Episode 291: Utfordringene for Norge framover

På ti år er det, hvis vi gjør de rette grepene, mulig å doble denne verdien til 300 milliarder kroner og selvfølgelig også mange flere ansatte. Så her er det helt klart mulighet, og da vil det utgjøre 7 prosent av BNP, som er vesent. Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Du, Odd-Vikard, vi har de siste snakket litt om problemer. Ja. Da tenker jeg ikke på de problemer du har med meg. Nei. Nei, for det blir vi ikke ferdig med. Det var det. Men de problemer vi ser rundt oss, det er mye omstilling vi skal gjøre i dette lille samfunnet vårt. Ja, og det blir du ikke ferdig med. Nei, det er klima, og det er offentlig privat, og folk må få jobb, og vi må ha nye eksportinntekter. Og det er presserende nå selvfølgelig etter korona. Men det mangler jo ikke på initiativer som vi snakker med. Nei, jeg synes jeg opplever veldig mye bra for tiden. Mye nye initiativer, men det er klart Norge sliter. Vi må skalere. Sammen med andre land. Og derfor, i og med at vi har diskutert dette så mye og lurer litt på svarene og hvordan det skal gjøres, så har vi tatt en tur til en organisasjon som ser på seg selv og har mange medlemmer som er nettopp problemløsere. Og da kan vi jo kanskje få noen svar. Og det er sikkert noen som gjetter den om, men vi er jo hos Abelia. Og vi skal snakke med administrerende direktør Øystein Eriksen Søreide. Hei Øystein. Hallo, hallo. Og takk for at dere vil være litt sammen med meg. Ja, jeg har holdt på å si velkommen til oss, men det er jo omvendt. Ja, vi er sammen hvor vi er, men vi er sammen i hvert fall. Det er vi, og nå hører du, vi har noen ordentlige diskusjoner også mellom hvordan i verden skal vi få til dette her. Det er så mange spennende initiativer rundt om i dette landet vårt, men... Hva skjer? Hvordan griper dere fattig det? Først kan du kanskje si litt om hvem medlemmene er da? Ja, jeg kan gjøre det. Abelia er jo en landsforening i NHO. Selv om ikke det ligger navnet, så er vi det, og vi er den fjerde største faktisk. Vi har nå 2400 bedrifter som medlemmer, og tilsammen så har de rundt 52 000 årsverk. Så det er en betydelig del av norsk næringsliv, rett og slett. Og vi ser jo at det er kunnskapsnæringen som er i vekst. Og hvem er de? Det er selvfølgelig IKT, det er konsulentvirksomhet, det er forskning, det er undervisning, utdanning. Og Vi har også ideelle organisasjoner faktisk, som også ser på seg selv som problemløsere i Norges utfordringer. Vi får jo legge til at også lille tekniske ukulamedier er medlemmer. Vi er det. Sånn at det er avklart. Det er vi veldig glad for. Jeg har ikke fått løst noen problem med deg, men du kommer tilbake til det. Det er vel ingen far for at dere behandler meg med silkehandsker av den grunnen, er det det? Nei, nei, nei. Det skal vi komme tilbake til. Men, Øystein. Dere har jo en rolle her med alle disse medlemmene og all denne kunnskapen. Hvordan skal vi dra dette landet i riktig retning? Det har du meninger om. Vi tenker en del på det, og jeg må også si at det er det som motiverer meg sterkt for å jobbe i denne virksomheten, og jeg opplever at det har både styre og ansatte til felles, at det er motiverende å jobbe for og med bedrifter som har ansatt og tjener penger, men som enda viktigere representerer mange av løsningene på de utfordringene vi står i. Og enkelt sagt, Og det peker jo også perspektivmeldingen på at den store norske nasjonalformuen, det er jo tross alt ikke oljen og gassen eller oljefondet. Det er kunnskapen vår. Det er altså det man kaller humankapitalen. Modene våre, ja. Ikke sant? Som står for 75 prosent av nasjonalformuen. Og da tenker vi vel at da er det der løsningen ligger. Vi må ha en best mulig kompetent og utdannet befolkning og arbeidsstyrke og vi må evne å utnytte og ikke minst kommersialisere og eksportere nye produkter og tjenester Men hvor er det skoen trykker mest for i denne sammenhengen nå da? Nå er vi jo inne i en pandemi, det har sikkert brakt inn et par nye perspektiver. Det er klart, og det er viktig å ikke glemme det for oss som sitter her i Næringslivets hus, så blir vi stadig minnet på at våre bedriftsmedlemmer fortsatt står midt oppi koronakrisen. Det er fremdeles 15 prosent av våre medlemmer som er bekymret for at de skal gå konkurs. Men vi tror jo at disse tingene henger sammen på den måten at korona har også vist oss at omstillingen av Norge er om mulig enda mer påkrevd. Og det er en sammenheng mellom jobbene våre og verdiskapingen og velferdssamfunnets levedyktighet fremover. Så vi har jo vært så heldige å ha funnet olje og gass i dette landet. Min mor var ansatt nummer 20 i Statoil, så jeg har sånn sett et personlig og nært forhold til den bransjen. Men vi ser jo alle at Den type ressurser per definisjon tar slutt, og vi må finne noe nytt å leve av. Da må vi for eksempel bli mye flinkere til å ikke bare ta teknologien i bruk, men utvikle nye løsninger og få det eksportert. Det er vi dessverre ganske dårlige til fremdeles. Ja, vi har mye å titte over grenser til. Det ser ut som vi er gode på eksport fordi at olje- og gassinntektene ligger på et fint lokk på toppen. Men korrigerer du for det? Det kom akkurat en ny rapport fra Mennon som de hadde laget for eksportkredit som viser at handelsbalansen, bortsett fra olje og gass, har blitt dårligere og dårligere de siste ti årene. Så dette er faktisk mer alvorlig enn vi kanskje har tatt inn over oss. Men vi, som vi innledet med her, og drikkartet her, får jo stadig besøk av nye spennende norske bedrifter fra landet rundt, gjerne langs kysten eller for så vidt i Oslo. Det er det samme det. Det er mange flinke folk som har gode produkter. Og så blir ofte unnskyldningen at hjemmemarkedet er så lite. Men Hva kan vi gjøre med dette her da? Det mangler jo egentlig ikke på initiativ. Nei, apropos hjemmemarkedet. Et av de landene som lykkes best ute, fordi de har så lite hjemmemarked, det er jo Island. De er jo så for at de er nødt til å tenke ut først. Norge er jo også relativt sett et lite marked, men det er kanskje stort nok til at du kan leve sånn noenlunde. og risikerer at vi ikke har nok insentiver til å gå ut, men vi ser jo at de som lykkes nå, de tenker gjerne internasjonalt og for den slags skyld globalt med en gang. De lager forretningsmodeller som er skalerbare, og som du enkelt kan tilpasse også et internasjonalt marked til. Er det en hemsko at vi har vært så råvarerbasert i dag? Vi har hatt fisk og ferroligeringer og gruvedrift før olje, tenker jeg. Igjen så må vi jo tenke at vi har vært heldige og har levd veldig godt på dette, så jeg synes ikke vi skal hverken beklage eller unnskylde det. Men det er i hvert fall åpenbart at vi nå trenger å ta et skritt videre. Og så tror jeg mye av løsningen også ligger i å bygge på den kompetansen som er bygd opp innenfor olje og gass. Altså, leverandørindustrien som du har der er jo noen av Norges mest kompetente miljøer. Og heldigvis så ser man jo også nå at de vrir seg i retning av for eksempel det å løse klimautfordringen. Ja, vi snakker om havvinn og andre ting, ikke sant, som er veldig spennende. Men dere har jo også et par andre veldig spennende områder som vi snakker mye om, og det er jo for eksempel dette med med Norge og datacenteret for eksempel. Det er vel det som bærer fanden for i NHO. Vi er i hvert fall en av de landforeningene som snakker en del om det, og sammen med NHO sentralt fikk vi laget en rapport ganske nylig sammen med MENON. Den hadde jo noen interessante funn. For det første så viser den kanskje overraskende for mange at dette allerede er en stor næring. Det står allerede nå for 150 milliarder kroner og rundt 100 000 arbeidsplasser. I Norge? I Norge, i dag. Inntrykket vi har er jo at det er danskene og svenskene som stikker av med det. Det er veldig interessant. Hvis du ser på datanæringen så er det allerede vesentlig, men det som jo var enda mer løfterikt var at at rapporten sa at dette kan fremdeles vokse mye på ti år er det, hvis vi gjør det rett i grepen, er det mulig å doble denne verdien til 300 milliarder kroner og selvfølgelig også mange flere ansatte. Så her er det helt klart mulighet, og da vil det utgjøre 7 prosent av BNP som er vesentlig. 7 prosent, ja. Men da snakker du egentlig om internasjonale giganter som kommer til Norge og anleggesenteret. Du snakker ikke så mye om våre nasjonale satsinger som kan bli... Vi snakker altså om verdien av data og de som allerede i dag er engasjert i virksomhet knyttet til det. Så er det klart at også det at man da for inn aktører som verks er norske som etableres fra grunnen av det ser vi også, men også internasjonale som sier at her er det gode forhold i Norge for å etablere datacenter for eksempel. Vi har billig kraft, ren kraft, ligger veldig godt rettet for det. Det er klart det er en del av dette bildet som nettopp peker på også mulighetene fremover. Det er veldig mange som tenker på denne billige og rene kraften, men samtidig ser jeg veldig mange initiativer som ønsker å utnytte denne. Så spørsmålet er hvor lenge vi har billig kraft her i landet. Landvind blir jo skrudd ned. Vi har ikke så mye mer vannkraft å bygge ut. Havvind er enda langt unna. Så... Ja, her er det jo ikke akkurat min kjernekompetanse som er mulig, det er både teknologisk og investeringsmessig, men jeg tror jo allikevel vi fremdeles er godt rigget, og ingen tvil om at verden og Norge fortsatt trenger ren energi, så at vi kan fortsette å bygge på de fortrinnene vi har, det tror jeg absolutt. De analysene som er gjort, er i dag knyttet til datacenteret, viser vel at dette er mulig. Stabil og forutsigbar politisk ledelse har vi også en del å si. Det er også vesentlig. Når vi er inne på dette med data og IT-senteret, så er det jo et tema vi er nødt til å ta opp, og det er jo digitalisering av helsevesenet. Ja, og det er jo et ord som i sommer virkelig har gått igjen, og det er jo aksjon. Der har dere, hvis det har vært litt kritiske, ja, altså vi snakker om prosjekter som skal gi hver og en av oss en digital helsesjornal. Ja. Og det bør man ikke være kritisk til. Og det er heller ikke vi. Nei, det er ikke målet. Og jeg som da, før jeg begynte i Abelia, kom fra jobb som bydelsdirektør i Bydel Grorud, jeg har jo sett og følt på kroppen nærmest hvor dårlig dette fungerer i dag, hvor ikke man er tilstrekkelig i stand til å utveksle informasjon om deg og meg, om pasienten, mellom fastlege, kommunehelsetjenesten, altså hjemmehjelpen for å si det sånn, og sykehusene for eksempel. Dette er jo for dårlig i dag, dette må bli bedre. Så målet er vi enige om. Det vi har vært kritisk til, det er kanskje to delt. Det ene er nå omfanget, at det ser ut som man igjen går inn i et litt sånn mastodontisk offentlig IT-prosjekt, som det jo finnes en del ikke funnet så gode erfaringer med fra før av, og like viktig, og det har vi også flagget. Vi synes at når man gjør noe så stort, så må man også se hvordan dette kan være med å utvikle norsk næringsliv, norske IT-virksomheter som allerede har en posisjon og har ting de kan tilby inn i en sånn løsning, og at man må legge enda mer til rette for den næringsutviklingen. Og der har dere kanskje også noen medlemmer? Definitivt har vi medlemmer som er opptatt av dette, absolutt. Men jeg opplever også at regjeringen i den såkalte helsenæringsmeldingen pekte nettopp på disse mulighetene og er helt enige at det må være et hensyn og være et anliggende. Når man gjør sånne store løft at det også åpner for næringsvirksomhet som kan bygge seg sterkere i Norge og som danner grunnlag for å eksportere løsninger. Men Den løsningen som er skissert, opplever vi, er for innelukket. Kanskje går lengre enn bare å lage plattformen for informasjonsutveksling, men den bygger kanskje et litt for stort system og ikke har tilstrekkelig åpning for nettopp de som kunne koble seg på og være med å danne den løsningen. Nå er jo ikke representantene fra Aksona her for å forsvare seg, men... Er det ikke sånn at uansett hvem som hadde kommet opp med et prosjekt her, så ville de møtt motstand? Altså det å få norske kommuner til å kjøpe en felles løsning har jo vært helt umulig. Det å få disse helse... at du kjøper en fellesløsning har vært helt umulig, og så kommer legestanden med sine ting. Dette er jo forferdelig vanskelig å få til. Dette er gjenkjennelig, og det er en svakhet i Norge at vi har så mange kamper og omkamper om, han har sagt, en minste beslutning. Det du peker på der er jo absolutt helt reelt Vi tenker at ambisjonen her er riktig, men vi er litt kritiske til hvordan det har vært innrettet. Vi fra næringslivet og fra tilbydernes side mener at valget av løsning må sikre et fremtidsrett av samhandling og informasjonsteling, der ulike leverandører av systemene kan levere og utvikle nye tjenester ut fra pasientene og helsepersonellets behov, Men at man ikke trenger ett nasjonalt journalsystem som skal dekke alle behov. At man lager en grunnmur som det er mulig å ha som samhandling og som man kan koble seg på. Ja, for dette er jo et problem som ikke bare eksisterer i Norge. Det eksisterer i veldig mange andre land. Og hvis noen kommer opp med noe som er veldig smart, så er det et potensiell eksport i sikte. Så her må systemene snakke sammen, og jeg tror at man kunne kommet mye raskere til mål. Man har jo notisert at dette skal ta en 10-15 år før det er på plass. Ja. Også gi litt ettertanke når vi vet hvor fort teknologien utvikler seg. Ja, men det å digitalisere skattemeldingen fulgt ut tok jo også mange år. Det ble gjort stegvis da. Men i ettertid så ser man jo at det har vært en kjempesuksess. Der er vi jo alle fornøyde med å slippe å fylle ut selvangivelsen. Et tema til som vi er nødt til å snakke om er dette med... Nå sitter jo du, og det er ganske forutsigbart hvilke syn du skal ha på det, men vi er nødt til å snakke om det likevel. offentliges bruk av konsulenttjenester. Det har også vært en del av aksjonekritikken. Nå skal ikke vi gå inn på det der, for jeg synes det er egentlig en mindre del av det. Men hvor står vi der egentlig? Det vil jo for det første være helt utopi å tenke seg at offentlige skal til hver tid ha den kompetansen de trenger for å lykkes. Men hva bør konsulentbransjen gjøre for å nærme seg den tematikken? Jeg tror, som du egentlig spiller veldig fornuftig opp til, at man må ha en balansert inngang i dette her. Det er hverken sånn at det offentlige kan ansette all kompetanse selv, eller at man skal gjøre det motsatt, altså ikke bruke en eneste konsulent. Jeg mener at mange har den tilnærmingen. Det bør hentes inn spisskompetanse der det offentlig trenger spisskompetansen eller trenger ekstra kapasitet i en periode. Der må de private konsulentvirksomhetene spille en rolle. Og så tenker jeg at man har sikkert en del å gå på når det gjelder gode, transparante, kloke anskaffelsesprosesser. At man sikkert faktisk kjøper det man trenger, og at man har en god anskaffelseskompetanse i det offentlige. At man vet hva man ber om, og at man vet hva man kjøper. Men jeg tror her er det ganske viktig, og dette ser ut til å bli et tema politisk også fremover, at noen blir veldig dogmatisk og går veldig langt og sier at alt skal produseres i det offentlige. Som bydelstegatør i Oslo ble jeg faktisk målt på minst mulig konsulentbruk. Så det er noen kommuner som har gått ganske langt i den retningen. Jeg mener det er å gå alt for langt, og jeg mener at her trenger man nettopp det samspillet som er mulig, og som man bør kunne få til mellom offentlig og privat. Du nevnte at skattemeldingen er ikke alltid en god eksempel på at det å skaffe seg egen kompetanse og drive en egen utvikling er veldig fornuftig for det offentlige. Jo, igjen, så tenker jeg at, som vi var også inne på når det gjelder auksjon, det er jo noen grunnplattformer og noen infrastruktur som må være felles og være på plass. Men derfor til å si at man skal utvikle totalløsningene i det offentlige, det er det kanskje litt dømt. Øystein, Eriksen, Søreide, vi må gå mot en avslutning her. Det er så mye å prate om. Ja, tiden går fort når vi har det hyggelig. Avslutningsvis må vi få et syn fra deg på at vi har vært inne i en pandemi, og til synlaten har det skjedd en del digitalisering med at vi jobber hjemme og bruker alle disse plattformene. Men jeg regner med at det ikke er nok. Det dere har sagt er at vi må for økt digitalisering og omstilling. Konkret, hva er det man kan gjøre nå? Staten kan ikke løse alt heller, spesielt når vi må bruke pengene på pandemibekjempelse også. Hva ser dere for dere nå? I stort har vi sagt at vi må håndtere krisen, men så er det viktig at regjeringen, det offentlige, at vi investerer oss ut av krisen. Vi mener at det er teknologi og digitalisering både i privat virksomhet, nye produkter, nye forretningsmuligheter, men ikke minst i en mer effektiv og bedre offentlig tjeneste, så trenger man dette. Og så er det kunnskap og kompetanse. Vi har jo pekt på for eksempel forskningsinstituttenes vesentlige rolle i å være en motor for innovasjon i næringslivet. Opsjonsbeskattningen er vi opptatt av, så det finnes en del konkrete forventninger nå inni statsbudsjettet. Men i det store og det hele så gjelder det å rett og slett å løfte blikket, se fremover og se hvordan kan nettopp en del også av våre medlemmer være med og løse de store utfordringene som samfunnet står overfor, være seg klimakrise eller at vi har en litt for stor andel som er ansatt i og avhengig av det offentlige, for eksempel. Det er fortsatt mye spennende å ta fatt i, men det er som sagt tidligere motiverende å få lov å jobbe for og med medlemmer og bedrifter som står midt i dette spennende landskapet. Ja, vi får jo avslutte med at du har vært her senere i et år. Stemmer det. Så, Odd-Rikard, om et års tid får vi stikke inn og høre om deg. Problemen er løst. Enda flere problemer. Ja, dere er hjertelig velkommen. Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia. Takk for oss. Takk til Odd-Rikard Valmått. Og mitt navn er Jan Moberg.