL, komprimering, latency og fremtiden med AI og software i TV-produksjon.

00:00

I dagens episode får vi innblikk i Appear, en norsk hardwareprodusent som leverer avanserte løsninger for live sportsproduksjoner.

04:57

Teknologi og kostnader i sportsproduksjon endres, med en trend mot fjernproduksjon og økt tilpasning for ulike målgrupper.

09:44

Produksjon av live sportsendinger krever presis komprimering og minimal forsinkelse for effektive beslutninger under høyt tempo.

13:38

Produksjons- og distribusjonsforsinkelser i TV-sendinger skaper problemer for seere, spesielt under sportsbegivenheter som OL.

Transkript

Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært. Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag skal vi høre fra en norsk produsent av hardware. Et selskap som har gjort det stort innenfor TV-industrien, overføring av direkte hendelser og spesielt sport da. 95 prosent av produktene deres går på eksport, og det produseres her i Norge på Hadeland produkter. Omsetningen i fjor var 600 millioner kroner pluss, og de har et par hundre ansatte og sitter på lysaker. Dette er jo nesten for godt å være sant. Det er så sjeldent jeg hører om sånne selskaper i Norge fortsatt, og Med oss i dag så har vi Chief Product Officer, eller produktchef i selskapet som heter Appear, og hei, Thomas Lind. Hei. Det var en voldsom innledning. Ja, det var lang og fin, men helt riktig. Ja, men altså, hallo, dere har altså store kunder som Premier League, Formel 1, OL-sendinger. Dere har virkelig lykkes dere med å sørge for at disse sendingene kommer frem til oss som sitter hjemme? Ja, vi er jo... eller 21 år nå, så vi har holdt på med denne bransjen lenge, bygget opp mye kompetanse rundt akkurat live broadcasting. Og da, ja, du må nevne hvor dette kommer fra, bare kort. Ja, vi har vårt oppehav fra Tammertrevisjon, så alle de grunderne, hvor jeg var en av dem, startet selskapet i 2004, Vi hadde vår bakgrunn fra Tammert Television. Vi var 11 stykker som startet firma og hadde en svært god idé om hva vi ønsket å gjøre, og hvordan vi kunne gradvis bygge opp et firma innenfor dette segmentet. Da var vi i 2004? 2004. Du, for at lytterne skal skjønne litt hva dette dreier seg om, så det har jo blitt mye direkte TV, enten det er Premier League eller Formel 1 som vi var inne om her. Men la oss bruke Formel 1 som eksempel da, og komme inn på hva dere har løst på veien. Beskriv litt hvordan TV-produksjonen av Formel 1 er. Ja, litt trend på toppen. Altså sport blir jo mer og mer en viktig del av det som kalles live-produksjonen. Vi får mer og mer sport hjem til oss. Vi er mer og mer opptatt av sport. Og sportproduksjonene har blitt mer og mer avanserte. Og dette er jo en sånn evig teknologitrend som henger sammen med også hva som er mulig å få til teknisk. Ja, og så er det gode inntjeningstall for disse aktørene. Ja da, det er riktig. Premier League blir vel stadig lengre? Det blir stadig lengre og stadig mer penger involvert, så content-rettigheter vokser stadig. Hvis du ser på vårt bidrag inn i sånn som Formel 1, som dette er egentlig for alle live sportproduksjoner, men vi kan bruke Formel 1 som et eksempel, Så er det klart at tradisjonelt da, så satt man og kjørte en stor, det som kalles en OB-band, det har vi sikkert alle sett på veien, disse store bussene med utfoldbare vegger og sånn, ikke alle av det er skivtimer å kjøre rundt med, men en litt annen innhold. Så kjørte man det til der hvor den store produksjonen foregikk, og så koblet man alle kameraene inn i denne, og så satt alle de kreative, både på lyd, Video, kamerakalibrering, replay, graphics, alle satt inne i denne her. Det kunne sitte 30-40 stykker inne i en sånn buss, og gjorde selve produksjonen. Og det betyr å velge fra kamerastranger? Ja, switche mellom kameraer, switche mellom lydspor, legge på replay, legge på grafikk, passe på at alt er alignet, og ferdigstille og sende det ut til den som hadde content-rettighetene i hvert land, som så la på sin logo litt mer, og så sendte man det til brukeren. Hvor mange kameraer snakker vi om? Nei, det var færre kameraer før på den tiden, så det varierer jo veldig med alt fra 10 til 40 et eller annet sted, typisk. Det har jo vokst gjennom årene, det var mye færre hvis du går 20 år tilbake i tid enn det har vært nå, så det har jo også økt selv om produksjonen var større. på lokalene eller på området hvor selve sportseventen fann sted. Men så var det jo en trend i å koste opp man ser i produksjonen, fordi content-rettighet er dyre, og det er annerledes å prøve å få en best rettighet for de som kjøper rettighetene til en sportsevent. Og da må de se på kostnadene i produksjonen. Og det er klart det er dyrt å sende alle disse folkene ut. til stadion, fordi det går med en dag eller to til reistid, det går med en dag til å sette det opp, og det går med en dag til å pakke det, og det går med en dag til å reise tilbake. Eller Formel 1 da, som foregår over hele verden. Ja, hele verden, ja, men dette så er jo lengre unna i mer dager tar det. Så dette var en ganske dyr type produksjonsmåte, så det begynte å komme en trend på å kjøre det som heter remote production. Det vil si at i stedet for å sende alle denne som satt i den OB-verdenen, så har man dem i en sentral plass. Og så sender man i stedet for alle signalene til der hvor de sitter. Det er jo her vi kan bruke Formel 1 som et eksempel. Hvordan vi passer inn i den distribusjonskjenden. Så ja, en trend til jeg har lyst til å nevne er at alle sportskjendinger blir mer og mer... customisert, det vil si at de prøver å lave også egne forskjellige versjoner av samme eventen til å tilfredse forskjellige målgrupper. Er du fan av et lag, så vil du prøve å vinkle sendingen av det laget. Er du fan av andre, så vinkler du en annen sending på det laget. Ser du på Formel 1, så er du kanskje veldig glad i hans stappen. Da vil du gjerne følge han i bilen samtidig som du ser Så det blir mer og mer kustomisering av det du ser på i slutten av året. Men den kustomiseringen som foregår der, den krever mer og mer av produksjonskjeden. Ja, så i Formel 1 indikerer du selvfølgelig også kameraer i bilene. Ja, så det du da ser på i bilene, det er at du øker antall kameraer drastisk på eventene. Du har flere kameraer i hver bil. Du har kameraer rundt hele staden. Du har droner i luften. Og du har selvfølgelig også masse kameraer på pitstoppen. Og du har intervjuer som løper rundt. Så vi snakker om mange hundre kameraer i et Formel 1 event i dag. Ja. Og hvis du da samtidig sier at Formel 1 har tatt hele produksjonen og sentralisert den til utenfor London. Så når det går et løp i Budapest eller jeg håper å si Brasil, så skal alle disse signalene sendes til London? Yes. Først. De sender ikke nødvendigvis alle kameraer alltid, men de sender jo et undergruppe av dem, og det er en ganske høyt antall. Jeg har ikke talt med trofort, det er ofte kameraer som må sendes til enhver tid til produksjonslokalene. Og der er det vi kommer igjen, for vi ved vår Xbox, som er hardware. Det er ikke sånn Xbox som jeg spør. Nei, ikke sånn. Vi kaller voksen vår X. Vi kan komme inn til en helt annen diskusjon. Den heter nå det. Den plattformen kalles X, og er en modellær plattform hvor du utstyrer med opsjonsmoduler ettersom hva du trenger. Vi kan gå litt inn i det etterpå. Den gjør at den er veldig kompakt, veldig power efficient, som det heter, altså miljøvennlig, og robust, tåler litt hjuling. som gjør at den plasseres da ute på stadion, enten i form av en flypack, hvor de kommer med en liten bærbar rekk som de plasserer bare inn på stadion, eller den er permanent montert inn i et IT-rekk på stadion. Begge delene finnes. Hvis det er eventer hver uke, så er det ofte de bare putter den der som står klar. Men i eksempelet med Formel 1, så sitter de ikke i loggene i London. Nei, så går de inn i det som heter flypack, og så sendes den til hver område. For det går over hele verden, og det er bare en gang i år i hvert sted. Så der sender de alt utstyret. Og der kommer størrelsekontakten viktig, for hvor mange container med utstyr må de sende hver gang. og X reduserte drastisk hvor mye utstyr de måtte sende for å kontribuere disse signalene. Så da går den til stadion, den kobles opp mot alle kameraene på stadion, gjennom et nettverk, lokalt nettverk, ofte IP på stadion, så vil de bli, fordi du kan sende det ukomprimert selvfølgelig, men det krever enorme bomredder som du nesten aldri har. Meste av live sportproduksjon i dag foregår på det som kalles 1080p, eller en 3 gigabit per sekund ukomprimert video. Og hvis du har 80 kameraer i gang med det, så tenker du at det er relativt høyt, selv i vår moderne IT-nettverk. Så man vil alltid måtte komprimere det. Og hvilken komprimeringsalgoritme man velger er litt avhengig av bobredden. Men hvor sender man det? Satellitt? Nei, på IP-netverk. Fiber. Som går da fra eventen til London, eller utenfor London. Og da må man ta alle de åtte kanalene, komprimere dem, så de passer i den bombrønn du har tilgjengelig. Ja, der skjønner jeg. Så dette skjer på der eventet er? Yes, i vår boks. Så du tar alle åtte kanalene, komprimerer dem, typisk med enten JOB PGXS eller HEVC-koding, det er det mest vanlige brukt i hvert fall, også JOB 2K er litt der ute. Du komprimerer det, sender det til der du skal motta det, og så dekomprimerer det, og så produserer det. Men her kommer jo latency inn. Formel 1 er et veldig godt eksempel på det, for det er en rask sport. Altså, bilene går fort. Ja, det. Og du må huske på at her sitter også produseren, og vi har kontakt over Intercom med de som er kameraoperatørene. Og vi ønsker jo å ha en sånn følelse av å være på stadion, så de kan gjøre de riktige, raske beslutningene i produksjonen sin. Så delayet er veldig viktig, for jo mer delay, jo mer ligger de etter hva som faktisk skjedde, så kameraapparatøren ser noe annet enn det produsenten ser. Dette er en trade-off. Det mer delay du har, Jo lavere bomberedde får du. Og dårligere kommunikasjon. Men du får da litt vanskeligere for produsenten å kanskje ta raske beslutninger. Og noen sport kan du si det er ikke så farlig for. Hvis du ser på noen av de ganske saktegående sporter. Våld kan være saktegående. Gåferd er ikke samme graden av å måtte være så lav. Men Formel 1, fotball, gå fort når du sparker den. Det er ut for... Du har en masse sport som krever ganske raske beslutninger. Så du ønsker typisk å ligge under 100 milleskunder delay. Og det med kodingen og dekodingen, altså hele distribusjonskjeden. Over store geografier? Ja, ja. Tvers over hvor som helst mellom i verden. Noen ganger må du opp i et par hundre, på 300 milleskunder, bare fordi du må ha bondreden med så mye. Men det er i det spektret du snakker om. Du snakker om fra... Typisk en frame som er da 20 millisekunder, pluss minus, litt avhengig av hvor det er, oppover til 100-300 millisekunder. Og forskjellig teknologi gir deg da de trade-offene. Og det er der Xboxen er helt unik, fordi vi har støtt for alle disse teknologiene. Så kundene kan hele tiden oppmålsere boksen for å tilpasse seg den infrastrukturen de har på hvert event. For det er ikke gitt at du har en bomredde hvis du kommer til Sydney, men du kan ha en helt annen bomredde hvis du kommer til Brasil. Ja, nettopp. Så du må velge mellom kompresjonsrate og overføringskapasitet. Og dette er sånn også for vi har noe som heter PSSI World Wrestling. Og de går verden over. Og de er helt forskjellige, og de ønsker noen ganger å bruke en teknologi, og noen ganger bruker de en annen teknologi. Så ved å sende vår bokse med, kan du si, begge teknologiene i seg, så kan de hele tiden tilpasse. Og noen ganger ønsker du kanskje backup-oversatt litt, så da må du ha en annen teknologi for å kunne bli mye hardere, men da kan du ha en backup-oversatt litt hvis det skulle gå helt galt på IP-nettverket ditt. Men et sånt eksempel som Formel 1, hvor mange av deres type bokser er på en sånn helse? Nei, de sendes lenge i forveien på eventene, så de har en del travel packs, som det kalles. Og hvor mange bokser i hver av de travel packene som går til hvert event, det vet jeg ikke helt. Jeg tipper det er en fire eller noe sånt, men det vet jeg faktisk ikke. Men så forbereder du den, og så forbereder du neste. De har mange sett av dette her, de sender rundt og gjør klar. Fordi det å sende på containeret tar tid, det går også på båt og sånn, så de må jo være forberedt. Men dette betyr at når jeg sitter hjemme og ser på Formel 1 eller Premier League, så er ikke forsinkelsen stor? Nei, men du må huske på igjen, forsinkelsen i produksjon er en ting, men forsinkelsen i distribusjonsleddet, så nå er formuleren ferdigprodusert. Jeg hadde trodd at den i produksjonsleddet var mye høyere. Nei, den må være lav. Distribusjon kan du begynne å offre, for der er bombrødet så viktig. Hvis du ser på streaming, så prøver du ofte å få det så lavt som mulig. Og igjen, som jeg sa, jo lavere bomber du har, jo mer forsvinkelse legger du på. Så i distribusjonskodingen, så legger du på ofte to sekunder bare kodingen. Akkurat. Og så kommer jo selve, hvis du har en OTT, så får du jo en packeter og en CDN, og hele playeren din har en buffer. Så der legger du jo fort på ti sekunder til, opp til et minutt. Så når Haaland har scoret mål, så har han gjort det for lenge siden, når jeg ser det? Hvis du kaller 30 sekunder lenge siden, hvis du ser på streaming, linjært TV er ofte litt kjappere, men si det er 10 sekunder etter. Det betyr jo ingenting for meg selvfølgelig, men jeg hadde trodd at mesteparten av delayen lå i produksjonen. Men det make sense. Det ligger absolutt i distribusjonsleddet. Og det som faktisk har vært mer problemet i distribusjonsleddet, det er jo hvis du da har streamingtjenester i ditt hjem, og så sitter naboen og ser på linjært TV, så ser du på samme fotballkampen, og så ser du han roper ut lykke for det var mål. Og du har ikke sett målene, for det ser du da 15-20 sekunder etterpå. Det er egentlig ikke litt av spenningen. Ja, da må jeg passe på å ikke ha sånne av vår. Ja, eller passe på å kjøpe den med raskest eller vinstdelay. Ja, ja. Men dette er jo utrolig interessant hvordan dette foregår, og det som er også imponerende med dere, det er en ting, det teknologiløpet dere har vært med på, helt fra dere brøt ut av Tandberg. men nå er det OL, og Det er jo et voldsomt arrangement, og der er dere også til stede. Ja, vi er det som kalles mesaninkodingen. Det er egentlig det som kodes når det er ferdigprodusert. Så du kan si at du har vært fra stadion inn i produksjonen, produksjonen har gjort sitt magiske for å gjøre dette en spennende opplevelse for seerne, så går det jo til alle de som har kjøpt rettighetene til å sende det. i sitt område. Det er liksom NRK eller TV2 typisk her i Norge, ikke sant? Som har kjøpt rettighetene. Og de får da disse hovedfidene fra alle stadioner. På sommerstadion så tror jeg det var 40 forskjellige events da, eller stadioner per dag som ble sendt, i hvert fall på maksen, som ble sendt da til NRK. hvis de har kjøpt rettighetene. Og så må NRK velge hvordan de vil sende det, og hvor mye sender de videre, og sånn. Og så vil de i tillegg selvfølgelig ha sine egne team under der, som gjør egne intervjuer og filming fra sidelinjen, kanskje og følger treneren til Norge på det laget, eller et eller annet sånt nå. Så det mixer de når de laver sin egen produksjon på toppen av det de får fra selve OL-produksjonen da. Og det gjør det også interessant for oss, fordi da kommer vi inn også direkte, sånn som en veldig godt eksempel er NBC da, som i USA, som har rettet et doel. Så de får jo alle disse hovedfidene, men de laver jo like mange fid selv. For de stiller med så mange mennesker, og så mye reporter, og så mye studier, og så mye ting, som de hele tiden sender live inn til produksjonen i USA. Hvor vi også da er med å levere utstyr for å sende de signalene til deres produksjonssendelser. Det høres ut som at dette har gjort TV-produksjonen enklere. På den andre siden har det ført til at de kan putte på enda mer innhold og komplikasjoner. Flere kameraer spesielt. Det er jo en trend som går mot remote-produksjon, og den ble jo veldig eskalert av covid-19. Fordi covid gjorde plutselig at når de slapp på for å spille fotballkamper, for eksempel uten publikum, som de gjorde, så måtte de produseres, men de tilåt ikke alle disse som satt i denne obevegningen til å reise til og måtte stede på samme måte. Så de måtte minimalisere kruen de sendte til der fotballkampen foregikk. Som da begynte å tvange dette med remote produksjon og sentralisere. Men det var alltid et ønske, for det er en kostoppmasering. Fra å kunne produsere en sånn produksjonstid på tredje, å produsere en kamp i uken, så kunne de plutselig produsere tre om dagen. Fordi de kunne ta en, og så kunne de ta en annen region med et annet sted. Kampet varer kanskje i et par timer, og så går det noe annet senere på dagen, og da kunne de switche over og produsere den kampen. etterpå. Så det var jo en stor kostautomatisering. På både reisetid og som da du kompenserer med, ja det kostet mer å sende alle signalene inn, men det regnskypet gjorde at det var Det var lønnsomt. Denne boksen har vært en stor suksess for dere. Hva jobber dere med nå? Vi har som en ambisjon å bli leder for live sportsproduksjon. Vi er veldig godt fottele i selve den, det vi kaller kontribusjon, eller det vi kaller acquisition, fra signalet fra stadionet inn til produksjonen. Der er vi veldig gode på tier 1. Vi ønsker å begge oss litt nedover den valgetøyden med en ny produkt som heter X5 som kommer ut nå. Ja, og da snakker vi mot produksjonen, ikke mot forbruker, bare så er det veldig tydelig. Ja, nei, vi snakker egentlig om lower tier events med færre kameraer. For en ting er disse store vi snakker om, Formel 1 og sånn, men du har jo masse college-foppen, du har masse... Du versifiserer litt, ja. Dart, du har... som er viktig sport for mange, men ikke kan ha 50 kameraer. Vi har kanskje fire, tre. Så det er en approach. Den andre approachen er å se hva vi kan bidra inn, for det er en annen trend i markedet nå, er at sentralisert prosessering blir flyttet inn i generic compute. Altså IT-senteret. Ja. Så vi har veldig tro at verden er hybrid. Det er ikke en ting som er riktig for alt. Hardet passer hvor hardet passer, og så passer software hvor software passer. Og hvis du går inn i selve produksjonsdelen, så har den veldig klare trender om at den går mot software. Rene software-defined produksjoner. Så vi ønsker jo å være med på å bringe da X ligger på bakken, eller er på bakken, ute i venten, og så sendes det inn igjen rent IT-senter som sitter med en software, det vi kaller VX, som vi holder på å jobbe med nå, som er et rent virtualsert softwareprodukt, som så skal sitte og ta imot de signalene og levere de inn til de softwareprosesseringselementene som da er videoproduksjon, videoswitching, audioswitching, graphic over, alt dette vi har snakket om. Hvor kommer kunstig intelligensen inn i den verdenkjeden? Vi har sett store gevinster på den i selve transportdelen fra stadion til produksjon, men vi tror det er store muligheter for kunstig intelligens inn i produksjonsledet. Om det er i var, hjelp dem med varbeslutninger som gjør domstret både på tid og nøyaktighet, eller om det er å lave gode replay, eller om det er å hjelpe produseren til å gjøre riktig kameravalg. Ja, for i dag, da må vi forklare for lytteren, for i dag så sitter en person og lager en replay. Det sitter en og får opptak fra alle kamera, og så sitter han og prøver å finne en replay fra en annen linker, skoler tilbake, og så sier han, her har jeg et godt klipp som viser situasjonen, og så melder han det til produsjonshøysen, som så trykker, han vil ha den replayen nå. Og så ser du plutselig en replay som kommer inn i produksjonen. Og det tror jeg at her er det mye av. Så er det selvfølgelig sånne ting som instantant translering til multilanguage og sånn, men det er jo allerede ganske vel etablert og kommer jo bare til å fortsette. Det er en ukjent verden for meg i hvert fall dette. Og jeg tenker jo med det bildet du tegner da på Premier League og når får vi kameraer på Haaland og de andre spillerne. Godt spørsmål. Er det farfetched? Nei, det tror jeg egentlig ikke. Teknologien utvikler seg stadig. Miniaturiseringen, det vi trodde ikke var mulig for 10-15 år siden, er mulig i dag. Men den kommer når den ikke påvirker spilleren. Ja, sånn... Altså performance-messig. Det kan ikke være at den føles ubehagelig, at den er tung, eller at den er i veien, eller representerer en fare. Tror jeg det kommer? Ja, det tror jeg. Kamera på ballen først, kanskje? Det er vanskelig da. Du må holde ballansen, ikke sant? Ja, det blir som å ha... Den tror jeg sitter lenger inne. Thomas, dette er jo superinteressant. Det er jo som å være tørst å få drikket en vannkanon. Jeg hører på deg, ikke sant? Høre om alt dette. Men det er bare noe jeg må avklare med deg. Vi som sitter hjemme med store TV-er, Skal vi gå for antall pikseler i oppløsning, eller skal vi gå for frekvens? Dette blir litt min personlige vurdering av dette, selvfølgelig. Men jeg opplever jo at TV-produsentene har blitt veldig flinke til å avvertere pikseler. Og det gjør at de får sånn nye TV-er. Og U og D, alt dette kommer jo, var neste. Men hadde jeg kunne velge ut fra et videoperspektiv, så ville jeg hatt høyere framerate, som det heter, altså mer antall bilder per sekund, enn mer prikker i hvert bilde. Fordi vi får ikke alltid det innholdet inn som har den oppløsningen som vil fungere. Nei, som jeg sa, dere kjøper UOD-TV'er, alle sammen gjør vi det nå, det er helt standard. Det er nesten mulig å få noe annet. Og All produksjonen i sport ser ut til å bli 1080p, som er en fjerdedel antall pikseler i forhold til UHD. Det er det kameraene er, det er det produksjonen foregår, og så oppkonverterer man det før man sender det til brukerne. Jeg tror spesielt i sport så hadde det vært gitt et enda, hvis du hadde fått, du får et mer glatt bilde, eller et smoother, som er på godt engelsk, bilde hvis du hadde hatt flere frames per second. Du får et jevnere bilde, og det gir deg oppdatering. Ja, det virker som det blir klarere. Når du ser det, så jeg tror jo vi som forbrukere av sport, eller konsumer av sport, vil ha mer glede av å øke antall frames per second, enn å øke antall dots i bilder, for å kalle det det. Altså, eller resolution. Det... Det er min mening. Jeg er ikke helt alene om den. Du sitter jo på mye kunnskap, så jeg kjøper den forklaringen din. Det er liksom mine tanker rundt det. Jeg ser ikke behov for høyere oppløsning fremover. Avslutningsvis, Thomas, dere har jo klart noe som er ganske utrolig å sitte og være god på halver, og nå også softer, og har 95 prosent eksport og vokser her i Norge. Tidligere der dere kom fra, så hadde man i forskningsmiljøet, Telenor hadde sitt å forsvare og andre, og Se på hva Tandberg Televisjon eller Tandberg Systemet har bidratt med å skape selskaper. Hva er status? Hvordan er det å være en sånn type selskap i Norge i dag? Det er veldig uvanlig i hvert fall. Ja, jeg tenker at man kanskje bør reflektere litt over det. Hvor mye som Forsvarsforskning og Telenor-forskning bidrar inn med teknologi på forhånd, altså 80-90-tallet. Jeg synes vi har mistet litt av det, fordi vi ikke har prioritert det. For da ser vi på Tambar. Tambar har sin historie bak dette. Massa av de produktene kommer fra de miljøene. Ut av tannbæren sprang det tre selskaper som alle er i live i dag, 20 år etterpå. Du har Bridgetech, som holder på med å innføre bransjen på monitorering. Du har Nevion, som var tidligere Tvips, men som nå er i Sassoni, som holder på i den samme bransjen vi gjør, og vi har oss. De har alle operert i 20 år, så de var gode miljøer. Du har masse andre miljøer som er i spinnen av det igjen, Så det viser jo også hvor viktig det er hvis du først klarer å lave et miljø, så klarer du å bygge på det, og du spinner opp, og du får nye ideer, og du får utvidet det. Det er jo utrolig å tenke på at vi var tidlig ute med mobiltelefoni og internett, og vi hadde jo... Det er lov til kanskje en mulighet å gå litt raskt, men det er noe sånn. Nei, men det er sånn det er. Det er i hvert fall utrolig spennende hva dere får til, og jeg må jo bare ønske lykke til videre, og helt på tampen, Thomas, hva er din personlig favoritt å se av sportene på TV? Jeg er skiskyting, uten svil. Jeg elsker å se skiskyting. Jeg synes det er spennende, men jeg er nok mest en vintersportsperson. Ja, det er ikke sånn lenger at det plutselig kommer en skiløper ut av skogen, og da må du endelig se. Nei, jeg synes produksjonen av en skiskyting, altså spesiell skiskyting, hvor ting kan forandre seg så fort, og det er så mye kombinasjon av både fysisk og mentalt, Jeg er veldig fascinert av det. Veldig bra. Da får vi glede oss til skyskytingssesongen. Takk for at du tok deg tid til å snakke med oss. Thomas Lind i Appear, og mitt navn er Jan Moberg.

Nämnd i episoden

Appear

Norsk hardware-produsent for live sportssendinger, 95% eksport, ca. 600 millioner kroner omsetning.

Thomas Lind

Chief Product Officer i Appear, medgründer, forklarer teknologien.

Jan Moberg

Programleder for podkasten Teknisk Sett.

Formel 1

Brukt som hovedeksempel på krevende live sportproduksjon med mange kameraer.

Premier League

Nevnt som stor kunde og eksempel på voksende rettighetsverdier.

Appear leverer mezzaninkoding for OL-sendinger, eksempel NBC.

Tandberg Television

Arvestedet; gründerne av Appear kom derfra i 2004.

X-platformen

Appearels modulære hardwareplattform for komprimering og transport av videokanaler.

NBC

Amerikansk kanal med OL-rettigheter som bruker utstyr fra Appear.

NRK

Nevnt som mottaker av OL-signaler i Norge.

TV 2

Nevnt som mulig rettighetshaver av sportssendinger i Norge.

Hadeland

Sted hvor Appear produserer produktene sine.

Lysaker

Sted hvor Appear har hovedkontor.

Bridgetech

Selskap spunnet ut av Tandberg-miljøet, driver med monitorering.

Nevion

Tidligere TVIPS, nå eid av Sony, i samme bransje som Appear.

Telenor

Nevnt for sin forsknings rolle i norsk teknologihistorie.

Erling Haaland

Nevnt i forbindelse med forsinkelse av sendinger og kameraer på spillere.

JPG-XS / HEVC

Kompresjonsformater brukt for å sende video over IP.

Nytt Appear-produkt rettet mot mindre produksjoner.

Virtualisert programvareprodukt under utvikling i Appear.

FIS World Cup

Nevnt som kunde med behov for fleksible teknologiløsninger.

Deltagare

host

Jan Moberg

guest

Thomas Lind

Sponsorer

Delta

Poäng

95 prosent av produktene deres går på eksport, og det produseres her i Norge på Hadeland.

Introduksjonen av gjesten fra Appear.

Omsetningen i fjor var 600 millioner kroner pluss, og de har et par hundre ansatte og sitter på Lysaker.

Beskrivelse av selskapets størrelse.

Jo mer delay du har, jo lavere båndbredde får du.

Kjerne-avveiningen mellom komprimering og latenstid i live-produksjon.

Når Haaland har scoret mål, så har han gjort det lenge siden når jeg ser det – hvis du ser på streaming kan det være 15–20 sekunder etterpå.

Om delay i distribusjonsleddet, særlig ved streaming med CDN og buffer.

Hadde jeg kunnet velge, ville jeg hatt høyere framerate enn flere piksler i hvert bilde.

Gjestens personlige vurdering av hva som gir best seeropplevelse for sport.

Jeg ser ikke behov for høyere oppløsning fremover.

Konklusjonen av diskusjonen om UHD vs. framerate.

Vi tror verden er hybrid – hardware passer hvor hardware passer, og software passer hvor software passer.

Appear sin strategi for fremtidens produksjonskjede.

Covid-19 eskalerte trenden mot remote production fordi man ikke kunne sende like mange folk til stadion.

Om pandemiens effekt på produksjonsmåte og kostnadsbesparelser.

Vi har mistet litt av det forskningsmiljøet som Telenor-forskning og Forsvarsforskning bidrog med på 80–90-tallet, fordi vi ikke har prioritert det.

Refleksjon over norsk teknologigründerskap.

Påståenden

Selskapet Appear produserer hardware i Norge på Hadeland, og 95 prosent av produktene går på eksport.

Fra podkastens innledning.

Appears omsetning i fjor var over 600 millioner kroner, og selskapet har et par hundre ansatte og holder til på Lysaker.

Kan sjekkes mot regnskap og offentlige kilder.

Appear ble startet i 2004 av 11 personer med bakgrunn fra Tandberg Television.

Gjesten var selv en av grunderne.

Appear er 21 år gamle (per opptakstidspunkt).

Samsvarer med etableringsår 2004.

Appear har store kunder som Premier League, Formel 1 og OL-sendinger.

Nevnt i innledningen og bekreftet av gjesten.

Tradisjonelt kunne det sitte 30–40 personer i en OB-buss og gjøre selve produksjonen.

Beskrivelse av tradisjonell live-produksjon.

Antall kameraer i live sport-produksjoner varierer typisk fra 10 til 40, og har økt over de siste 20 årene.

Gjestens anslag.

I et Formel 1-event i dag snakker man om mange hundre kameraer, inkludert kameraer i bilene, droner og kameraer på pitstopp.

Gjestens påstand.

Formel 1 har sentralisert hele produksjonen til utenfor London.

Bekreftet av gjesten.

Mesteparten av live sportproduksjon i dag foregår i 1080p, som tilsvarer ukomprimert video på 3 gigabit per sekund.

Faktisk påstand om produksjonsstandard.

1080p har en fjerdedel av antall piksler i forhold til UHD.

Teknisk faktum (1920x1080 vs. 3840x2160).

Vanlige komprimeringsformater i bransjen er JPEG XS og HEVC, med JPEG 2000 også i bruk.

Gjesten nevner disse som mest vanlige.

I produksjonsleddet ønsker man typisk delay under 100 millisekunder, noen ganger opp mot 200–300 millisekunder.

Gjestens tall for akseptabel latenstid.

En videoframe er typisk rundt 20 millisekunder, med litt avhengighet av format.

Tilsvarer ca. 50 bilder per sekund.

I distribusjonsleddet (streaming) legger kodingen ofte alene på rundt to sekunder delay, og CDN og player-buffer kan legge på opptil ti sekunder til et minutt.

Gjestens forklaring av total delay hos forbruker.

På sommer-OL ble det ifølge gjesten sendt fra rundt 40 forskjellige stadioner/events per dag.

Gjestens anslag med usikkerhet («tror jeg»).

NBC i USA produserer egneBidder/fider i tillegg til hovedfiderne fra OL, med egne reportere og studioer.

Om NBCs OL-produksjon.

Trenden mot remote production ble eskalert av covid-19, fordi man begrenset antall personer som reiste til arrangementene.

Gjestens forklaring.

Ut av Tandberg (Tandberg Television-miljøet) sprang det tre selskaper som fortsatt eksisterer 20 år etterpå: Bridgetech, Nevion (tidligere T-VIPS) og Appear.

Nevnt av gjesten mot slutten.

Nevion er nå en del av Sony.

Gjesten sier Nevion «nå er i Sony».

Simultantolking til flere språk (instant oversettelse) er allerede etablert i bransjen.

Gjestens påstand om AI-applikasjoner.

Lignende

2022-04-07

Teknisk sett

Episode 419 - Fra teledronning til skidronning

Det er noen år siden Berit Svendsen var student ved NTH i Trondheim og ble sivilingeniør ved Institutt for datateknikk og telematikk. Etter en lang karriere som blant annet har omfattet teknologidirektør i Telenor og sjef for Telenor i Norge, skal hun om tre år lede ski-VM i sin gamle studieby.Det var en forutsetning for å få jobben at dette skulle dreie seg om klima og teknologi. Det var selvfølgelig en innertier for Svendsen, som vi snakker med i dag.Hun er nemlig proppfull av ideer som skal trekke publikum til arrangementene og om hvordan de kan få en best mulig opplevelse uten å belaste miljøet.

Se mer

2020-12-09

Wolfgang Wee Uncut

Tor-Kristian Karlsen | Landslaget: Lagerbäck, Solbakken, Høgmo, Drillo og NFF; Solskjær og United ++

Wolfgang Wee Uncut #87: Tor-Kristian Karlsen er fotballrådgiver og skribent for ESPN og VG. Hør Wolfgang Wee Uncut i Spotify: https://spoti.fi/2FWLLHt Hør Wolfgang Wee Uncut i Apple Podcast:...

Se mer

2021-02-04

Wolfgang Wee Uncut

Frode Lia | Fotball, Qatar, Alex Jones, Martin Ødegaard, Christer Falck, Josimar, Jim Solbakken

Wolfgang Wee Uncut #99: Frode Lia er redaktør, fotballtrener, gründer, podcaster og programleder. I denne podcasten snakker vi om Sportsjournalistikk, Soneforsvarets Historie, Martin Ødegaard,...

Se mer

Laddar

Norsk suksess i Formel 1

Transkript

Nämnd i episoden

Deltagare

Sponsorer

Poäng

Påståenden

Lignende

Episode 419 - Fra teledronning til skidronning

Tor-Kristian Karlsen | Landslaget: Lagerbäck, Solbakken, Høgmo, Drillo og NFF; Solskjær og United ++

Frode Lia | Fotball, Qatar, Alex Jones, Martin Ødegaard, Christer Falck, Josimar, Jim Solbakken

Lignende

Episode 419 - Fra teledronning til skidronning

Tor-Kristian Karlsen | Landslaget: Lagerbäck, Solbakken, Høgmo, Drillo og NFF; Solskjær og United ++

Frode Lia | Fotball, Qatar, Alex Jones, Martin Ødegaard, Christer Falck, Josimar, Jim Solbakken

Jonathan Nordbotten | Alpint, Trening, Motgang, Doping, Aksel Lund Svindal, Henrik Kristoffersen

Haakon Lunov | Celtic-jobben, "Van Dijk-metoden", håndtere press, pedagogikk vs kreativitet.

Svein-Erik Edvartsen | Vurderer Rettssak Mot NFF, Rasismevarselet, VAR, Terje Hauge, Petter Northug

Ken Wasenius-Nilsen | FIFA 21, 4-stjerners middag, Northug og glorieeffekten , Restylane fillere,