I Teknisk Sett snakker Jan Moberg med Abelia-sjef Øystein Eriksen Sørveide om omstillingsbarometret, som i ti år har vist at Norge er middelmådig på omstilling, teknologi og innovasjon sammenlignet med OECD-land. Norge bruker teknologi godt, men utvikler for lite, mangler kompetanse og investerer for lite i forskning.
00:19
Norge sliter med omstilling og teknologisk utvikling til tross for høy digitalisering, ifølge omstillingsbarometeret fra Abelia.
11:13
Helsesektoren må bli bedre til å bruke teknologi for effektivitet og innovasjon, spesielt i møte med fremtidige utfordringer.
Transkript
Nevnt i episoden
Abelia
Landsforening for kunnskap- og teknologibedrifter i NHO, står bak omstillingsbarometret.
Omstillingsbarometret
Rapport som i ti år har vist at Norge ligger middels på omstilling sammenlignet med 21 OECD-land.
TU
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
Delta
Fagforening, sponsor av episoden.
OECD
Sammenligningsgrunnlag for barometret.
Draghi-rapporten
Rapport om Europa som henger etter teknologisk, nevnt som parallell.
Spotify
Svensk selskap som investerer mer i FoU enn de ti største norske børsselskapene til sammen.
AstraZeneca
Nordens største selskap, investerer mer enn hele norsk næringsliv.
Chat-GPT
Nevnt som eksempel på AI-verktøy mange utforsker.
Norge
Landet som scorer middelmådig på omstilling, teknologiutvikling og kompetanse.
Ukraina
Nevnt for sin innovasjonsevne i krig, som kontrast til Norge.
Europa
Beskrives som fanget i en mellomteknologifelle mellom USA og Kina.
NHO
Hovedorganisasjonen som Abelia er en del av.
Bokutgaven «Landet som ble for rikt»
Bokreferanse om Norge som ble for rikt på olje.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Øystein Eriksen Sørveide
Sponsorer
Delta
Poeng
Det er typisk norsk å være god – men vi er faktisk middelmålige på sentrale områder for fremtidens vekst og omstilling.
Utfordrer det nasjonale selvbildet om at Norge ligger i front på digitalisering.
Vi er ganske gode på å bruke teknologien, men vi er ikke så flinke til å utvikle den.
Kjernebudskapet i episoden: godt fundament, men svak omsetning til ny forretning.
Hvis Europa er fanget i en mellomteknologifelle, så er Norge fanget i en lavteknologifelle.
Øysteins påstand om at norske næringer forsker for lite og ikke utvikler nye ben å stå på.
Mangler vi en krise for å våkne? Vi kan fortsatt pumpe en fjerdedel av statsbudsjettet fullt av oljefondpenger.
Oljeinntektene fungerer som en sovepute som gjør at vi unngår de tøffe grepene.
Spotify alene investerer hvert år dobbelt så mye i forskning og utvikling som de ti største norske selskapene på børsen til sammen.
Slående illustrasjon av norsk næringslivs lave FoU-satsing.
Vi kommer til å gå tomt for folk lenge før vi mangler penger i dette landet.
Peker på arbeidskraftsmangel som den største fremtidige utfordringen.
Vi er litt sånn testkaniner – flinke til å lage og ta i bruk ny teknologi tidlig, men det er andre som stikker av med kommersialiseringen.
Eksempel: Norge var tidlig ute med mobiltelefon og elbiler, men skapte ikke industrien selv.
Vi må snakke om forholdene for å skape næringsliv i Norge – ikke bare om hvem som flytter til Sveits.
Kritikk av at valgkampdebatten ble for enkel og personfokusert.
Påstander
Abelia har lagt frem omstillingsbarometret i ti år.
Dette er den tiende utgaven av rapporten.
Omstillingsbarometret sammenligner Norge med 21 andre OECD-land.
Basert på felles internasjonale statistikker.
Norge ligger midt på eller litt under midten når det gjelder omstilling.
Samme resultat gjentatt over flere år.
Norge har blitt bedre på tilkoblingsmuligheter de siste årene.
Vises i omstillingsbarometret.
Norsk næringsliv tar nye teknologier som AI, skytjenester og tingenes internett i bruk i mindre grad enn nabolandene.
Ifølge omstillingsbarometret.
Norge har en relativt liten IKT-sektor sammenlignet med resten av Europa og OECD-området.
Fremhevet som en av utfordringene i barometret.
Draghi-rapporten slår fast at Europa henger etter på teknologi.
Skrevet av tidligere sentralbanksjef Mario Draghi.
USA og Kina leder an på teknologi.
Europa er beskrevet som fanget i en mellomteknologifelle.
En fjerdedel av statsbudsjettet består av oljefondpenger.
Brukes som argument for at Norge har råd til å drive som før.
Spotify investerer hvert år dobbelt så mye i forskning og utvikling som de ti største norske selskapene på børsen til sammen.
Framhevet som eksempel på svak norsk FoU-satsing.
AstraZeneca investerer mer i forskning og utvikling enn hele norsk næringsliv til sammen.
AstraZeneca er ifølge taleren Nordens største selskap i markedsverdi.
Abelia er en landsforening med rundt 2800 medlemsbedrifter og rundt 65 000 årsverk.
Øystein Eriksen Sørveide er leder i Abelia.
Staten eier en del av de store norske børsnoterte selskapene.
Nevnt som mulighet for å bruke eiermakt til å prioritere forskning og innovasjon.
Norge var tidlig ute med mobiltelefoner og elbiler.
Nevnt som eksempel på tidlig teknologiadopsjon uten egen industri.
Helsesektoren har kommet relativt kort med å anvende teknologi sammenlignet med blant annet bank og detaljhandel.
Peker på et stort potensial for produktivitetsøkning i helsetjenesten.
Olje- og gasssektoren fikk en god pakke under covid.
Nevnt i sammenheng med spørsmålet om fossilsektoren er en felle.
Boken «Landet som ble for rikt» handlet om relaterte temaer.
Referert i programmet.
Laster
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag sitter jeg hos Abelia, som er landsforeningen for kunnskap og teknologibedrifter i NHO, og skal snakke om det såkalte omstillingsbarometret. Det er tiende år at Abelia har legget frem dette.
Og for å snakke om det så har jeg med meg Øystein Eriksen Sørveide. Hei Øystein. Hallo, hallo. Og du er selve sjefen i Abelia. Det stemmer fortsatt. I hvert fall siste jeg sjekket. Men jeg må jo, jeg lurer på dette, for vi har snakket om omstillingsbarometret tidligere, og det
avslør jo. Det er en sammenligning med 21 andre OECD-land, så det er mye felles statistikk her, og Norge ligger jo midt på tre eller kanskje litt under når det gjelder omstilling. Og det er liksom resultatet jeg hører hvert år når dere kommer med dette barometret. Men
Som nordmenn liker vi å tro at vi er best på digitalisering. Alle har nettbank, alle har digipost, alle tjenester og alt mulig. Men hvorfor er ikke det med? Hvorfor har det seg at vi scorer så dårlig?
Var det litt sånn traurig innledning? Ja, det er jo litt traurig innledning, men også grunn til å utfordre nettopp bildet av oss selv, som at det er typisk norsk å være god, det er vi jo opplært til.
Når vi lager dette barometret og ser profilene der, så viser det dessverre at på sentrale områder for å gjøre oss klar for fremtiden, og for å sikre vekst og omstilling i økonomien, så er vi middelmålige. Enten det nå er på kompetanse, innovasjon og å skape nye bedrifter, eller på teknologiområdet som du også tar opp, så ligger vi midt i landskapet.
Og jeg tenker jo at det ikke er godt nok hvis vi skal være skudd for fremtiden. Og før jeg da drar opp igjen på det litt store bildet av Norge mot andre land og Europa og sånn, så la meg svare på det du spør om, nemlig er vi ikke best i verden på teknologi? Alle har en smarttelefon. Vi har jo faktisk ganske gode tilkoblingsmuligheter. Og svaret på det er jo ja, det finnes helt klart noen områder hvor vi har lykkes ganske godt.
Vi har en digital, ganske moden og oppegående befolkning, og stort sett nå har du grei internetttilgang uansett hvor i landet du bor, eller uansett hvor du driver forretning. Så det er viktig, og det er bra. Det fundamentet er godt, og vi har også vist i barometret at vi har faktisk blitt bedre på dette med tilkoblingsmuligheter for eksempel de siste årene.
Men hvorfor er det likevel da ganske dårlig? Jo, for det første så er det jo sånn at vi er ganske dårlige på å skape ny forretning, nye bedrifter av teknologien. Vi har ganske gode ingeniører og vi har ganske god befolkning, men vi klarer ikke å utvikle nye ben å stå på da, ved hjelp av teknologi. Og det er jo veldig god tankevekken det du sier der, selv om jeg og mine
og våre og alle vi er gode på, smarttelefon og alle digitale tjenester, som ofte er utenlandske tjenester. Vi er ganske gode på å bruke teknologien, men vi er ikke så flinke til å utvikle den. Vi er kjent for gode ingeniører, men vi ser jo at både hele akademi og forskningen, men også næringslivet, skriker etter flere folk med rett kompetanse. Så vi utdanner ikke mange nok med teknisk kompetanse,
Det begynner jo antakelig allerede i ungdomsskolen og videregående, at vi flere burde valgt disse matte- og naturfag og så videre. Og så er det for få som kommer ut av universitet og høyskole med en spisskompetanse på teknologi. Og det blir da et problem for oss. Vi klarer ikke å utnytte de mulighetene som ligger der. Men Øystein, nå er litt av en sikkert nysgjerrig på i store ord og kortfattet, hva sier omstillingsbarometret nå? For nå har vi jo sagt at det er ikke helt bra, og det er
Det har vært litt dårlig i ti år. Hva er det vi er dårlige på? Eller ikke henger med? Ja, jeg skal være litt mer konkret og fortsatt være litt på teknologiområdet, så
så er det sånn sagt sånn at vi mangler kompetanse, det er for få med noen har snakket om en mastersyke men i hvert fall på teknologiområdet så skulle vi gjerne hatt veldig mange flere som har spiskompetanse og som har mastergrad i relevant teknologi. Kanskje noen som kunne bruke laddebalten også? Kanskje det også, ikke sant? Og så har vi jo det er et område vi kaller muliggjørende teknologier og det er jo liksom de nye teknologiene som vi nå hører om og ser rundt oss AI snakkes det jo om overalt
Og vi tenker at, ok, der har vi kommet godt i gang, men igjen, sammenligner du med nabolandet våre, så ligger vi faktisk litt etter. Norsk næringsliv klarer ikke å ta de nye teknologiene, enten det nå er AI, eller skydtjenester, eller tingene i sinternett, og så videre, ordentlig i bruk. Og så har vi en ganske liten IKT-sektor, sammenlignet også med
med resten av Europa og resten av OECD-området. Så det er noen glimt på teknologisiden av dette som jo er en stor utfordring. Mange har jo hørt om Draghi-rapporten og den tidligere sentralbanksjefen som har skrevet om hva er utfordringene i Europa.
For hans budskap er jo også at Europa henger også etter. Og vi henger etter Europa. Og vi henger etter Europa. Det er ikke noe fint bilde. Det er ikke noe godt bilde. En ting er da vår fremtidige vekst og konkurransekraft, men også strategisk og sikkerhetspolitisk, kan jo det fort være en utfordring. For det er USA, det er Kina som leder an på teknologi og drager siden at Europa er fanget i en sånn mellomteknologifelle.
Og da er min påstående at hvis Europa er det, så er faktisk Norge fanget i en lavteknologifelde. Vi er avhengig av næringer som hevder
er viktige og som har jo en teknologisk forankring, men hvor det forskes for lite og hvor vi ikke rett og slett utvikler nye ben å stå på. Men nå er det jo tida i året dere legger frem dette, og budskapet har egentlig vært det samme hele tiden, med noen små variasjoner. Og vi er jo like å se på oss selv som veldig digitale personer, og vi vet vi har et fantastisk oljefond, og det er gode ting her, men og så ser jeg ned på Ukraina som er i krig nå, og
og den innovasjonen de har. Mangler vi, ikke en krig, men mangler vi det minste en krise? Mangler vi noe som får fart på oss, som får oss til å skifte over i et nytt spor? Har vi hatt det for godt? Vi er veldig glad for at vi har hatt det godt, men det er jo også...
Jeg tror jeg er ingen tvil om at dette på mange måter er en sovepute for oss, og vi kan fortsatt pumpe, altså bokstavlig talt, en fjerde del av statsbudsjettet full av oljefondpenger. Og det gjør jo at vi fortsatt har råd til å drive omtrent sånn som vi har drevet.
og vi la kanskje være å ta de litt mer fundamentale og tøffe grepene. Og mange har fått med seg Bekoltes budskap, og det er jo også langs de samme linjene. Så spørsmålet er om vi kunne klare å våkne uten at krisen ble for dyp. Og da tror jeg jo at for eksempel
Dette med å investere, og det var også en av intensjonene med oljefondet, vi skulle investere blant annet i forskning og utvikling. Men vi ser at det gjør norsk næringsliv i all for liten grad. Kunne vi klare å pushe mer der, for eksempel? Men du refererte til boken «Landet som ble for rikt», var det ikke det den het? Og nå er det jo snakk om, altså, fossilsektoren, olje- og gassektoren, fikk jo en god pakke under covid. Og da er det snakk om å gjøre nye...
Nye tjenester for den sektoren. Er vi en felle da? Og jeg tenker på når dere legger frem den rapporten for tiende år og vi har sammenlignet oss med andre OECD-land, så er det ingen som fokner. Hva er tilbakemeldingen når dere kommer med dette budskapet?
Jeg tror, altså jeg synes det var noen tegn på det i valgkampen. Men valgkampen ble vel ikke så mye preget av konkrete saker og utfordringer. Det var mye personfokus, og så var det en del om
Om formueskatt og de siste, tenker jeg, ble også for enkel samtale. Vi må snakke om forholdene for å skape næring i Norge, ja, men ikke være så opptatt av hvem som flytter til Sveits og ikke flytter til Sveits, men helt grunnleggende er det mulig å lykkes med å skape ny virksomhet, og hva skal til?
Så kan man spørre, er det mulig å vinne valg på sånne temaer i det hele tatt? Kanskje ikke, når folk flest stort sett sitter og venter mer til sin hjertesak. Så det spørs om ikke vi trenger en bred anerkjennelse på tvers av politikken, og at man også sier ok, vi trenger faktisk å ha noen brede forlik om noen av disse store temaene.
For eksempel satse på forskning og innovasjon, gjøre noe med rammebetingelsen for det skapet virksomhet og så videre. Men nå er det jo slik, i hvert fall kan bildet forstås da, at man sitter på Stortinget eller i partiene og lover stadig mer til velgerne. Men også kommunene har jo problemer med å få endene til å gå sammen. Det er jo råkjør ute i alle landskommuner, selv de som tidligere var rike.
Så det er jo ikke bare dere i næringslivet som har den utfordringen, men det henger jo sammen. Ja, det henger sammen. Og så tenker jeg apropos teknologi, da kan vi klare å se at teknologi er ikke bare noe som er gøy for ingeniører, men det er faktisk helt nødvendig for å løse noen av de store utfordringene. Og det sies jo at vi kommer til å gå tomt for folk lenge før vi mangler penger i dette landet. Spørsmålet er da, kan for eksempel teknologien også være med å
og løse noen av de kapasitetsutfordringene vi ser i helsevesenet. Hvis vi går til andre sektorer i privat næringsliv, for eksempel bank eller detaljehandel og butikker, så er vi vant til å si at teknologien har gjort veldig mye med produktiviteten. Vi er vår egen banksjef, og vi må også nå stå i kassa selv, har det nesten sagt, så teknologi kommer inn og løser oppgaver.
I helsesektoren har man kommet relativt kort med å virkelig anvende teknologi, både til å planlegge pasientforløp bedre og til å være mer effektiv i gjennomføringen av helsetjenesten. Det tror jeg er et eksempel på ting man er nødt
å gjøre, både for at sykehusene skal få ting til å gå sammen, og ikke minst som du sier, ute i primærhelsetjenesten og i kommunene, at man skal klare å løse noen av de store utfordringene, for der er det jo knappe ressurser.
Absolutt, og nå når befolkningen blir såpass sjøv ut mot de eldre som den blir, og vi skal bo hjemme lengst mulig, så blir det jo helt nye tjenester. Absolutt. Intrykk jeg kan få når jeg leser denne rapporten er at vi er et land av egentlig flinke digitale brukere, men vi er dårlig på å utvikle. Dårlig på å utvikle business. Bare for å gi etter et bilde av hvor dårlig vi er på å satse på å utvikle nye løsninger. Hvis du ser på
på Spotify, som de fleste har hørt om, og mange bruker, svensk selskap. Altså det selskapet alene
investerer hvert år dobbelt så mye i forskning og utvikling som de ti største norske selskapene på børsen til sammen. Et svenskt selskap. Et svenskt selskap. AstraZeneca, som er vel akkurat for øyeblikk Nordens største selskap i markedsverdi, investerer mer enn hele norsk næringsliv til sammen.
bare det ene selskapet. Sånn at det burde jo, man burde jo våkne både her og der, og staten eier jo en del av disse selskapene også, så kanskje de må bruke noe mer av sin eiermakt for å sikre at man også tenker fremtid.
Ja, det er jo et statlig eierskap for mange av disse selskapene, så det er jo et poeng. Men også selvfølgelig, altså en hver større bedrift må spørre seg selv, er vi rigget for fremtiden? Hvor viktig er forskning og innovasjon for det? Og kan vi som styre, som ledelse, prioritere annerledes? Men Øystein, du leder en organisasjon, en landsforening med 2800 medlemsbedrifter, stemmer det? Ja. Noen hundre tusen ansatte? Ja.
Ja, det er vel ikke fullt så mye, men det er vel rundt 65 000 årsverk da, hvis du måler på det. Ja, men det er mye. Noen flere ansatte. Her er det mye små middelsbedrifter også da. Som i hele Norge. Som i hele Norge. Så det speiler Norge. Men hva ser du da, hva vil du anbefale dine medlemmer og styrer og...
og bedriftsledelse og ledegrupper og ansatte, altså hva skal vi gjøre da? Hva vil du anbefale dem i?
Det er flere ting, men hvis jeg skal nevne et par, så vil jeg blant annet igjen fokusere på dette med kompetanse. I bedriftene er man nødt til å sikre at man har den kompetansen man trenger, både i dag og for fremtiden. Hvis det er vanskelig å rekruttere folk, så må man også investere i de man har. Så det kan være et poeng, ikke unnaver det er nytten og verdien av å satse på videreutdanning blant de du allerede har
har ansatt, og kanskje kunne myndighetene støtte det med noen form for skatteinsentiv eller noe sånt, for å få enda flere til å gjøre det. Og så er det jo å ta, som jeg er inne på, norsk næringsliv er ikke god nok til å ta den nye teknologien i bruk,
spørre seg selv det som nå kommer på kunstig intelligens, hvordan påvirker det vår virksomhet, vår forretningsmodell, måten vi møter markedet og kundene på, måten vi leverer våre tjenester. Jeg tror jeg også at noen, og ganske mange av oss, har sikkert begynt å utforske litt chat-GPT og andre løsninger, men mer viktig er jo å se på hvordan dette påvirker selve forretningen da.
Så det kan være et par momenter i hvert fall. Det er jo slitte eksempler, men vi var veldig ute tidlig ut med mobiltelefonen i Norge, og veldig tidlig ute med elbiler. Vi har hatt noen sånne...
Ja, veldig tidlig som vi ikke fikk til selv, men det ble bølger etterpå. Absolutt. Jeg kjenner jo av og til på et lite handicap i denne rollen at jeg ikke er teknolog selv, men min bakgrunn er markedsføring. Og jeg tror jo at noe av det vi kanskje i stort trenger å bli litt bedre på i Norge, også fra bedriftene, det er nettopp det å møte markedet. Få produktene skalert, få dem ut i verden, ut i markedet. Så det er jo også en side av dette.
for vi er, som du er inne på, vi er ganske flinke til å lage ny teknologi, men det å kommersialisere den og sørge for at den blir mer enn bare en liten pilot eller et forsøk, det som noen andre stikker av med, det er jo ganske viktig. Vi er litt sånn testkamere. Men Øystein, avslutningsvis her, nå har dere holdt på i ti år med denne rapporten,
Jeg regner med at det også kommer igjen til neste år. Det gjør nok det. Vi må følge med på hvordan det går, og forhåpentligvis kan vi få noe påvirket noen flere også. Ja, gjerne, men i hvilket omfang tror du AI og kunstig intelligens kommer virkelig til å slå inn her nå? Kommer det til å bli en del av den rapporten, eller?
Vil det være samme rapport, men er det... Ja, en ting er jo hvordan vi lager rapporten. Vi kan se om vi kan gjøre det enda bedre og mer effektivt. Men dette er jo basert på masse forskjellige datakilder i offentlig statistikk internasjonalt, så det jobber vi jo med. Men så er det jo kan si at teknologien og AI er berørt i rapporten både ved at vi fokuserer på
manglende kompetanse som vi må da bli bedre på, og næringslivet må begynne å ta teknologien i bruk. Så det er ingen tvil om at vi tror vi kommer til å se det bildet enda sterkere fremover, og mange av de landene vi da konkurrerer med, de løper faktisk nå litt raskere enn oss, og det
Og det må være til ettertanke da. For det kommer til å være en konkurransefaktor også om vi tar disse nye mulighetene i bruk fremover. Det er egentlig et avslutningsvis godt råd til alle bedriftene som lytter på. Takk til deg, Øystein Eriksen Sørheide, som er sjef i Abelia. Og mitt navn er Jan Moberg.