Velkommen til Teknisk Z, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, hei. Hei, Odd-Rikard. Hei, hei. Og mitt navn er Jan Moberg. Odd-Rikard, vi har vært igjennom 20 podcaster. Det er så mange. Det er så mange. Og da tenkte jeg at siden vi nå er på podcast nummer 21 av Teknisk Ukeblad,
Så kan vi oppsummere litt av noe av den kritikken vi har fått. Innspillende. For det har vi hatt. Du og jeg er jo kanskje ikke alltid helt korrekte, men oftere korrekte enn ta feil av, naturligvis. Ja, selvfølgelig.
Men jeg tenkte å begynne i den enden vi, som ikke er så lenge siden, nemlig vi hadde en podcast der vi kategorisk slo fast at stempelmotoren ikke har en fremtid. Her er det mange som har hendet seg til oss. Ja, det er sjeldent jeg får mye kommentarer og sånt. Det er sjeldent jeg får personlige mailer som nærmest skjeller meg ut, altså.
Og det har du fått? Det har jeg fått. Og det aksepterer jeg. Det er greit. Folk må få lov til å mene hva de vil. Men jeg synes jo det er relativt greit å begrunne deg på 20 års sikt. Det synes jeg ikke er vanskelig. For hvis vi bare går fire år tilbake igjen, så var det jo ikke mange elbiler der ute.
Det er jo ikke mange år siden den første Teslan kom, da jeg stod og fikk hakeslepp og så den første Teslan. Nå er det jo fantastisk mye Teslaer og alle andre elbiler. Det er noe som sier meg at når dette skjer på de første fire årene, hvordan ser det da ut om 20 år fra nå?
Og alle som har kjørt en elbil vet jo at det er en fantastisk behagelig kjøreopplevelse. Det å være gearboxfri og lydløs og alt det, det er range vi snakker om. Men på de fire årene her, så har vi gått fra kort rekkevidde, og når vi nå skuer inn i en
I 2018 snakker vi om at standardbatteripakkene som nå har beveget seg opp til 30 kWh for en del av bilene, sklir over i 60 kWh. Men det er et underliggende fenomen som vi kanskje ikke snakket så mye om sist. Det er utviklingen på batterier og solceller.
Det har vært et kontinuerlig prisfall i de siste 20-30 årene på dette, som er dramatisk. Det er den store driveren. Snakker vi om Moore's Law? Nei, det gjør vi ikke, for dette er jo...
Kjemi. Mer kjemi, ja. Så vi gjør ikke det. Måls lov går jo på dobling av ytelsen hver 18. måned, og så videre. Her har vi ikke nådd så langt i kapasitet, men vi har nådd så langt i pris. Etter hvert som produksjonssolet tar seg av at lærekurven går riktig vei, så synker prisene, og prisen på batterier som skal inn i bil og forskjellige hus,
er jo virkelig til bilindustriens fordel. Og det er jo den langsiktige utviklingen. Ja, det er jo en ting vi må legge til grunn her også. Vi har hatt et oppsving på elbil i Norge, skyldes jo også politikernes nesten naive vilje til å bare slippe løs frie bompenger og kollektivfelt og ingen moms og det ene med det andre.
- Men vi er med å dra i dette, og akkurat som Tyskland gjorde på solceller og vindkraft, så er vi med å dra i bilindustrien. Så det er en nytteffekt i dette.
Det er jo også en kjennskjerning at Tesla og Elon Musk har laget et vidunderprodukt i high-end-klassen, som selvsagt ikke er det produktet som kommer til å bli volenproduktet. Det er jo i Norge at avgiften ikke er til stede, sånn at disse bilene blir relativt spiselige prismessig.
Men når disse standardpakkene kommer nedenfra og opp, så vil jo det bety veldig mye. Ja, og vi må huske på at det bor veldig mange mennesker i solbeltet, altså de som har potensielt tilgang på gratis strøm ved å slenge opp en solceller på taket.
De kan lade elbilen hjemme. Det er en tendens i å si at det er off-grid. De klipper rett og slett ledningen til nettselskapet. De forsyner huset sitt med strøm. De bygger ut etter hvert og forsyner elbilen med strøm.
Når elbilen kan lade 60, og jeg ser jo for meg 100 kWh, så har du ikke noe range-problem lenger. Med 20 år, Jan, det er lang tid, det. Ja, det er det, og det har jo kommet et innspill fra politikerne her denne uken også om å gjøre fossilbilene eller stempelmotorbilene så dyre med avgifter at
Det er ikke bare snakk om å hjelpe elbilene fram, det er også snakk om insentiver for å ta bruken av fossile drivstoffer ned. Så dommen er egentlig entydig, vi gir oss ikke? Nei, det gjør vi ikke altså. Men, Jan...
Når du har en Tesla og en gammel Mustang som står og tar av, og du hører lyden av de her, det er mye da. Ja, det er Mustang-indrening. Ja, selvfølgelig. Det er mye savn i denne konklusjonen. Det er det. Og så er det en formidlende omstendighet, og det er som vi var inne på litt sist også. Nå har vi snakket om bil- og personbiltrafikk. Det kan hende at stempelmotoren har et litt lengre liv
Det har jeg muligens tro på. Jeg kan ikke se hva som skal drive en stor fraktskip annet enn en stempelmotor. Men der gjør den faktisk god jobb. Den går på nesten 50% riktingsgrad. Det gjør den ikke i en bil.
Så, vi slår herved fast at stempelmotoren har ingen fremtid. Justerer du anslaget ditt på 20 år, Adrik Art? Jeg vet jo, hvis jeg skal justere det, så må det være at det kommer til å skje før, og ikke senere. Du er nådeløs i dag. Jeg er nådeløs, men det er sektoravhengig. Skip, kanskje mer enn 20 år. Bil, mindre enn 20 år. Neste tema, for vi har fått litt innspill.
Da holder vi oss til stempelmotoren vår, og går på et tema vi snakket om for mange uker siden, nemlig fornybar diesel. Der var vi veldig entusiastiske på at, og vi snakker ikke om biodiesel, vi snakker om fornybar diesel, på at dette var et vidunderprodukt som gjorde dieselbilen fantastisk bra. Og det er jo for så vidt sant.
En dieselbil som går på det man kaller fornybar diesel, som er et dieselaktig produkt som du får ut etter en kjemisk prosess, fishe tropsj eller pyrolyse, det gir et drivstoff som er veldig bra med tanke på lokal kårerensning.
I byer. En gamle dieselbil vil jo slippe veldig lite partikler og noks og andre foretrykk når du fyller på en sånn EKO-1-person. Det som var kanskje litt pinlig, det var jo at det viste seg at Finne brukte ganske mye palmolje når de laget dette produktet her.
Det er jo ikke noe veldig spiselig. Det gikk jo høyt ut og sa at dette er jo fantastisk. Ja, ja. Det er jo fremdeles fantastisk lokalt, men globalt så er det kanskje ikke like flott. Men er det håp om at denne miksturen blir justert slik at den fortsatt kan være fantastisk?
Det er i hvert fall løsningen for, ja, det tror jeg kanskje de har fått kraftige insentiver om, men løsningen her ligger jo på det vi kaller annen generasjon biodrivstoff. Det å rett og slett bruke avfall fra skog og jordbruk og sånn, og lage tilsvarende dieselprodukter av det, og slutte å bruke mais og sukkerrør og raps og sånn, for det er jo bare tøys.
Nå ser jeg jo at dette AdBlue-fenomenet, for å ta bort nox på dieselbiler, det kommer nå i noen flere personbilutgaver også, fra enkelte bil. Så det vil jo være en veldig bra løsning. Men det er ingen tvil om at denne avsløringen om palmolje for minubar-diesel er egentlig bare med på å fremskynde stempelmotoren spang.
Ja, det tror jeg. Vi må inn med ganske mye kostbar renseteknologi for å få stempen motoren til å være akseptabel i by. Fordybar diesel er en måte. AdBlue og en del andre teknologier er andre veier å gå. Men de gjør det dyrtere. Bra. Vi må bare ta selvkritikk der. Vi var for optimistiske på fordybar diesel. Vi får ta det til etterretning.
Neste tema. Vi hadde for ikke lenge siden en podcast der vi hadde med oss en av våre kolleger og snakket om iOS versus Android, altså Apple versus Samsung-telefoner. Det er å tråkke rett i religionskrigen. Ja, det er det. Jeg er jo iOS-bruker, og jeg mener jo at det er fantastiske produkter, mens dere hanga på at det var Android som var løsningen. Der har du fått litt pett.
Ja, det var ikke uventet. Det var ikke uventet. Dette koker ned til smak og behagelse. For dette er to plattformer som ligger og følger hverandre på tennene og løper nesten like fort. Og så har du hardware-leverandørene som gjør sine ting. Og jeg er for så vidt enig med Finia at akkurat nå er det Samsung som leder dette.
Men da snakker du om hardware. Da snakker jeg om hardware. Når vi er nede på programvaren, så tror jeg det blir match and go. Men som vi sa den gangen, så er det jo i september. Apple pleier å ha sitt produktslipp. Da forventes det vel en eller annen
iPhone 7, den har vi vel kommet til. Men det er vel også slik at Samsung kommer med nye ting hele tiden nå. De skal jo komme med noe som virkelig skal løfte. Og jeg må si at det er vanskelig for å se hvilken funksjon det er vi nå mangler som virkelig gir et løft. Det gjelder jo begge plattformene. Det begynner å bli denne loven om avtagende grensesnitt, ikke sant? Ja.
Du får ikke doblet effekten selv om du bytter ut en telefon til nesten 10 000 kroner. Nei, og der er du inne på noe. Det som faktisk kunne vært en stor sak var jo hvis prisen halverte seg. Men det kommer de neppe til å gjøre. Nei, ja, vet du, nå kommer det faktisk en del sånne...
kinesere inn på markedet. Apple kommer ikke til å... Jo, men de har jo releaset denne gamle iPhone 5. Når jeg tenker på iPhone 7, kommer det nok fortsatt til å være et høyprisprodukt. Ja, det tror jeg også. Men hele markedet endres når de er billige. Huawei er kanskje det beste eksempelet som kommer inn med modeller som er ganske
De gjorde jo et trekk nå om å få en leiket kamera. Ja, en doblet kamera. Ok, selv om jeg da er svoren Apple-bruker, så er det fortsatt slik at...
Vi i hvert fall utenfor må bare si at Samsung S7 er det beste. Og jeg tror at Apple tar tilbake tråden i september. Jeg bruker jo begge plattformer, og jeg synes det her er fantastisk moro. Hvordan skal vi komme oss gjennom sommerterien uten å få svaret? Nei, det blir en fryktelig sommer igjen. Det blir en fryktelig sommer. Ok, men da har vi oppsummert den.
Så til et annet tema som er ikke helt lignende, men det dreier seg om lyd og ting det også. Vi har, hadde vi ikke hatt, vært veldig positive i hvite DAB. Mens FM-tilhengerskaren i Norge er jo voldsom. Ja, den har maturisert seg nå. Nå begynner den å nærme seg cut-off. Så vi fikk mye kjeft for å ha sagt at DAB er strålende. Fortell.
Det endrer jo ikke mitt syn på at DAB er fantastisk. Jeg synes det er en annakronisme at FM er den siste analoge medieplattformen. Hvor lenge skal vi beholde den? Den har også så mye innebygde svakheter med utnyttelse av frekvensbånd, med støy, med interferens. De har jo tjent oss godt i alle år. Men det er på tide å bytte. Vi har jo byttet en gang før fra mellombølge og langbølge til FM.
Nå gjør vi et bytte igjen. Det bytte her har jo tatt 20 år. Jeg synes det er vanvittig hvor lang tid det har tatt. Men da har det vært et par DAB-personer. Ja, vi fikk jo med oss DAB+, som for så vidt var i Lykke for Norge. Jeg holder på det at jeg synes det er greit å bytte nå. Spesielt bilister har jo stor glede av DAB. Og det er jo der problemet er også, å bygge om alle de bilene.
Så det er de som får mest glad av det, og de som har størst problem samtidig med at de ikke har det de må bygge om. Ja, nei, det er helt sant. Selv biler med slagåret forsprung, det hjelper ikke det. Det er fortsatt bare FN i bilen min.
Så det er rart hvor sent ute noen av disse bilprodusentene har vært. Men veldig viktig, det er også en del innspill her som kommer med at ja, vi skal gå fra analog-FM til noe annet, men ikke til DAB, vi burde gå til IP-protokollen en gang.
Hva har du å si til de? Det er mange som sier, hvorfor kan du ikke strømme da? Vi strømmer jo. Jeg går til jobben, jeg strømmer radio, da vil det plutselig begynne å koste. Det vil koste å ta imot radio.
Du vil bruke mobilavdelingene? Du vil bruke mobilavdelingene. Og du vil også få mye mer utfall. For dette høye frekvenset vi snakker om, når vi kjører rundt i landet, så har vi ikke samme dekning som vi har i mange byer. Du vil få en del utfall. Så det er ikke problemfritt det heller.
Det blir i hvert fall veldig spennende å se hvordan dette går. Slukkingen starter rett over nyttår. Og så vil det rullere rundt i landet, og så vil det være slukket av i slutten av året. Bra. Neste tema, som også dreier seg om lyd. Litt sammenfallende, faktisk. Vi hadde jo en liten runde her med både høytalige kabler til 300-400 000 kroner, og da...
Men i samme moment da så snakket vi om denne nyvunne, litt sånn veteranbilsegmentet med vinylplatene. Ja.
som har fått en ny vår. Selv sagt ikke opp til samme gamle nivå i Google og sånt, men her har vi også fått en del innspill og kritikk om at vi ikke skjønner oss på denne fantastiske lyden som kommer fra bakelitt-fabrikkene. Nei, altså, vi har kanskje litt mer den der ingeniør-tilnæringen til deg, så det er...
Det vi kan fastslå, det er jo det samme som vi sa før, lyden er annerledes. Lyden på en LP er annerledes enn lyden på en CD, og det skyldes mekaniske begrensninger i LPN. Men som likevel gjør at noen liker den varianter lyden de har. Ja, akkurat. Og det er akkurat samme som når damene tenner talglyst, de skal jo ikke på LED-lampa.
Dette er jo så ineffektivt, sier jeg, men dette spiller ingen rolle. Men har du leddlys på bordet når du skal ha en romantisk middag? Du får jo sånne fine små leddlamper som er i en hermrettet taglys. Fra Klaas Olsson? Ja, ja. Nei, han er sikkert god på det. Men det er jo et tema til da, eller et argument til som de har.
Jeg husker jo at de store flotte platekovernene inneholdt mye informasjon, tekster, bilder. De fortalte en historie. Det er jo litt størselig når du bare strømmer. Ja da. Så det er klart... Når jeg jobbet med denne saken, så var det en som sa at de som hører på LPL, de sitter og lytter til musikk. De leser kovernet.
De strømmende og sedere-entusiaste hører på musikk. Men det blir litt som en veterandbil. Ja, akkurat. Og det går ikke an å slå gjerne sånne argumenter med teknikk. Så her må vi bare fastslå at vitenskapelig bevist at sedelyden er bedre. Det er mer lik originallyden. Mer lik nettopp. Ikke bedre, for det er en subjektiv dom. Ja, det er det.
For all del, det er helt flott å lytte til vinyl hvis det er det man liker. Og den gir kul mekanikk. Og da kan vi gå inn på det neste, siden vi er inne om veteranbilsegmentet, går vi på neste...
Neste tema er en som ikke er så lenge siden vi hadde også, hvor vi snakket om mekaniske armbåndsur. Det er jo litt sånn selvmotsigelse at man bruker tiotusener og hundretusener på disse flotte, fantastiske mekaniske urverkene, men som jo egentlig ikke går riktig. Ja, vi har ikke fått noen klager på den, men vi har fått en del sånn, jeg sier jo at det finnes ikke mekanisk hårdt i en vei som går riktig.
Og så sier vi andre at det er jo ingen andre som går riktig heller. Selv smartklokka går ikke riktig, for den styres av et atomrør, og det går heller ikke riktig. Men det blir en sånn... Ja, ja.
Men det er jo ingen tvil om at det her med mekaniske folker, de går ikke bort. Men det er jo en fascinasjon av fantastisk mekanikk. Det som forundrer er jo at det er dette volum i salg. Det er så mange som er opptatt av det. Dette er jo ønskedrømmen, og spesielt for menn. Det er jo det smykke du kan ha. Og det at noen er villige til å betale
100 000 eller mer ekstra bare for å få denne "tourbillon-mekanismen" og få klokka til å gå bittelitt mer nøyaktig. Skien på kvartsklokka går jo riktig, men det er ingen tvil om hva vi ville hatt i hand.
Nei, jeg ville jo hatt en stor feit mekanisk som jeg kunne se inn fra baksiden og kose meg og sette inn i. Her sitter vi med de billige drikkplakkene fra mobilebrandørene. Ikke er det noe stavstedt?
Nei, vi har forståelse for dette. Det er viktig at noen tar vare på disse stolte tradisjonene, men jeg er da ikke villig til å betale så mye for det. Nei, men jeg vil gjerne ha klokken min vindu mot mekanikken tilbake. Strålende. Det var litt tilbakemeldinger. Kommentarer på litt tilbakemelding vi har fått. Vi tar disse oppsummeringene etter hvert. Og til lytterne.
Gi oss tilbakemelding, det er viktig. Som dere har fått med dere, vi lærer litt vi også, og noen ganger gjør vi feil. Ja, det gjør vi. Selv vi. Selv, ja, jeg skal ikke si det. Det er utrolig, men selv vi.