Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter ved NTNU i Trondheim. Tema er utvinning av havbundsmineraler, og her skal vi høre fra en førstabannensis ved Institutt for Geovitenskap og Petroleum om hvorfor det er en god idé.
Velkommen, Egil Sjåland. Du er også generalsekretær i Norsk Forum for Marine Mineraler. Nå er jeg nysgjerrig på mitt behov for voksen opplæring, hvorfor dette er et nødvendig og viktig område å følge.
Takk for det. Det som er hovedårsagen for interessen er behovet for mineraler og metaller inni det grønne skiftet. Enten du bygger batterier, vindmøller eller hva det nå skal være, kabler?
Så det er utgangspunktet. Og når det da viser seg at det finnes betydelige ressurser ute i norske farver, så er det jo veldig spennende å se både hvor mye er det og hva er det. Ja, fordi her igjen da, dette er viktig å si, altså nå skal det gjøres undersøkelser.
for å kvalitetssikre disse ressursanslagene, men det finnes et ressursanslag allerede? Ja, det stemmer. Sokkeldirektoratet, eller det gamle oljedirektoratet, lagt en rapport i fjor, som viste at det var betydelige ressurser der ute av veldig mange av de sentrale metallene og mineralene som trengs fra dette grønneskiftet, altså som sink og mangan og kromper og nikkel.
Og bull og sølv og det meste kjentene gjorde at det var et stort, stort ressursanslag. Ja, har vi vunnet til lotto igjen som nasjon? Ja, sånn. Men dette er et ressursanslag som nå, som du nevnte, må testes ut og gjøre flere undersøkelser. Dette er jo basert på...
5-6 år fra Sokkeltetretteret sin forskningstakt og basert på forskningstakt og gjort av andre institusjoner. Her er mange spørsmål i hodet, men hva snakker vi om av lokasjon? Jeg skjønner at noe er nodulbasert og noe er
Hva er det vi snakker om? Det er ikke en nodul basert. Vi har ikke funnet noen av disse mangan-nodulene som du sikkert tenker på, som du finner rundt i de store havdypene i stedet. Det er ikke det vi snakker om. Vi har faktisk ikke funnet noe av det på norsk sørpel, så det er andre forekomster. Og da er det noe som heter mangan-skorpe. Det er rett og slett en 50 cm skorpe som er veldig anriket på metaller. Ligger den
I påhavbunnen eller underhavbunnen? Påhavbunnen. Det ligger på fjellskrenter, kan du tenke deg, som finnes der nede. Og så har du i tillegg disse skorsteinene, som vi kaller for. De har vi jo sett. De er fascinerende. Ja, de er fascinerende. Og der er det også stor anrikning av metaller. De kalles for SMS. Det er sulfitmetaller som finnes der.
Så det er de to ressursene man har kartlagt på norsk sattel. Jeg har skjønt at noen av kritikerne mener at det er litt for lav konsentrasjon til å utvinne fornuftig. Vet vi noe om det?
Nei, det er jo derfor man skal ut og gjøre, altså nå har vi et estimat, et grovt estimat på hva som finnes der ute, basert på areal og på de prøvene takningene som er gjort. Men i enhver industriell sammenheng så må man jo ut og måle og finne de områdene som eventuelt kan produseres fra. Og det er jo det som gjørs i enhver form for gruvindustri, om det er på land eller om det er oljeindustrien, så gjør man alltid det man har.
Man har et område, og så går man ut, og så ser man på de områdene som måtte være prospektive nok. Det vil si at den har høy nok gehalt til at man kan drive business. Da vil dette kunne være et aktuelt område. Men det må undersøkes. Som med andre ressurser må det jo klassifiseres, selvfølgelig. Hva snakker vi om av havdyp?
Havdypet er ganske betydelig. Det er like sånn på 1500 meter til 2500. Det er ikke sånn superdypt, sånn som disse nodulen du snakker om, det er på 5000-6000 meter. Men her snakker vi om, men det er ganske dypt. Men det er ikke sånn grusomt dypt. Vi er jo vant med det for olje og gass. Nettopp, og du har jo jobbet mye med olje og gass i petroleumsindustrien, og offshore, hva er hoved...
fordelen vi kan ta med oss inn i en eventuell havnbundsmineralutvinning fra dagens petroleumsindustri?
Det er et par ting. Det ene er at vi har den teknologiske kompetansen basert på all den erfaringen 50-60 år med oljeindustri i Norge, gjør at vi er veldig kompetente til å jobbe på store havdyp. Det ene. Det andre er jo at Norge har en veldig god track record på miljø. Sånn at i oljeindustrien har du ikke lov til å gjøre mange utslippene av olje.
uheldige stoffer, så du blir straffet veldig, veldig hardt. Norge har et veldig godt renommé, det betyr at denne industrien vil selvfølgelig dra veksler på det. Du vil jo ta med deg den kompetansen og den erfaringen og det renomméet videre.
Ja, og betyr det at dagens operatører på sokkelen også er sannsynlige operatører av den ressursutvinningen? Nei, det vet jeg ikke. Det er umulig å si, men det blir spennende å se når disse lisensene kommer ut. I første instans er det jo å kartlegge og gjøre undersøkelser, leting, og så kommer jo eventuelt en produksjon.
senere når man eventuelt finner noe som er verdt å drive på. Og at dette kan gjøres på en forsvarlig miljømessig måte. Det er jo det som er forutsetningene for at dette skal kunne gå et skritt videre. Men dersom man nå sier at her finnes det drivverdige ressurser,
Hva ser du for deg av krystalkulekikking på? Hvor lang tid vil man trenge for å få opp teknologien som kan få dette på land og få det prosessert?
Nei, jeg tror dette vil utvikle seg i parallell med leting nå. Jeg tror at de selskapene som måtte være interesserte i å gå inn på dette på en litt lengre fase, de driver på med den teknologiutviklingen nå. Men det viktige var jo det å få den politiske beslutningen som gjør at du kan faktisk satse penger og teknologi på dette. Vi har en veldig stor oljeservicebransje i Norge. Det har jo vært tidligvis Norges nest største bransje.
med stor kunnskap på operasjoner på dypt vann. Så hvis de setter inn innsats på dette, som jeg tror det gjør mange av dem, så vil dette kunne utvikles i parallell, slik at når vi da kommer til det punktet hvor vi skal bestemme om dette skal produseres, så tror jeg utstyret vil like på plass.
Vi kan egentlig ganske mye om sånn dypvannshydraulikk og oringer. Norge har jo startet i 1960-årene fra scratch med olje, kun ingenting. Og så går det av tredje vår, så er vi verdensledende. Det sier litt om Norges kompetanse på ingeniørbase. Det gjør det, og
Og vi hører jo stadig, eller kanskje ikke så ofte nå, men vi hørte jo stadig om at det skal bygges ny industri på skuldrene av norsk olje- og gassindustri, og dette må jo være et strålende eksempel. Ja, dette er et veldig godt eksempel på det. Helt enig. Dette er et eksempel på at vi går inn i et grønt skifte, og det merkelige skiftet vi driver på med olje og gass, samtidig som vi skifter over til en annen industri, og da har du på en måte det kontinuumet som vi trenger her.
Vi har jo også utfordringer på land. Jeg tenker på at vi skal bygge ut ny grønn energi, så er det konflikter med miljø og etnisitet og den type ting. Og vi har jo dette fantastiske fensfeltet.
Vil det ikke være enklere å... Er det motsetninger, eller vil man finne mye av det samme på for eksempel fensfeltet som det man vet rett ut i Nordsjøen? Jeg tror det er viktig å få forsøke at den industrien vil ikke ta over for gruvinindustrien på land. Dette vil bli et substitutt for å dekke det økende behovet som det grønne skiftet byr på nå. Vi må ha så mye, mye mer metaller som skal skaffes relativt raskt.
Slik at den gruviindustrien vi har på land i Norge, noe et rikt mineraland på land. Vi har jo en tradisjon i år som feirer vi 400 års jubileet for Kongsberg-gruvene. 1624, det er jo... Så Norge startet industrialiseringen sin på gruver på land med Røros 20 år etter det. Så egentlig så er fjensfeltet som har sjeldne jordarter, du har...
gruver i Nord-Norge på Vestlandskysen som er i oppstartsfasen, og vi har mange gruver som kan startes opp igjen. Så dette står ikke i motsetning. Det vil bare bli en sikring på at vi får nok råstoffer, og at vi får det i vårt område, så vi ikke blir et gissel i en større geopolitisk rivalisering, som vi nå ser at noen av disse gruvene som vi snakker om nå, de finner
De finnes ikke hos oss. Nei, og med den polariseringen ute i verden, enten det er Russland eller Kina eller annet, så er vi jo litt skrudd da. Men jeg hørte fra en kollega her, vi snakket om
Det er jo mye å hente på å bli litt bedre på å bevare ressursene også. Jeg ser jo bare rundt meg her med PC og denne podcasten, du styrer mobiltelefonen. Vi importerer jo utrolig mye resirkulerebare ting. Men vi er kanskje ikke så gode på å beholde de ressursene når en gang livet er over for disse type tingene. Så vi må kanskje jobbe i begge ender.
Ja, når det gjelder resirkulering så er jo det noe som må gjøres i parallell. Det vil si at vi må jo bare streve på å få resirkulert mer og mer metaller. Vi har jo en del metaller som blir mye resirkulert. Aluminium for eksempel, brusboksene blir jo resirkulert. Vi har kobber til en viss grad, men husk at hvis vi skal ha en
elektrisering av ballastet i Europa, så kreves det enormt mye kropper for å skru sammen alle vindmøllene og solcellene og alle de nye grønne tingene. Kabling og transformatorer. Vi kan ikke give opp de kablene og resakulere dem før de må brukes, de som finnes, og så må vi få mer. Så det er på en måte at vi må gjøre mange ting på en gang. Så om det er gruver på land som er 100% i dag, alt metallene som du peker rundt om her, kommer jo fra land.
Og sannsynligvis ikke fra Europa. Men det kommer vi fra langt. Noe kommer fra resirkulerbart stoff, ikke de sjeldne jordartene, det er null og niks, selv om du finnes i mobiltelefonen, i podcaststudio og alt dette her.
Men når det gjelder de større som kommer på aluminium og slik, så er det en del resirkulering. Men vi må gjøre alle ting. Og da kommer havpulsmineraler inn som et ekstra substitutt, og i alle fall en sikring på at vi kartlegger hva som finnes der ute, når vi eventuelt trenger det. Det er jo gjort et grovt anslag, ressursanslag, og nå skal man jo spisse det, eller kvalitetssikre det. Har dere noen tanker om hvilke...
nisje som kanskje kommer til å bety mest allerede, eller er det fortsatt ute til høring? Jeg mister på hva? Hvilke metaller, hvilke type ressurser man kanskje kan få mest ut av.
Ja, altså det vi diskuterer er jo kobber er jo et veldig, veldig viktig metall. Kobber er jo en naturlig først, altså det er det som jeg tenker på først kanskje. Så har du store mengder mangan, denne mangan-skorpningen nevnte, det er jo mangan. Og så har vi andre av de tingene som går inn i batteriene våre, altså kobolt er jo en sånn klassisk nukkel, altså batterien som vi har rundt oss her.
Det er jo nikkel og kobolt, og sink er veldig viktig. Og så har du de andre litt kjennere, men verdifulle metallene som gul og sølv. Og så har du selvfølgelig de kjennende joatene, men som du sier så finnes det også det i Norge i fensfeltet. Så jeg tror ikke det vil være det første du går for. Men det er de mer sentrale basmetallene som det heter, de viktige metallene.
Er denne ressurskartleggingen som skal kvalitetssikres nå gjøres den, hvilke områder konsentrerer man seg om?
Ja, det er nå valgt ut et område på ca. 280 000 kvm. Ja, det er jo en betydelig trefjerdel av Norges land. Det er et stort område. Men selvfølgelig, dette er jo et område man leter ut fra. Hvis du ser på norsk sokkel for olje og gass, så er det jo et ganske stort område. Men hvis du ser på hvor mye olje og gass produseres fra, så tror jeg du finner ut at det er under 1% av det.
Ja, jeg gjorde en sånn eksperiment en gang hvor mange oljekvalenter som var, altså volym da. Nå er det noen år siden, men da kom jeg frem til at det som var hentet opp på norsk sokkel var typ en femtendedel av volymet i Møsa.
Og når du da tenker at det er spredt utover hele Sokken, så skjønte jeg at dette er litt som å finne nåle i høystakken faktisk. Ja, som geofysiker kan jeg skrive under på det at det er våret noen tusen branner, og det er ikke alle de brannene som har truffet det. Så det er en letesammenheng som vi nå snakker om havhusmineraler. Så gjelder det å finne det stedet som er det mest egnede stedet både miljømessig og miljømessig.
økonomisk. Og det er det som er det samme med for olje. Du må jo finne noe som du driver av. Så det er jo det som er spørsmålet. Så selv om du har et stort ressursanslag, så må du gjøre den jobben. Og det er det man skal gjøre nå. Ja, og da blir jeg veldig nysgjerrig, Egil, på
Hvordan gjør man denne jobben med å kvalitetssikre ressursene? Hvilke farter bruker man? Bruker man seismikk, eller hva gjør man?
Ja, når det gjelder havbundsmedaler så er det jo ikke helt det samme som når man jobber med oljegras, for da må man se ned i bakken. Det er min spesialitet å se 3-4 tusen meter ned i bakken og finne ut hva som er der. Her må man se i de første eller øverste 100 meterne. Så noe sesmint, riktig, for da kan du se akkurat i grunnen litt annet, sånn fin høyoppløselig sesmint. Så ser du havbunden og så ser du det som ligger rett under.
Og så er det jo en del av de tradisjonelle geofysiske metodene som brukes på land. Det kan være elektriske metoder, det kan være gravimetriske metoder, magnetiske metoder. Så man bruker en del av de metodene. Og så er det den siste metoden, det er jo rett og slett sampler og noen prøver som man gjør på land. Man kan også gå i laboratoriet og måle gehalt. Og så danner man et...
estimat på sine prospekter og ser dette opp mot miljøet. Når du nevner disse skorstenene, så er det en ting som i hvert fall har blitt en konsensus blant alle som jobber med dette, det at man ikke skal røre ved de aktive skorstenene, for det er mye liv, mye organisk liv, og man vil selvfølgelig beskytte så mye man kan av
av miljø. Så det blir nok de områdene som er utdødt skorstene, kan du si. Så det blir jo en utfordring å finne ut hvordan du skal kartlegge de. Som du nevner, dette er jo 34-delen av Norges landmåndereareal. Det er jo
områder, og det er spennende å se om man finner, regelrett finner gull da. Det tror du finner, så det er merkehalten du er interessert i, så du finner gull overalt om tretten, men det er for at du finner nok til at du kan drikke dette sammen med andre ting. Men avslutningsvis, Egil Kjolland, dette må være en utrolig spennende tid da, fordi nå er vi litt i gang. Hva
Hva er det du venter på nå? I spenning. Ja, jeg venter jo i spenning på at de sier det er lisenskarte. Vi fikk jo lisenskarte i oljeindustrien vår på midten av 60-tallet med blokker
Stemmer det? Ja, og det vet jeg hvorfor det er spenning for nå. Så får vi se hvor blokken er, og så blir det spennende å følge med, og så selve gangen i hvem er det som vil lete vår, og så blir det veldig moro å følge med. Og så er jeg veldig spent på hvilke type industri som du spørte om, som nå begynner å tilnærme seg dette, og begynner å... Posisjonere seg. Det blir spennende å se. Ja.
Ja, for det må jeg nok en gang nevne at du er generalsekretær i Norsk Forum for Marine Mineraler, som ble stiftet for fem år siden på oppdrag fra regjeringen. Der er det et antall på 30 bedrifter og organisasjoner, så du sitter veldig sentralt plassert at du kunne finne ut av dette. Jeg har fått tre nye allerede siden åpningen.
Akkurat. Medlemmer. Så jeg skal ikke si at jeg får det i hver dag, men jeg ser jo at interessen, og det er også ikke bare fra Norge, men fra utlandet. Så dette er jo en spennende tid. Ja, Norge har jo vært en fantastisk nasjon med grønn energi, og nå er jo det utsatt også. Det er jo mange som vil ha tak i strømmen, ikke bare metallindustrien.
Det er litt hønaveg i dette her. Hvis vi skal klare omleggingen i det grønne skiftet og skape mer grønn energi, så må vi ha flere metaller og
Ja, altså dette klassiske dilemmaet at man ønsker gjerne å gå inn i et grønt skifte, men da må man også ta den kostnaden med at vi faktisk må ha innsatsfaktorene som gjør det mulig. Man kan ikke bare sitte og vedta det. La oss si politikere kan ikke bare vedta noe hvis det ikke er hold i det. Det må være fakta bak dette, og det må være handling bak dette. Så det er jo det som kanskje mange ser på som et dilemma.
Når kan vi forvente noen rapporter fra arbeidet som skal gjengsettes? Vi vet hva vi kjenner av ressurser der ute. Men jeg håper at det kommer allerede i år. Såpass, ja. Da må vi bare ønske lykke til med det. Takk til deg, først og fremst, Egil Kjoldan ved Institutt for Geovitenskap og Petroli. Takk for det.