Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Stavanger med Odd-Rikard Wallen. Hei Jan! Odd-Rikard, jeg vet at vi har en enighet innen mellom alle diskusjonene våre, nemlig at vi er litt tvilende til dette med havvenn. Ja.
Og hva kostnaden blir da? Ja, det er klart det kan la seg løse, men det blir dyrt altså. Og jeg ser ikke at det går over med det første med den tradisjonelle måten vi gjør det på. Vi trenger jo energien, og samtidig så er det jo veldig, dette norske havinnløpet er jo også lagt opp til at vi skal produsere i Norge, sånn at vi skal få norske arbeidsplasser,
Norske Verft som har... Vi skal bygge på skuldrene til olje- og gassindustrien. Ja, det har jeg også vært litt skeptisk til. Ja, fordi at mye av de løsningene... Det er mange andre som er store på havvinn. Mye av de løsningene kan vi bare importere. Vi er sent ute. Så...
Derfor er det spesielt gledelig i dag. Dette var litt spennende. Jeg sitter bare og smiler. Ja, fordi nå skal vi snakke med, og vi likte jo spesielt titlen på han vi skal snakke med, han kaller seg spesialingeniør. Da blir jo du veldig nysgjerrig. Ja, jeg ble veldig, og det var veldig spesielt. Vi synes jo det da, at det vi skal snakke om nå er et kolumbiegg, som det heter.
Jeg må bare introdusere deg, Einar Sundahl, spesialingeniør. Velkommen til oss. Takk for det. Vi ble veldig opprømt av det du har tatt patenter på gjennom ditt selskap. Det jeg snakker om er å bygge en stålkonstruksjon.
som tar et stort areal, kanskje større enn 10-15 fotballbaner ute i havet. Det skal flyte i vannet og sørge for store mengder grønn strøm. Men det er ikke bare havvinn og vindturbiner jeg snakker om. Nei, det stemmer. Vi har utviklet et...
Konsept som vi kaller for en game changer i og med at vi tar energi ikke kun fra vind, men også fra bølge og sol på samme rammestruktur.
Ja, og hvordan... Altså, vind forstår vi. Bølgekraft har vi hørt om, men det er jo enda mer mistenksomt til en havvind, for det har vært mange konsepter som ikke har fungert. Ja, det har vi holdt på med i over 50 år. Det som er spesielt med det anlegget her da, i forhold til bølgekraft, det er at vi har funnet en metode til å utnytte kreftene, ikke kun fra...
men også bølgeoverført fra rammestruktur og ut til et hydraulikksystem som tar opp bevegelsene i plattformen. Så vi får mer enn 50% fra mekanisk energi overført fra flyter,
I tillegg til ren bølgekraft fra tradisjonell hyvebevegelse i bølgen. Ikke bare opp og ned? Nei, stemmer. Men også mekanisk kraft overført fra turbinflyter. Den tradisjonelle turbinflyten er en typisk semi-submersible anlegg.
som ligger og beveger seg i kjø med 60 degrees of freedom, den energien som den har blir overført mekanisk til hydraulikk-anlegg og inn på det som vi da kan kalle bevegelsesenergi. Ja, for her er det altså veiere, gode gamle veiere og blokker som tar opp energi som overfører det igjen til hydraulikk.
som overfører det til en generator. Ja, det unike med konseptet som er patentert, det er jo den kubeteknologien som vi har, som er en del av rammestrukturen. Den kuben der nå, den har jo en ideell form med seks like sider. Men en gang den blir dratt ut av posisjonen, så blir det overført mekanisk energi inn på hydraulikksystemet.
Og for lytterne, så dette kan man jo gå inn og søke på, Flex 2 Power, altså FLE X og Total, altså Power etterpå. Men det ser jo ut, Odd Rikard, som en litt sånn remekano byggesett, men dette er jo ikke store, tunge ting, det ser lett og...
- I hvert fall på en skjerm, Jan, så ser det lett ut. - Det er store størrelser fysisk, men det ser jo ut noe helt annet enn disse voldsomme byverkene. - For litt av konseptet, forstår jeg, var å standardisere stag og moduler. - Ja, det stemmer. - Det minner meg veldig mye om gammeldags Meccano. Du tok standardiserte lengder ut av esket, skrudde det sammen.
Der er mange dele på konseptet, men der er veldig få ulike dele. Og dette er da også mulig å få til spesielt for å bygge i Norge. Fordi her er det jo masse å gjøre for verftsindustrien, ser jeg. Og dette er jo ting som ikke lages andre steder.
I hvert fall ikke nå. Nei. Det har jo politikerne nevnt ved mange anledninger, at vi må bli stor på hjemmemarkedet før vi kan bli stor ute. Så intensjonen er jo at vi skal ta det til step by step, utvikle det lokalt og nasjonalt i Norge, sette en pilot i
norske farver og testet den piloten. Og siden skalerer dette opp til installasjoner som kan stå både på Vestlandskysten og globalt. Dette kommer til å skje fort også. Vi skal begynne å produsere piloten neste år og ha den ferdig i 2025. Nå har vi jobbet med konseptet siden 2018 på utviklingsplass.
og fått med oss veldig mange samarbeidspartner som har bidratt på hver sine spesialfelt. Et år til, eller fra 2024, tenker vi at vi kan være modne for å sette i gang fabrikasjon av anlegg som da vil bli installert i havområdet i 2025.
Men før vi forlater piloten, hva er det viktigste dere må demonstrere med piloten? Fordi det er mange som har hatt pilot og har kommet mye lenger på selve vindturbinen. Ja, det viktigste med demonstratoren eller den pilotkonfigurasjonen som vi har, det er å demonstrere det kraftuttaket som vi har på bølge og bevegelse. Altså det som er tatt opp i kubeseksjonen her nå.
Derfor har vi bygd en skala en på en størrelse, det som den fulle anlegget skal ha. Det er samme størrelsen, men vi bygger et av de hjørnene der vi har både bølge, vind og sol inne på anlegget.
Så det er egentlig bølgekonseptet som er viktigst å få bevist? Det er det som er viktigst å få verifisert, ja, og sertifisert. Ja, og går det som du
så blir det mer bølgeenergi enn vindenergi. På pilotkonfigurasjonen så blir det mer bølge enn vind fordi at vi installerer vindturbinen men den kan være enda større når vi skal lere opp
Men på pilot så installerer vi en litt mindre type turbin, i mellomklassen kan vi vel kalle den, en 5 megawatt turbin. Og så er det 6 megawatt på bølgekraftuttak. Men til solkonseptet da, altså vind og bølge, hvis det fungerer så er det mye, men det er jo solpaneler her ute også, hvor mye vil de bety?
Sol er en mindre energi-enhet enn bølge og vind. På pilotanlegget er den bygd ut til å levere 0,2 megawatt. Det er rett og slett for å utnytte tilgjengelig areal? Ja, på dette konseptet er det stor deksplass. Vi har et stort areal vi kan benytte til å bygge ut solcellepanel.
Det er et helt fantastisk konsept når vi ser disse videoene som ligger på YouTube og som jeg nevnte. Men Einar, du er jo en spesialingeniør og har patentert dette konseptet, men du tar ikke på deg sveisemasker og begynner å bygge dette selv. Du har fått med deg noen til å skalere dette. Ja, selvfølgelig en veldig viktig partner i
i anlegg er jo min arbeidsgiver Rosenberg Veft i Stavanger. De er jo med på å utvikle konseptet fram til fabrikasjon og vil også være den som bygger prosjektet lokalt på Rosenberg.
Du, altså, vi snakket om standardiserte elementer her. Er det mulig å automatisere det her til en ganske stor grad, vil jeg tro? Roboter og mye annet? Ja, det er jo veldig godt tilrettelagt for å skalere opp med serieproduksjon. Med så mange like element som kan settes ihop egentlig hvor som helst i verden. Ja, og...
Ja, dette kan man jo demonstreres i Norge, bygges ut her, men også bli en eksportartikkel i form av teknologi. Det er jo ikke bare Norge som tenker at vi skal bygge ut energi i havområdet. Det er jo en tanke som hele Europa, USA, Asia, alle tenker på nå. Ja, vi hadde jo en sånn nedtur i UK nettopp, hvor de
ikke fikk noe tilbydere på et felt. Men det skjer likevel. Ting er absolutt på gang. Men et par andre ting. Jeg ser på denne strukturen da. En ting som med en tradisjonell havvindpark, hvis vi kan kalle det det, så er det mye kabler da. Fra den ene turbinen til den andre og det går ned på havbønnen. Men her kan du altså kable de topside? Det stemmer. Det er
lagt opp til at du kan ha tilkomst til alle lokasjoner på anlegget, med gangbroer som går overalt, som også kan benyttes til kabling mellom enheterne, mellom seksjonene. Og hva snakker vi om? For det blir jo litt nøkkelspørsmålet her. Dere har jo sikkert gjort en beregning på såkalt «levelized cost of electricity».
på denne installasjonen, hvor havner vi? Ja, nå har vi tatt dette her inn på metoder for kostnadsberegning på Rosenberg. De er jo vant med å bygge store konstruksjoner og kjenne til kost på materialer og komponenter.
Og over en lang periode nå så har vi oppdatert og oppdatert analysene, og vi er på en pris på 49 euro per megawattime. Ja, så det er cirka 50 euro per kilowattime eller noe sånt? Det stemmer. Flytene av havvinn, de er jo på mye høyere enn det. Ja, det blir ingen som har kommet seg under krona nå.
og kanskje ikke kommer noe selv lenger ned heller. Nei, det er jo snakk om å skalere opp hos alle, men ingen har bevist at den effekten av skalering som de forespeiler har vist seg i de prosjekter som hittil har blitt bygd ut.
Det er jo også sånn at når jeg hører hva du kan få ut av bølgenergien, for her snakker vi om at halvparten kommer som bølgenergi, og halvparten kommer som vinenergi, altså en liten solklatt.
Det er jo litt trist da å se på at vi slenger ut sånne tradisjonelle anlegg som ikke utnytter bølgenergi. Hvis det er mulig. Ja, det er absolutt et tankekors at når du setter en så stor installasjon i havet at du ikke utnytter den største energibæren av alle, nemlig bølgenergi. Men bølgenergi har jo...
Det har jo fått litt dårlig rykt ut fra alle forsøk, og det har vært krevende, og ting har blitt ødelagt. Det som er veldig utfordrende med bølgeenergi, det er dette her at du skal bygge et anlegg der du tar ut energien av et vindu som du har i stor parten av året. Typisk for eksempel en HS-sykdomforkant bølgehøyde på 2,5 meter,
som det i Nordkjøen har i store deler av året, men som skal anlegge samtidig tåle de ekstreme bølgene, 11 meters bølge. Og da er det du får utfordringer med at du må bygge dette her så solidt, at det skal tåle også å stå i de bølgene. Men der har vi løst dette her på en måte som gjør at vi velger...
slanke profiler, så stor kjø slår rett gjennom anlegget uten å tilføre de ekstreme kreftene inn på anlegget. Det var spørsmålet jeg hadde på tunga, hva gjør du med 100-årsbølgen? Den går bare tvers gjennom, altså. Ja, for at den pontongen er reta for 2,5 meter bølge, og kommer det 11 meters bølge, så slår dette her rett gjennom. Ja.
Det er litt som oss til, Oddrikard. Det er for stor motstand, så bare legger vi oss ned. Einar Sundahl vil bare ønske lykke til med dette konseptet. Dette høres veldig spennende ut, og det er jo gledelig for oss at ro som er verft, selv om det nå er eidet av utlendinger selvfølgelig, det blir arbeidsplasser i Norge, det blir nyutvikling i Norge og kanskje eksport.
Men, så er jeg spent på, her har jo organisasjonen motvind. Her kan de både sette i gang motsol og motbølge. Her kan de virkelig lage når de lenker seg fast her ute. Du må oppe i lenken og det da, i underholdsbølgen. Takk til Einar Sundahl fra Flex2Power, og takk til Odd Rikkardt, og mitt navn er Jan Moberg.