Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Holmått. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. Og i dag er vi nok en gang ute på tur, Odd-Rikard. Ute på tur. Langt mot ord. Langt mot ord.
Egentlig et sted hvor jeg alltid har hatt lyst til å dra, men jeg synes det har vært så langt unna. Lufthavnsmuseet. Også i Bodø da. Jeg har vært der før. Det er fantastisk. Nå er vi her, og det må vi bare si med en gang at dette har virkelig vært en tur. Det er det. For å få enda litt mer kundig kompetanse inn med oss i dag, så har vi med oss
vår egen luftfartsekspert fra TU, nemlig Per Erlien Dahløken. Hei, hei. God dag, god dag. Det var bra saker. Vi har jo vært rundt nå og kikket. Ja, nei, absolutt.
absolutt vært en besøkstur. Jeg har vært her før, ja, men da var det mye som skjedde, så det var ganske hektisk. Så i dag har vi fått kose oss hvert. Ja, en nerd som deg trenger jo dagens risper. Dette blir jo alt for kort. Det blir vel en uke neste år, tenker jeg. La oss bare informere lytterne om at for de som ikke har vært her, så er det en sivildel og en militærdel på dette museet.
Og nå i denne podcasten skal vi snakke om den sivile delen. Og da er jeg nysgjerrig, Odd-Rikard, i den sivile delen vi har til. Hva er ditt favorittobjekt? Det sier seg jo selv, det er jo en Junker 52. Den er svær, altså. En tremotors førkrigssjøflysak. Fantastisk. Det var jo starten på sivilutfartssyndaget.
Så er det selvfølgelig mye etikrig også, men den junkeren er jo spektakulær å se på gulvet her. Ja, jeg er helt enig, og vi legger vel ut noen bilder av den nå i forbindelse med denne podcasten, så det kan du se på. Men den fløy jo da fra Oslofjorden og rundt kysten. Ja, det var ikke så mye flyplasser den gangen, så de måtte lande på sjøen. Svære pontonger og greier. Tre motorer. Nei, jeg skjønner jo at du synes den var fin. Ja.
Jeg har en mistanke, Per, om hva ditt favoritt er, men du kan jo si det. Jeg er veldig glad i fly, men jeg er også ekstremt glad i helikopteret.
Og her henger det en jam. Yes, BO-105. Hva er det spesielt med, altså det som henger her, det er da luftambulansen. Første er det det? Ja, det var det faktisk. Trum fikk det første på slutten av 70-tallet, lever til rundt 80, men det var vel sikkert en av grunnene til at jeg så glad i det, at det er egentlig det helikopter som fikk meg interessert i helikopteret. Akkurat. Så jeg tror sånn på
på 80-tallet da jeg var yngre, liten, så var de, jeg tror luftambulansen var litt på jakt etter PR og penger, så de fløy litt rundt, det er i hvert fall det jeg tror, og da landet det på seterskalen på Tolga. Da var det første helikopteret, så var det noen på nær tolv. Og etterpå så har jeg jo sett meg litt mer inn i det. Jeg lagde en sak for TV i fjor faktisk, i forbindelse med
50-årsjubileet for at det ble operativt i 67. Da gikk jeg gjennom en del av historikken og snakket med en av luftambulansens virkelige
ekspertiser, veteraner som fortalte mer om hvordan det var å fly det og det er jo mye som er kult med det, men det er jo det er jo Bølkhoff som designer her har den Bølkhoff-rotor, så det er jo
Det var den første helikopteren, lett helikopter, altså helikopter i sin klasse som hadde to motorer. Det er jo noen maksimale avgangsvekt på noen 2,4 tonn eller noe sånt, og to motorer. Og så er det en rigid rotorhue i titan, hvis jeg ikke er feil. Så det er altså veldig manøvrerbart da.
Så det var akrobatikk? Jep. Det flyser jo mye i en akroshow med det den dag i dag. Det er lupa og det er lupa og det er vel hoved... Det er vel en James Bond-film der det brukes også. Red Bull bruker en...
Men når Per sier at han ble interessert i helikopter, så snakker vi ikke om en overfladisk interesse for helikopter. Vi snakker om langt, langt, langt ned i detaljene. Men det er jo...
Her er det jo bare å komme opp og fordype seg i tingene. Men vi må jo da, siden vi er her, så ha med oss første konservator for den sivile delen av museet, Olav Gynner. Velkommen. Takk. Hva har du å si til Junker og helikoptervalget til Per her? Jeg synes de har gjort gode valg, egentlig. Hva kan du fortelle om Junkeren? Skal vi ta den først? Jeg synes Junkersen er et veldig interessant fly, ja.
Det bærer jo langt tilbake i norsk flyhistorie som det første flyet som ble tatt i bruk på nasjonale flyruter.
Jeg synes det er noe eksotisk over seg, selve konstruksjonen, at det er bølgeblikk og en helt annen type fly enn det du ser normalt i dag. Det går inn i en tidsperiode som jeg synes er veldig spennende også i Norge. Er den maskinen dere har her, er det en unik rundt om, eller er det en vanlig fly på utstilling?
Ja, det finnes en god del av det, men det finnes også fortsatt sånn Junkers 52 som flys, som er drift. Men var ikke dette her, og Rikard, du kan jo godt hente, dette er jo den sivile utgaven, var ikke det også veldig mye sånn krigs... Jo, det ble brukt til transport i krig. Dette var vi nesten den tyske svaret på DC-3. Amerikaner hadde DC-3 som Workhouse, og tyskerne hadde Junker 52.
Men det var overraskende stort. Ja, det er det. Når du ser det på nedeholdet, så får du et helt annet inntrykk av det. De pontongene var jo to båter. Men dette spesielle flyet her, hvor kommer det fra?
Ja, dette er et fly som Norsk Lutfors museum gjennom frivillige fikk henta i Portugal. Akkurat. Det ble tenkt å hente to flyer, flyvrak, og begge to ble restaurert og satt i stand, med frivillige innsatser både. Det var en kjempestor jobb for store fly. Det ene flyet har vi her, og det andre ble sendt tilbake til Portugal som en del av en avtale. Da var portugiserne heldige. Ja, det er det nok.
Det ser jo veldig, veldig flott ut, og vi får legge til at dere forteller også en historie her oppe om den norske flyet som da varerte, som jo var ganske stikulike. Ja, avhør. Avhør, ja. Det er også en veldig spennende historie, og det er på en måte kanskje litt interessant at man
Man startet egentlig flyruter før sikkerheten på en måte fulgt ut, sikkerhetstjenesten fulgt ut og utbygd. I dag ville man jo aldri gjort det, sikkerheten går jo først. Men den gangen kunne man altså starte en flyrute før en tidsmessig sikringstjeneste var på plass. Det er litt interessant. Det er litt sånn vi holder på med autonome biler da. Ja.
Det var veldig spennende å se hele PR-kampanjen som selskapet kjørte i samarbeid med Arbeiderbladet om at gutter virket som de rettet seg mest mot, og at unger kunne vinne en flytur.
Det var i mai 1936, og i juni 1936 varerte flyet. Hva slags betydning hadde det markedsmessig for selskapet og luftverden generelt? Jeg vet ikke om det egentlig betydde så mye. Det ble slutt på flyrute den sommeren, men de gjennomtok det i 1937.
Jeg tror ikke jeg fikk noen sånn voldsomme konsekvenser i 6. og 3. men jeg vet ikke om det fikk noen sånn voldsomt langvarig konsekvens for bruken av det. Dermot var det en av de skoleeleverne som var ombord her som jeg grødde sporet slekninger av når vi skulle lage utstillingen.
Og det viser seg at den gutten da, som hadde vært ombord den gangen, han hadde vært så flyinteressert gjennom den turen at han hadde vært flygleder på Fornebu. Så han lot seg åpenbart ikke skremme. Han skulle redde. Eller så inspirere. Olav, du må også kommentere favorittvalget til Per her, nemlig legehelikopteret som henger prominent oppe i ataket deres. Jo, jeg synes også det er spennende med helikopter faktisk. Jeg har litt motsatt minner, blant annet helikopter på
skolen der jeg gikk, da jeg var liten. Men da fikk ikke vi lov å utdødsoppe. Det var den eneste klassen på skolen som ikke fikk lov å utdødsoppe helikopter. Bare høre, ikke se. Så det er kanskje det vi ikke fikk. Det er for mye å se det. Men det objektet kommer da, det har jo beviselig vært i norsk tjeneste i mange år. Ja, norsk utdannelse.
Det er ca. 20 fly i denne sivile samlingen, og jeg må jo legge til, jeg synes jo det er morsomt å gå ombord, for at dere har ombordstigning også i et bråtensdekorert fly, nemlig en Fokker Fellowship F-28. Det vekker jo litt følelser det, gutter. Ja, altså det er jo
Det har vi vært i mori. Det har vi flyttet med. Snakk for dere selv, jeg fikk aldri flyet med. Nei, det er juniorer som har flyttet med. Men hvor kom det flyet fra? Kom det rett fra Bråtens? Nei, det har vært brukt av Bråtens, men det har vært kjøpt fra Brasil, kjøpt tilbake. Etter at det var brukt hos Bråtens, så ble det brukt av andre flyselskaper. Jeg mener til slutt at det har vært brukt av Brasil, og det har vært kjøpt tilbake derifra.
Og restaurert og gjenmat i Bråtenes farger her i Bodø. Men hadde det gått i Bråtenes tjeneste? Ja, det er et opprinnelig fly. Det er jo utrolig spennende hvordan disse objektene nå lander, og det er jo en viktig historiebeskrivning, det dere driver med her oppe. Vi må jo også nevne, og det vet jeg, du fikk litt tenning på, Per, Tvinn Otter følger 50 år, og
Og kortbanenettet. Ja, kortbanenettet. Ja, Tvinn Otter, det går jo hånd i hånd. Kyllingmarkene, det var det det ble kalt. Men det henger jo en her. Ja, det er spennende. Jeg tenkte på, den Tvinn Otteren kom vel samtidig med kortbanenettet, var det sånn? Ja, ja.
Så den vet ikke om den der kom til Norge kanskje da i 1968. Det var jo den første som hadde satt inn på kortbaneruten i mellom Værnes og Bodø. Akkurat, ja. Det var fire flyplasser på Helgeland som hadde åpnet i 1968, og det flyet der var det første. Det er jo et ikon i norsk luftfart. Ja, absolutt. Det henger her, og det er bare å ta turen og se på det. Ja, før det fløy det jo med sjøfly mye. Ja, sjøfly i Norge frem til 1972. Og i så lenge? Ja, før kortbaneruten ble bygd ut gradvis.
Men det interessante med kortbanen etter nå er at det skal elektrifiseres. Det er jo visjonene på topp i disse dager. Og automatiseres på tornsiden, er det ikke sånn? Ja.
Olav, vi er nødt til å spørre deg om en ting som jeg vet du har vært veldig interessert i og opptatt av. Det er jo også norskprodusert fartøy i samlingen deres. Ja, altså norsk sivil flyproduksjon har jo ikke vært veldig stor. Nei. Men vi har C5 Polar her i utstillingen, som er produsert av norsk flyindustri på Fornebu. Konstruert av, eller designet av Birger Høningstad.
Og det var jo begynt før krigen? Ja, man begynte å planlegge og tegne det før krigen, mens det ble arbeidet avbrutt under krigen, og så ble det bygd ferdig og tatt i bruk like etter krigen. Og det fløy frem, jeg tror, helt frem til 1972. Men det ble produsert bare som en prototype. Man mente å sette serieproduksjon, men det ble det aldri nå. Nei. Var det med du trodde det var en otter? Ja, det var veldig lik denne otteren til første otten til videre. Inspirert av hverandre. Ja.
Veldig spennende. Odd Rikardt, vi må gå litt inn for landing. Hvis du skulle ønske deg et fly til i denne samlingen, hva ville det vært? Jeg vil vel tro at da er første SAS-flyet, stempelmotorflyet. Jeg vet ikke om det finnes noen igjen. Jeg har fløyet det. Det var jo der det begynte. Jeg ble sendt hjem fra en sånn forbrenningsulykke når jeg var seks år.
tilbake til Trondheim med de flyene. Og det husker jeg godt. Det har bråk av og fart da.
Per, hva har vel ditt valg vært? Enda et helikopter? Ja, for eksempel det er jo mye superpumar ledd innom dagen, tenker jeg. Ellers så er jeg jo veldig glad i Karavell, men det har vi jo. Det er kanskje et av de vakreste sivile flyene, passasjerflyene. Det gjør det, ikke sant? Så det er kanskje enda mer om, jeg synes det var veldig spennende den partner utstillingen deres.
Kanskje av ulykkene, ja, det har jeg hørt han nevne. Absolutt. Så kanskje enda mer, det er kanskje ikke så, hva skal jeg si, det er jo selvfølgelig et litt dyster tematikk, men det er veldig spennende med Havarikommisjons arbeid og
og så det på nært hold, og der fikk vi vel, det er vel til og med piratdelen av hva er utstilt under mikroskop der. Ja, for det var vel egentlig denne partnerulykken fra 1989 som jo tok liv av 55 mennesker over Skagerak, den
Så konklusjonen ble vel en ordentlig opprydding i deleleveranser og piratdeler til hele flyindustrien. Så det er jo kjempespennende. Olav, tilbake til deg som jobber her til dag. Det er jo nesten litt urettferdig for en så fin utsamling å spørre deg hva du vil ha nå. Nei, men det kan jo være mange ting, men egentlig nyere tid er jo på en måte litt vanskelig. Det er ikke forbi så mange store fly. Men det er klart, da kan vi ønske at vi skulle ha noe mer.
Men ellers så synes jeg på en måte at fly og helikopter, det er jo en ting, men det er også på en måte kanskje i fremtiden et enda bredere spekter av forskjellige typer gjenstander for luftfart. Ja.
Det er en veldig stor og bred bransje som omfatter veldig mye, og publikum er veldig forskjellig. Det er mange som er veldig flyinteressert, og så finnes det noen som kanskje er interessert i andre ting hvis man finner andre typer objekter. Så det er kanskje å få litt spredning på det. Du sa jo at det ikke er så lenge før A380 blir ledig for museet. Nei.
Olav Jenhild, tusen takk skal du ha, og takk for at vi fikk komme her og få denne omvisningen. Det er jo virkelig et sted verdt å bruke sommerferien på. Ja, takk. Det var veldig hyggelig å ha dere på besøk.