Episode 373 – Bokostnadene kan skyte i været

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Litt i stokk her, Rikard. Ja, er du sliten igjen? Ja, Arndalsuka tar på. Ja, gjør det. Så vi er på Arndalsuka. Vi er på Arndalsuka. Mitt navn er Jan Moberg, og som dere hører, så sitter Rikard ved siden av meg, som eller rett overfor, som vanlig. Og, Odd Rikardt, vi var på en seanse i går ettermiddag som vi egentlig ikke hadde tenkt å gå på, men som vi egentlig pratet hverandre inn på at dette må vi få med oss. Ja, det var overraskende interessant og overraskende skremmende. Norsk vann. Ja. Og de fortalte rett og slett at vi står overfor en... behov for å fornye vann og avløp og alle tiltak med overvann og alt mulig rundt om i norske kommuner som er på mange hundre milliarder nok. Ja, vi snakker vel over 300 milliarder. Ja, 350 var det tallet som kom, 320 og litt sånn. Og dette skal da gjøres til selvkost, så det betyr at den enkelte huseier og boligeier får et påslag. Det var snakk om en tredobling av gebyret over noen år. Ja. Og det kommer jo frem at dette kan bli ganske mye dyrere å eie bolig, eller å bo, mens jeg er veldig opptatt av boligprisen, men dette måtte vi høre mer om. Da har vi tatt og invitert en annen som er her i Arndal, nemlig generalsekretær i forbrukerorganisasjonen Huseierne, Morten Andreas Meyer. Velkommen. Takk skal du ha. Tror du vi fikk med oss noe som var viktig? Ja. Men stemmer det? Er det en udetonert bombe her nå? Det er en udetonert bombe som ligger under bakken, og den smeller snart. Vi er ikke så overrasket som dere åpenbart. er. Dette er et område vi har fulgt tett i mange år, og så er situasjonen at når disse rapportene blir lagt frem med jevne mellomrom, så beskriver de egentlig bare en forverret situasjon. Og det er jo som et resultat at det ikke blir gjort noe. Ja, det haster mer og mer. Det haster mer og mer. Hvis det ikke skjer noe nå, så du husker sikkert Askøy-skandalen for to år siden. Ja. det ligger mange mulige askøyskandaler å vente på hvis vi ikke gjør noe. Det ble tatt opp i går også, at her er det 30 prosent av vannet som vi får i springen, det forsvinner jo på veien, ligger gjerne i samme kom som kloakken, og hvis det ryker så blir det Våld med avløsledningen ligger ved siden av hverandre. Ja, og da blir det fort litt innsmitt av noen bakterier vi ikke vil ha, Rikard, inni fikkårene. Hvis det funker som det skal, så er det jo høyere tykk i vannet. Jo, men faren blir jo tatt opp. Ja, altså blir det lekkasje, så kan det jo bli tykkutjevning, ikke sant? Ja, altså det er jo både en stor risiko for miljøutstyr, altså det er en miljøtrussel at det står så dårlig til med vann og avløpsnettet vårt. Og så er det jo en helsetrussel slik som vi opplevde i Askeøy. Men poenget vårt er at dette er også en kostnad landets boligeiere skal dekke gjennom det du beskrev som selvkostregime. Selvkost er ikke noe annet enn at kostnadene til vann og avløpstjenester dekkes av oss som brukere. Og når du både skal rekke løpende drift og og finansiere et nødvendig vedlikeholdsinvesteringsbo på 320 milliarder kroner, så kommer vi til, og det er derfor vi sier det er en udetonert bombe under bakken, det kommer til å gi dramatisk vekst i vann- og avløpsgebyrene i årene fremover, og det vil være helt ordinære boligeiere og helt ordinære familier som i enkelte deler av landet vil få en regning på vann og avle på mellom 35 og 40 000 kroner i de verste tilfellene. Det tenker vi er ut fra et fordelingsmessig perspektiv. Det kommer jo ikke til å bære Dette er en stor utfordring både for oss som boligeiere, for kommunene rundt omkring, men vi tror nok også rikspolitikerne lurt å engasjere seg i det. Jeg skal ikke si at det er en flik av det, men det er mye mer som kommer oppå, som gjør at vi er urolige for kostnadsutviklingen ved det å bo. Bokostnadene kommer til å øke betydelig mer i årene fremover enn det lønns- og prisvekst gjør. Det dokumenterer vi årlig i en bokostnadsindeks. Forlengelsen av vann og avløp. En konsekvens av den klimakrisen vi opplever er våtere, vildere vær. Det treffer også landets boligeire. Det kommer til å gi oss større vedlikeholdskostnader fordi vann gjør skade. Det kommer til å gi oss en høyere forsikringspremie for skade skal dekkes. Og det er mange av oss som kommer til å bli pålagt tiltak på egen eiendom som skal være med å redusere skadene på overvann. Det kan være godt råd til alle boligeiere å sette en tønn under takrenna, i stedet for å la vannet flyte fritt ut på asfalt eller beleggningstein. Men vi kan også bli pålagt av en kommunal myndighet, helt uavhengig av om det er utløst av noe vi selv har gjort på vår regnedom, å lage et fordrøyningspasseng hvor du forsinker avrenningen etter kraftig nedbør, eller sørge for en drenering, ikke rundt eget hus, men på egen eiendom som sørger for å bidra til at vann blir dratt unna. Så det er ytterligere også en... noe som kommer til å treffe oss kostnadsmessig. Fordi at du kan få tiltak som du må gjøre på din egen om, selv om du egentlig ikke er påvirket av det, men det gjelder, du er nederst i rekka kanskje. Du kan være nederst i rekka, og du kan ha bodd på den egenommen i 30 år, og de det som utløser overvannsproblematikken kan jo være gjort av en kommune som har asfaltert, det kan være gjort av en nabo som har lagt beleggningstein eller asfaltert eller så bare generell nedbygging av den delen av naturen vår som tar unna vann og så vil du da litt tilfeldig fordi du ligger der overvannsproblematikken blir størst kunne bli pålagt tiltak uten at naboene må være med å dekke Ja, og det er jo litt unorsk at det foreslås en løsning hvor vi ikke deler på den type kostnader i et stort fellesskap, men hvor en kommune kan pålegge en av oss å utføre det tiltaket uten at vi har noen hyggelige naboer som blir med å spleise, men det er ikke sikkert at de vil være forpliktet til det. Det er litt spesielt, altså. Ja, vi ser jo nå stadig når vi kjører rundt etter store regnvegnskylder hvis du går litt utenfor byen. Grusveier og sånn som blir... Det blir jo svære spor. Det blir større enn før. Ja, men vi har bare sett begynnelsen. Dette er jo veistrekninger og stubber og det kommer til å koste mye. Men hva... Det er jo ikke så mye teknologi involvert kanskje for den enkelte huset her nå, men vi fikk jo høre i går at det er mye teknologi forbundet med å gjøre den jobben til disse mange hundre milliarder kroner. Da er det jo viktig at det blir gjort for fremtiden hvis dette først skal skje. Ja, og vi er jo opptatt av å gi utgangspunkt denne delen av offentlig virksomhet sterkere insentiver til å drive innovasjon og bruke teknologi. Fordi at, vi skal ikke gjøre dette for komplisert, men det er klart at en sånn selvkostprinsipp som styrer en monopolvirksomhet som dette er, stimulerer hverken til kostnadseffektivitet eller innovasjon. Det var et kjempepoeng. Vi er jo opptatt av at det nå, i hvert fall først kommer på plass et nasjonalt system som gjør at du kan sammenligne effektiviteten i de ulike vann- og avlevselskapene, som forhåpentligvis er en motivasjon til å lære av de beste. Men vi har jo hevdet overfor myndighetene at dette området kanskje det blir lurt å se på en annen form for regulering som stimulerer til teknologiutvikling og innovasjon. For det er stort potensial, ble det hevda i går, for å få ned kostnadene betydelig. Ja, ja. Fordi det er klart at et område hvor du bare kan øke kostnaden og sende regningen til kunden din uten at kunden har noen alternative løsninger, det er jo ikke noe. De fleste av oss forstår at det er ikke noe system som stimulerer til effektivitet og innvarsningskamp i gang. Det er mange kommunale politikere som når beløpene begynner å tredoble seg, kommer til å kvie seg for det også. Men nå må vi legge til at sånn som for eksempel her nede Sørland hvor vi sitter nå, og jo rundt Oslofjorden så er det jo nødvendig med oppgraderingen av renseanleggene også. Vi kan ikke la være. Nå er jeg sånn passet deprimert, men du har vel mer deprimerende stoff du, Morten? Det blir enda mer enn dette. De områdene som kommer til å påvirke boligkostnaderne og som kommer til å dra boligkostnaderne ganske kraftig oppover, det er knyttet til infrastrukturen. Vi har vært innom vann og avløp og vann, og så er det på energisiden. Ja. hvor det er flere ulike ting som driver. Hvis du er helt overordnet i verdens store klimadugnad, hvor CO2 kommer til å bli priset langt tøffere, i Norge snakker vi om en CO2-avgift som skal firedobles i løpet av de ti neste årene, det kommer til å gjøre vår energi dyrere. Det kommer til å gjøre grønn elektrisk strøm i sporet stikkontaktivt. Selv om det er vannkraft, så blir den dyrere. Fordi sånn fungerer markedet. Så den prisen vi nå har de to siste årene har sett på, altså kilo-hvert-tiden-prisen, den tror jeg vi skal vende oss til. Så kommer nettleier til å gå opp, fordi vi også på nettleiesiden har et investeringsbehov og et etterslep. Og så skal vi vende oss til ordet effektprising, det vil si vi kommer til å betale mer dersom vi bruker mye strøm samtidig i boligen vår. Så norske forbrukere, norske boligeier skal forberede seg på en ganske annerledes energiverdag, hvor tiltak som kan redusere strømforbruket i seg selv kan gi stor gevinst. Det er klart at når prisen på strøm går opp, så blir motivasjonen for å bruke mindre av den strømmen større. Det vil også utløse, tror vi, større interesse for egenproduksjon av energi. Sol på taket, bergvarme og enkle tiltak som etterisolering. Og så dreier det seg jo også om en smart styring av energiforbruket, som gjør at vi bidrar som forbrukere til å bruke strømnettet vårt smartere. Det er masse ledig kapasitet i det norske strømnettet. Men det piker klokka mellom 7 og 8 om morgenen, 4-5 om eftermiddagen. Og da skal vi bidra med å koble ut varmtvannsprederen, ta ned varmekablene våre, sørge for at vi i hvert fall ikke lader elbilen vår på de tidspunktene hvor forbruket, eller hvor kapasiteten i nettet står på vippepunktet. Og da tror vi det... Nå kommer folk til å skjønne hvorfor vi har fått på plass AMS-måler, og hvorfor det er lurt å åpne han-porten. Da må vi jo få lov til å bruke dataene vi har. Det er jo vi, og det er jo det jeg har hatt etter lenge, at AMS er det veldig bra det, men det er jo nettselskapene som skor seg på det. Vi har noe å slå tilbake med nå. Neida, men så langt så er det jo helt riktig at vi som kunder har betalt 10 milliarder kroner for å gjøre hverdagen til norske strømselskaper enklere. Men nå er det vår tur til å flytte den makten i retning forbrukerne. Og Da vil AMS-måleren være et viktig verktøy for å få på plass den smarte teknologien i husene våre. Det blir helt umulig for oss som forbruker å styre energiforbruket smart. Vi skal hver enkelt av oss definere hva slags komfort vi vil ha, hvilke deler av strømforbruket vårt som vi ikke har lyst til at skal være smart. skal vi si fleksibelt, men som sagt varmtvannsbereder, varmekabler og elbelading, den kan du flekse med uten at det går utover komforten. Du kan ikke velge et nytt tidspunkt. Du spiser middag og lager mat når familien skal spise middag. Nei, og du må ikke ha 23 grader på stua når du sover, og så videre og så videre. Neida. Vi har jo motmidler som vi ikke har på vann. Ja, det er enklere å tilpasse forbruket til det som er smart, og der kommer teknologien til å spille en viktig rolle for at vi både som forbrukere tar makten tilbake fra energibransjen, og får muligheten til å styre strømforbruket vårt slik at bokostnadene våre ikke stiger mer enn nødvendig. Men vi er jo en såpass synkron nasjon i Norge at du trenger ikke mye teknologi for å vite når du ikke skal... Nei, det er jo som du sier, det er på morgenen og på ettermiddagen. Jo, men da trenger du det er ikke sånn, vet du ja, når familien på fire er ferdig i dusjen og skal spise frokost sammen at noen tenker å gå ned og skru av bryteren på varmtvannsprederen. Det er det teknologien som må styre for oss. Problemet er jo også at det er ikke så mye å spare på da. Nei, men med en ny prismodell for nettleie som blir innført fra 1. januar så blir det jo Du kan i hvert fall unngå de største merkostene, fordi prisen kommer jo til å øke. Ja, prisen kommer til å øke. Jeg må stille et spørsmål her, også angående dere. Dere holder jo på med privatboliger, men hva med næringsmarkedet? Er det stor skjevhet i hvordan... hvordan prisingen skjer der. Vi har mye næringsbygg. Det er jo deler av norsk næringsliv, men det er jo særlig kraftkrevende industrier som er fritatt for elavgift eller har redusert elavgift. Men et næringsbygg, altså et kontorbygg, får ikke priset sin energitjeneste, vesentlig annerledes for den private husholdningen. Så de tingene vi snakker om, Gjøre boligen din energismart vil jo være mange av de samme tingene som vil skje i et næringsbygg, men du gjør det i større skala i et næringsbygg. Men det kommer til å skje masse spennende på denne fronten, og det å være engasjert i disse områdene. Vi er ganske sikre på at relativt mange av landets boligeiere, mange av TV-slyttere, vil de neste fem årene installere batteripakker i huset sitt. produsere mer av energiforbruket sitt selv, lagre strøm du har produsert selv i et batteri, hente inn strøm fra det offentlige strømnettet i perioder hvor det er god kapasitet til strømnettet, fylle opp batteriet sitt og bruke det batteriet til eget energiforbruk når det er stor belastning på strømnettet. Altså, Vi er jo ikke så veldig langt unna å kunne sette elbilen til lading på efterdagen, men strømmen går andre veien. Plutselig er det vaskmaskinen og konfyrtoppen som går med strøm fra elbilen din, og så fyller du opp batteriet i elbilen din når natta kommer og kapasiteten er stor. Så det kommer til å bli en morsom strøm hver dag, men prisen på energiforbruk kommer til å gå opp da hvis vi skal holde oss til innledning, om at bokostnadene i Norge kommer til å vokse mer enn pris- og lønnsvekst i neste år. Det kommer til å bli dyrere å bo. Og vi må være enda mer på leting etter gode forsikringstilbud, har jeg skjønt. Ja, det må du alltid være. det vil jo også øke. Ja, og så skal vi passe på forsikringsselskapene, det er vi opptatt av som forbrukere, altså de ikke bruker disse tingene til unødvendig å dra opp, skremme oss med at nå kommer overvann og det blir så mye skader og sånn. Vi må passe på at de ikke bruker det som et argument for å øke sin egen egen bunnlinje. Ja, Vi som boligeier og forbrukerorganisasjon for landets boligeier har mye å hente på et samarbeid med forsikringsselskapene. Jo mer vi kan forebygge, jo mindre skader vi kan utløse med de klimaendringene som kommer, jo bedre er det både for oss som boligeier og for forsikringsselskapene. Takk skal du ha. Morten Andreas Meyer, generalsekretær i forbrukerorganisasjonen Husærene. Det var nyttig påfyll for å drikke etter meg. mye temaer vi kan hoppe på videre. Det er det. Takk til Odd-Rikard Valmått, takk til Innoventi her i Arndal som har lånt oss studio, og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DGNO, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.