Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Og, Odd-Rikard, vi er på jubileumsutgave nummer 200. Ja, du vet den. Ja, det er fantastisk. Og i og med at vi har litt video her i dag også, må vi introdusere vår gjest som du har invitert, fordi hun er min sjef. Ja, det er jeg.
Det er litt deilig for deg. Nå slipper jeg å rapportere til deg her i dag. Velkommen Lise. Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna og styreleder i TE. Takk. Ja, du skjønner. Og Rikard, han er veldig opptatt av at jeg må ha en sjef, for han
Han har jo kjørt på i mange av disse 200 episodene og ment det at, ja, det siste var at han ville gjerne skyte meg ut i verdensrommet uten retur. Kreativt. Ja, kreativt. Men det går begge veier da, for jeg har hatt sånne drømmer om en sånn stor kasse i Finneren med Madagaskar på og med hull i, så kanskje jeg kunne sende han til Madagaskar. Det spørs om det er helt innenfor det du skal gjøre med de ansatte, som skjedde fra et fagforeningsperspektiv. Vi må ta det opp i fagforeningen igjen. Ja, det er jo spennende da. Ja.
Men vi har jo litt sånn kniving. Det har han forlått til å klage litt. Men jeg tok teknamellemmer nå. Jo, jeg er det. Det er vi som er teknamellemmer. Det er hele organisasjonen. To teknamellemmer, ja. Ja.
Så dere har ikke noe bedriftsgruppe da? For det skal helst være tre da. Ja, men vi tar jo det på kjøttvekt da. Jeg tror det. Vi er nærmest fire, tenker jeg. Vi kan jo ordne en sånn dispens for det. Men Jan, du er jo sjef, så du kan jo ikke være medlem av den lokale gruppa. Så han kommer til å bestemme? Ja, da blir jo han i hvert fall leder av gruppa da, så da blir jo han din sjef.
Dette var interessant. Dette var utspekulert gjort. Det må vi snakke litt mer om etterpå, tror jeg. Det blir mye buksemann på deg, Jan. Nei, det er bare å vende seg til kaldt vann. Og du, det synes jeg vi skal skåle på. Ja, nummer 200. Skål!
Det er da uten alkohol for de som måtte lure på det. Men vi har vært igjennom utrolig mange temaer, Rød og Rikard, på disse podcastene. I dag skal vi vel også snakke om noe sånn innledningsvis som er innenfor de 683 favoritttemaene dine.
Ja, jeg tenker vi begynner på fotonere, det er en interessant liten masseløs partikkel. Fordi det er sommer, og Lise, du er jo professor i biomedisinsk optikk og fotonikk.
Du kan litt om lys og sol og sånn. Ja, det er jo egentlig det fagfeltet høres jo veldig kryptisk ut. Men det handler jo egentlig om hvordan lysverksel virker med biologiske materialer. Så når Rødvig og Ikart skal feriere ved sjøen og nyte solen, hva skal vi passe på egentlig?
Dere skal passe på å bruke solkrem. Det er det første. Eller gå i skyen, da. Eller ta en pause. Det er også viktig å ta en pause fra sola midt på dagen, når UV-stråling er på sitt mest intense. En ting er jo at man kan jo få hudkreft av det.
Norge er jo et av de landene i ferden med høyest forekomst. Vi har lyshud, lite sol. Når sola kommer, så får vi alle sammen panikk for at vi skal gå glipp av nå. Og så hopper vi ut, river av oss klærne og springer ut i sola for å få mest mulig godt solbrent. Fra vi er en evig stor. Og solbrent, det skal vi ikke bli. Med far for å tråkke over det, er det kjønnsforskjellig på det med sol...
Bading? Altså, menn er faktisk dårligere på å beskytte seg mot sola enn kvinner. Og de går også senere til legen for å få sjekket føflekkene sine. Så jeg vil oppfordre alle mannfolk som hører på denne podcasten, bruk solkrem i sommer. Og solkrem er jo egentlig også ganske interessant da. For det finnes jo, jeg har jo noen gang tenkt på hvordan solkremen faktisk virker.
Nei, men hva skal vi kjøpe? Det er mange forskjellige faktorer og sånn. Jeg kan ingenting om solkremer. Nei, altså, for det første så er det viktig å si at solkremer er ikke farlig. Det er noen som tror at det er farlig. Det er kjemikalier av smør på kroppen, og det er skummelt. Alle solkremer som selges i Norge, de er godkjent av mattilsynet. De har sett på sammensetninga, og det her er trygt. Så finnes det to typer solkremer. Det er en som har det som kalles kjemisk filter.
Da er det kjemikalier i solkremen som absorberer sollyset. Det er rett og slett molekyler som absorberer sollys, slik at overstrålingen når frem til hudhøyfløtta. Og så har du en annen type som heter fysisk filter. De inneholder små partikler ned mot nanopartikkelstørrelse, litt større.
med typisk sink, sinkoksid, eller jernoksid, som egentlig fungerer som sånne små reflektorer. Speil, altså. Ja, speil. Som reflekterer sollyset og sender det tilbake igjen. Du blir gått rundt med sånne lysfontene, altså.
Ja, du kan si det. Så kan du se på at du har sånne der superhelt-skjold som beskytter deg mot øvestrålingen. Men Lise, jeg har jo vært på besøk oppe i labben din i Trondheim. Der har du noen sånne spektral-
kameraer og noe sånt. Dette har vel du kanskje sett på? Jo, jo. Jeg har jo målt litt på solkrem en gang i tiden. Forbindelse med at jeg var på besøk hos Newton. De skulle forklare for barn hvordan dette virket. Da målte vi ulike typer solkrem og så hvor godt de beskyttet og hvilke lenge de beskyttet. For det er også litt viktig. Vi snakker om at vi skal ha UVA-filter og UVB-filter og hva betyr noe egentlig det? Ja.
Det går jo egentlig på hvor kortbølget stråling har. Vi deler opp UV-stråling her. UVC er det mest kortbølget, mest energirike. UVB, som er midt i, og UVA. UVC kommer ikke fra sola. Den er egentlig farligst, men den treffer oss ikke? Ikke med mindre enn et gigantisk osonhull.
for de blir stoppet i atmosfæren men den brukes jo i vannrensanlegg og for å fjerne bakterier på labba og sånne ting og så har du UVB som er det som gjør oss solbrennt som også gir skade i huden for eksempel rynka og kreft og sånn
Og så dannes det også D-vitamin i huden av UVA. Ja, så den er godartet også. Sånn sett, vi trenger jo vitamin D. Ja, og UVA er med faktisk å gjøre oss brun. Fordi det får pigmentene i huden til å både produsere mer pigment, men også de pigmentene som er her endrer seg. Det er modenes på en måte når sola lyser på deg. For å beskytte deg mot...
For det er brunfarge. Det er jo en beskyttelse. Det er jo en reaksjon på at kroppen føler seg trua. Det er kroppens egen solgrem, det. Det er kroppens egen solgrem. Hvor mye stopper
beskyttelse når du smører på deg, hvor mye prosent som da ikke kommer inn til huden? Nei, altså det handler jo om hvor mye solkrem du bruker og hvor høy solfaktor den kremmen har. Fordi at det står jo alltid et sånt tal på flasker
hvor høy solfaktor du faktisk har har du solfaktor 50 så betyr det at du kan være 50 ganger så lenge i solen uten å bli solbrenkt for det er liksom det som er målet da solskade på huden for det er jo litt kjipt med sånn hvis man blir solbrenkt og så går det bort igjen og så ser du egentlig ingenting på huden din
Men likevel så er det sånn at den skaden akkumuleres. Så neste gang du blir solbrent, så bygger du på den skaden som skjedde fra forrige gang. Jeg var jo solbrent som barn. Det var vel de fleste. Og da var det ikke mye smøring. Nei, da var det jo nesten sånn at man smørte seg med grillolje. Ja, for det er den tredje typen solbrent. Eller jeg er det da. Da har det begynt å lukte stekt bacon da det begynte å gå inn.
Dette er jo utrolig spennende. Samtidig så er det jo det at det ville jo ikke vært noe liv uten lys. Nei, lys er jo helt avhørende. Det er jo lys som driver fotosyntesen. Vi ville jo ikke hatt planta heller hvis det ikke var for sola. Og så danner det B-vitamin hos oss. Det kan vi jo få både gjennom kosten, men det dannes i huden din når du eksponeres for solen.
Og så styrer lyset, det er også lyset som styrer døgnrytmen vår, lyset treffer øynene. Det er jo som hvis du er ute og reiser og får en kraftig jetlag, så går du til sola tidlig på morgenen, så går jetlaggen fortere over.
Ja, det liker jo Jetlag, Rikard. Ja, jeg vet at du liker det. På SES nå i januar så så vi et Østerriksfirma, jeg snakket med dem, de har laget en slags brille, en stang som henger over her, med 50 små blå lystjåler som lyser inn i øyet.
Du kunne hape deg det inn i noen minutter, så det var mye gjort. Jeg vet ikke om jeg ville hatt blått lys direkte inn på øynene, i hvert fall ikke over lang tid. Nei, det var ikke så døgnet rundt. Lys brukes jo til mange andre ting også. Du kan jo bruke laser til kirurgi, for eksempel, eller du kan bruke det til kreftbehandling. Men tannleger, for eksempel, bruker jo også lys til å herde plomberne i tengerne, hvis du har fått høl.
Og det blå og lyse tannleggen skal jo ha på seg vernebriller. Og de skal jo også beskytte deg med et sånt lite filter. Det er jo fordi at det blå og lyse er jo ikke bra for øynene. Så tenker jeg at hvis du monterer dioda rundt øynene, så er det kanskje helt sånn optimalt. Og Rikard gjør alt for å kutte seg med tannleggen. Hvis det hjelper, så ser du mer i strippet blå. Men, Lise, vi
Vi må jo komme inn på da, siden vi begynner å snakke om dette her, at dette synes jeg er veldig kult, og det er klart at jeg har en sjef som ikke bare driver med dette, men også grunder. Pikk Terus. Ja. Det har du grunnet i tillegg til alt det andre du gjør. Altså det er jo viktig å si at jeg har ikke gjort det alene. Nei, det vet jeg. Her er det et veldig godt og solidt og tverrfaglig team som står bak.
Men den historien startet jo egentlig i 2012. Da var det en barnelege som banket på døra mi. Han har vært i Tanzania og jobbet på et barnesykehus. Og så hadde han sett at der hadde han litt å hjelpe seg med. Og der dør faktisk barn av noe så vanlig som gulsott. For det kan jo nyfødte barn få. 60 prosent av ungene får det etter at de er født.
10% av dem trenger behandling. Det kan behandles veldig enkelt med lys, men du må veste at de har det. Så har de kjempeproblemer med diagnostikken, altså at de ikke fikk det å finne ut om de unge var syke eller ikke. Så han kom til meg og sa at «Lise, jeg vet at du driver med lys og sånn. Tror du det er mulig å bruke en smarttelefon til å diagnostisere gulssot?»
Med å bruke kamera på telefonen som sensor. Det er, vet du, artig at du spør, men det vet jeg ikke. Det må vi finne ut. Og da var du på sporet med en gang? Jo, for faktisk, så langt tilbake som det er 20 år siden nå, 1999, så tok jeg min mastergrad, eller diplom, som det heter. Og da jobbet jeg faktisk med gulvsfotos nyefatter. Og det å prøve å bruke...
lys til å måle hvor gul den var. Det er ikke avhengig av hvor i verden du er født. Jo, og det må du korrigere for. Og der kommer jo faget mitt til å hjelpe, at vi forstår hvordan lyset beveger seg i huden. Så da gravde vi frem mine gamle matematiske modeller, late litt mer, litt maskinlæring, litt statistikk,
Og så har vi siden det jobbet med å få det gjennom mobiltelefonen. Så nå er vi rett rundt hjørnet til å få det medisinsk sertifisert og ut i markedet. Det gleder vi oss veldig til. Nå har vi testet i Norge, på St. Olav og Ahus. Så har vi testet i Meksiko. Så driver vi å teste i Indonesia nå. Og så håper vi også å få på plass testing i Nepal ganske snart. Hvor mange barn er det det er snakk om årlig?
Nei, altså, det fødes vel, nå husker jeg ikke, det er tallet helt nøyaktig, men jeg tror det er 126 millioner barn, eller noe sånt, i løpet av, altså hvis 60 prosent av dem har gulsot etter at de blir født.
og vi får bare 15% av dem så er det fortsatt et veldig stort tall og det er jo lett å kurere det er kjempe lett å kurere og nå har det jo blitt en utfordring i Norge også ettersom man har begynt å sende hjem mødre veldig tidlig etter fødsel for den gulsotten kommer på dag 2 eller 3 og nå har jeg ikke sagt noe om hva det er skyldes da oppåpning av bilirubin er det ikke? jo det er det, men hvorfor skjer det?
Jo, det er fordi at når barnet ligger i magen til mor, så får de jo oksygen fra moras blod via morkanka. Og da er blodet til barnet optimalisert for det. De brudere blodcellene er optimalisert for det. Så etter at ungen blir født,
så må de blodcellene byttes ut, for da skal du begynne å puste i luft og via lungene. Så da skal du bytte ut alle de blodcellene, de brytes ned i leveren, og bilder rubin etter nedbrytingsstoffene. Hos nyføttelse er ofte ikke leveren helt ferdig utviklet, så da hoper det seg opp, det lekker ut i huden, du ser gul ut, du blir gul i øynene, men det som er verst er jo at det her stoffet trekker inn i hjernen, og det er giftig.
Og det påvirker spesielt i motornervene. Sånn at du kan få alvorlig cerebral parese, for eksempel. Eller du kan få... Barnet kan bli døft, eller du kan få andre typer hjerneskader. Eller du kan dø. Og over 140 000 ungene hvert år dør. Helt unnettmennig. Det er ganske formidabelt, Ann-Rikard. Ja, altså jeg var ikke klar over at det var så ille. Det er jo en sånn lett tilstand i Norge, ikke sant?
Jo, i Norge håndteres det. Men vi får nå se hva som skjer når mødre sendes hjem tidlig etter fødsel og sitter hjemme med dette barnet og blir bedt om hvordan de ser litt slapp ut. Det hører jo også med til historien at sånn som det menneskelige øyet fungerer, så er det stor forskjell på hvor god vi heter og så gul farge. Akkurat. Og det endrer seg med alderen.
Sånn at jo eldre du er, jo dårligere er du på så gul farge. Og det er jo sånn, fordi limsa i øyet, den blir rett og slett gammelt. Den består av mye proteiner og fett og sånn. Hva er det som skjer med fett når det blir litt gammelt? Det har skjedd. Det har skjedd, ja. Ja, ikke sant? Det er jo akkurat det som skjer i limsa, men den blir i hvert fall gul. Og da er det akkurat som å ha et sånt gul... Ikke mye limsa igjen.
Nei, du har jo byttet den. Du har byttet den? Ja. Men når du bytta da, så du plutselig fargen hans leste? Veldig. Ja. Veldig. For det er ganske spennende. Ja. Fordi at du har jo egentlig en sånn, du bygger deg opp et fargefilter, men så vet hjernen din hvordan fargen himmelen har for eksempel. Ja, ja. Så den forandrer ikke fargen. Men så blir det veldig pussy da når du bytter linser. Ja.
Men så tok det et par tredje uker da, før du så... Ja, det gikk veldig fort, så var jeg tilbake til null igjen. Ja, bildeprosesseringen har opphørt ganske imponerende. Ja, nå er det, men nå kompenserer jo han med stadig større skjermstørrelse på TV-en og flere nits, ikke sant? Så her er både interne og eksterne variabler. Men Jan, får du problemer med å se gult, så bare kom til meg. Skal jeg fikse det? Dette er gult, Jan. Ja.
Jeg ser logoen på deg. Så lenge du ser TV-logoen, så er det det. Men vi må bare kjapt si at måten dette skjer på, for det er jo på andre kontinenter at denne løsningen til PICTERUS er spesielt bra, fordi du kan ha en mobiltelefon, og du har altså et lite fargekort med et hull i, som gjør at du holder på
På magen til babyen? Ja, og så tar du bildet. Ja, og da vil du få svar innenfor ganske nøyaktig. Det er ikke noe farlig å overkurere, for da er det bare å legge barnet ut i sol. Ja, det handler jo litt om kapasitet. Jeg tror ikke du skal bare slenge dem ut i sola, for da tror jeg de kan bli godt grillet. I hvert fall i litt mer ordentlig strøk av verden. Noen breddegrader, ja. Jeg har faktisk gjort forsøk, blant annet i Nigeria, på å bruke sollys
som behandlingsform for gulvsot. Og i enkelte land så er det jo en del av kulturen nå at man skal ta de nye føttene med ut. Og det kan jo ha en sammenheng. Ja, det kan jo det. Jeg tenkte før vi går videre så må vi også gratulere deg med to nye år som Tekna-president. Det skjedde nemlig nå forrige weekend. Det var veldig morsomt, Odd-Rikard. Jeg var der, og så sier Lise at min Tekna-energi er fornybar.
Ja, det stemmer der. Det tror jeg. Den er voldsom. Men skål for det. Og det er jo verdt å nevne også at når vi får sjefen på besøk, så serverer vi jo te og skål, som man gjør i mediebransjen når man får sjefen på besøk. Ja, det har vi jo lært. Men det er en fin overgang egentlig, fordi noe av det vi har snakket kanskje mest om i løpet av disse 200 episodene,
Og Rikard, gjennom tre og et halvt år, er jo energi i mange former. Det er en stor interesse. Jeg er jo veldig tillegger hos solenergi. Jeg har jo til og med solceller på taket. Ja, det har du. Sånn sensornerd, så det er ganske gøy å følge med. Ja, og med bakgrunnen i noe, så tenker jeg jo vi, og Rikard og jeg, er litt pessimister i det store bildet på om vi klarer å få ned klimautslippene fort nok, raskt nok.
Så vi tenker at dette må skje mye raskere enn det gjør i dag. Hva tenker du? Jeg tror jo vi er i en situasjon hvor vi må ha alle mann til pumpene, bokstavlig til alt, for å få dette til. Og jeg tror jo at mye av viljen er der. Men da må vi, i stedet for å skape et sånt...
et sånt bilde av at nå står vi på randet av katastrofe, det klarer ikke folk å forholde seg til. Vi må heller vise at alle de der små bitene vi gjør, alle de små endringene hver og en av oss gjør, det virker faktisk. Ja, det gjør det. Å gi folk trua på at det her går an å snu, jeg tror det er ganske viktig. Teknologer har jo en
Og realister har jo en viktig rolle her. Det er kanskje vi som har skapt den her forurensningen av utgangspunktet, men det er vi som må komme opp med løsninger nå. Det er jeg helt enig i, det er bare at jeg tror ikke at det skjer fort nok. Altså løsningen, det er jo en massiv utbygging av fornybar energi, men det er også kjernekraft, tror jeg. Sånn må til igjen? Ja, jeg tror det. Det er det eneste som virkelig kan endre her fort. Og selv det kommer ikke til å skje fort.
Nei, altså der kjenner jeg at jeg er litt mer skeptisk enn jeg. Ja, det er mulig. Jeg er utdannet strålingsbiofysiker. Ja, vi har gammakrem og gammavriller da. Ja, da må du ha gammakremen i orden. Fordi vi lager oss jo et avfallsproblem der, ikke bare for våre generasjoner, men generasjonene etter oss. Jo, men det finnes moderne løsninger på dette som vi ikke hadde den gangen vi bygde kjernekraftverkene. Ja.
Men dette her er jo en debatt som går, og nå er vi også etter hvert litt usikre på hva hydrogen vil bidra til, for det har jo vært noen smell rundt om.
Det er litt sånn Hindenburg moment. Det ble ikke så mange luftskip etter det. Nei, det ble ikke det. Og spørsmålet nå er jo, det har gått et par andre stasjoner også, eller eksplosjoner rundt om igjen i Kalifornien og sånn, så det skaper utrygghet.
Så vi trenger jo å få fullt trøkk på det som virker. Ja, men det er også sånn at når det skjer noe sånt, så går man jo løs på hva var problemet, og så fikser man det. Ja, og der også, vet du. Det er fint med ingeniører og teknologer. Vi snur oss når vi må. Ja, men jeg tenkte på i forbindelse med
Du er president i Tekna, du er mye utenfor politikere, du har vært president nå i seks år, vicepresident før det. Hvordan er responsen når dere eller du kommer med budskapet? Får vi handling? Jeg oppfatter jo at i hvert fall Tekna og fagfolkene fra Tekna blir tatt seriøst. Vi blir lyttet til, og den kompetansen er etterspurt. For eksempel hvis jeg kommer på Stortinget og har med meg
og skal i energikomiteen og har med meg en ekspert på karbonfangst og lagring som jobber med det hver dag, da er politikere ganske lydhør og interessert i å høre om potensialet. Vi ønsker jo å være en katalysator som sørger for at folk møter hver enger.
Jeg tror jo at fagorganisasjoner som for eksempel Tekna kan spille en veldig viktig rolle fremover. Vi har jo den kombinasjonen av fag og fagforening som er litt unik for oss.
Men jeg var ute på en stor fagforeningskongress i Europa for litt siden, og da hørte jeg nye toner som jeg ikke har hørt før. Man snakker jo om just transition, man snakker om klimaproblematikken. Tidligere har man vært veldig introvert og snakket bare om at det er litt sånn luddittholdninger, at vi skal ikke ha ny teknologi, vi skal ikke ha kunstig intelligens, vi vil ikke slutte å bygge dieselbiler,
og vi skal fortsatt greie opp køl. Det dreier seg om arbeidsplasser også. Det dreier seg om arbeidsplasser også, og det er derfor fagforeninger blir så viktige for å få til den rettferdige omstillingen som gjør at vi fortsatt har et arbeidsliv hvor folk kan ha en jobb og få en lønn, samtidig som at vi gjør de omstillingene som er helt nødvendige i samfunnet for at det skal fortsette å gå rundt. Og alle ser jo at klima er en stor utfordring.
Det er jo ikke sånn heller at selvsagt at elbilen kommer til å redde klima, men det er jo interessant da, innenfor noen av disse områdene, når, ikke sant, du nevnte diesel her, når en dieselbil har 2500 bevegelige deler, mens en elbil av samme størrelse har kanskje under 100 bevegelige deler, så er det ikke bare energibæreren som gjør at dette her kommer til å få
det blir jo mye enklere å produsere. Ja. Og så du får sitt eget moment. Og billigere å produsere. Ja, det samme gjelder jo da prisfallet på sol og drikkvart, som nå er den rimeligste formen i store deler av verden. Og det har jo skjedd mye fortere enn noen spodd. Det har jo skjedd i de der rapportene fra...
Internasjonale organisasjoner, de har jo... De har måttet oppdatere seg ettertid, hele tiden. Ja, hele tiden. De har spått feil. Fordi de har undervurdert det trøkket som er på å få ut fornybare energiløsninger. Ja, og det vokser jo fortere enn vi har forutsatt, men fra et lavt nivå.
Og det er jo liksom det der lave nivået i forhold til det gigantiske fossile nivået som er problemet. Ja, men det er ikke sant. Når det viser seg at du har faktisk høyere nivå i starten enn det det har vært, det er utrolig effekt på sluttnivået at du faktisk vokser mer enn du trodde da.
Men, Oddrik, hva er et av dine favorittprosjekter nå i Norge, innenfor industri? For vi må jo skape nytt her også. Det er jo Freier batterifabrikken i Moirana. Det har vi klart jo knapt å holde han innenfor husets vegger, da han oppdaget dette her.
Jeg synes at det er litt sånn Birkeland å eide over. Det at vi nå skal bygge en av verdens største batterifabrikker i Moerana og forsyne den med egenprodusert vindkraft,
Det er jo fantastisk. For det første, Europa har et enormt behov for batterier i året fremover. Og det er ikke sikkert at de får kjøpt batteriene som nå produseres i Østen lenger. Det kan gå til at kineser kommer og sier at vi har flotte batterier, men vi har også flotte biler. Vi kan få kjøpe bilene våre. Hva gjør Volkswagen og Audi og alle de da?
Vi trenger 400 gigawattimer produksjon per år i 2025. Og du vil gjerne ha det fra fabrikker? Vi vil gjerne ha det fra Europa. Og svenskene er jo first movers her med Northvolt.
Og det kan være at Frey blir second mover også. Det er fantastisk. Jeg synes det er kjempepositivt at vi har den typen initiativer. Vi har kompetansen, vi har de gode folka. Det er ingen grunn til at vi ikke skal få til det her. Vi har tilgang på fornybar energi i tillegg. Så jeg krysser fingrene og håper det her går bra. Så ser du også, det dukker jo på andre spennende initiativer også. For eksempel så
Så har man jo i Sverige det store initiativet på å lage karbonfritt stål.
Hvor man skal redusere karbonutslippene fra stålproduksjon. Her tenker jeg at det ligger noen sånne ingeniøreraventyr frem om oss nå. Det blir mye utfordringer for teknologa. Og i Norge betongproduksjon. Ja, ikke sant? Det at vi får på plass de to fullskalede prosjektene på karbonfødsel og lagring, og at vi får løftet opp Europa på det området. Altså, europeisk industri trenger å
rense. Må avkarbonisere? Ja, det må avkarbonisere. Og vi kan faktisk ha løsninger på det. Ja, altså LKM har jo lenge jobbet med biokull. Egenprodusert biokull, i stedet for fossilt kull. Men Lise, det må vi ta med nå. Du har jo nettopp avkarbonisert et bryllupspark.
Ja, jeg kjente noen som gifte seg ganske snart, og så tenkte jeg hva kjøper man til folk som er egentlig litt miljøbevisst og egentlig har det meste. Da fant jeg ut at da skulle jeg kjøpe kvota til dem. I blomstgave skal jeg reise på bryllupsreise med litt bedre samvittighet. Nettopp?
Og det fikser du på nettet, enkelt som bare det. Så da fikk de et halvt år med karbonneutralitet i bryllupsgave. Så til de som har alt, så kan du gi litt god samvittighet?
Ja, ikke sant? Og da bidrar det til å bygge fornybar energi i Ulan på prosjekter som er godkjent av FN. Sånn at det ikke er noen sånn mumbo-jumbo-prosjekter heller. Ja, og kvotet virker jo. Nå venter vi bare på at prisen skal kanskje øke, sånn at det får enda mer effekt.
Vi kunne sittet her i timevis, og Rikard, vi har jo en kø av ideer og påtrykk av folk som vil ha temaene sine inn i podcasten teknisk sett. Ja, altså når vi holdt på å lage en 10-15 stykker, hva skal vi snakke om nå da? Og så begynte vi å invitere folk, og nå er det også et
og en annen verden, det er helt fantastisk. Og det er veldig mye spennende og bra. Men det viser jo at det er jo håp for norsk teknologi, tenker jeg. Ja, det er det absolutt. Det er utrolig mye bra ut der. Så jeg synes ikke vi skal være pessimister. Jeg tror faktisk at det går ganske bra. Jeg tror det er teknologene som skal redde verden. Det er vi enige i.
Det er jo et spørsmål i tempoet. Det er jo utrolig mange spennende, også rene norske initiativ, som er jo optimist på nasjonsveiene. Men jeg tenkte vi skulle avslutte med et tema, fordi, Rikard, du har jo noen temaer du er veldig, veldig bullish på, og så har du noen som du rister på hodet av. Og et av de er jo trikken i Oslo.
Jeg er ambivalent. Jeg gleder meg til den nye trikken, for den dagens trikken er alldeles forferdelig. Den skramler og den koster jo alldeles fryktelig mye. De er jo så tunge. De har jo trykt baneleggene ned. Asfalten tyter opp som majoneser.
Men det er sant. Gå opp og pillestrekk. Det er helt fryktelig. Det er jo egentlig sant. Det veier jo en par og 70 tonn. Nå får vi mye lettere trikker. Vi får fantastiske trikker. De blir litt bredere. Men det koster noe så infernalsk mye. 10 milliarder kroner putter Oslo nå i trikken. Det som skjer er at vi binder en infrastruktur i 30 år.
Det kommer ikke til å skje så mye med de trikkene i løpet av 30 år. Det får kanskje bedre IT-systemer og litt sånt, men vi skal ha det i 30 år. Det har politikken bestemt. Og nå elektrifiserer vi bussen. Hvor er bussen om 10 år da? Om 20 år? Om 30 år? Vi står jo foran en transportrevolution som er helt fantastisk. Og i den perioden her så skal vi opp i lufta også med droner, ikke sant? Ja.
Det er jo vanskelig å forutsi sånne ting. Det er noe av det vanskeligste vi står overfor nå, er valgene vi gjør for leveranser som kommer frem i tid. Du kan jo sammenligne litt med hva som var den store krisen i London på slutten av 1800-tallet.
I 1894 skrev det Times om hestemøkk. De mente at i 1954 kom London til å dekke av 2,7 meter hestemøkk. For de hadde 170 000 hester. Blant annet hester som trakk busser og trikker. Det problemet var løst i 1911. For da forsvant hestene. Da kom bilen, ja.
Sånn at det kan jo skje innovasjoner og ting vi ikke forutser, men jeg er jo veldig glad i kollektiv transport da. Jeg synes jo egentlig det er veldig koselig å sitte på trikkene. Den er kanskje ikke så effektiv, men du verden, hvis det hindrer at folk tar bilen, så tenker jeg det er en bra ting.
Så skaper den jo, det viser seg jo i noen rapporter at den skaper liv langs der hvor trykkelinjaen fysisk går, for den blir ikke flyttet, ikke sant? Ja, det kan du godt si, men vi har jo T-bane i Oslo. Vi har jo egentlig tre sinnegående systemer i Oslo. Vi har jernbane, T-bane og trikk. Kanskje det er et for mye, hvem vet? Og nå kommer det jo en hel haug, man. Se hvor fort de her sperkesyklerne kom, da.
Det eksploderer over natt. De er jo livsfarlige. Ja, de er livsfarlige, men de er et blitt element i elektrisk transport. Ja, i løpet av året. Der kan man jo også diskutere hva er levetiden på de sparkesyklene. Jeg leste et sted at de hadde en gjennomsnittlig levetid på tre måneder. Da skaper de jo også et avfallsprogram. Men det er klart det er ikke sustainet på, så dette kommer til å bli fikset. Det er jo ikke sånn elektrisk sparkesykkel, Lise.
Nei, det har jeg faktisk ikke prøvd ennå. Jeg synes det er fint å gå i. Ja, det gjør jeg også egentlig. Gå i er underordert. Dere, vi må avslutte. Lise, tusen takk for at du kom innom. Håper det smakte med litt te og skåns.
Men det er en servering, så det kommer gjerne igjen. Ja, og nå har jeg da fått vite at du er min sjef i minlige tider fremover. I Tekna-foreningen, så nå må jeg svare til deg. Det er jeg jo litt happy med. Jeg synes det var fint, det der forslaget der. I så måte har jeg vel kanskje dobbeltstemme også, form av dobbeltstemme, ikke jeg? Nei,
Jeg blir helt trang i kår for meg fremover. Før vi avslutter så skal vi, vi har nemlig en lytter som har fulgt oss, som jeg har fått greie på å ha fulgt oss gjennom hele disse, alle disse 200 episodene. Og han synes disse nerdskjortene våre er så kule.
Så jeg har fått kjøpt inn en ekstra skjorte som vi sender til han. Han heter Rune Jonsen og bor på Hovden. Rune, skjortet er på vei. Det er jo fint med sånne næderskjorter, Lise. Ja, jeg har ikke fått noe med da. Nei, men det skal vi ordne, naturligvis. Det finnes det med min størrelse. Du ser jo her hvem som er white-collar og blue-collar worker. Dere, skål for episode 200.
Lise, ha en fin dag videre. Takk.