Episode 177 - Et alternativ til den snart forbudte fyringsoljen

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TV. Jeg sitter her som uber sødvanlig med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg og fortsatt Odd-Rikard. Er du sjef her i TV? Ja, vi får se hva ukene bringer nå da. Det blir spennende uker i går. Ja, det gjør det. Men i dag så skal vi inn på et område hvor du trodde du var sjef. Ja, som jeg trodde jeg visste mye om. Da har vi avdekket en mangel i et av dine all-time favorittområder. Ja, varmepumper igjen. Oppvarming. Og konklusjonen her er jo at det radiatoranlegget fra 30-tallet som du skar ut i 1984 og kjørte på Grønmo, Du bør leie deg en sånn minigraver og se om du finner frem til det igjen. Det ligger nede i dalen der, vet du. Etter en sted. Så jeg burde kanskje ha gravd opp igjen. Fordi det du har fått tak i til i dag, Odd Rikardt, er ikke et mindre enn en kar som holder kurs i... Dette med varmepumper, nå kommer det jo et forbud mot oljefyr. Det gjør det. Fra 2020 er det forbudt å fyre med fossil olje. Da blir det eventuelt bioolje, som er jævla dyr. Eller en elektroskjel. For de som har vannvarmvarmhet. Folk har 2019 på seg til å bytte. Og da er jo det fornuftige valget i de fleste tilfeller, varmepumpe. Ja, og denne karen som du har fått tak i, han er jo sivilingeniør, og eks-rørlegger, og lærebokforfatter. Man tror min overmann. Din overmann på alle typer varmepumper. Det var en bra introduksjon det der, David Seidemans. Velkommen. Takk for det. Du hører at dette er et tema Odd Rikardt har brukt mye tid på. Det er kanskje en fin innfallsvinkel at det Odd Rikardt gjorde i 1984, nemlig å skjære ut med stor vinkelsliper og etterpåfølgende sykehusopphold, et vantviptig vannbordet anlegg, det er ikke sikkert du skal gjøre. Nei, kanskje det kan gjenbrukes, så jeg har mye glede i årene fremover. Men nå kjører jo du kurs land og over i regi av Varmepumpforeningen hver 14. dag, og det er et voldsomt tempo. Det er mange nå som har begynt å våkne opp til at Denne oljefyrte fossiloven, den må de bytte ut. Ja, det er mange rørleggere som opplever et stort press fra kundene, at nå skal de skifte oljefyren, så føler de seg kanskje ikke kompetente nok til å ta på seg en sånn stor jobb, og så går de på kurs, og det er veldig bra. Nå er det det å si da, at det kurset du holder, det går jo for bransjen, men hvis rørleggere og drikkart og varmepumpeleverandører og sånn er litt usikre, så må jo vi forbrukere bli kanskje enda mer usikre da. Ja, dette er jo komplisert når du graver deg ned i det. Men det er jo visse relativt enkle ting på overflaten. Det er jo lønnsomt å gjøre hvis du har et gammelt hus spesielt. Så er det noe annet i små leiligheter. Men David, hva er dine råd da til de som sitter der med et for oljefyrt anlegg og begynner å få småpanikk og Nå er jo kulla litt over oss her i vinter, og så tenker de at noe må skje løpet av de neste månedene. Hvordan skal de angripe det? De må jo finne en kompetent installatør, en som kan gjøre denne jobben, og gjøre en vurdering av anlegget, først og fremst. Så det er jo det som er første prioritet. Da kan du jo gå inn på varmpumpinfo og på forhandlersøk, og så kan du finne forhandler der, og så hukker du av for bytte oljefyr. Ja, men dine råd da? Ja, mine råd når det gjelder selve varmeanlegget det er jo huset må jo vite han må vite sånn cirka hvor mye olje han bruker Det er viktig, hvor mye olje han bruker i løpet av vinteren, for det legger litt føringer for hvor stor varmepumpa og hvor lønnsomt det blir. I tillegg må en se på inntaktssikringen, eller hva er kapasiteten på det elektriske anlegget. Gjerne hovedsikringen, hvor stor er den? Enfas eller trefas? Men her er det kanskje installatøren sin jobb å komme inn og se på dette her og gjøre sånne vurderinger. Men det er jo solgt veldig mye varmepumper i Norge over de siste årene, og det er solgt veldig mye luft til luft, sånn som du plugger inn i veggen. Jeg hadde det, og du har det. Det er jo mye bra med det, men Men hvis du har et vannbåndt anlegg allerede og kutter ut holdefjøren, så skal du kanskje se etter ikke luft til luft, men å bruke det du har? Ja, så hvis du først har et vannbåndt anlegg, så bør du bruke det. For det er jo en perfekt måte å distribuere varmen på i bygget. Absolutt. Så har du et vannbåndt anlegg, så bør du beholde det. Ja, det er klart for et luft til luft, det er jo egentlig en punktvarme. Det er en punktvarme, det varmer opp rommet akkurat der den står. Så spørs det hvordan arkitekturen er da, om du får spredt etter flere rom opp trappoppgangen og sånt. Helt riktig, ja. Men det er klart at jeg ser jo det jeg gjorde i sin tid, som hadde store radiatorer på alle rom i huset, det burde jeg beholdt når jeg ser tilbake på det. Absolutt, og spesielt gamle anlegg er overdimensionert, store gamle radiatorer. Mye overflate, ja. Hva sa du? Ja, det er mye radiator overflate. Ja, det er en fordel. Jo større overflate, jo bedre. For det som er kritisk for å kunne sette inn en varmepumpe i et vannbåteanlegg, det er at temperaturen er lav nok på vannet som sirkulerer. Og det påvirkes jo av type varmekilde til varmepumpe. Har du en luft-til-vann-varmepumpe, altså det ut-til-luft-til-varmekilden, så er det ekstra kritisk at temperaturen på det vannbåteanlegget er så lav som mulig. Så det er jo noe gjerne huset kan prøve å finne ut av, altså hvor høyt temperatur trenger de egentlig på anlegget sitt. Og alle som har oljekjel, de har da en ventil nede på oljekjelen, det kalles for en skjøntventil, og den justerer vanntemperaturen ut på anlegget. Den bør da stilles så lavt som mulig, og hvis de føler at det blir litt kaldt i huset, så går de heller ned og stiller den opp. Og da kan de se hva er den høyeste temperaturen de trenger. Og det legger da føringer for om det kan settes inn en varmepumpe eller ikke, og eventuelt type varmepumpe. Ja, for dette er jo viktig. Altså i et oljefyrt vannbåndt anlegg så er inntemperaturen til radiatoranlegget mye høyere enn det du kommer til å foredø hvis du velger en varmpumpeløsning. Ja, så de fleste radiatoranlegg er jo dimensjonert som et 80-60-anlegg. Altså turtemperaturen er 80 og retur 60 er den laveste utetemperaturen vi kaller for dutt. Mens har du varmepumpanlegg, så blir det for høy temperatur. Det finnes unntak selvfølgelig av varmepumpe som er to trinns og så videre, men de fleste varmepumpene er alt for høy temperatur. Velger du en bergvarmepumpe med energibrand for eksempel, så ønsker vi ikke høyere enn 60 grader ut på anlegget den kaldeste dagen. Og det er etter spisslasten, altså etter elkolben som etter varme. Altså 50 grader ut for varmepumpa og 60 grader etter spisslasten. Ja, for ellers blir det for mye slitage på pumpa hvis temperaturen blir for høy. Ja, altså hvis varmepumpa får for høyt temperaturløft fra varmekilden til varmeavgiveren til radiatanlegget, så øker slitasjen på selve varmepumpen, altså kompressoren, for kortere levetid, pluss at besparelsen synker betraktelig. Så den besparelsen synker med 2-3% per grad, den må løfte temperaturen ekstra. Så hvis du klarer å senke temperaturen på varmeanlegget ditt med bare 1 grad Celsius, så øker du besparelsen med 2-3 prosent. Så besparelsen er veldig følsom på det temperaturløftet. Det er derfor det er så viktig å få ned temperaturen på varmeanlegget. Du må ikke gå med badeshorts inne, Oddrik Art. Du kan senke temperaturen litt. Det har alltid vært en god idé. David, vi er nødt til å si, fordi vi snakket om dette før sendingen, at Her må jo Odd Rikardt få litt kredd, fordi et sånt radiatoranlegg ødelegger jo en del for bruken inne med möblering, og det tar jo faktisk noen kvadratmeter, Odd Rikardt. Disse store støpejernsbeistene var jo litt areal også. Det var litt areal, det tok vi. du er tydelig på er at det å etterinstallere vannbåren, gullvarme, nå faktisk ikke er så dyrt? Nei, det er rett og slett en myte at det er så dyrt. Selvfølgelig kan det gjøres dyrt, men det kan også gjøres veldig billig. Og enda bedre. Det går ikke på bekostning av kvalitet eller komfort. Nei, og det å få varmen i gulvet er jo bedre enn å ha varmen ved vinduet, må jeg jo si. Det er veldig mange fordeler med det. Du får fjernet radiatorene som tar opp plass og begrenser möbleringen i rommet. Og i tillegg så hvis det er et eldre hus med litt skjeve gulv og litt knirk, så får du et nytt gulv som er i vater og som ikke lager lyd når du går på det. Og i Ikke minst så får du jo økt verdien på boligen, ikke sant? Det får en økt komfort. Altså det er jo føttene som er termostaten til kroppen. Fryser du på føttene, så fryser du på hele kroppen. Ja, og du nevnte en pris helt ned i 250 kroner kvadrameteren. Absolutt, gjør oss det riktig. Det høres jo nesten uvirkelig ut, men... Det er uten overflatebehandling. Da kan du velge etterpå å legge enten parkett eller tepp, eller kanskje skjeldsand, så du får inntrykk av vær på beachen. Det vi ønsker er minst mulig varme motstander fra røret opp til overflaten av gulvet. Så å legge teppet på er dessverre ikke så lurt, for det er jo isolasjon. Da isolerer du varmen ned. Og når du legger pakket, så er det viktig å ikke bruke skummegummi i avretningsmønnen. Du må ha minst mulig som bremser varmen i å komme opp. For da kan du ha en lavere vanntemperatur. Og går du fra radiator til gullvarme, så øker du jo besparelsen betraktelig. Altså den årsvarmefaktoren til varmepumpa, den øker typisk fra 3 opp til 4, kanskje enda høyere, ved å gå fra radiator til gullvarme. Nå snakker vi jo om en veskevannbær. Så det er enda bedre? Enda bedre, mye mer lønnsomt, og ikke minst at vannpumpen får mye lenger levetid, for den kjøres ikke så hardt lenger. Så Rolls-Royce-modellen da, for de som skal bytte ut, eller for øvrig også de som ikke har radiatorer fra før, det er å få gullvarme, altså vannbåren, og den som skal fore dette, det er en veske til vannvarmepumpe, har jeg skjønt. Det er den mest lønnsomme løsningen, absolutt. Også det dyre å installere. Ja, det er det. Men det er klart, har du vann på en gulvvarme, så vil også en luft- og vannvannpumpe gjøre en god jobb. Det er kombinasjonen luft- og vannvannpumpe mot et høyt temperatur-radiator-anlegg som er den største risikoen. Ok. Kommer du til å gå hjem og rive opp gulvet ditt nå, eller, Andrik Art? Det er vel det eneste fornuftige nå, er det ikke det? Men det er klart at veldig mange i gamle hus med gamle radiatorer, de står jo for et relativt stort utlegg nå. Vi snakker vel om en 250 000 for en brenn- og et varmepumpe og en installasjon. Og hvis de da i tillegg skal bytte ut radiatorene og legge gulvvarme, så blir det et stort prosjekt. Det kan det bli, absolutt. Du sier 250 000, og det er ofte enda dyrere enn det. Fra 250 til 350 vil jeg si, litt avhengig av. Når du snakker om en veske til vannvarme og pumpe, bare for å være litt tydelig for lytterne her, hva betyr det ute? Hva gjør du? Borrer du i grunn, eller hva skjer egentlig? Veske til vann betyr at du bruker en veske, en frostsikker veske, for å hente varmen fra naturen et eller annet sted. Det kan være en energibrønn. Du borrer et hull ned, alt fra 150 til 350, eller enda dypere, med en kollektori. Det er et lukkesystem. Og du kan ha flere brønner hvis det er behov for det. Men det kan også være en jordkollektor at du graver ned en slange rett og slett hvis du har stor tomt, stor hage. Så kan du grave ned en jordkollektor på mellom 1,2 til 1,5 meters dybde og hente opp varme fra bakken. Og da er det jo solvarme fra sommeren som du henter opp. Da er det jo så vidt under telegrensa da. Spørs hvor du bor da. Ja, klart. Men det er ofte det mest gunstigste løsningen å få varmepumpe som en jordkollektor. Før jeg glemmer det, vi må legge til at dette med å etterinstallere vannbålen, gullvarmen som vi snakket om her, det fører jo til at gulvet ditt blir 2-3 centimeter... Tykker det? Ja. Dørstokker og sånn, man må huske på det da. Ja, men det er jo da mulig å ta bort den gamle parketten for eksempel og senke litt. For de som har den muligheten så kan du gjøre det. Ja, du nevnte først kjenning her at en dreven installatør legger jo et voldsomt antall kvadratmeter med gulvvarme i timen. Altså to mann som er drevene på dette, de tar en ene bolig på en dag og de legger cirka 100 kvadratmeter i timen. Det høres jo helt Det høres veldig raskt ut, men de må jo være raske, for nå trykket øker jo. Jeg tenker på det å være varmepompleverandør og rørlegger i Norge i 2019 er kanskje ikke så dumt. Du får mye å gjøre. Absolutt. Det er kanskje logisk når vi tenker over det, men David, du sa at det er faktisk bedre å installere en varmepumpe som er litt for liten enn en som er for stor. Hvorfor? Vi ser det at varmepumpen vokser og blir større og større i prosent av effektbehovet. Men de leverer ikke noe særlig mer energi. Altså hvis i et energiperspektiv så vil en varmepumpe på 40-50-60 prosent av makseffektbehov dekke 80-90 kanskje opp mot 95 prosent av energien. Så hvis du da ligger på 90% og har 90% energibehov og 50% effektbehov, så vil det si at hvis du setter inn dobbelt så store varmepumper, så får du kun 10% mer. Så optimalpunktet når det snakker om energi er ofte rundt 50%, sånn cirka. Men så er det jo en annen faktor som kan påvirke dette. Det ene er effektpriser på spisslasten. Den kan påvirke dette her. Og i tillegg når vi snakker om utskifting av oljekjørelse, er det ofte kapasiteten på det elektriske anlegget som blir førende. For å slippe å skifte inntakssikring eller inntakskabel til huset og så videre, så kan det være lønnsomt å heller velge en litt større varm pompe, slik at den elektriske spisslasten av ettervarmen kan bli mindre. Slik at de til sammen ikke passerer makskapasiteten til huset. Så alt dette her er du ute og foredrar om på disse kursene? Absolutt. Er de lokale elektrikerne også med? Eller varmepumpinstallatører kanskje? Ikke så mange elektriker. Jeg hadde en på forrige kurs i Trondheim, men ellers er det dessverre ikke så mange elektriker. Nå får vi jo etter hvert effektprising av strømmen. Går vi da mot en situasjon hvor det lønner seg å sette i en kjempesvær akkumulator for å produsere varme når strømmen er billig? Hvis vi har ulike effektpriser eller energipriser i løpet av døgnet, så kan det være lønnsomt med en større akkumulator. Det har de gjort i Tyskland i mange år. Hvor stor snakker vi om da? De har aldri mindre enn 300 liter, men 500-800 liter er vanlig der. Da kjører de opp temperaturen litt på natta når strømmen er billig, slik at varmepumpa kan stå mer stille på dagen. Det vil også påvirke den dimensjoneringen som vi snakket om i sted. Hvor stor vannpompen skal det være? Det man snakker om nå er et batteri. Sett inn et batteri. Men det er jo ganske mye energi når du har 800 liter varmtang. Det billigste batteriet er en akkumulatortank. Det er en vanntank, rett og slett. Det er det billigste batteriet som finnes. Vi får ta med det på slutten her. Det var noe vi snakket om før sendingen, nemlig dette med varmt vann. at en ting er jo varme i huset og vannbånd varme og sånn, men folk Glemmer ofte hvor mye det koster å bruke varmt vann fra varmt vannsprederen. Dette henger jo sammen, David. Hvis du velger en veske til varmpumpe, så får du også den effekten at du får varmt vann. Ja da, de aller fleste varmpumpen er tilrettelagt for å produsere varmt vann. Og det å ta en dusj på noen minutter, det er ganske kostbare greier. Du hadde noen tall. Ja, hvis vi snakker om effekter. Når du står i dusjen, en helt vanlig dusjode med 12 liter i minuttet, så snakker vi om 5-6-20 kilowatt, altså en plass mellom 5 og 20-30 kilowatt. Og det er bare på ett punkt. Hvis det er flere tappevern samtidig i denne boligen, så passerer vi fort 50-100 kilowatt behovet. hårresende mye. Ja, det er hårresende mye. Tenåringer må jo sendes ut av huset før de blir det. Men det må jo sies at en dusj var jo ikke så lenge, litt avhengig om du er tenåring eller ikke. Så det er jo effektgang i tid som energi, som vi vet. Absolutt. Vi får konkludere da med at væske til vannvarmepumpe er det beste hvis du kan. Hvis du kan, så er det det beste. Og spesielt når du har litt høy temperatur på anlegget, radiatoranlegg og så videre, så er væskevann den beste løsningen. Ja, og luft til luft, det er det som kommer dårligst ut, men slett ikke verst. Ja, absolutt. Det er jo ikke alle som har et vannbåndanlegg. De har en paraffinkamin. Det står 75 000 kaminer rundt i Norge på paraffin eller olje, og de har ikke et vannbåndanlegg. Og da er ofte en luft-luftvannpumpe et veldig fint alternativ. Du får jo legge til at det jeg liker med luft-luftvannpumpe er at du renser lufta innendig. Det gjør du også. Du får sikkerhjelpen. Ja. Det er klart, ja. Du, helt avslutningsvis så må vi ta med en liten kuriositet, for at Odd Rikkardt og jeg har jo vært på noen turer, og jeg er i USA og bor på hotellrommet, Så har de også en, gjerne i airconditioner, men det er egentlig bare en varmepompe det også. De støyer noe så voldsomt, og der har du en liten historie. Ja, det stemmer det. En av studentene mine på Chemlinja i Kongsberg fortalte det at hvis de bygde et ventilasjonsanlegg som var stille, da fikk de klage fordi at det ikke virket. Derfor bevisst så dimensjonerte de og prosjekterte anlegg for å lage litt ekstra støy. I USA? Ja, i USA. Fordi at da visste brukeren at det fungerte og at det virket. Det er derfor du bråker så mye på jobb, Oddrik, for at jeg skal vite at du er her. Det er sikkert samme filosofi. I USA må du jo sove med rødpropper og noise-canceling headset og alt som er. I hvert fall hvis du skal ha temperaturregulering for å komme. David Seidman, tusen takk. Dette var nyttig info for oss alle. Velkommen tilbake. Vi har mye mer å snakke om. Takk for at jeg fikk komme.