Jan Moberg snakker med Leif Lippestad, daglig leder i Coromatic, om beredskap i bedrifter. De diskuterer strømbruddet på Nordkyn, sabotasje, reservekraft, skallsikring og hvorfor bedriftsledere bør tenke gjennom beredskap som hjemme.
00:00
Podcasten diskuterer betydningen av beredskap og strømforsyning i møte med utfordringer som værforhold, sabotasje og nasjonal sikkerhet.
08:23
Bedrifter må utvikle beredskapsplaner for å håndtere strøm- og nettverksbrudd, ellers kan de raskt bli lammet.
Transkript
Nevnt i episoden
Leif Lippestad
Daglig leder i Coromatic og gjest i podkasten, ekspert på beredskap og nødstrøm.
Jan Moberg
Programleder og vert for podkasten Teknisk Sett fra TU.
Coromatic
Selskap som leverer nødstrømsanlegg og datacentre, omtalt som voksende marked.
Nordkyn
Fiskevær uten strøm i 36 timer i 2021 etter at gammel kraftledning sviktet.
Gamvik
Kommune som lærte av strømbrudd og skaffet beredskapsaggregater.
Mehamn
Kommune med reservekraft i beredskap, bedre stilt etter erfaringer.
Ukraina
Krig der har gjort nordmenn mer bevisste på beredskap og sabotasje.
Nasjonalsikkerhetsmyndigheten
Nevnt for advarsler om sabotasje og uvennlige handlinger.
Forsvaret
Nevnt i forbindelse med totalberedskap og advarsler om sabotasje.
Delta
Fagforening, sponsor i introen.
Biltema
Tomt for vannkanner, brukt som tegn på økt folkelig beredskapsinteresse.
TU
Utgiveren av podkasten Teknisk Sett.
Lysaker
Kjølelager med svikt som ga store erstatninger for laks.
Trioving
Selskap Lippestad jobbet i, innen skallsikring.
Falken
Selskap innen skallsikring som Lippestad har jobbet med.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Leif Lippestad
Sponsorer
Delta
Poeng
Politikerne blir ikke interessert i et felt før befolkningen blir interessert i det.
Leif Lippestad om hvorfor folkelig beredskapsinteresse er viktig.
Et forsvar er alltid avhengig av at det sivile samfunnet fungerer bak – det er totalberedskapen som må til.
Om koblingen mellom militært forsvar og sivil beredskap.
Vi har vært i en veldig lang og vakker rosenesøvn.
Lippestad om nordmenns mangel på beredskapstenkning fra 90-tallet og fremover.
Det er ikke nødvendigvis problemfritt å få alt opp igjen når strømmen kommer tilbake.
Om behovet for UPS og kontrollert nedstenging av systemer.
Bedriftsledere må tenke det samme for bedriften som de nå gjør hjemme med vanndunker og matlager.
Lippestads avsluttende råd.
Påstander
I midtvinters 2021 sviktet kraftledningen ut til Nordkyn, og beboerne var uten strøm i 36 timer.
Beskrevet som fakta av gjesten.
Kommunene Gamvik og Meand har etablert aggregater i beredskap etter strømbruddet.
Medfører at strømbrudd nå kan være under ett minutt der.
Nødstrømsaggregater slår inn svært raskt, slik at strømbrudd kan være i underkant av et minutt.
Gjestens påstand om teknologien.
Coromatic leverer nødstrømsanlegg til sykehus, offentlige og private brukere, og bygger datacenter.
Om gjestens selskap.
Norge har ren strøm og stabil politisk styring, noe som gjør landet attraktivt for datacenter-etablering.
Gjestens vurdering av markedet.
Biltema har vært tomme for vannkanner.
Nevnt som signal om økt beredskapsinteresse.
Nasjonalsikkerhetsmyndigheten og Forsvaret peker på åpenbare forberedelser til sabotasje.
Gjestens referanse til myndighetsadvarsler.
De fleste bedrifter har en UPS som kan håndtere korte strømavbrudd.
Gjestens erfaring fra bransjen.
Kommunal sektor er ofte støttet av nødstrømsanlegg for basale tjenester, og privat sektor har mye å lære.
Gjestens vurdering.
Det var en gang et kjølelager på Lysaker som sviktet med store erstatninger som følge.
Anekdiotisk eksempel fra gjestens minne.
Det brant på Hytro kort tid før opptaket.
Nevnt av programlederen i forbindelse med sabotasje-tematikk.
Laster
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. En iskall januardag nærmer seg kveld i et fiskevær langt mot nord. Ute raser en vinterstorm. Det snør sidelengs, og det blåser orkan i kastene. Men inne i stua i et rødmalt hus er det varmt og trygt.
Fireåringen leker på gulvet og tiåringen gjør lekser, mens eldstesønnen og far i huset er ute på fiske i Barenshavet. Plutselig blir det beekmørt. Strømmen har gått. Den lille familien er vant til strømbrud nå og da, så lommelykter, pledd og stearinlys kommer raskt frem. Men denne gangen er det mer alvorlig. Ekspertene finner ikke ut av feilen på den eldgamle kraftlinja, og det avsides fiskeværet forblir uten strøm i timesvis.
Natt blir til dag, mobilnettet er gått ned, vebeholdningen nærmer seg tom, ute er det fremdeles mørkt og stormfullt, og det er ikke mulig å få kontakt med andre enn naboene. Ja, det er dramatisk. Dere hører på podkasten Teknisk Sett her fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og det jeg leste opp er dramatisk, og er forfattet av vår gjest i dag.
Daglig leder Leif Lippestad i Koromatik, velkommen. Takk skal du ha. Du er litt dramaturg, du. Ja, du kan kalle det dramaturg, men dette er jo mer fakta enn det er fiksjon. Fordi i midtvinters 2021 så skjedde dette at ledningssettet, eller kraftledningen ut på Nordkyn, Nordkyn har jo, den er gammel. Sviktet. Den sviktet, den falt ned.
Og de var uten støm i 36 timer midtvinters. Og jeg tror at dette scenario for tre år siden for mange nordmenn kunne vært fiksjon etter det de har sett i Ukraina de siste årene. Enten om det er krig, eller om det er et sabotasje, eller om det faktisk er store naturkrefter som hermer oss.
så er ikke dette så fjernt for nordmenn lenger, og det gleder meg at interessen for beredskap virkelig er på vei opp blant den norske befolkningen. Selv jeg har jo noen sånne vanndunker og litt sånn gass og noen greier nede i boden. Ja, og det som er grunnen til at dette gleder meg, det er at
Hvis vi er ærlige med oss selv, så ser vi at politikerne våre blir ikke interessert i et felt før befolkningen blir interessert i det. Det som er veldig interessant med det case som jeg leste, som du har forfattet her, er jo at dette skjedde før vi var så opptatt av sabotasje og terror.
Det var jo egentlig uten det scenariet i tillegg. Nå er vi i en helt annen situasjon. Jeg tenker jo på da det begynte å brenne på Hytro her for kort tid siden, og jeg tenker jo med en gang nå at her må det være noe mer.
Ja, vi kan komme tilbake til sabotasje, men jeg har lyst til å si litt om den inngangen du hadde, fordi det disse kommunene, Gamvik og Meand, da har gjort, det er å sørge for at de har fått opp aggregater som står der i beredskap. De lærte av det, og
Og de lærte at infrastrukturen var gammel, og fikk det på plass, og vi leverte det, og når det da skjedde igjen, så hadde de strøm, og fikk den hjelpen. Så på mange måter er jo disse bedre stilt nå, enn veldig mange andre rundt omkring i det ganske land. Der ble jeg nysgjerrig her, hvor lang tid tar det før sånt aggregat slår igjen? Det slår inn veldig fort, sånn at strømbruddet folk opplever kan være nede i
underkant av et minutt, og kanskje enda kortere avhengig av hva slags teknisk installasjon man har. Og datacenteret som bruker den samme teknologien for å sikre strøm til sine ting, der er det null nedetid. Vi må jo da for lytterne gjøre oppmerksom på å introdusere deg som daglig leder for Coromatic, som er et selskap som leverer nettopp nødstrømsanlegg til sykehus og andre steder.
både offentlige og private brukere, og så bygger datacenteret, som trenger det samme. Hvordan er businessen om dagen? Jeg regner med at det er stor interesse. Ja, det er det. Det er et voksende marked. Et sterkt voksende marked.
Det er vel sånn at datacenter ligger godt i rett i Norge. Vi har ren strøm, vi har stabil politisk styre, og når man etablerer den type infrastruktur så er det lange linjer man tenker på, for det er mye penger det står om når det investeres.
Men det er også sånn at vi ser at det kommer til å komme mye investeringer fremover, også i sivil og i offentlig beredskap. Ja, og så er det jo konflikter gående med strømkø, og hvem skal få strøm på datacenter versus industri og versus andre aktører, så det er jo ikke uten konflikter på den siden. Nei, strøm er et...
et gode som vi har tatt som en selvfølge, at det er nok til alle. Og det er man begynt å bli klar over, at det vil være både behov for å regulere hvem får hva og når, og også se på hva er det vi som land og befolkning må være villige til å godta for at vi skal ha den strømmen vi trenger. For nå er alt vi gjør, og alt vi bruker, er avhengig av strømmen.
Jeg tenkte vi skal i denne podcasten tilbake litt til dette som vi begynte med, nemlig beredskap. Og datacenteret tar vi i en egen podcast, tenker jeg. Det er utrolig spennende å følge. Men vi begynte med det private, og politikerne har begynt å interessere seg veldig for hva vi som privatfolk skal ha hjemme. Men du har også en liste med...
et knippe håndfull spørsmål som alle bedriftsledere bør egentlig stille seg for å sjekke ut akkurat som vi privatfolk gjør med dunker med vann i båten og sånn, om hvor står vår bedrift? Og hvor vil du begynne på denne lista di? Det er kanskje mye man sier at det er veldig mye snakk om
forsvaret vårt om at nå skal man få så mange milliarder, og det er ikke nok, og vi har de milliardene, så vi kommer til å bruke de. Men det er en oransje mann i Washington som pusher oss på. Ikke sant, det er det også. Men politikerne har begynt å se det selv her også. Men et forsvar er alltid avhengig av at det sivile samfunnet fungerer bak der. For det er denne totalberedskapen som må til.
Og det er at du har vanndonker, det er at du har ved, så du funker hjemme, men du må fungere på jobb også. Og det betyr at vi som arbeidsgivere og arbeidshagere, vi må bidra på fellesskapet vi også, og sørge for at ting ligger til rette. Ja, for du snakker jo om, altså dette bildet er jo stort, strømforsyning, drikkevann, kommunikasjon, samferdsel, altså helsetjenester, industri, forsvar har du vært inne på.
infrastruktur. Det er voldsomme ting. Ja, det er mye, og fellesnevneren for veldig mye av dette er jo strøm. Og hvordan fungerer vi som bedrift når strømmen er nede? Hvordan får vi kalt sammen de viktigste lederne
Når telefonnettet ikke fungerer, har vi en plan for det? Vet vi hvor folk bor? Har vi et reservested hvor vi skal møtes? Og hvilke ressurser er det vi er avhengig av å få på plass for å kunne fungere som bedrift? Du har jo konkretisert dette veldig. Og det første spørsmålet du ber bedriftslederne tenke over er hvor lenge vil virksomheten overleve hvis den mest kritiske infrastrukturen er nødt til å gjøre det?
Dette har vi jo fra statistikker når bedrifter brenner. Hvor mange er det som faktisk går konkurs fordi at de ikke klarer å ta vare på kundene sine? Til tross for at de har noen gode forsikringer. Ja, forsikringer er penger, men det tar tid å bygge opp dette igjen. Så dette er jo veldig viktig at man tenker igjennom
Hva skjer, og hvor lenge kan vi være uten, og hvordan skal vi etablere, og har vi backuper, et cetera, alt på plass andre steder, som gjør at vi kan etablere oss andre steder og være oppe og gå igjen, selv om strømmen blir borte en stund. Er det, til din erfaring, mange som har denne type beredskapsbehandlinger?
Nå er jo sånne type planer ofte noe ikke en bedrift vil gå ut med. Selvfølgelig. Fordi da kan man kanskje også ramme det. Men du sitter jo litt på innsiden av... Her er jeg på trostadie, ikke på fakta. Men mitt inntrykk er at veldig, veldig mange ikke har tenkt på dette scenariet.
Du har jo som spørsmål to her, at bedriften bør stille seg spørsmål om hvilke ressurser de er avhengig av. Hva legger du i det? Det er nettopp det. Når du stopper opp, du ikke har tilgang til mobilen, du har ikke tilgang til nettverket, du har ikke tilgang til din PC med alt på, eller at ERP-systemet til bedriftene oppegår,
Hva er det vi trenger i basis for å etablere oversikt over kundene? Avtalene som serviceteknikkerne skal ut på. Hvilke oppdrag er det de har i den kommende uken? Det er
Er det behov for å ha reserver på? Ja, det som jeg blir litt forundret, eller ikke forundret, men det slår meg litt, er jo hvor basale og hvor enkle spørsmålene egentlig er. Hvilke tjenester du må søge for å ha grunn på. Så kommer du inn på dette med god oversikt over de enkelte sårbarhetene man har. Hva er erfaringen der? Ja, jeg...
igjen da, det blir noe på trostadiet, man skal ikke dømme andre uten å vite det, men... Nei, men du har mange tiårs erfaringer i sikkerhetsbransjen. Så i det strømmen går, hvis til og med mobilnettet skulle gå ned, så er de aller aller fleste lammet. Så enkelt. Og så raskt. Og så brutalt. Og ingen har jo fast telefon lenger. Nei. Og så har vi da biler en stund,
inntil vi står igjen med de kollegiene som fortsatt har en gammel dieseldunker som kan bringes frem for å komme ut. Så det er faktisk ikke så mye som skal til før en bedrift er lammet, hvis det varer en stund.
Nei, det er et spørsmål å ta med seg dette. Og så du nevnte jo dette med at det nå har kommet opp en del aggregater og reservekraft. Er det noe for bedriftsledere å tenke på da? De aller fleste har vel ikke reserveaggregater selv? Nei, en vanlig bedrift har jo vanligvis ikke det. De bor i et hus med kontorfellesskap. Men offentlig sektor...
er gode på dette og har blitt mye bedre. Kommunal sektor har i alle fall de basale tjenestene, er ofte støttet av nødstrømsanlegg. Og der er det mye å lære til privat sektor. Og det er ofte da de store bedriftene som har tenkt på disse tingene og som har det.
Og så må man se på hvordan mindre virksomheter kan få denne typen ting på plass. Det er jo stor forskjell på å drifte et sykehus eller, for den saks skyld, kjølelager eller frossenfisk. Jeg husker for mange år siden var det snakk om et kjølelager på Lysaker som sviktet for noe laks. Det ble ganske store erstatninger. Ja, ja.
Det de fleste bedrifter har, det er en UPS som kan ta korte strømmedfall. Ja, batteri. Ikke sant? Og det varer en stund. Og da er det i alle fall sånn at serveret får kjørt seg ned på rett måte, og du ikke får datakrasj, sånn at du bare kan starte opp igjen når strømmen kommer. For det er jo også en av problemene her, er at det er ikke nødvendigvis sånn at når strømmen kommer på igjen, så etter en stund.
så er det problemfritt å få alt opp igjen. Så det er viktig at dette fungerer. Men her må man tenke lengre fremover, og det er et paradoks dette her med at sånne som Mehan og Gamvik, at fordi de lever i griskrentestrøk, fordi de
måtte forholde seg til gammel infrastruktur, så er kanskje de bedre stilt, som sagt, enn mange andre, fordi de har måttet tenke på dette. En fordel med desentralisert tilstedeværelse. Neste punktet ditt er litt sånn kodeord som kanskje ikke alle ser omfang av. Skalsikring.
Hvorfor må man tenke på det? Eller hva er det? Hvorfor må man tenke på det? Skalsikring er jo et sånt faguttrykk fra den delen av bransjen som jeg har jobbet mye med, både fra Trioving og Falken og den biten, som handler om lås, alarmer, hvordan sikrer man bedriften? Man er veldig ofte redd for at det at man får innbrudd, så er det noe som blir stjålet. Fysisk? Ikke sant? Ja.
Men det kan koste fryktelig mye mer at bedriften ikke er operativ etter et innbrudd. Så det som blir stjålet, det kan veldig fort erstattes ofte. Og der er forsikringene kanskje enklere å... Ikke sant? Og det kan man gå ut og kjø henne på nytt igjen mye. Men det at bedriften kanskje etter at det er gjort herverk, eller vannet er satt på sånn at det flømmer, eller ting er revet i stykker, det koster mye mer.
Og da kommer alle disse andre tingene tilbake igjen. Da behøver det ikke være strømmen som har gått, men da er det rett og slett kontoret som ikke er oppe og går fordi det er gjort herverk under innbruddet. Og så er man rammet en stund. Og så blir kundene rammet. Så uautorisert tilgang, det er viktig både fysisk og digitalt? Ja, jeg tror det kommer til å bli mer og mer et krav til oss som private bedrifter at vi kan dokumentere til våre kunder hvordan vi har sikret oss.
Ja, det er jo de fleste av oss private brukere i forbrukemarkedet har jo fått noen oppvåkninger også på dette, med forskjellige svindelforsøk på e-post og andre ting, så vi har jo lært litt. Oppsummeringsmessig så tenker jeg jo, Leif, at dette kommer jo ned til kultur.
Og er vi nå i ferd med å få en bedre sikkerhetskultur i Norge som forstår dette? Ja, og det gleder meg. Det gleder meg at det ikke er sånne særinger som meg bare som er opptatt av denne type ting. Så når du kommer ut og skal selge inn et backup-anlegg, så er det ikke sånn at folk bare rister på av deg lenger?
Nei, og særlig er det, tror jeg, interessant for Norge og bra for Norge at vi som privatpersoner har begynt å tenke på dette. Ja, for det henger sammen. Ja, det henger veldig sammen. At vannkannene nå er tomme på biltema, at biltema er tomme for det, det er et veldig bra signal at nå tar vi det alvorlig. Du nevnte gassbeholderen, grillen som ikke alle, men mange har stående, den kan være veldig til god hjelp.
Og det at man nå begynner å skjønne at krig er et mulig scenario, men vi skal ikke tenke på det først. Det er naturkatastrofer som skjer, det er en flom, det kan være... Ja, eller sabotasje da, som ikke nødvendigvis er en krig, men en uvennlig handling. Og det er veldig mye mer aktuelt. Det viser jo alle skriveriene som både Nasjonalsikkerhetsmyndighet og Forsvaret og andre peker på, at her...
Her er det åpenbare forberedelser til sabotasje som blir gjort. Og det kan kanskje være et mer sannsynlig scenario enn at vi skal ende opp i en krig. Gitt dette og disse rådene dine, dette er jo ting du har sett på i noen år. Hvordan vil du rangere sikkerhetskulturen eller forståelsen i Norge nå på en skala fra 1 til 10?
Hvor langt har vi kommet? Jeg tror vi skal innse at vi har vært i en veldig lang og vakker tonne rosesøvn. Du og jeg er omtrent på samme alder. Vi har vært så heldige at vi har vokst opp på 60-tallet, hvor vi som barn og etter hvert ungdom og unge voksne, dette var...
litt mer fremme i bildet den gang, men så fra 90-tallet videre fremover, så har vi sovet godt. Og det er veldig bra at vi nå
begynner å ta vare på selv som befolkning igjen. Det foregikk jo i min barndom kun langt unna Vietnam og sånn. Det er det ene scenario som du er helt den dype freden. Det andre er jo at vi er mer sårbare nå med mobiltelefoni og digital. Den gangen så hadde vi egentlig stått imot på en annen måte. Ja, det er veldig interessant. Fordi den gangen så hadde folk...
en diesel- eller bensinbil, de hadde en peis eller en om. Nå er det veldig mange som ikke har noe annet enn elektrisk tilgang på elektrisitet. Eller vannbånd varme fra et eller annet fellesanlegg. Det er helt riktig, og det er et tilleggsaspekt som vi må se hvordan vi kan kompensere for.
Du, avslutningsvis, Leif Filippestad, et råd til bedriftsledere der ute, hvis du skal gi dem en enkel pitch fra denne podcasten. Det må være at bedriftsledere gjør det samme som de nå gjør hjemme. Når de kjøper inn vannbunkene, når de ser etter hva de har av materskapet, når de tenker gjennom hvilke reservesystemer trenger vi å ha tilgang til, og hvilke venner
vil vi flytte til hvis vi ikke kan bo i huset. En beredskapsvenn. Tenk det samme for bedriften. Veldig bra. Takk til deg, Leif Lippestad, daglig leder i Koromatik, som jeg alltid gjør. Jeg lærer jo alltid noe av dette, så jeg skal hjem og sjekke i boden min om jeg har det jeg trenger. Gjør det. Takk for da. Takk. Og mitt navn er Jan Moberg.