Podkasten Teknisk sett tar for seg Wind Catching Systems' konsept: en flytende vegg med 32 mindre vindturbiner som alternativ til stadig større enkeltturbiner for flytende havvind. Teknisk leder Ivar Knudsen forklarer teknologien, fordelene, demoprosjektet ved Øygarden (ferdig 2030) og samarbeidet med ENBW.
00:00
Podcasten diskuterer innovative løsninger for havvind med fokus på et nytt konsept av mindre turbiner i flytende strukturer.
04:21
Podcastsegmentet diskuterer utfordringer og løsninger med flytende havvind, inkludert demonstrasjonsprosjekter og utviklingen av spesialiserte turbiner.
13:08
Diskusjonen fokuserer på utfordringer og muligheter innen flytende havvindteknologi, inkludert behovet for mindre, robuste turbiner.
Transkript
Nämnd i episoden
Wind Catching Systems
Norsk selskap som utvikler flytende havvind-teknologi med vegger av 32 turbiner; hovedtema i episoden.
Ivar Knudsen
Teknisk leder i Wind Catching Systems, gjest i episoden.
Jan Oberg
Programleder, overlever snart podkasten.
Ellen Wiseth
Kollega og medleder, skal overta podkasten.
Øygarden
Sted 20 km utenfor Øygarden er planlagt demoprosjekt på 40 MW, ferdig 2030.
Enova
Ga støtte til demoprosjektet Wind Catching Demo.
ENBW
Tysk energiselskap som samarbeider med og støtter prosjektet.
NVE
Konsesjonsprosessen for demoprosjektet pågår her.
TU / Teknisk sett
Podkasten og mediet som lager episoden.
Deltagare
host
Jan Oberg
host
Ellen Wiseth
guest
Ivar Knudsen
Poäng
Spørsmålet er om vi har nådd et punkt der størrelse ikke nødvendigvis betyr smartere og billigere.
Podcastens hovedtema: utfordringen med våpenkappløpet i havvindturbinstørrelse.
På flytende havvinn vil jeg påstå at i midten av Nordsjøen er det i praksis ikke mulig å foreta et bladbytte.
Et kontroversielt og sterkt utsagn om begrensningene ved dagens teknologi.
Et system som innbyr til skepsis.
Teknisk leder Ivar Knudsen beskriver selv sitt eget konsept med selvironisk selvsikkerhet.
Det er ikke antall feil alene som er viktig. Det er antall feil, og så er det konsekvensen av hver feil.
Et viktig ingeniørprinsipp som forklarer fordelen med mange små turbiner fremfor én stor.
Du kan investere 5–10 milliarder i å bygge en bladfabrikk, men tør du det hvis du tror at det kommer 22 megawattsturbiner snart?
Om hvordan størrelseskappløpet undergraver industriinvesteringer.
Det fundamentale med en vegg av turbiner er at den må roteres opp mot vind, og det er veldig enkelt å ha havet som sitt kulelager.
Forklarer hvorfor konseptet er tilpasset hav og ikke land.
Det er helt realistisk å produsere slike turbiner i Norge med eksisterende norske leverandører.
Et optimistisk utsagn om mulighetene for norsk industri.
Det er jo veldig vanskelig å ta en investeringsbeslutning på et så stort innkjøp som en havvindturbin, og så vet du ikke om den er utdatert før du har fått den.
Ellen Wiseth oppsummerer et av kjerndilemmaene i bransjen.
Påståenden
Wind Catching Systems har en basisdesign som er typisk 200 meter bred og 200 meter høy, med 32 turbiner på 36 meters diameter hver.
Nøkkeltekniske spesifikasjoner fra Ivar Knudsen.
En flytende havvindturbin som krever stort tungt vedlikehold blir i dag slept tilbake til land for reparasjon.
Påstand om dagens praksis for vedlikehold av flytende havvind.
I januar 2025 fikk Wind Catching Systems Enova-støtte til å bygge en demo 20 kilometer utenfor Øygarden, tilkoblet ny Øygarden trafostasjon ved Kolsnæs.
Kan sjekkes mot Enovas tildelinger og prosjektets egne meldinger.
Demoprosjektet skal være en enhet på ca. 40 megawatt og skal levere strøm i 2030.
Prosjektmål; tiden vil vise om de innfris.
Norge har ingen bygg som er 200 meter høye.
Kan sjekkes mot stativer over norske høybygg.
Det finnes ingen hyllevare-turbin i dag i størrelsesklassen Wind Catching Systems trenger; den typen turbinstørrelse (36 meters diameter) var stor på slutten av 90-tallet.
Påstand om markedet for småskala turbinteknologi.
Den flyteren som er planlagt ved Øygarden skal produsere ca. 100 gigawattimer i året, og en enkeltrotorturbin med samme produksjon ville vært på kanskje 22 megawatt.
Sammenligning av produksjon og turbinstørrelse.
Kina tester for tiden 20 megawatt turbiner, og det snakkes om 22 megawatt.
Kan sjekkes mot nyheter om kinesisk havvindturbinutvikling.
Når et turbinblad blir lengre, øker massen i tredje potens (den kubiske loven).
Fysisk skaleringslov.
Wind Catching Systems har et samarbeid med det tyske energiselskapet ENBW, som også støtter demoprosjektet.
Kan sjekkes mot selskapets offentlige annonseringer.
Landvindturbinleverandører med turbiner i størrelsesorden 3–7 megawatt kan i prinsippet levere turbiner til Wind Catching Systems uten ny utvikling.
Påstand om tilgang på leverandører og eksisterende kapasitet.
Turbiner for bunnfast havvinn brukes i dag på flytende fundament; det er ikke utviklet egne turbiner for flytende havvinn.
Påstand om tilstanden i havvindindustrien.
En bladfabrikk for 15 megawatt-blad kan koste 5–10 milliarder å bygge.
Kan sjekkes mot bransjeestimater.
Wind Catching Systems er i en konsesjonsprosess med NVE, har sendt inn melding og hatt høringsrunder, og har hatt dialog med Øygarden kommune.
Kan sjekkes mot NVEs saksbehandling.
Laddar
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Oberg, og i dag har jeg med meg min kollega Ellen Wiseth. Hei, Ellen. Hei, god dag, Jan. Vi må jo avsløre da, du skal jo overta denne podcasten, og jeg gir meg med det i løpet av få uker. Ja, det er jo med en voldsom ærefrykt. Det får vi se på. Jeg tror dette går veldig bra.
Og i temaet i dag, som vi skal innom, havvinn vokser jo raskt, også i størrelse på turbiner. De blir jo høyere, og rotorene virer, og installasjonene dyrere. Og spørsmålet er om vi har nådd et punkt der størrelse ikke nødvendigvis betyr smartere og billigere. Ja, det er jo et voldsomt slags våpenkappløp her. Ja, det er det, og spesielt da på flytene. Og i dag skal vi snakke med et selskap som angriper problemet fra en helt annen vinkel. I stedet for en gigantisk turbin foreslår de et helt videregående
vindkraftbygg eller vegg ut på havet, mange mindre turbiner samlet i en flytende struktur i en ramme, kan man si,
Vi må jo snakke litt om hva tankene er bak dette, og hva de tekniske kompromissene er, og hva det faktisk blir etter bildet ditt. Det er et spennende tema da. Jeg har jo skrevet litt om det før, men kjenner det bare overfladisk og fra bildet, og det ser jo helt visst ut. Det er gigantisk stålramme med masse rotor herpå,
som skal flyte i havet og utsettes for vær og vind. Jeg er veldig spent på hvordan det skal fungere. Ja, du har jo en liste med spørsmål, du. Ja, absolutt. Og vi snakker om selskapet Wind Catching Systems, og teknisk leder Ivar Knudsen. Hei, Ivar. Hei, hei. Har vi en sånn rimelig beskrivelse av hva dette er for noe? Ja, det vil si. Det er ganske god beskrivelse. Jeg bruker å si at det er et system som innbyr til sunnskepsis. Ja, ja. Ja, for det har du møtt en del av. Ja, ja. Og det er jo veldig bra å få sunnskepsis.
Det utfordrer jeg jo mer som ingeniør. Hva er det første spørsmålet du bruker å få? Helt avhengig av bakgrunnen til det jeg spør, men ofte får man spørsmål om hvorfor. Hvorfor gjør det slik? Intuitivt ser ikke dette her noe fornuftig ut. Nei, alle andre gjør det jo på en annen måte med store enkelturbiner. Helt riktig. Vi kommer fra den vinklingen at vi har brukt mye tid på å prøve å forstå hva er utfordringen med flyten havvinn.
For dem er det en del av. Det er det plentig. Og jeg tror det er flere utfordringer med flytene havvinner man kanskje, eller kanskje mange tror da, det ser til synlaten likt ut på bildet og på avstand, men det er to fundamentalt forskjellige teknologier som må til. Og helt andre problemstillinger, forskjellige problemstillinger, forskjellige markedsdriverer,
Og når man begynner å se på deg, så kommer fornuften i å gjøre ting annerledes til syne. Men for lytteren her, hva er det vi snakker om? Jeg tenker når vi ser på de tradisjonelle turbinene til havvinn, så er det en pinne med en svær propell på, og en tung turbin på toppen. Det dere har lagd er jo en ramme i både bredde og høyde som er ganske fantastisk, men med vesentlige mindre propeller, for å si det enkelt. Ja.
Hva snakker vi om av bredde og høyde på dette? Hvor mange type... Det vi snakker om, vi har en basisdesign, en enhet som er typisk 200 meter bred og 200 meter høy. Ja. Strukturvis. Det er heftig det også. Det er heftig. Hvor mange turbiner er det da snakket om? Da har vi 32 turbiner. Hver turbin 36 meter diameter. Det var en stor turbin
på slutten av 90-tallet. Da var det en stor turbin. En landfast? Ja, det er den type turbinstørrelser som var ansett som store på slutten av 90-tallet. Så det er lenge siden. Men for å vite hvor stort er 200 meter? Vi har jo ingen bygg i Norge som er 200 meter høy. Nei, du kan si at det er nesten to Osloplasser på tappene av hverandre. Men det er vanskelig å forestille seg. Så...
Det er to hørter ute, en liggende og en stående hørter ute. Det er 200 ganger 200 meter, kanskje. Eller egentlig mindre. Ja, for du er mariningeniør, så det er en naturlig sammenligning der. Så det er veldig stort.
Men i olje og gass sammenheng er vi vant til å gjøre store ting. Ja, vi er det. Og vi har gjort større ting i olje og gass i Norge mange ganger, og i mange år. ComDeep er jo et sånt eksempel. Men før vi kommer inn på, du er jo vant til å få motbør for dette konseptet, men hva er oppsummeringsmessig de største fordelene dere ser med denne løsningen versus
De tradisjonelle, store, høye vindturbinerne? Vi kommer fra, hva skal vi si, vi har sett på problemer med flytende havvinn. Hvis vi tar det veldig enkelt, flytende havvinn har et problem på kostnodd, det har et problem på turbinleveranse, vanskelig å få tak i turbiner, og det har et stort problem på drifteavlikål. Spesielt når vi snakker drifteavlikål, så snakker vi
komponentreparasjoner, komponentbytte, bladbytte. På flytende havvinn vil jeg påstå at i midten av Nordsjøen er det i praksis ikke mulig å foreta et bladbytte. Fordi det er så stort og tungt. Ja, for i dag løfter man på bunnfast havvinn et bladbytte fra et kranskip som står på havbunnen med bein til en vindmølle som står på havbunnen. Så går vi over til en flytende kranskip
til det flytende vindmøllet. Relativt bevegelsene blir enormt store. Når armen blir lang, så får du det, ja. Men vindmøller og vindturbiner er den samme. For det er ikke utviklet egne turbiner for flytende havvinn. Det er de bunnfaste turbinerne som man setter på flytende fundament. Så derfor kommer man i situasjonen med at flytende havvinnsturbiner som krever stort tungt velikehold, blir i dag slept tilbake til land.
Det første som jeg tenker når jeg ser illustrasjonene av denne gigantiske rammen med alle de rotorvern som beveger seg, er å velte den. Ja.
Hvor er stabiliteten? Det er heldigvis det enkleste spørsmålet å svare. Men jeg tenker jo litt på disse lange pinnene med den svære, tunge rotoren på toppen. Det kan du si, men den er jo så stor. Det blir jo veldig mye vind som blir fanget i den rammen. Visuelt sett så ser det slik ut. Men i virkeligheten så er det veldig lett. Alt det du ser over vannet er veldig lett struktur. Og vindmotstanden er ikke så stor egentlig. Så man kan håndregne
I hvert fall som en mariningeniør skal kunne håndregne på at dette her har veldig god margin mot å velte. Og i tillegg så er den jo mer bevegelig enn jeg har skjønt ut fra bildet. Ja, og den er ganske myk da. Altså den beveger seg egentlig ikke så veldig mye. Den er relativt upåvirket av bølge, men den må rotere.
For det er jo også en fundamental forskjell fra oss til transsjonelle vindturbiner, at det snur jo da en av selve huset på toppen av tårnet vender seg opp mot vind. Det er en målig vindretning, og så vender det seg mot vind.
Når alle turbinerne er montert i et plan, så er det ikke mulig å rotere enkelturbiner. Vi må rotere planet. Planet er fast på flyteren, vi roterer flyteren. Derfor har vi en tørr rett forankret flyter, som er jo en kjent olje- og gassteknikk. Ja, som svinger med vinden. Ja, slik som man har gjort i olje- og gass i mange år.
at man fortøyer med punktfortøyning og en svivel, og så roterer flyteren rundt svivel. Så selv om det ser ut som den har fire forankringspunkt, så er den bare festet i ett. Det er riktig. Det er jo en typisk olje- og gassteknologi som vi er gode på i Norge, og som er godt etablert i Norge med
flinke leverandører. Men jeg vet jo at Highwind-tampen, der er det jo masse software som styrer fundamentet og turbinen opp mot hverandre og får den til å holde seg i balanse. Har dere det, eller er den kun styrt av vind? Den er kun styrt av vind, ja. Gjør det enklere da?
Ja, da må du bare akseptere det som vinden gir. Og vinden er jo greit, men det er klart vi har bølge og vi har strøm som kanskje også ønsker å trekke oss ut av vinden. Så det tar vi hensyn til i produksjonsberegningene våre. Men Ivar, dette er foreløpig et konsept.
Hvor står vi? Dere har jo holdt på i noen år. Ja. Wind Catching Systems, og vi har jo lest om det, både Ellen og jeg, og fulgt med litt, men hvor er vi i dag? Det er snakk om en demo. Ja, så for cirka ett år siden, i januar 2025, så ble vi tildelt en overstøtte til å bygge Øygarn-demo, Wind Catching-demo, som er et prosjekt 20 kilometer utenfor Øygarn, tilkoblet til nye Øygarn trafostasjon,
rett ved Kolsnæs anlegge. Så vi jobber med å realisere det demoprosjektet. Vi skal bygge en enhet på ca 40 megawatt,
Altså litt mindre enhet enn det er det? Nei, den fulle størrelsen. Det er jo et såkalt kommersielt prosjekt, og det er jo Enova-støtten som skal gjøre det kommersielt. Hvor mange turbiner er det i en ramme som skal gi 40 megawatt? Det er en plass, typisk 32 turbiner. Det er jo slik at hvis du justerer litt på diameteren til hver turbin, så får du litt forskjellige antall turbiner. Ja.
Men prinsippet vårt nå er 32 turbiner. Det er det vi jobber med nå. Så den Windcaching Demo har 32 turbiner i en ramme på ca. 200 x 200 meter. Og dere har det ganske travelt? Ja, vi har det travelt. Når skal det være ferdig? Det skal være ferdig i 2030. Leverer strøm i 2030? Ja. Så er det mange faktorer som påvirker prosjektet. Finansiering selvfølgelig, men også konsertsjon.
Vi er en konsertsjonsprosess med NVE. Vi har vært gjennom mange steg. Vi har sendt inn melding, vi har hatt høringsrunder. Og dere har hentet penger i det private markedet også. Ja, absolutt. Og vi har hatt god dialog med kommunen, Øygarden kommune og de lokale der.
og vi jobber med leverandørkjeder. For å samle alle de trådene som må til for å realisere et slikt prosjekt, må trekkes frem til et modenhetsnivå. Så det er gjerne slik at det er den svakeste...
som er dimensjonerende i et sånt system, og alle må være med. Vi må ha konsertsjon, vi må ha finansiering, vi må ha teknikken. Men i denne hindeløpet med både konsertsjoner og teknologi, hva er det nå av teknologisk ting dere må løse, risiko for eksempel, og hva er regulatorisk? Nei, det er et godt spørsmål. Det mye er jo på en måte prosess. Det er ting som må jobbes gjennom.
Vi har også en turbin. Vi må utvikle og levere en turbin. Ja, for det er ikke en hyllevare. Nei, det er ikke en hyllevare. Vi mener at den kan gjøres til en hyllevare, men den er ikke hyllevare i dag. Vi bruker enkelt turbinteknologi.
Men den turbinen vi trenger, den får vi ikke kjøpt i butikken i dag. Den er mye mindre skala enn de store. Den fikk du kjøpt i butikken kanskje for 25 år siden. Men ikke i dag. Det er en viktig del av prosjektet vårt, å utvikle den turbinen. Det er mye av tiden vi bruker på å utvikle den turbinen, også med tanke på å bygge den til demoprosjekter.
Så det er en utfordring. Og så selvfølgelig den andre utfordringen er kost. Som alle store utbyggingsprosjekt er kost viktig, for man er påvirket av mange eksterne faktorer. Hva koster det å bygge ting i stål? Det har ikke vi 100% kontroll på. Det er verdenssituasjonen og markedet og sånt som påvirker. Og det er jo en annen innvending da, at det er jo veldig mye stål, særlig i det fundamentet.
Ja og nei. Det er omtrent like mye som en tilsvarende. Vi produserer ca. 100 gigawattimer i året på den flyteren til Øygarden. En enkeltrotorsturbin som produserer 100 gigawattimer ville vært kanskje 22 megawatt. Det finnes ikke egentlig i dag, og det finnes heller ikke et fundament som er så stort. Men det fundamentet og det tårnet ville være omtrent det samme. Fordi at i praksis er det samme problemet fundamentet skal løse.
vindkreftene som virker på oss er stort sett dominert av turbinen, og det samme kreftene totalt sett, det fundamentet, det samme momentet, det fundamentet må tåle, det samme bølgene. Men du har jo ikke mye oppå siden den lange armen og motstanden og vekten på toppen, her har du spredd litt mer over et år. Ja, både massen er distribuert, men også vindlasten selvfølgelig er distribuert.
Ivar, vi har jo skjønt det at Ellen og jeg, eller spesielt Ellen, er jo ikke bare de som har vanskelige spørsmål til deg. Du har møtt mye opp igjennom. Hva er den gjentagende utfordringen du får mest høre? Ja, det er kompleksitet. Det er til synlatende høy kompleksitet.
Det er synlatende at det er krevende vedlikeholdsmessig, veldig krevende fordi det er så mange komponenter. Men du kan jo leve med at en turbine er ute. Ja, og det er det som er, når du snakker om feil, komponentfeil, så er det jo ikke antall feil alene som er viktig. Det er antall feil, og så er det konsekvensen av hver feil. Det er deg som er viktig. Så hvis du har mange turbiner,
som har en lav feilrate, og der hvis en turbin feiler, så fortsetter resten av systemet. Har du en veldig stor enkelturbin, der en liten pumpe feiler, og du mister 20 megawatt produksjon, og kanskje mister det i tre måneder. Og opp og til må inn til land for å reparere. Ja, og det er klart det er en ekstrem case. Veldig mange feil i tradisjonelle turbiner vil jo bli reparert offshore.
Men konsekvensene av feil er mye høyere når du har konsentrert produksjonen din på få enheter. Og apropos det, når du sier 20 megawatt, så er ikke det helt tilfeldig, fordi det er jo det som blir testet i Kina nå. Ja. Og er du ikke redd for at plutselig vi skal konkurrente, det vil si den tradisjonelle havvinnteknologien, bare bykse forbi?
Det har jo gått ganske fort fra testing av 15 megawatt til nå da testing av 20, og det snakker om 22. Det kan du si. Egentlig får jeg meg ikke bekymret av, fordi det jeg ser er at de fundamentale problemer flytene har vi, får ikke nok fokus i det som gjøres. Det er bare mer av det samme.
Og hva er det fundamentale problemet? Det er å skaffe turbiner på kommersiell skala, mange turbiner. Turbiner tilpasset spesielt til flytere, som er tilpasset kanskje for et velikholdssystem for en flytere. Det ser ikke vi noe til. Våpenkappløpet fortsetter med alle de konsekvensene det har, som gjør at man ikke får til storskala turbinproduksjon. Fordi at en bladfabrikk som skal bygge 15 megawatt blad, ja, du kan investere...
5-10 milliarder i å bygge en sykfabrikk, men tør du det hvis du tror at det kommer 22 megawattsturbiner snart? Og det våpenkappløpet, det legger en begrensning på utviklingen av den industrien. Og det siste er drift og vedlikehold. Samme problemer, bare verre. Så når de begynner å virkelig håndtere de problemer, da kanskje de kan bli bekymret. Forløpig så er de ikke så bekymret. Men det er jo noe med psykens grenser her også da.
Hvis du lager kjempestore turbiner og blader så må de jo lages som trend i vannkanten Disse turbinene du snakker om kan vel lages nesten hvor som helst Så det er jo noe med også dette med vekt og arm eller kraft og arm og alt dette som vi vinner Ja, og vi bruker å referere til den kubiske lov Når et turbinblad blir lengre så øker massen på turbinblad i treie potens Nettopp
Fordi at du formskalerer volymet. Men betyr dette også at dere kan produsere i en større omfang av vindstyrker enn en tradisjonell stor enkelturmi? Nei, ikke nødvendigvis da. Det er et valg man gjør egentlig. Man produserer i den delen av vindspektret som det er lønnsomt å produsere i.
Så det er en grense for hvor lavt du vil gå, og det er en grense for hvor høyt du vil gå. Fordi at det siste meter per sekund på den høyeste vindhastigheten koster mye i forhold til det du tjener på det. Så det er mer et markedsspørsmål. Men forskjellige markeder har forskjellige vindprofiler. Og det må man ta hensyn til. Og det er igjen mye lettere med en liten og robust turbin. Der du kan redusere eller øke antallet av turbiner.
Men det er samme turbin. Du bare produserer mer og mer av samme turbin. Så du kan produsere en 20 megawatt flyte, en 40 og en 60 og en 80 megawatt flyte på akkurat samme turbin. Ingen ny turbinutvikling, ingen ny investering i turbinfabrikker. Og i tillegg så kan du da bruke et mye større spekter av leverandører. La oss si at det er et sett med turbinleverandører som i dag bare jobber i landvinnmarkedet. For dem å komme seg til offshore i dag er det nærmest umulig. For de har turbiner i større sorden 3-7 megawatt.
Skal det inn i Oslo så må det lage en 25 megawatt eller 22 megawatt turbin. Det er et enormt løft. Men vi kan invitere deg inn i det markedet. For for oss kan det lage en turbin med eksisterende infrastruktur og med de eksisterende kapasitetene så kan det lage turbiner for oss.
Og vi kan lage det i Norge. Det er det som har vært greia med oss, at vi mener at det er helt realistisk å produsere slike turbiner i Norge med eksisterende norske leverandører. Ja, nye muligheter for norsk industri.
Ellen, hva tenker du? Er det mer å overvise enn vi kanskje tenkte da vi kom inn her? Jeg synes det er spennende at det er en aktør som velger å hoppe av det kappløpet. Gjør noe nytt. Ja, eller gå tilbake til basic, fordi det er jo veldig vanskelig å ta en investeringsbeslutning på et så stort innkjøp som en havvindturbin, og så vet du ikke om den er utdatert før du har fått den.
Og her er det noen som sier at da går vi tilbake til de mindre og enkle og lager et system basert på det. Og så er det jo det store spørsmålet da, hvis de har outsmartet systemet, hvorfor gjør ikke alle det på den måten her? Det er sant. Men hvem er kundene her da? Der må jeg tenke litt på det. En ting er at dette kan bli en bra mulighet for
norsk industri å levere til og dere har dette prosjektet som skal stå ferdig i 2030 men jeg tipper jo at dere har begynt å varme opp litt kunder også, hvem er de? Nei, det har vi gjort selvfølgelig og det er helt sentralt for oss det er også det demoprosjektet handler jo om å bygge en aksept hos kunderne
Og kunderne, det kan være litt forskjellig hvem som er vår kunde, for vi selger en teknologi som kan anvendes av en bygger, eller det kan anvendes av en utbygger. Men det er primært disse utbyggerne da, type...
energiselskapet, som er syvende og siste de som velger å by i kommersiell skala, altså velger å by på en auksjon for å bygge ut et IT-område med en hav i en teknologi, så gjør det på et eller annet tidspunkt et teknologivalg. Og det kan velge forskjellige teknologier og utvikle forskjellige teknologier. Og vi har i dag et samarbeid med et tysk energiselskap som heter ENBW,
som er en stor aktør innenfor havvinn, men også en stor aktør innenfor mye annen energiproduksjon. Og de har en tradisjon for å støtte R&D-prosjekt innenfor havvinn. For de ønsker å bringe frem nye løsninger. De er ikke fornøyde med dagens løsninger på havvinn, og spesielt på flytene. De ønsker å se nye løsninger.
Og vi har et veldig godt samarbeid med deg, og det var en del av vår innover søknad. Den ble støttet og er fortsatt støttet av EMB. De venter også spent på 2030 og hva de vil? Ja, det er en aktiv del av vårt prosjekt. Det er en aktiv del av det vi jobber med. Et spørsmål som jeg tipper kanskje noen av lytterne har, og det kan jo være opplagt, men hvorfor ikke dette konseptet på land?
Ja, det er faktisk veldig enkelt å svare på det da. Og så selvfølgelig, ja, det kan være på land, men det fundamentale med en vegg av turbiner, det er at den må roteres opp mot vind. Og det er veldig enkelt å ha havet som sitt kulelager. Men det krever en å bygge det på land. Ja, fordi landturbiner i dag, de snur jo bare på toppen. Ja, for oss må du snu hele tårnet, altså hele veggen må snus også.
mekanisk krevende å gjøre det. Og samtidig så ser vi at det er jo en grunn til at de aller største turbinerne er på sjøen, fordi at det der på sjøen kan man frakte veldig store ting. Det vanskeligere å frakte det er jo på en forblåst fjelltopp. Men det er jo ikke gitt at man ikke kan gjøre det på land, og man har hatt tanker om å gjøre det på land. Vår fokus er på det flytende havinnmarker.
Ja, Ellen, hva tenker du? Jeg ble litt klokere i hvert fall. Jeg lærte absolutt noe nytt. Og så tenker jeg at de har veldig dårlig tid. Vi har jo i mange, mange år slengt rundt oss med 2030. Da skal alt skje. Men nå er det bare fire år til 2030. Ja, men det er jo bare uker igjen til du skal ta over denne podcasten. Så det skal vi i hvert fall levere på vi.
Men igjen, vi får bare følge med. Om dette blir et norsk industrieventyr, det er i hvert fall et modig spor.
Vi må følge med neste testen og pilotene. Men takk til deg, Ivar Knudsen, teknisk leder, og lykke til videre. Ja, tusen takk for det. Og oppfordrer alle som er interessert å ta kontakt med oss og stille spørsmål. Det lærer vi ofte mye av. Det er bra, det tror jeg de gjør. Og takk til min kollega Ellen, og mitt navn er Jan Oberg.
Bølgekraft har utfordringer med store krefter som ødelegger installasjonene. – Vi må bort fra alt som kan bli ødelagt, sier daglig leder Ingvill Bækø i Havkraft AS.See omnystudio.com/listener for privacy information.