Episode 13 - Husker du denne lyden?

Velkommen til Teknisk sett, en podcast fra TU om teknologi, trender og produkter. Vi er to teknologer i TU som gjerne vil dele noen spennende temaer med dere. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, hei. Vår mange, mangehårige TU-reporter, og mitt navn er Jan Moberg. Jeg er også sjef her i TU Media. Før vi går videre dere, hør på dette. Hva?

Odd-Rikard, dette skaper varme følelser. Dette er Creedens Clearwater Revival. Det skjedde på samme tid. Kan du høre hvor mange kilobit pr. sekund dette var? Dette var et tredje båd modem.

Det er jo ganske fascinerende da. Vi snakker altså om det vi i dag kaller internettoppkobling, eller brevbånd, eller 4G, eller whatever. Altså det å kunne koble seg på det store internettet. Det vi nettopp hørte var jo et kaldt gammeldags mode. Og de av oss som er så gamle at vi hadde sånt, vi husker jo den lyden, og ikke minst skurreliden når vi ble koblet til.

Det har en utvikling fra før 60-tallet, rett opp under 60-tallet, hvor det var snakk om en tiendels kilobit per sekund, opp til det toppet seg vel på 56 kilobit. Analoget modem har toppet seg på 56 kilobit per sekund. Og så kom ISDN, ja. Og så kom ADSL, og så kom det ene og det andre. Og nå...

Så har jo mange av oss sendt en fiberintervjus eller coax-kabel fra TV-leverandøren. Men det ligger fortsatt mye kobber igjen i bakken. Ja, det gjorde det. Kommer det til å bli en del av jordsmålene, eller er det fortsatt brukbart? Det er jo...

Man har jo på en måte dømt nord og ned hele tiden, og så har det vist seg at det har kommet ytterkologi som har gjort at den gamle telefonledningen, det er den vi snakker om, det er viktig. At alle skulle ha telefon, det var et politisk ønskemål. Og uansett hvor langt unna du bodde i Norge, så skulle du betale det samme for telefon som folk som bodde

En mil utenfor Bøgda, de fikk telefonen for samme prisen som de som bodde inn naboleiledning. Ja, det er sosialdemokrati. Ja, det var det. Det var en fin takke. Og det betyr jo at de fleste boliger som er litt gamle, de har telefonledning frem til huset.

Og den kostet så formidabelt mye å legge det. Det er jo alltid sånn at the last mile som man snakker om, som er fra den offentlige infrastrukturen til boligen, enten det er en leilighet eller hus på land eller whatever,

Det er dyrt. Altså fra telefonstolpen i gata og inn til huset ditt? Ja. Det høres ikke så langt ut, men av og til kan det være fra et koblingspunkt som er mange kilometer unna til huset ditt. Da begynner vi å skjønne at det er dyrt. Og det å grave ned en ny teknologi er involvering av gravmaskiner.

Og kabeltrekkere og så videre. Og det er formidabelt kostbart altså. Ja, for det er det som er interessant her. Vi kan le av at kobberkabler til gamle telefonledningene, det er litt gammeldags. Men når vi får fiber inn til huset, så graves jo det fortsatt ned. Det gjør det. Så det må i bakken. Det bør i hvert fall i bakken. Det er jo noen ganger så henger det i stolper, og vi vil jo heller ha ting unna stolpene. Ja, fra siste strekket.

Så verden har jo ikke flyttet seg så langt akkurat med at det må graves, men det ligger mye kobber, altså mye gamle telefonledninger rundt om. Ja, det gjør det. Kommer vi til å se noe revival av det? Får det en gjenbruk, eller er det kapt kapittel? Det er klart at konkurrerende teknologier som kabel og fiber har på en måte banka den gamle parkabelen.

Så har du allikevel klart å overleve. Det var jo det som kom etter at du fikk, når de analoge modemene gikk mot slutten, så fikk du en kort periode ISDN, og så fikk vi ADSL og ADSL. Det begynte jo ganske beskjent det også. Og nå er jo ADSL og VDSL akseptable. Du kan se, altså hvis du ikke bor veldig langt unna sentralen, så holder du jo til å se Netflix og surfe på nettet.

Men det ligger jo ny teknologi i kortene. Det ligger det som kalles for G-fast. Og da snakker vi om hastigheter i ganske formidable hastigheter. Men det er alltid sånn at de store hastighetene som man kan måle i gigabit, de krever at det er veldig kort avstand fra boligen til knutepunktet.

Det man har løst det med er å flytte knutepunktene nærmere og nærmere og nærmere. Det gjør man i både gamle parkabler og på coax. Dette er en av utfordringene til den gamle infrastrukturen med telefonledningene, at det kunne være veldig langt. Det kunne være veldig langt, og i mange tilfeller er det veldig langt, og i mange tilfeller er det den eneste måten å få det på, ellers så må du gå trådløst, og det er ofte dyrt.

Men det er et annet interessant perspektiv her, som også har vært med på å dra den utviklingen spesielt til Norge. Du var inne på det før sendingen her, og det er jo boretslag og ...

Fortettet bebyggelse som hadde felles antenneanlegg som egentlig var bare ment for TV. Men da innførte man jo Coax. Ja, da kom Coax i all kabelen. Og det er jo egentlig en fantastisk historie. For at i Oslo så de som bodde oppe i Holmenkoll også de kunne se Sunnesenderen i Sverige

Så de fikk altså svensk TV i tillegg til norsk TV. Det er ikke rart at umoralen begynte der oppe. Det gjorde den. Og da var det mange av dem som ville ha det. Og da var det sånn at hvis vi forsterker de signalene og kjører ned en kvaks i altkabel, så kan vi tilby folk som bodde litt lenger ned i gryta, som ikke kunne ta imot de signalene, svenske...

Det er helt svenske antenner til å begynne med. Ja, jeg husker det. Og da snakker vi 60-tall altså. Det var da kabeltv begynte å spre seg. Og så balla det på seg. Og det var vel ikke før på 80-tallet, utover 80-tallet, det ble noe mer enn tre kanaler. Da fikk man den svenske, nei, den franske OTS-satelliten med Sky som ble leidesign og sånn. Og så med satellit. Der oppe så fikk man mye mer. Men

Da var det også noen som så at kabelen kan også brukes til digitale signaler. Også har det skjedd et formidabelt teknologisk skifte i kabelen. Den har gått fra å være en transportmedium for analoge informasjon,