11/10/2016

Episode 43 - Slik fungerer Odd Richards falkeblikk

Odd-Rikard Valmått, sjef i TU, snakker om sin erfaring med å få operert inn trifokale linser for å forbedre synet etter at han fylte 40. Han beskriver hvordan linsen i øyet stivner med alderen, og hvordan dette fører til behov for lesebriller. Han forklarer at operasjonen han fikk utført er en privat operasjon som erstatter linsen i øyet med en plastlinse med tre fokusområder. Operasjonen varer 10 minutter og gir et godt syn på lesehold og 70-80 centimeter unna. Han nevner også at operasjonen kan gi litt dårligere mørkesyn. Odd-Rikard diskuterer også utviklingen av bioniske øyne for blinde og svaksynte, og hvordan førerhunder potensielt kan bli erstattet av roboter.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, hei. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg. Jeg er sjef her i TU.

I dag, Odd Rikard, skal vi snakke om noe du har gjort med kroppen din. Det har jeg gjort. En liten inngrep. Du har jo alltid manglet fokus. Ja. Det er jo noe jeg har. Det er jeg ikke alene om. Nei, jeg klarer jo det. Den tar jeg. Men det der som syne da. Ja, det er helt. Det er vel ikke helt Rikard som sier at jeg alltid har manglet fokus, men siden jeg ble rundt av 40 så har vel fokuset blitt litt endret. Ja. Og det her merker jo folk gjennom.

Ja, og jeg husker det jo godt, for det er ingen jeg kjenner som har hatt så mange sånne lesebrillepar. Du hadde de i alle varianter. Jeg tror jeg har den kanskje i Norgesekorden. Hver gang jeg var på Biltema så kjøpte jeg fire-fem poser av tre.

Jeg glemte dem igjen overalt og jeg satt på dem og knakk på dem og de ble litt slittende og kostet også litt. Men til slutt så ble det fryktelig mye. Det ble for mye? Ja. Og spesielt etter at kona begynte å få det samme problemet så ble det jo hundrevis av peir.

Helt fryktelig. Det er plagsomt. Hva skjedde da, når du opptaget dette her problemet å subbe deg gjennom lag på lag med lesebriller? Nei, altså, jeg har interessert meg for syn helt siden dette startet. Jeg har jo hatt såkalt 20-20-syn helt til jeg ble 40, ikke sant? Ja, 20 pluss 40 er 40. Det er da det begynner til folk flest.

Og før det, så er det mange som er plaget med syne. De er rett og slett født med feil fokus. Og de har skjeve hornhinder, og de har bluss og minus, og det er jo lett å kurere med laseroperasjon.

I de fleste tilfeller, må jeg legge til. I hvert fall nærsyntheten? I hvert fall nærsyntheten, ja. Og det er, folk går inn med tjukke briller og kommer ut, og de ser som en i ørene, ikke sant? Det er jo fantastisk. Men det hjelper jo ikke når du passer det først til, for da er det noe annet som slår til. Da er det det fenomenet at linsa inni øyet, eller øyet er jo et kamera, du har...

Du har horninna foran som står for to tredjedeler av lysbrytinga, og så har du den linsen inni, selve zoom-linsen, som står for den siste tredjedelen. Poenget med de to linsene er at det skal få viktig fokus inn på nettinnene.

Ja, og derfor så trenger du såkalt lesebilder. Ja. For å korrigere. Når linsa blir 40, da begynner den å stivne. Det er faktisk ikke riktig å si det. Den stivner hele livet. Men når du passer ved 40, så er den såpass stiv at lesefokuset forskiver seg. Det er ikke elastisk lenger. Nei, og man sier at armene blir for lange, ikke sant? Ja.

Da kommer behovet for briller. Og hva gjør man da hvis ikke man lenger vil ha disse poser på poser med lesebriller? Nei, men du hiver deg ikke over en operasjon før du kommer betydelig opp i alder. Du gjør ikke det når du er 40. Da begynner du med briller da. For det er behovet lite, da er det bare når du leser. Men denne linsen blir jo stivere og stivere og stivere. Og så kommer et annet fenomen også. Mange får grå steir. Det hadde ikke jeg. Ja.

Det betyr at linsene blir opake, altså lyset går ikke godt gjennom, så blir synene litt mødde. Og det er jo faktisk den mest vanlige operasjonen i verden, det er gråsteier. De gjør et lite snitt i øyet, og så røsker du ut linsene, og så putter du inn en plastlinse, og så ser du...

Godt igjen. Men det var det du gjorde selv om du ikke hadde gråstær akkurat. Men jeg satt ikke inn i vanlig gråstærlinse. For det du får på det offentlige, det er offentlig som betaler gråstæroperasjon. Da er du i gåsøynene syk, ikke sant?

Jeg var ikke syk. Jeg bare var lei av briller. Da kan du gjøre en privat operasjon som i tilfellet mitt kostet 55 000 for begge øynene. Men det er jo undersøkelser foran og bak, og du blir tatt på et godt værre på. Selve operasjonen tok bare ti minutter.

Og det faktisk er det en operasjon som de gamle romerne gjorde. De hadde ikke noe å sette inn da, men de tok og pellet ut linser når folk hadde fryktelig mye sånn grå stær, og så fikk de i hvert fall lys inn på øyet. Men de var jo selvfølgelig ganske blinde allikevel da. Men de fikk i hvert fall tilbake lyset. Det jeg gjorde, jeg satt inn i en trifokal linse. Det vil si en linse som har tre fokus.

Den ser ut som en vanlig linse i midten, og så har den såkalt fresnelringer rundt. Det var en fransk mann som oppfattet dette på 1800-tallet, sånne fresnelinser. Det er flate linser, og du finner dem igjen i fyrlykter, ikke sant? Ja. Så rundt der har du tre fokusområder. Et som er direkte lysbrytning, og så er det to interferensmønstre som du får. Det jeg har nå er...

Jeg ser veldig godt på lesehold. Jeg ser egentlig fantastisk på lesehold. Det er helt utrolig hvor liten skrift jeg er klar til å lese. Så gammel som jeg er. Og så har jeg et fokusområde som ligger litt lenger bort. Typ 70-80 centimeter. Og så er det en sånn zone derfra og bort til TV-en hvor jeg ser bedre hvis jeg har på meg briller og styrke igjen. Og lenger bort så ser jeg bra igjen. Så du blir ikke helt brillefri

Men det her TV-synet kan jeg leve godt med. Dette er et par år siden. Dette er et par år siden. Og det morsomme var at jeg fikk en sånn prep på forhånd. Når du kommer ut nå, så kommer ting til å se ganske spaced out.

Og dette var om kvelden, og de hadde tenkt gatelys, og gatelysene så helt utrolig ut. Det var svære haloer rundt dem. Det så ut som om jeg var på Tivoli.

Det var ikke medisinen, det var operasjonen. Nei, det jeg så var fresnelmønstret. Det var veldig dekorativt, det kan jeg si. Men for så vidt også forstyrrende. Men så sa de også at dette vil hjernen tilpasse seg. Det høres litt rart ut, men det har den gjort altså. Nå ser jeg ikke det lenger. Hjernen, synsnerven i hjernen, filtrerer ut det som irrelevant informasjon.

Så det er ganske utrolig hvordan hjernesynsnerven din har tilpasset seg de nye plastlinsene. Det er jo det hjernen gjør hvis du mister en sans også. Ja da, den gjør det. Men i mitt tilfelle er det selvopplevelse. Det er forskjell på teori og praksis her. Det funker fantastisk. Men disse linsene som puttes inn, de varer da hvor lenge?

De varer liv ut. Du fikk jo folk i grå stær i plastikk. Men rådet er å vente til du er gammel før du tar opp personen? Ja, de sier at du bør begynne å nærme deg 60 før du gjør det her. Men jeg har jo fått mye forespørseler fra folk som har vært betydelig yngre. Det var en kjenning av meg som gjorde det. Han var 50 og var rett og slett orker ikke lesebriller. Så han gjorde det.

Jeg ser jo smart ut med lesebiler, det gjør jeg ikke uten. Nei, i de tilfellene så bør du jo gå på utenfor tid. Men det er en ny verden. Du har kjøpt en av de polsene med lesebiler, kanskje? De er kastet. Du ser meg på Grønmo som leter gjennom. Men det er jo en baksida her, og du får litt dårligere mørkesyn.

Det er vanskelig å måle, men jeg tror kanskje jeg har fått litt mer dårligere møkkelsyn.

Selv om jeg kan ikke si at jeg legger merke til det. Men utviklingen på hodelykter er jo vanvittig. Ja, da får du 4000 lumen. Du får mange lumen på panna. Ja, det er ikke noe problem. Men, og det er ikke alt før vi gir oss. Dette er jo superspennende, det som foregår på øyefronten. Og vi har jo hørt litt rapporter om The Bionic Eye. Altså skal blinde kunne lære å se, eller veldig svaksynte da, skal vi kunne erstatte

Øye med elektronikk. - En defekterhet i den. - Ja, det er det vi har snakket om. - Svaret er vel ja. Det gjorde man for mange år siden. Men da snakker vi ikke om lesesyn. Da snakker vi om veldig, veldig... - Grove figurer og sort-hvit. - At de kanskje kan se bevegelser og mønstre foran seg i veldig dårlig oppløsning. Men dette blir jo bedre hele tiden.

Om man klarer å gjenskape øyet sånn som det er, det er vel høyt opp og langt frem, tror jeg. Da tror jeg vi heller skal gå genveien. Men inntil videre så tror jeg nok at veien om silisium og elektronikk er farbar. Det skjer ting der også. Og så må vi jo ta med en ting til, og det er jo at for de som virkelig er svaksynte og trenger førerhund, en god kompanjen som det heter, vil førerhunden bli en robot? Ja, det tror jeg.

Kanskje ikke i form av en førehund, men i form av supportsystemer. Du kan se på briller, så mange svarte solbriller som mange blinde går i dag. Du får plass til ganske brukbare videokamera der, og med den analysen som i dag kan skje både lokalt og i nettskyen, så kan du få minst den informasjonen fra en førehund.

Nå er det ikke bare snakk om at det er vi mennesker som mister jobben når verden blir automatisert og robotisert. Vi kjenner kommer også til å miste jobben. Du kan jo ha en hund allikevel. Ja, ja. En som kan leve et mer bedagelig liv. Veldig bra. Vi kommer tilbake med mer med tech etter hvert. Det gjør vi.

Nevnt i episoden

Teknisk Sett

Podcasten episoden er en del av

Podcasten Teknisk Sett kommer fra TU

Odd-Rikard Valmått

Personen som er gjest i podcasten

Jan Moberg

Personen som er vert i podcasten

Biltema

En butikk Odd-Rikard Valmått kjøpte lesebriller fra

Grønmo

Et sted Odd-Rikard Valmått leter etter lesebriller

20-20-syn

Et syn Odd-Rikard Valmått hadde til han var 40

laseroperasjon

En operasjon for å korrigere nærsynthet

hornhinne

En del av øyet som står for to tredjedeler av lysbryting

zoom-linse

En del av øyet som står for den siste tredjedelen av lysbryting

nettinne

Delen av øyet som mottar lys

lesebriller

Briller som brukes for å korrigere synet på lesehold

grå stær

En øyesykdom som gjør at linsen i øyet blir uklar

trifokal linse

En type linse som har tre fokusområder

Fresnel-ringer

Ringer rundt en trifokal linse som gir ekstra fokus

Tivoli

Et sted med mye lys og farger

Bionic Eye

Et bionisk øye som kan hjelpe blinde og svaksynte

førerhund

En hund som hjelper blinde mennesker

robot

En maskin som kan utføre oppgaver

videokamera

Et kamera som kan fange opp video

nettskyen

En server som lagrer data på internett

hodelykter

Lykter som brukes på hodet

Deltakere

guest

Odd-Rikard Valmått

host

Jan Moberg

Lignende

6/7/2018

Teknisk sett

Episode 126 - Slik er smarte hjem blitt en realitet

Vi har snakket om smarte hjem i alle år. Men det har blitt mye snakk og lite action. Til nå. I dagens podcast snakker vi med gründer Erik Stokkeland i Future Home. Han forteller om historien fra den gangen alt var kablet til i dagm hvor sensorene har blitt trådløse og ikke minst billige. En egenutviklet ruter koblet til en app og til nettskyen gjør situasjonen mye enklere for brukerne. Sikkerhet er selve bærebjelken i hele smarthjemhistorien, og kommunene har sett at velferd er en win-win for de selv og de eldre. Det som ennå mangler er skikkelige løsninger for energiløsninger, men det kommer.

Se mer

2/9/2017

Teknisk sett

Episode 56 - Framtidens TV

Mens TV-kanalene endelig sender i HD, er de fleste TV-ene i butikken allerede laget for 4K-oppløsning. Og hva skjedde egentlig med 3D? Vi har igjen fått med oss Torkel Aamodt Thoresen i Telenor Satellite Broadcasting, og denne gangen skal vi snakke om TV-ens framtid. Hva er poenget med 4K, for ikke å snakke om 8K som snart kommer til Japan? Hvorfor er HDR og high framerate spennende, og hvorfor tar det så lang tid før alt er på plass? Og snart kommer VR for fullt.

Se mer

12/1/2016

Teknisk sett

Episode 46 - kunstig intelligens

Robotene trenger også følelser! Vi snakker om kunstig intelligens i ukens podcast. Eirik Newth er tilbake som gjest i studio, og snakker om hvordan kunstig intelligens i stadig større grad fyller oppgaver i samfunnet. Før tenkte vi at robotene bare ville overta produksjonsjobbene, men nå skal heller ikke de kreative yrkesutøverne føle seg for trygge. Og hva skal vi gjøre når robotene har overtatt nesten alle oppgaver? Følelser er noe av det som gjør mennesker til mennesker, men Newth tror at også robotene vil få dette om kort tid - i form av mentale snarveier. – Autonome krigsroboter må bli mindre rasjonelle og handle ut fra en «gut reaction», sier Eirik Newth. Samtidig vil roboten ha styrken av spesifikk intelligens og multitasking på et helt annet nivå enn menneskene. Derfor blir de også bedre sjåfører enn oss.

Se mer

1/11/2018

Teknisk sett

Episode 105 - Rapport fra CES i Las Vegas

CES - Cosumer Electronics Show - i Las Vegas er kanskje den viktigste arenaen for lansering av ny teknologi. Odd Richard og Jan er også i år på plass i Las Vegas. I ukens podcast ser vi på årets nyheter, hva som er trendene og ikke minst: De norske selskapene som markerer seg på messen.

Se mer

8/23/2018

Teknisk sett

Episode 138 - Zivid lager øyne til robotene

Det tre år gamle selskapet Zivid er basert på årelang forskning fra Sintef i Oslo rundt maskinsyn. Det er et område med et veldig stort vekstpotensial på to områder. For det første står det millioner av «blinde» roboter i industriene over hele verden. Kan de utstyres med syn, kan de bli enklere å programmere og få evnen til å håndtere oppgaver som ikke krever så nøyaktig forberedelser. Spesielt når vi nå går inn i en verden hvor billige roboter skal jobbe sammen med mennesker. Det gjør at de kan ta seg av mindre jobber og automatisere oppgaver som ikke har vært lønnsomme til nå. Perfekt for Norge. Det andre markedet som kan bli enda større er å gjenkjenne produkter i kasser. I dag må vi stort sett bruke mennesker til å plukke i lagre. Det kan roboter med syn ta seg av i fremtiden, og de kan jobbe døgnet rundt. I dag snakker vi med teknisk sjef og sjef for produksjonen i Zivid, Arild Ulfeng. Han er ingen nykommer på dette området og har bakgrunn i projektormiljøet i Fredrikstad og fra kamerakonstruksjon i Tandberg/Cisco.

Se mer

1/10/2019

Teknisk sett

Episode 170 - Høydepunktene fra CES 2019

Ikke noe kan måle seg mot det teknologislippet som finner sted på CES-messen i Las Vegas tidlig i januar hvert år. Her finner vi alt fra deksler til mobiltelefoner til droneliknende farkoster med plass til fem personer. Her er det nye biler, autonomi, AI, det som kommer på TV-fronten om et halvår, og uendelig mange små og store dingser. Likevel: Mer enn 4000 utstillere gjør at man alltid drar fra messen med en følelse av å ha gått glipp av mye. I dagens podcast summerer Jan og Odd Richard opp inntrykk sammen med redaktør for tu.no, Svein-Erik Hole.

Se mer

6/28/2019

Teknisk sett

Episode 200 - Vi feirer jubileum!

At tiden går fort er en gammel floskel, men 200 podcaster har gått veldig raskt unna. Etter å ha laget et par dusin episoder, tenkte vi at nå var det ikke så mye igjen å dekke. Du verden, så feil vi tok. Nå er problemet å få plass til alle ideene, og vi ser ingen ende på dette. Jubileumet for episode 200 er spilt inn som både lyd og video, se TU.no/podcast. Til den store anledningen har vi fått med styreleder i Teknisk Ukeblad Media og president i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg som gjest. Hun er også en fagperson med professorat ved NTNU i biomedisinsk optikk.

Se mer

1/2/2020

Teknisk sett

Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram

En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss veldig mye mer. Når vi om ti år skal se tilbake til 2020 ut utviklingen som skjedde fram til 2030 er det kanskje ikke mekanikken og elektronikken som vil slå oss som tiårets store endringskraft. Biologien vil kanskje ha inntatt førsteplassen. Oppdagelsen av Crisper/Cas9 kan revolusjonere alt fra medisin til matproduksjon og miljø. Men, som alltid, både som problemløser og problemskaper.

Se mer

Laster