Jan Møllerberg besøker Munchmuseets KI-lab med Birgitte Aga, leder for innovasjon og forskning. Labben lar publikum tegne og bruke kunstig intelligens til å finne lignende tegninger i Edvard Munchs digitaliserte samling. Nysna gjenåpnes i juni.
00:00
I denne podkastepisoden diskuterer Jan Oberg og Birgitte Aga ny digital kunstopplevelse i Munch-lab, hvor publikum kan interagere med kunstverk.
04:50
Samarbeidet med Tata Consultancy Services har muliggjort utviklingen av innovative KI-løsninger for å berike museumsgjester sine opplevelser.
10:03
Museer utforsker nå bruken av kunstig intelligens for å forbedre datakvaliteten og publikumsopplevelsen.
Transkript
Nevnt i episoden
Edvard Munch
Kunstneren som Munchmuseet forvalter; var selv teknologiinteressert, spesielt foto og film.
Munchmuseet
Museet som har KI-labben og en av verdens største Munch-samlinger, nesten 27 000 verk digitalisert.
Nysna (Munch-lab)
Tegneopplevelse med KI i museets lab, nesten 60 000 publikumstegninger; gjenåpnes i midten av juni.
Tata Consultancy Services (TCS)
Indisk teknologiselskap som samarbeidet om back-end og KI-modeller for labben.
OpenAI
Nevnt som eksempel på store kommersielle modeller man valgte bort til fordel for open source.
Bineric
Norsk startup som lager språkmodeller; samarbeider om å heve datakvaliteten i samlingsdatabasen.
Smart Oslo
Finansierer innovasjonsprosjektet om KI på samlingsdatabasen.
Skrik
Munchs berømte verk; deltagere forsøkte å tegne det i labben.
Pikene på broen
Munch-verk som Jan forsøkte å tegne med blandet hell.
Oslo
Byen museet ligger i; samlingen sies å tilhøre Oslos befolkning.
Ekebergparken
Jan nevner QR-koder der han syntes var teit.
Deltakere
host
Jan Møllerberg
guest
Birgitte Aga
annet
Arash
Poeng
Vi er ikke bare forvaltere av kunstsamlingene, vi er dataforvaltere.
Birgitte Aga peker på museets doble rolle i den digitale tidsalderen.
Det viktigste vi lærte var hvor mye verdi det er for mennesker å bare sitte ned og tegne.
En overraskende innsikt fra prototypen: folk ville bare sitte alene og tegne.
Det er ikke enten-eller – Munchs verk skal henge på veggene i all tid, og teknologien lager bare nye innganger.
Teknologi utfyller, ikke erstatter, den fysiske museumopplevelsen.
Vi spekulerer aldri i hva Munch ville tenkt om KI, men etikk og politikk var viktig for ham, så han hadde hatt mange meninger.
Refleksjon over Munch som samfunnskritiker og teknologiinteressert kunstner.
Påstander
Munchmuseet har nesten 27 000 kunstverk av Edvard Munch, og alle er digitalisert.
Kan sjekkes mot museets egne tall.
Publikum har produsert nesten 60 000 tegninger i Nysnø-opplevelsen på MunchLab.
Tall nevnt flere ganger i episoden.
Tegneopplevelsen åpnet som prototype i desember og var planlagt oppe i to uker, men sto i rundt syv uker til sammen.
En ny versjon av Nysnø åpner i midten av juni.
Munchmuseet har samarbeidet med Tata Consultancy Services om å utvikle back-end og KI-modellene for opplevelsen.
Tata Consultancy Services har nesten 600 000 ansatte.
De brukte to open source-modeller i stedet for store kommersielle modeller, og data lagres lokalt uten at data fra publikum spares.
Munch var interessert i teknologi, foto og film, og filminteressen påvirket komposisjonene i maleriene hans.
Munchmuseet jobber med den norske startupen Bineric, som lagde den første norske språkmodellen, finansiert gjennom Smart Oslo, for å heve datakvaliteten i samlingsdatabasen.
Mennesker har manuelt lagret data i samlingsdatabaser over en periode på 60 år, noe som gir varierende datakvalitet.
En erfaren konservator så en tegning i arkivet fra publikumsopplevelsen som han sa han aldri hadde sett før.
Laster
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Oberg, og nå sitter jeg i et laboratorium med de, er det Bjørvika det heter? Det er stemmen. Ja, og nå hører dere, det er en til til stede, og det er faktisk leder for innovasjon og forskning ved Munk, Birgitte Aga. Hei. Hei. Takk for at du inviterte oss inn til dere. Ja, nå sitter vi jo dypt i noen sol på et laboratorium hos deg, og
Til ære for vår videomann som er med her, så tenkte jeg, Arash, jeg har bedt om at du forklarer
for en femåring, hva dette er, hva vi sitter i, hva vi gjør. Ja, så klart. Så nå er vi i vår Munk-lab, og det du kan gjøre her er å tegne deg inn i Munks arkiv av tegninger. Så det jeg har gjort her er at jeg har tegnet en tegning, og så bruker jeg kunstig intelligens til å søke opp en lignende tegning, og så kan jeg også gå inn i Munks samling, og så kan jeg se flere bilder, eller tegninger av Munk. Så det er egentlig det Nysna er om.
Så kult, jeg kan bare prøve en gang med en gang jeg også. Se om du får opp skrik. Ja, er du gæren? Jeg er veldig interessert i skrik, selv om jeg ikke kan tegne så mye. Sånn, og så var det noen hender ned her, husker jeg. Veldig fine hender og et godt skrik. Sånn, find my drawing. Få se om det treffer da. Og nå går lyset. Så det flasher opp og ned, så nå tror jeg på skjermen. Hvis du ser, så kommer det. Åja, jo, men det kommer sånn nummer fire her.
Først er det mail portrait, og så er det... Så klikker på den, tror du nå. Så nå får jeg den opp, ja. Så den kom opp. Se der, 59 459. Du fikk den siste tegningen der. Nå er vi snart opp i 60 000 tegninger. Å ja, som vi som besøkende har tegnet. Som publikum har tegnet. Men du må forklare meg her, Birgitte. For det første, er nå alle disse tegningene...
Alle verkene til Munch, er de digitalisert for å ha dette arkivet? Ja, det stemmer. Så vi har jo en av de største samlingene av Edvard Munch i verden på museet. Nesten 27 000 kunstverk, og alle har blitt digitalisert.
Så denne opplevelsen, Nysnø, leker med tegningene. Så tegningesarkivet i Munch, som også ligger på nett, så du kan gå inn på nettsiden vår, og da kan du gå inn på samling på nett og se på alle tegningene, eller alle maleriene, eller grafikken. Men vi vet jo, Jan, at
Det er veldig, veldig høyt interesserte folk som går inn på et slikt arkiv på nett, så derfor tenkte vi vi må finne en ny inngang til disse tegningene. Nettopp, så nå gikk jo vi i bakveien inn i dette, kallte du det nysnød? Ja, nysnød her på Montelab. Men jeg har skjønt at den har vært åpen for publikum i noen uker. Ja, det er det.
Så det som egentlig er litt gøy med MunkLab er jo at her får vi lov å teste og eksperimentere med ting, så det vil si at vi kan teste ut ting som ikke er ferdige, og nye møtepunkter med kunsten til Edvard Munch, så vi åpnet denne sånn prototype, kaller vi det, en sånn uferdig tegneopplevelse i desember, så skulle den egentlig bare være oppe i to uker, men vi så at publikum
Hadde det så gøy her. De satt og tegnet fra morgen til kveld. Som jeg har sagt hadde vi nesten 60 000 tegninger, så vi lot det stå oppe over jul. Så det stod vel oppe i syv uker til sammen før vi lukte. Så nå jobber vi med en ny versjon av Nysnø for juni. Og vi bruker publikumsinsikt, og unge voksne er med på utformingen. Ja, så i løpet av noen uker nå så åpner det igjen.
Ja, så det er vel to måneder ca. Så i midten av juni så åpner vi en ny versjon av nysene. Men du må forklare meg litt, fordi en ting er jo at alt er digitalisert, men det ligger jo en eller annen motor, en intelligens, et system for å tyde. Det er jo litt av det som interesserer oss i den tekniske verdenen. Hva, hvem og hvor?
På nysene har vi vært avhengig av å bruke kunstigriktigens, eller kan du si at KI har muliggjort opplevelsen. Så vi har samarbeidet med Tata Consultancy Services, som er et av verdens største teknologiselskaper. Jeg tror de har nesten 600 000 ansatte. Ja, jeg kjenner til det. Men vi har fått
fått til en sånn utrolig spennende samarbeid med deres R&D, eller forskning og innovasjonsteam i India. Og der har vi jobbet tett med de med å utvikle back-endens og KU-modellene for opplevelsen. Og her har vi gått inn som veldig bevisst. Vi har hatt med unge voksne hele veien i utviklingen, og for de så var det kjempeviktig ikke brukt at de måtte
Ikke bruke store kommersielle modeller. Så vi har virkelig måttet tenke på hva vi er som et museum. Vi tar ikke bare vare på en samling. Samlingen er jo av Oslos befolkning. Men vi også varetar data. Og det er litt aktivitet. Nå skal jeg prøve meg på ett til, for dette var litt gøy. Du fikk jo skrikes det. Ja, men nå måtte jeg prøve meg på en annen jeg kjenner. Skal vi se. Sånn. Så vi har tatt, så du kan jo se neder, så kommer jo kåren opp med en beskrivelse. Hva sier den igjen at du har tegnet akkurat nå?
Draw something? Nei, den har ikke konkludert enda. Jeg prøvde meg på en sånn soloppdangel der nede. I think this is a sun with a sun behind it. Det var ganske riktig, da. Ja, det var det, men du vet, jeg så etter noe annet.
Og det her er jo interessant, for vi har jo gjort et valg når det kommer til KU-modellene vi bruker. Jeg fikk opp en hest. Den var fin da. Ja, den var fin. Den var kjempefin. En solhest. Men lyset flasjet ikke, så mange brukere har fått den før. Så det er bare når du får en ny Fines at lyset flasjer. Jeg har fått nye Fines flere ganger. Ja, du har fått to, så det er også imponerende. Men vi tok noen valg da.
På KM-modellen, i stedet for å bruke store kommersielle modeller som OpenAI sin, så ble vi enige med TCS at vi bruker open source-modeller. Så vi brukte to open source-modeller, en som analyserer tekst i tekst, og en som analyserer data til data.
og så skaper treffen. Vi vet at hadde vi brukt noen av de store modellene, så kunne vi fått enda høyere treff, men da måtte vi dele dataen, så vi måtte ha det lokalt på våre sider. Nå er det en lokal sak. Og så sparer vi ikke noe data fra publikum. Nå har dere hatt dette åpent i noen uker, og etter hva jeg skjønner, nå er det nesten 60 000 tegninger som er laget her på de utene. Ja, det stemmer. Hva har dere lært i den perioden? Kanskje det helt essensielle er
Har du selvportrett til å tegne? Ja, jeg synes det var fint. Hvor mye verdi det faktisk er for mennesker å bare sitte ned og tegne. Vi hadde mange diskusjoner om skal vi vise alle tegningene på veggen, skal du gjøre andre ting, men folk har lyst til å bare sitte alene og tegne. Vi har jo skapt den opplevelsen for unge voksne, men vi har gått forbi til vår egen direktør, Tone. Ja.
Da er det viktig at vi ikke finner den, så finner vi den her, så sitter vi og tegner. Det er veldig behagelige, lave stoler. Disse er jo også viktige for unge voksne, at de vil sitte lavt og komfortabelt. Vi snakket om det igjen, at for sånne gamle folk som oss, er det vanskelig å reise. Mangler servering da. Det har vi prøvd på, men det har vi ikke helt fått til å gjøre. Når det nå er stengt i noen uker, før det åpner igjen i juni, hva
Hva er det dere skal gjøre da i den perioden? Så vi har noen spesifikke ting vi har lyst til å gjøre. Så i rommet har vi tatt inn masse innsikt med hvordan vi kan få fram mer opplevelser med papir, så vi skal gjøre om veggene, vi skal ta bort alle skjermene, vi skal fokusere på sittemåte og få en annen type å sitte i rommet. Men det blir i dette rommet? Det blir i dette rommet, og så skal vi teste hvordan vi kan få opp høyere treff. Farger, vi tok et valg på at modellen... Ja, det var jeg! Se! Nå har den gått opp.
59 464. Godt opptatt siden vi kom ut.
Vi skal teste å få en farge på modellen, så du kan tegne i fargen. Nå er det bare sort-hvit. Få bedre treff. Vi skal endre grensesnittet litt. Og våre brukere eller publikum har sagt at de vil ta med seg noe. Så dette er dilemma. De vil ikke gi bort telefonnummeret eller e-postadressen sin. De vil ta med noe, så vi må finne en måte hvor vi kan gjøre det. Og så skal vi se på om vi kan lære noe av hvordan folk tegner.
Hvor begynner man å tegne? Kan man dra noen paralleller til hvordan Munch tegnet? Dette kunne man jo i prinsippet latt folk sitte hjemme og gjøre også. Ja, man kan det.
Så vi har snakket mye om det. Er det en opplevelse? Kan det reise? Kan det reise med utstilling? Kan det være på nett? Og for oss er det jo viktig først og fremst å skape et møte med kunsten. Så vi tenker at når du sitter her og tegner sånn som deg, Jan, så får du opp skriken. Og når du nå går ned og ser skrik etterpå, så har du en nærere opplevelse av kunstkunnskap. Det skjønner jeg at jeg ikke kopierer. Jeg må ikke prøve meg på pikene på broen. Ja, den kan du ikke ha. Du må tegne litt bedre, Jan. Du gjør litt bedre innsatser. Jeg er ingen tegner, vet du. Det var ganske flink. Du fikk skrik.
Veldig bra. Men hvordan er det med, jeg tenker arven etter Edvard Munch, han var jo ganske interessert i ny teknologi han også. Ja, han var jo det. Han ville vært litt stolt her. Ja, vi tenker jo alltid at dette er noe som han kanskje antagelig hadde syntes hadde vært gøy. Han var jo kjempeinteressert i teknologi, foto og film. Du kan jo se det i hans kunstnerskap. Når han begynte å leke med film så endret
komposisjonen hans i bildene han malte fra å være stille til å bevege seg som du kan se nede i uendelig fjerde etasje også så helt klart han var interessert i det vi prøver aldri å spekulere hva Munch ville tenkt i dag om K.I. men vi har jo en teori om at etikk og politikk og demokrati var kjempeviktig til han så jeg tror han hadde mange meninger om det Han er litt bildekunstneren i Sipsen Ja, jeg tenker jo det Han var jo også en samfunnskritiker
Men som leder for innovasjon og forskning, hva annet av teknologi gjør dere her på Mo? Så vi har jo ofte da vi snakker om hvordan vi bruker teknologi, så deler vi det i to. Hvordan vi bruker det som et verktøy, så vi bruker det i publikumsopplevelser, som du ser her. Og så bruker vi det også, for eksempel KI, vi utforsker hvordan vi kan bruke KI for å forbedre datakvaliteten på samlingsdatabasen. Så alle vi ser har samlingsdatabaser som er den
kjernesteden, systemet man bruker for alle kunstene sine. Men der har det hatt mennesker over en periode på 60 år som har sittet og manuelt lagret data, så datakvaliteten er veldig varierende. Så vi jobber nå med en norsk startup, Bineric, som lagde første norsk DTP, den første språkmodellen. Vi jobber tett med de for å utforske gjennom finansiering fra Smart Oslo hvordan vi kan bruke KI på å heve datakvaliteten på samlingsdatabasen som et innovasjonsprosjekt.
Så det er noen av de tingene vi gjør. Det er ikke så ofte jeg er på sånne trakter og snakker om teknologi, men jeg må jo spørre deg da, vi må jo ha noen ord om den famøse krystalkula her også.
Hva ser du vi Kristallkula har fremover de neste fem til ti årene i denne type virksomheter med det dere har holdt på med? Jeg tenker det er kjempeinteressant. Nå kan jeg egentlig bare snakke om museene, men jeg kan gå litt bredere ut på det etterpå. Men museer, stort sett aller større museer i verden, har jo en digital samling. Så vi sitter jo på data, så vi er ikke bare forvaltere av...
kunstsamlingene, men vi er dataforvalter. Jeg tror vi kommer til å se at museer kommer til å få mye mer bevisst forhold til hva den dataen er. Skal den brukes i kommersiell treningsdata? Skal man gi det til åpnea i sine maskinleggingsmodeller? Skal det eies av folket? Skal du ha samfunnsdrevet alternativ KI-modellutvikling? Jeg tror vi kommer til å se en helt annen, begynne å se andre modeller, spesielt i
Norge hvor vi har høy integritet og personvern, kommer teknologi og KI-utvikling til å flytte seg hit.
Jeg tenker vi kommer til å se et skift, for vi håper det. Men folk vil jo fortsatt komme til museet, det må jo være et mål. Ja, 100%. Vi sier jo alltid det at det er ikke enten eller som Munch sine verk skal henge på veggene i all tid eller så lenge som mulig, og dette lager jo bare nye innganger. Det var en ting som slo meg her for noen år siden. Jeg var oppe i Ekebergparket, og så gikk jeg av lov, for jeg synes det var så teit. De hadde sånne QR-koder ved alle verkene. Det er sånn, det er QR-koder. Det er gammeldags, har du hørt?
Men det er jo rundt oss mer enn noen gang. Så jeg tenker jo det å ha opplevelsen med seg på en app mens du går rundt på utstillingen her på fysisk på museet, må jo også være en stor mulighet. Ja, helt klart. Vi utforsker jo nye måter å formidle samlingen på, nye måter å imøtekomme publikens behov. Folk er jo veldig forskjellige, det er forskjellige behov når man kommer på et museum, får informasjon og tilgjengelighet. Så det er helt klart noe vi bruker og utforsker teknologi med også.
Jeg har jo vanskelig for å komme meg forbi den flotte butikken dere har i første etasje. Ja, den er fin. Ja, ikke sant? Så jeg blir stående med deg. Jeg håper du kjøpte noe. Ja, jeg gjorde det. Jeg har prøvd meg på skrik og pikene. Er det pikene på broen? Ja. Jeg traff den første, men ikke på den andre, sånn noenlunde. Men når er det, du må gjenta, når er det denne labben nysende åpner igjen?
Så i midten av juni så åpner den, så dere kan følge med på nettsiden vår for informasjon. Og vi gleder oss veldig til at dere kan komme og teste ting. Få komme tilbake da, Jan. Ja, ja. Vi tegner og ser hva det synes. Nå er vi påsken, men det er jo ikke mange ukene til dere åpner da. Nei, det er ikke det. Da kan vi glede oss. Nå prøvde jeg jenten på broen. Jeg synes ikke den var noe bedre enn din, men jeg tenkte jeg skulle prøve da, og se om jeg får den igjen. Ja, der var det i hvert fall oppå broen. Se der!
Jeg fikk ikke kjente på broen jeg heller, men den har jeg aldri sett før, faktisk. Og det var interessant. Vi hadde jo noen av våre høyt erfarne konservatorer som var og så og testet opplevelsen. Og en av dem så en tegning som han sa «Den har ikke jeg sett før». Så det var interessant. Men de kjenner jo alle disse opplevelsene.
Du, tusen takk for at vi fikk komme innom her og teste denne nysnelaben, selv om den for tiden er stengt. Takk til deg, Birgitte Aga, leder for innovasjon og forskning ved Mo. Det var veldig spennende å komme hit. Jeg liker både. Tusen takk igjen for at vi fikk prate, og det var veldig gøy å se hvor flink du er å tegne. Ja, det er nok en veldig skjult egenskap. Jo, jo. Det var kjempebra. Vi får høres igjen til sommeren. Det gjør vi. Supert, vi sees igjen. Ja, det gjør vi. Takk igjen.
Wolfgang Wee Uncut #488: Erling Kagge norsk advokat, forlegger, forfatter, kunstsamler og eventyrer.
0:00 Politikere
0:53 Hva er politikerne opptatt av?
5:00 Kunst
10:05 Stammespråket...