4/14/2022

Episode 421 - Giftlokket som endret Bergen havn

Teknisk sett-podcasten besøker Bergen Maritime Forum og snakker med Nils Møllerup fra Bergen Havn om deres innsats for å redusere luftforurensning fra skipstrafikk. De har investert i landstrøm for offshore-skip og cruiseskip, og jobber med å finne løsninger for godstransport til og fra Bergen. Nils Møllerup ser på fremtidige utfordringer med å finne energikilder for nullutslippsskip i havn og på sjøen.

00:00

Podkasten diskuterer miljøutfordringer knyttet til Bergens havn og tiltak for å redusere luftforurensning.

04:36

Podcasten diskuterer overgangen til landstrøm for offshoreskip og cruiseskip, og den teknologiske standardiseringen som har vært nødvendig for implementeringen.

09:26

Landstrømsanlegget ble forsinket, og det diskuteres omflytting av godshavn i Bergen for bedre byutvikling.

Transkript

Velkommen til en podcast fra Teknisk Ukeblad, som kanskje høres i bakgrunnen her. Så sitter vi på en messe hos Maritime Bergen på Nordskipping, og det er ganske mye støy i lokalet her.

Jeg har med meg Tore Stensvold, som vi populært i redaksjonen kaller Tore Skipsvold. Jan ligger hjemme med korona, så han har fått fri i dag. Vi skal lage noen podcaster her som kommer til å gå i dagene fremover. Tore, du er jo fersk med bok også om teknologihistorien til skipsnæringa i Norge.

Du kan jo fortelle oss hvem vi skal møte her nå. Ja, nå har vi kommet til Bergen Havn. Siden vi er i Bergen Maritime Forums lokaler, så må vi nesten ha gjester fra Bergen Havn her. Og det som da egentlig er en veldig fin introduksjon her, er jo til havn og teknologi, for det henger nøye sammen. Og havner ligger jo ofte midt i byer, og det er egentlig derfor det er byer blitt.

Og Bergen har jo som følge av både å være en stor by med havn og mange biler og trafikk, hatt et lite problem når det er spesielle værforhold. Og du tenker på lokket du? Jeg tenker på det der Exos-lokket som en del byer sliter med. Ikke bare Bergen, men også Oslo. Men hva har dere gjort? Markedsjef Nils Møllerup, du har...

En kjent person i Bergens miljø som også har fått litt ansvar for å sørge for at havna gjør sitt for å bidra til at Bergen kan puste i ren luft. Ja, takk for det.

Nei, vi har aktiviteten vår midt i byen, så det å bli frontet med miljøutfordringer, det får vi også, sammen med vedfyring og bilkjøring og busser og alt mulig annet. Ja, for det er ikke deres skyld. Vi er en del av utfordringen, helt sikkert, selv om det også er andre elementer der.

Men det er også en del av løsningen, for dere har i hvert fall tatt grep og gjort mye de siste ti årene. Kan du fortelle litt om hva dere har gjort? Ja, vi måtte ta grep. Og en av de første tingene vi gjorde, det var faktisk å finne ut litt fakta. Hva er det utslippet vi kommer med inn i bysamfunnet? Det er mye synsing, og dette med fakta synes vi var viktig.

Og konklusjonen på den undersøkelsen vi gjorde sammen med et forskningselskap var det at på vinterstiden, når denne inversjonen stort sett oppstår i finvær, da siger luften utover mot sjøen. Og det gjør at skipene til Kaj påvirker til forholdsvis liten grad i forhold til biler og vedfyringer. Vedfyringer er faktisk det verste. Så det var konklusjonen.

på den undersøkelsen. Men fikk dere noen pålegg om å gjøre noe? Vi var sammen med Bergen kommune om å finne løsninger. Dette ble en dialog som vi sammen måtte finne løsninger på. Denne fakta gjorde det litt enklere for oss å finne ut hvem som var hovedårsaken og hvor kommunen skulle presse på.

Men vi måtte jo uansett starte med vårt, og vi begynte jo med landstrøm for spesielt offshore-skipene allerede tilbake i 2015. Da kom det første anlegget med en kunde som hadde ett skip.

Men det har utviklet seg i riktig retning. Nå er det stadig flere skip og dere har fått flere tilkoblingspunkter. Hvor mange koblingspunkter har dere? Hvor mye strøm kan dere tilby offshore-industrien? Nå har vi tett på 20 tilkoblingspunkter fra offshore-industrien i Bergen. Dette her henger jo sammen, og Equinor, som er den store kontraktøren ute på feltet, de har

De gikk jo også over på et tidspunkt å kun tildele kontrakter til skip som hadde landstraf. De stilte det som krav, og det gjorde jo at vi fikk en boost i forhold til å få spørsmål inn på disse skipene. Men dette er ikke en 10-amperskurs med en 230-årets ledning, rett og slett. Dette er noe mer. Er det

Er det standardisert med landstrøm? Er det en spenning å spise? Ja, for offshore-skipene er det en standard nå. Det er viktig at pluggen passer, og så er det lavspent vi snakker om på disse skipene.

Også er det andre skip som kan ta lavspent, så vi kan bruke de samme. Men når du sier lavspent, hvor lav snakker vi om da? 400 volt? Ja, det stemmer. 400-700? Ja, 400-700 kommer jeg litt an på, men offshore-skipene ligger vel opp til 700.

Men i tillegg til offshoreflåten så kom jo Hurtigruten og Vila Landstrøm for noen år siden. Så i 2018 var det vel de fikk koble seg til med en ikke standardisert plugg? Ja, det var jo også en reise. Hurtigruten har jo mange havner å forholde seg til, og det var jo viktig at de fant sin standard.

Mange av havnene skal de koble seg på i forholdsvis kort tid, så dermed ble av- og påkobling kjempeviktig for dem. Og det gikk jo for en såkalt NG3-plugg. Samme som Colorline bruker sine havner. Ja, og det var jo en type teknologi som sånn sett ikke var støttet av Innova på det tidspunktet der. Og da snakker vi noen ampere da, går det etterpå. Flere enn...

Ja, det er vel fortsatt lavspent, men de skal jo ligge der i noen timer og kutte ut dieselmotor, hovedmotor og hjelpemotor. Men da er det nok for å dekke hotellasten som de har når de ligger i land og holder viktige systemer gående. Hvordan er det med krusbåtene da?

Ja, krusbåtene har jo nå kommet etter. I 2018 foretok Bergen kommune en beslutning der de så på dette her med krustrykket generelt inne i sentrumsområdet. De ba oss om å gå i dialog med krusselskapene om å redusere litt, slik at vi...

Kun hadde maksimum tre skip eller 8000 passasjerer inn i byen samtidig. Og i tillegg til det så ble det da besluttet at Bergen skulle bygge landstrøm for cruisep. Og det var en litt vanskelig øvelse opp mot...

de tildelingskriteriene som NOV hadde på det tidspunktet. Så det gikk litt tid før vi klarte å få til en god formel på det, sånn at vi fikk støtte til å bygge et landstomsanlegg for Krus.

Men nå er det på plass. Ja, og da snakker vi om ganske mye høyere effekt, vil jeg tro. Et cruise ship, det er stort. Ja, de trenger jo en sted mellom 5 og 10 megawatt bare for hotellasten sin. Og så ligger de i havn i noen timer, så er det ganske mange megawatt de skal ha overført for å kunne holde livet ombord gående. Her skal jo restauranter og alt fungere.

Men hva slags overføringskapasitet har dere? Hvor mange skip kan dere ha inne på landstrøm samtidig? Vi har fem tilknytningspunkter for krus i havnene våre nå. Og der kan vi knytte på tre skip i samtidighet på dette anlegget. Det har en kapasitet på opp til 40 megawatt. Så vi har skikkelig mye strøm og gode punkter. Det som er utfordringen nå,

Det at disse skipene som kommer til Norge, noen er på vei til å teste ut anlegget sitt for første gang. Vi trodde egentlig at det ville bli vanskelig å få dem til å satse på landstrøm, men vi har laget en indeks og vi bruker insentivordninger til å pushe dem i retning til å bruke landstrømsanlegget.

Ja, jeg vet jo at Aida Perla ble bygget om med 10 megawatt batterier og skulle ligge og både lade og dekke landstrømbehovet i Bergenhavn. Det skulle være første kunde i mai 2020. Hvordan gikk det? For da kommer korona og nødvendigvis hele krysset. Ja, det gjorde det. 2020 ble jo et dårlig år for kryssnæringen som for veldig mange andre. Ja.

Landstrømsanlegget ble heller ikke ferdigstilt i 2020 fordi det stoppet opp på produksjonsstedene de siste delene vi skulle ha inn. Vi var ferdig med anlegget i midten av 2021, men vi har faktisk ikke fått testet det før nå i vinter. Så nå er det den Viking Cruises som vi har testet mest ut på fordi vi har snu havnet vinterstid også i Bergen. Du...

Dere er jo også under et press for å flytte godshavna ut av Bergen, ikke sant? Det er det. For dere tar av ganske mye gods ganske sentralt i Bergen, og det skal flyttes et stykke ut. Og alt det der er vedfatt, er det ikke det?

Det er ikke banket i kommunen, men the point of no return, som det heter på, det er nok basert på ganske lenge siden, for byutviklingen presset seg på. Ja, og da ville man ikke ha containeret. Skal det bli Aker Brygge i Bergen også? Ja, om det blir Aker Brygge, det skal jeg ikke si noe om, men det er klart at det er mange tanker om hvordan byutviklingen skal være, og

der vi har vår havn, er jo indre filenier i stor grad av Bergen. Men mesteparten av godset skal til Bergen, eller rundt Bergen, ikke sant? Ja, vi skal jo flytte ut i Øygaren, som ligger 26 kilometer utenfor sentrum, men det store...

trykket på hvor godt det skal lande, det ligger rett syd for sentrum og gjerne litt nord for sentrum. Varene må inn igjen fra Ågården neste år, dit vi skal flytte, og inn mot sentrumsområdene igjen. Og da skal man helst ikke ha det på trail så lange stekk? Nei, det er jo det som er diskusjonen nå. For det første så er det jo

Så er det jo kø utover mot Årgårdnes i dag, frem og tilbake, og det planlegges jo en ny vei et godt stykke ut dit. Vi vil fortsatt ha en fylkesvei som er egentlig ikke godt nok utbygd for Nyhavn i fremtiden. Men når vi flytter ut der i 2027, så skal det også være bygd ut god infrastruktur

nesten helt ut av Ågåttnes. Vi mangler de siste 15 kilometer. Altså på vei? På vei, ja. Ja, men det vil jeg også ha kontener på elektrisk, autonom transport inn til Bergen, er det ikke så? Det er det vi forsøker å få til. Vi har troen på det å distribuere varer lokalt også skal være mulig sjøveien. Og den viktigste veien da blir jo fra Ågåttnes og inn til sentrum.

Vi ønsker jo sammen med Bergen kommune å finne et landingspunkt for en sånn fida i sentrumsområdet. Det er jo litt vanskelig i en byutviklingssituasjon. Det er jo mer snakk om å finne de praktiske løsningene for teknologien for å gjøre det på sjøen. Den finnes, så det blir mer å legge til rette for det. Det blir å legge til rette for det, ja.

da får man jo egentlig et omlastingspunkt til. Sånn logistikk-messig så ringer det i bjellet i hodet min som sier at dette er ikke lurt.

Nei, det er godt mulig. Og det er klart at kostnadene må henge med her, for godse går den veien som er billigst. Det er veldig vanskelig å finne noe annet. Ja, og i 2027 så er jo sannsynligvis bilen, traileren, elektrisk også. Ja, så distribusjonen ut fra Ågåttnes, det blir jo også et ønske fra vår side at de bilene skal distribueres med nullutslippsbiler da.

Men igjen så ønsker vi egentlig at godset skal flytte seg på sjø, der Bergen sentrum selvfølgelig blir en destinasjon, men vi ønsker også andre destinasjoner i regionen på disse skipene. Du Nils, avslutningsvis, hva er utfordringene fremover, hvis du ser litt langt frem?

Jeg vil si at den største utfordringen for oss som havn, som det også er for rederiene, er hvilken type energiformer er det som skal brukes til skipene i fremtiden. Og da hvilken energiform er det vi som havn skal legge til rette for. Nå legger vi i stor grad til rette for landstrøm. Det er jo en

Det er jo en midlertidig løsning. Vi ønsker jo null utslipp også når de seiler på sjøen og til og fra havn. Vi havner, vi skal jo levere denne energien, enten vi som offentlige havner eller andre private havner, men det blir krevende for oss å legge til rette for alle typer energiformer i havnene. Det blir det. Ja, for det er snakk om hydrogeen, det er snakk om ammoniak og selvfølgelig strøm og vann.

en god stund enda. Ja, og det er det da som er krevende for oss, det er denne bunkringen av disse skipene. Det med å bygge anlegg for at de skal kunne bunkre og faktisk seile, det blir krevende for havnet langs kysten. Ja.

Det finnes det antageligvis løsninger for. For noen år siden var vi livredde for å bunkre LNG i nærheten av mennesker og boliger. Nå har vi kystruten og bunker midt i sentrum av LNG, og ingen går rundt der og livredder. Det er ikke noe krøykeforbud ombord mens bunkringen pågår. Det foregår midt i sentrum i dag, så det er innenfor, sier de.

Det høres ut som Nils Møllerup i Bergenhavn har nok å gjøre i året fremover. Takk til deg, takk til Tore Stensvold, og mitt navn er Olli Gardvamod.

Nevnt i episoden

Teknisk Ukeblad

Podcasten Teknisk sett er en podcast fra Teknisk Ukeblad.

Maritime Bergen

Podcasten er spilt inn på en messe hos Maritime Bergen på Nordskipping.

Nordskipping

En messe på Nordskipping er der podcasten er spilt inn.

Tore Stensvold

Tore Stensvold, også kjent som Tore Skipsvold, er gjest i podcasten.

Jan

Jan er en annen person som er assosiert med podcasten, men er ikke til stede i denne episoden.

Bergen Havn

Bergen Havn er et sentralt tema i episoden, og Nils Møllerup er deres representant.

Bergen Maritime Forum

Podcasten er spilt inn i lokalene til Bergen Maritime Forum.

Exos-lokket

Exos-lokket er et problem for byer som Bergen og Oslo, og refererer til luftforurensning fra skipstrafikk.

Nils Møllerup

Nils Møllerup er markedsjef i Bergen Havn og har et ansvar for å redusere luftforurensning.

luftforurensning

Bergen Havn står overfor miljøutfordringer, spesielt luftforurensning.

vedfyring

Vedfyring er en viktig kilde til luftforurensning i Bergen, sammen med biltrafikk.

landstrøm

Bergen Havn har investert i landstrøm for å redusere utslipp fra skip.

offshore-skip

Landstrøm er implementert for offshore-skip, og det første anlegget ble installert i 2015.

Equinor

Equinor er en stor kontraktør i offshore-industrien og krever nå landstrøm for skip.

Hurtigruten

Hurtigruten begynte å bruke landstrøm i 2018, men brukte en ikke-standardisert plugg.

NG3-plugg

Hurtigruten bruker en NG3-plugg for landstrøm, som også brukes av Colorline.

Colorline

Colorline bruker også NG3-pluggen for landstrøm i sine havner.

krusbåter

Bergen kommune har innført begrensninger på antall cruiseskip i sentrum, og bygget landstrøm for krusbåter.

NOV

NOV (Norwegian Offshore Wind) er et selskap som støtter landstrøm-prosjekter.

Viking Cruises

Viking Cruises er en av de første kundene som bruker landstrømmen i Bergen.

korona

Koronapandemien påvirket cruiseskip-industrien og forsinket landstrøm-prosjekter.

Aida Perla

Aida Perla var et cruiseskip som skulle bruke landstrømmen i Bergen, men ble forsinket på grunn av korona.

Øygarden

Bergen Havn planlegger å flytte godshavna til Øygarden, 26 kilometer utenfor sentrum.

Ågårdsnes

Ågårdsnes er stedet der godshavna skal flyttes.

fida

Fida er et autonomt skip som skal brukes for godstransport til Bergen sentrum.

LNG

LNG er en forkortelse for Liquified Natural Gas, og er en type drivstoff for skip.

hydrogeen

Hydrogeen er en fremtidig energikilde for skip, som Nils Møllerup nevner.

ammoniak

Ammoniak er en annen fremtidig energikilde for skip.

Olli Gardvamod

Olli Gardvamod er en av podcast-vertene.

Deltakere

Guest

Tore Stensvold

Guest

Nils Møllerup

Host

Olli Gardvamod

Lignende

4/25/2019

Teknisk sett

Episode 189 - Vil gjøre Norge ledende på skip med nullutslipp

Vi har vært i Førde og snakket med Trond Strømgren, som leder Ocean Hyway Cluster. De skal være et koblingspunkt mot alle som jobber med hydrogen som drivstoff. Målsetningen er klar: Norge skal bli en ledende nasjon for å realisere skip med nullutslipp. Det burde være nok å henge fingrene i. I tillegg til batteriferger for de kortere strekningene, er det mange andre prosjekter på gang - som fiskebåter, hurtigbåter og ferger som skal trafikkere lange strekninger.

Se mer

6/25/2020

Teknisk sett

Episode 278: Bergen er hjemby for noen av verdens største spesialskipsrederier

Se mer

4/18/2022

Teknisk sett

Episode 423 - Navet som tenner grønne lys

HUB for Ocean feirer ti år i 2022 og har blitt en viktig klynge for rundt 60 medlemsbedrifter som jobber mot felles mål: Mer bærekraftige aktiviteter. Daglig leder Stein Kvalsund forteller hvordan samarbeidet skaper større verdier enn når man arbeider på hver sin kant.– Vi er en «mellomromsspiller». Hovedtema for oss er å være fasilitator for samarbeid som skaper grønne ringvirkninger, sier Kvalsund.

Se mer

6/24/2020

Teknisk sett

Episode 277: Corvus Energy og elektrifisering av skipsfarten

Se mer

7/1/2021

Teknisk sett

Episdode 361 – Hurtiglader for elbåter

Se mer

4/4/2022

Teknisk sett

Episode 418 – Nor-shipping: Verden kommer til Norge for å oppleve innovasjon rundt grønn shipping

Vi snakker med Per Martin Tanggaard, direktør for eksterne relasjoner i Nor-Shipping, den maritime messen som går av stabelen denne uka.

Se mer

3/16/2017

Teknisk sett

Episode 61 - Miljøvennlige skip

Mens hele Oslo måtte holde dieselbilene hjemme, kunne skipene ved kai forurense tilsvarende 1700 biler hver. Nærskipstrafikken slipper ut store mengder NOx, svovel og partikler, og bruker en olje så seig at den må varmes opp for å holdes flytende. – Det er ikke noe stilig med dette, fastslår Jan Moberg i ukens podcast. Men det skjer mye spennende miljøutvikling i skipsfarten, og denne gangen har vi fått med oss skipsfartsreporter Tore Stensvold i TU for å fortelle mer om utviklingen. For nå finnes det vellykkede prosjekter med både gass og batteridrift, og ikke minst med landstrømanlegg som gir stor effekt for det lokale miljøet. Vegvesenet har faktisk vært en viktig pådriver for den nye utviklingen, ved å stille store miljøkrav til anbudsaktørene. Slike krav fra oppdragsgivere og myndigheter blir vesentlig for videre miljøframdrift, tror vårt podcastpanel.

Se mer

10/25/2018

Teknisk sett

Episode 151 - TU Maritim kaster loss

De neste episodene av Teknisk Sett skal handle om havet og havrommet, et område TU nå satser enda mer på med lanseringen av TU Maritim. Ukens gjest er TUs skipsekspert Tore Stensvold, som helt innledningsvis kan fortelle hva som er forskjellen på et skip og en båt! I denne episoden ser vi blant annet på norsk maritim historie, med innovasjoner fra vikingskipene til dagens elektriske og hybriddrevne skip. De neste ukene skal vi få høre fire maritime episoder av Teknisk Sett.

Se mer

Laster