Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Dette blir vår andre valgssending 2019. Vi begynte med å snakke litt om ingeniørkompetanse i kommunen Norge, Odd-Rikard. Det er veldig interessant nå.
Tenkte vi at vi skulle snakke litt om infrastruktur? Ja, all den infrastrukturen vi er koblet til. Og du har jo en ting, jeg har jo listet deg over favorittområder, men du har også en favorittliste over ting du gleder deg over. Ja, min kjærlighet til infrastruktur er nesten grenseløs. Jeg synes folk er litt for lite...
De er opptatt av det, men de reflekterer ikke over moderne infrastruktur. Og da tenker jeg på sånne ting som vann og kloak og strøm og fiber, koaks, ikke sant?
Alt det vi får, som vi tar som får gitt. Nå har jo folk fått seg litt tankevekker i forbindelse med vann. Det har vært et par vannkatastrofer, og du hadde vel litt kloakutfordringer i våres? Ja, det har jo folk av og til. Du må grave opp litt og skifte noen rør. 90 år gammelt rør, ikke sant? Det er 90 år siden. Det er 90 år siden, ja.
Nei, jeg setter jo pris på den gleden din over det vi har, og kanskje så bruker vi litt for lite tid til å tenke på det. Vi har med oss videre disse ressursene i studio fra forrige podcast, nemlig hovedtillesvalgt i Tekna Oslo kommune på lenger. Velkommen.
Velkommen igjen. Takk for det. Og vicepresident i NITO, Kjetil Lein. Velkommen. Tusen takk. Dere hører Odd-Rikards store glede over infrastruktur her. Ja. Det varmer vel et kommunihjerte? Absolutt. Ja, det er mye. Vi driver jo med mye, og det er fint at noen legger merke til det. Ja. Kjetil, du er jo opptatt av det som ikke syns også. Ja, det er mye spennende under bakken. Står det litt salt i såret til sidebanen her, at...
Jo, det er kult med vann og avløp, og det vises ikke, og vi tar det for gitt at vi får rent vann i krana vår, men
Det er ikke mange klar over, at 30% av det vannet og kanskje mer faktisk renner ut i grunnen. Ja, jeg er klar over det altså. Og det er et snitt på landsbasis. Hadde det vært synlig, så hadde vi vel hatt en helt annen tilnærming til det? Det virker som det faktisk er tilgangen til kildene er såpass stor at det er for kostbart å reparere, så det er billig å la det renne ut i grunnen. Det er vel litt av årsaken også, er det ikke? Hadde det vært i Somalia, så hadde det vært litt
Katastrofer på en helt annen måte. Klart det, det har blitt sett på på en annen måte. Men normalt sett så er jo disse vandrerne trygge, for det er jo overtrykk i disse, men det er klart det er disse lekkasjene og bruddene som kan være med på at det også kommer forurensning inn i drikkevannshilden. Ja, riktig. Nå skjønner jeg jo det da med utviklingen teknologisk og sånn at vi
på sikt kommer til å bli bedre eller flinkere til å avdekke hvor lekkasjene er, slik at vi ikke må grave opp to kilometer for å finne det ene stedet. Der har vi vel også kommet et stykke, så vi får håpe at det kommer seg, slik at du fortsatt kan glede deg over infrastrukturen, Rikard. Ja, når det blir mangel på vann i Grana, så tror jeg at gleden min avtar noe. Før måtte vi jo tross alt gå i bekken etter vannet, ikke sant? Og ikke over. Ja, ja, ja.
Men, Paul, jeg tenkte på en ting vi må snakke litt om også. Det er blant ting som ikke syns da. Det er jo også dette med digitalisering og IT-utvikling i kommunen Norge. Men mye av det syns jo også. Og det som er spesielt med det er jo at det har skjedd en rivende utvikling. Og man forventer jo noe helt annet enn det man gjorde for få år siden. Man forventer jo at alle tjenester, også kommunale tjenester, skal være tilgjengelige på nett hele døgnet.
Her har jo blant annet Ruter, det er i hvert fall noe som ble heist av folk i Oslo kommune, som jo har et samarbeid og sier se hvor bra dette har blitt.
Som et eksempel på hva som synes. Men dere har jo, som tidligere, hatt store registre, mye data som ikke har vært tilgjengelig for oss. Ja, men man legger jo ut data på nett. Saksbehandling og den slags er utenett. Det har man jo gjort i mange år nå, så man lett kan finne ut hva som gjelder på de forskjellige eiendommer og
hva kan man gjøre, hvordan kan man gjøre det, hva har man lov til, og så legger man inn hva man må søke om, hva har man lov til å gjøre uten å søke om det. Og det vi jobber med nå for tida hos meg for eksempel er jo veileder dialog, sånn at man da man trenger ikke å putte inn all informasjonen på en gang, man får man skriver inn søknad på nett og får altså underveis
informasjon tilgjengelig underveis mens du søker. Ja. Det er mye å gjøre tilgjengelig. Og Rikard? I Oslo og en del av de store byene fungerer jo dette veldig bra. Men vi har jo uttallet kommuner i Norge, og det er klart at den kompetansen har ikke alle sammen. Og det er jo et problem, synes jeg, at dette ikke skjer i mye større skala over hele landet på likt nivå.
Litt skryt til kommunaldepartementet og KS som har et samarbeid innenfor digitaliseringsplattformen og har ferdiglaget noen plattformer som kommunene kan ta i bruk for å utvikle sine systemer. Så nå ligger det plattformer på plass. Drømmen er jo at du kan gå inn og søke om å bygge garasjer, så sitter du hjemme på kvelden og gjør det og bare har en sjekkliste, sjekk, sjekk, sjekk. Når alt er gjort så har du faktisk svar i løpet av sekunder.
Det er jo dit vi ønsker å komme. Og så er det jo noen kommuner som tror de har digitalisert når de bare har laget en pdf-fil og bygget saksmapper. Men det kan jo ta like lang tid å leite i den. Og Rikard, en av kjepphestene dine, i hvert fall for et par år siden, det var jo dette med, og som jeg synes er et godt eksempel, det er jo dette med fiberselskapene som skulle digitalisere navlaget.
Det var ikke lett å få gravtilholdelse for å legge ned en fiberkabel? Nei, det har jo vært et evig langt problem det å føre frem en ordentlig gitt infrastruktur til husstandene. Og kommunene har jo til del satt seg mot graving i gata si. Og fremfor alt så tolka jo alle kommunene her på forskjellig vis. Jeg vet at Telenor og Lyse, Altiboks, de sleit med å få
gravd over asfalten for å få fram mye til infrastruktur. For det var liksom gata, veien som var infrastrukturen, skulle komme her med noen lysende kabel. Det var ikke bare bare bare. Men dette har blitt bedre nå.
forsvare kommunene litt tilbake til det som sjekklista. Hvis den sjekklista til det selskapet som skal grave ikke er riktig utført, så får du en retur. For det er klart å grave opp en vei. Det er ganske bra kompetanse som skal på plass for å fylle den opp igjen, så ikke du får setningsskader etterpå. Og klart klarer ikke det selskapet å vise at de har den kompetansen, eller klarer å vise at de kommer til å sette den i stand på den eller sånn som veien var da de begynte å grave, så byr det på utfordringer. Så jeg tror nok det ligger litt der
så er det kanskje noen som tolker regelverket litt strengere enn andre, og det, ja. Ikke bare litt strengere, det var veldig, men det har blitt bedre. Nå har vi fått en ordentlig graveforskrift. For det å ønske om å ikke gi folk fiber, man ønsker jo å bidra, men jeg tror nok det, man har sett noen skrekkeksempler på at
Det klassiske er jo at kommunene har lagt nytt vann- og avløpesystem, fiksa veien, asfaltert den, og så går det et halvt år, så kommer Fiber-selskapen og skal grave den opp igjen. Kan utlegge veien. Ja, og så er det nok der kommunene, den retsel der de sitter med, tror jeg. Men han har fått klargjort det litt, har god dialog med de som ønsker å grave og legge noe, at kanskje man gjør det samtidig. Så kanskje løser man det. Kanskje også kommunen kan legge ned trekkerør for fremtidig fiber. Ja, det er problemløst. Det tror jeg gjør det stort sett i dag. Det gjør det.
Et tema vi må innom er dette med bestillerkompetanse. Kommunen Norge kjøper jo inn og bestiller jo for tiotals milliarder i året. Vi hadde jo, og det er et godt eksempel her, for et par år siden på Norwegian Tech Award.
Med disse tre partnerne som på bestilling fra Oslo kommune laget et system der du kunne bytte vannledning ut i veien uten å grave. Fra ovenord går ned i kjelleren, setter på en muffe, går frem til vannledningen, bytter vannledningen inn igjen uten at det har skjedd noen påflaten. Dette er fantastiske ting som da faktisk Oslo kommune var med på å få til å skje.
Hva tenker dere som jobber ute i kommunen Norge? Er vi gode nok som bestillere? Hva skal til for å bli gode? Vi må jo være med å pushe markedet, aktørene. Det er jo en veldig viktig poeng det der. Man trenger jo kompetanse hele veien i kommunen Norge, og det kommer veldig tydelig fram når man skal bestille ting.
Det å outsource, eller hvis man ikke får kompetanse, og bare leier konsulenter til å gjøre ting, da har man ikke det fagmiljøet. Nei, du bygger ikke egen kompetanse da. Og det er jo den fagkompetansen i bånd du trenger for å kunne bestille riktige tjenester og riktige ting. Så det er jo helt essensielt. Tenker du at kommunen eller kommunens interkommunale vann- og avløpsselskap har den kompetansen, da vil du få vei i velgingen.
Men er vi flinke nok til å bestille det vi skal ha, eller bestiller vi altså... Jeg brukte et eksempel her fra en tidligere podcast hvor det ble bestilt bro over Hardangerfjorden, mens egentlig burde man jo bare bestille...
fjordkryssning, ikke nødvendigvis bro. Tilbake til det du sa om kompetanse, hvis kommunen mangler kompetanse, så blir det også vanskelig å bestille de riktige tingene. Ja, det er ikke en tvil om det. Det har vel vært en viss tendens på IT-sida til e-sourcing. Altinn og det som skjer i NAV nå er vel eksempelet på at man bygger opp egen kompetanse i stedet for å hente inn fra store...
Går konsulenthusbudet, ja. Ja, men det har snudd en del de siste årene, det stemmer. Og til dels veldig, veldig galt. Ja, dere er jo et stort miljø i Oslo kommune, hvordan er det i det mindre kommunet? Jeg har lyst til å henge med på her, jeg er sånn gammel tariffpolitiker, så tilby riktig lønn og riktige vilkår til ingeniørene, så begynner de å jobbe i kommunen i stedet for disse konsulentfirmaene. Ja.
da kommer kommunen til å løse mange av utfordringene sine selv. Noen skrekkeksempler, og jeg ser jo noen kjenner jo til noen konkrete eksempler, og det er at kommunen setter jo ut, lyser ut anbud, og så sitter det mennesker med kompetanse til å vurdere disse, og den bestiller kompetansen, og er på tur å bli borte, så det vi kan risikere å ende opp med, det er jo at kommunen må legge inn konsulenter for å vurdere konsulenten som har lagt inn anbud. Ja, riktig. Det blir litt sånn...
Det blir litt overtappet. Men der er det jo to ting som du sier. Man må jo gjøre kommunen attraktiv for å få tiltrekke seg kompetansen. Og der tror jeg det er mye å gå på. Og vi er et langstrakt land, så det neste temaet jeg hadde lyst til å høre litt om er jo disse klimaendringene som skjer nå, hvor vi har
Lokale regnskiller også her i Oslo i sommer, som jo var helt enorme. Du kan jo ikke designe et avløpssystem for å ta en sånn bygge, men i hvilken grad har dette innflytelse på infrastrukturen i kommunen Norge? Det jeg tror vi mangler, det er et felles regelverk. Jeg kjenner jo ikke Oslo så mye, men jeg kjenner jo topografien rundt her. Hvis vi skal bruke det som et eksempel da,
Et privat utbyggerselskap bygger ut et nytt boligfelt litt høyt oppe i Lya her. Det er riktig dimensjonert med vann- og avløssystemer, også overvannssystemer i vegen. På skje, ja. Og det renner ned i et litt eldre boligfelt. Kommunalveg kanskje, som renner ned i Fylkesveien, som var bygd på 60-70-tallet. Og alt dette havner ned i Riksveien, som ligger i bunnen av Oslo, som ble etablert på 30-40-50-tallet.
Så da kan man jo tenke seg at i sum så er ikke dette riktig dimensjonert. Nei, selv om det isolert er det. Så der har vi en utfordring til å få på plass noe felles regelverk for å håndtere dette. Du snakket jo også om det regnskyldige i Oslo. Det er jo ikke bare på
på dimensionering av rør og den slags. Du har jo planmiljø og den slags som trenger mye bred kompetanse, fordi at man planlegger jo at man har grønt arealer som tar av overvann når det er så mye avløpende tar ikke noe unna, så skal det renne ut i parkanlegg og den slags, hvor
bakken skal kunne ta unna mye sånn som å lage en buffer. Og den slags ting må byplanlegerne ta høyde for, og det gjør man jo. I Oslo kommune så har man heldigvis veldig bra miljø som passer på den slags. Men det er jo viktig at man har den kompetansen også andre steder. Og Rikard, vi har vært inne på det før. Jeg tenkte vi skulle avslutte med det temaet. Det er et tema som det var vel store blå i BM som satt ord på for 20 år siden. Smarte byer.
Det er noe vi har snakket om før, hvor det skjer mye. Ja, det gjør det. De snakket ikke om smarte byer den gangen, de snakket om computing on demand eller noe i den duren. Det var jo det som vi ser i dag, nettskida, alt prosesseret i nettskida, og som er grunnlaget for smarte byer.
Det er klart det er et enormt potensial for besparelse i kommunene, spesielt når det kommer til eldre og uføre, og for å bo hjemme.
Paul, er drømmene om en smart by farfetched? Det er jo selvsagt et litt bevegelig mål, men hva tenker du? Det skjer jo så mye hele tiden at jeg tror dette er jo en reell drøm selvsagt. Så det å styre de riktige veiene også, det er også en vesentlig del av det.
Kjetil, vi snakker jo ikke bare om smarte byer, men også smarte kommuner. Ja, det er jo tilbake til det vi innleder. Hvor smart er det at 30 prosent av drikkevannet renner ut av nettopp? Men tilbake, det bringer oss også inn på at vi vil trenge ny kompetanse der ute. Den neste ingeniøren er kanskje en helseingeniør?
Spennende ting. For nå er det sånn at det er sykepleiere og helsefolk som tar seg av de teknologiske utviklingene. Er det helt riktig? Bør vi begynne å samarbeide? Er det en litt annen kompetanse som trengs? Ja, det er i hvert fall et ansvar som er delt. Og litt av den fremtidige infrastrukturen i kommunene kommer til å være flere eldre enn det er i dag.
Og så var det inne på at det er alltid mangel på penger, og det vil nok kanskje alltid være vanskelig for kommunene å gjøre de riktige prioriteringene. Men det er bare en henseling til kommunene. Man må ha utrolig gode velikeholdsplaner. Hvis vi var inne på vann- og avløpsplaner, man må også ha langsiktige vann- og avløpsplaner, sånn at man får oversikt over nåværende og fremtidige planer.
Og de langsiktige planene er viktig, og de må være mer enn fire år, for politikerne ønsker å prioritere forskjellig. Så spørsmålet er jo om det er riktig at det er politikere med et fireårsperspektiv som skal ta avgjørelse hvordan ressursene, blant annet med forskjellig infrastruktur, skal forvaltes. Gjertil Lein, vicepresident i NITO, og Paul Enger, hovedtilsvalgt Tekna Oslo kommune. Takk.
Vi kunne holdt på lenge, Odd-Rikard. Ja, her er det mye å ta tak i også. Jeg tror vi får bare etterpå snakke om å få inn og lage et par til siden. Men nå er det jo valg 2019, så her får politikerne komme i gang og gi ambisjøse oppgaver til kommunen Norge, tenker jeg. Det høres ut som en god ide, Jan. Takk.