Det ideelle hadde vært at vi bare fikk inn hver og en prøve, kunne se på den nesten umiddelbart og gi et utsvar, men sånn er det ikke. Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU.
Jeg sitter her i karantene, alene, men på Wayby så har jeg Odd-Ikart Valmått. Hei han. Jeg sitter nede i bunkeren min, det er kjelleren. Ja, er det andre uka du sitter på? Ja, det er faktisk det. Det begynner å bli mye kjellerliv, ja. Det gjør det. Ja. Men det er trygt og godt da. Ja, jeg har alle annet døgn igjen av karantene. Ja.
Jeg tror ikke vi har det så forskjellig. Men du har ikke blitt testet, Oddikard, for om du har dette viruset. Nei, det har jeg ikke. Og det har jeg vel til felles med de aller fleste. De har ikke blitt testet. Vi er litt i det blå. Men det er jo veldig interessant å få høre litt mer om testing og hvordan dette egentlig gjøres. Ja. Og da er det jo...
Veldig bra for oss å få tak i en ekte bioingeniør som tar imot dette her på labben. Da må vi bare introdusere bioingeniør Mette Lundstrøm Dahl. Velkommen. Takk for det.
Fra hjemmekontoret du også? Ja, akkurat nå i hvert fall. Ja, men vi må jo legge til da at når Odd-Rikard sitter i kjelleren sin og jeg sitter hjemme på andre uker, så er du utegående. Ja da. Du er faktisk på labben. Jeg er på labben om ikke hver eneste dag, så ikke langt unna. Og da er det koronatesting det går på mest? Ja da, det er det, vet du. Det går på masse koronatesting da. Det er det vi har fokus på nå for tiden. Først og fremst i hvert fall.
Men kan du fortelle oss litt, først og fremst er det jo ikke dere som henter inn testene, det er jo leger og sykepleiere som gjør. Det stemmer. Men hva skjer når dere får det? Ja, vi får jo prøvene inntil oss på laboratoriet etter at legen eller sykepleierne som regel, eller andre helsearbeidere har tatt prøvene.
Det som skjer da er at vi må registrere de inn i vårt labdatasystem. Vi samler gjerne opp en del prøver av gangen, fordi det er ikke sånn at vi bare kan se på disse prøvene og finne ut om de er positive eller negative, eller om de har koronavirus i seg eller om de ikke har koronavirus i seg. Vi er nødt til å gjøre en lang og møssomlig prosess før vi kommer i mål til å finne ut om det er virus i prøvene eller ikke.
Så de delene hadde selvfølgelig vært at vi bare fikk inn hver og en prøve, kunne se på den nesten umiddelbart og gi et utsvar, men sånn er det ikke. Så vi er nødt til å samle opp en del prøver av gangen, og derfor går vi også nå ...
To skift hvor vi tester korona til å kjøre denne prosessen to ganger om dagen eller i døgnet egentlig. En på formiddagen og en på ettermiddag og kveldstid. Slik at vi får et svar på flere prøver samtidig to ganger i døgnet.
Når dere har fått inn en prøve og setter i gang med å finne svaret, hvor lang tid tar det egentlig selve prosessen? Selve prosessen tar noen timer. Det er litt avhengig av hvor mange prøver man har. Hva er det dere leter etter da? Er det DNA-sekvensen i viruset, eller RNA-sekvensen?
Ja, det er RNA. Koronavirus er et såkalt RNA-virus, så da leiter vi etter RNA, og det er det primære arbeidsstoffet hos akkurat det viruset. Og da er det det vi ønsker oss å trenke ut av viruset og påvise.
og på den måten se at det faktisk er det, hvis vi klarer å påvise arvestoffet til viruset. Men gjør man det i tradisjonelle DNA-sekvenseringsmaskiner, eller hvordan fungerer en sånn prøve? Nei, det er egentlig ikke sekvensering, det er det vi kaller en PCR-teknologi,
som står for Polymerase Chain Reaction, eller polymerase kjedereaksjon, som det heter på norsk. Og polymerase er et enzym som har den evnen at det klarer å kopiere eller oppformere i store antall en helt spesifikk gensekvens. Så det første vi gjør er at vi er helt nødt til å avhenge av å få virusets arvestoff ut av selve viruset, så det
Det gjennomgår først en ekstraksjonsprosess, hvor vi har kjemikaler og så videre som åpner opp viruscellene og får trukket arvestoffet ut av cellene, sånn at det får vi rent ut i en løsning, sånn at vi bare har det. Når vi har det, så kan denne polymerasen, dette enzymet, begynne å jobbe, og da har vi enda et annet system og andre instrumenter.
Da begynner det å jobbe og kopierer opp millionen tall av akkurat den ene biten som er helt spesifikt for koronaviruset i dette tilfellet. Det er en helt spesifikk analyse som bare tar akkurat det vi ser etter.
Når vi har mange nok kopier, så klarer vi å påvise det i dette systemet vårt. Det har vært mye spørsmål om at det er mange nok testkit. Jeg antar at her er det snakk om en måte å teste på, at det ikke er mange forskjellige typer testkit. Eventuelt er det vanskelig å produsere dem. Hvorfor er det et tema?
Det er faktisk mange forskjellige tester man kunne hatt valgt, men det er bare det at når man først har valgt et system, så innebærer det masse valideringer og svære instrumenter og systemer og installasjoner. Det er ikke bare å switche heller.
Men en del av prosessene er jo såpass fleksible at vi kjører jo veldig lite av såkalt kommersielt ferdigproduserte tester hele veien. Vi driver med egenutvikling av tester, og det gjør de egentlig overalt.
Vi utvikler egne tester, og deler av systemet er kommersielt, det vil si at vi kjøper det fra leverandør, og deler er sånn som vi setter sammen med systemet, og sammen validerer vi alt dette her. Men vi har mulighet til å tenke nye løsninger, vi har mulighet til å være fleksible, så lenge vi har den muligheten at vi får lov til å drive med egenutvikling av systemet.
av disse testene da. Det har vært snakk om i utlandet at man skaper opp kortere tid voldsomt, så det blir sånn drive-thru testing. Er det helt andre typer tester, eller er det bare samme tester som er speedet opp voldsomt?
Ja, kortende testtida, det kunne man vel, det er jo mulig man kan gjøre det, altså teste, altså man kan, sannsynligvis, det vil komme nå tester på det vi kaller for hurtiginstrumenter, altså hurtig tester da.
som også kjører samme prinsippet. Og vi har noen sånne instrumenter på laboratoriet hos oss også, men de er jo kjempedyre, ikke sant? Så å kjøre storskala med analyser igjennom de, for det første tar det masse tid. Hvis du får en og en prøve inn, så kan du få ganske kjapt svar på en prøve. Men når du da har flere...
100 prøver kanskje gjennom systemet per dag, og du skal kjøre en og en prøve, og hver av de tar en halvtime, så sier seg selv at det systemet er vanskelig. Da må du ha frykt til mange av de instrumentene i hvert fall, og de er dyre å teste, veldig, veldig dyre.
Hva har vi av kapasitet i Norge i dag da, til å teste her i dag? Det som er noe av problemet nå, det er jo denne tilgangen på reagenser, som utgjør disse egenutviklet testene våre, og det gjelder jo hele landet egentlig.
og sikkert hele Europa for den slags skyld. Vi har alle sliten å få tak i reagenser nå, så testkapasiteten varierer egentlig, om ikke fra dag til dag, så ikke langt unna. Så vi følger tett med hele tiden og prøver å få til så godt vi kan og få testet så mange som mulig.
Men det er klart at vi ville hatt mye større testkapasitet hvis vi hadde hatt mye bedre tilgang på reagenser. Men det er noe med når alle skal ha alle disse reagensene på en gang over hele verden, så går denne produksjonen tydeligvis litt i stå. De klarer rett og slett ikke å levere nok, nesten uansett hva slags type testsystem det er snakk om. Og derfor blir det vel viktig også å velge ut hvem som skal testes?
Ja, Folkehelsinstituttet har jo utarbeidet prioriteringskriterier, og de endrer seg også litt etter situasjonen vi opplever, og hvor det var strategier som helsemyndighetene legger opp til underveis også. Hvem skal testes først? Det er klart at syke innleggende pasienter vil jo alltid få tester, ikke sant?
Mens kanskje den som er hjemme og føler seg litt snusete og kan være hjemme fra jobb noen dager, de får da kanskje ikke denne testen hvis ikke det er kapasitet til det.
Det får vi leve med, men jeg må jo tenke på dere som er på labben nå da. Det har jo vært nyheter fra utlandet om leger og sykepleiere som har blitt syke og til og med omkommet som følger at de har blitt smittet på jobb. Dere får jo disse testene inn superkonsentrert inn på labben. Hva gjør dere for å unngå smitte, og hvor sannsynlig er det?
Ja, vi får det superkonsentrert, som du sier. Vi gjør jo det. Vi får disse prøvetransportmediene, prøveglassene, for hver enkelt pasient med prøvemateriale oppi der.
Men det er klart, vi står ikke rett ut på benk og lukker opp disse korkene og så titter ned i de rørene. Det gjør vi alldeles ikke. Så vi beskytter oss og jobber sikkert ved å jobbe innenfor det som kalles, vi har spesifikke inneslutningsnivåer, det vil si vi har
Vi har helt spesifikke retningslinjer, vi jobber etter sikkerhetstiltak vi benytter oss av, og det er blant annet sånn som arbeidstøy, bruk av frakker og handsker, riktig bruk av handsker, ikke minst, ikke sant? Det er mye handskebruk der ute om dagen som jeg tror kanskje ikke er helt greit.
Men man skal ta av og på seg handsker på riktig måte, for eksempel. Disse tingene kan jo bli unnskjørende. Vi sitter også med prøvene i dette vi kaller for laffbenker, eller sikkerhetsbenker, som har en helt spesiell luftstrøm, som gjør at det dannes. For det første er det jo et fysisk barriere med glass.
så prøven står inni disse benkene, og så har vi en glasseplate mellom oss og prøvene, og så er det i tillegg, da vi stikker hendene inn, så dannes det også en luftbarriere som skiller oss fra prøvene, så det vil ikke gå noe verken inn eller ut. Hvordan vil du si, det har vært litt, jeg ser Gro Harlem Brundtland her ute og si at dette var egentlig en katastrofe som var spodd,
At vi ikke er godt forberedt. Men det virker jo som om i det leddet dere jobber, så får dere unna en god del. Ja, vi gjør jo det for så vidt. Jeg vet ikke helt hva hun mener med å ikke være godt forberedt. Det er jo mange sider av helsevesenet her. Men i hvert fall på laboratorisiden så vet vi
Hvordan vi skal håndtere i forhold til Folkehelsinstituttets retningslinjer, så har vi ikke noe problem med å håndtere dette viruset og hvordan vi jobber her i forhold til disse prøvene. Men på tanke på andre ting så vet jeg faktisk ikke. Men på laboratoriet så håndterer vi dette greit.
Det er rundt 7000 bioingeniører i Norge, som du nevnte før sending. Er alle nå konsentrert rundt koronaprøver? Eller er det i hvert fall de fleste? På en eller annen måte er nok veldig mange involvert. Det er de nok. Nå er det jo på de mikrobiologiske laboratoriene, eller avdelingene, som denne testingen foregår, vil jeg tro for de aller fleste.
Men det er klart at de som tar blodprøver av syke pasienter blir eksponert på en helt annen måte enn det vi gjør som jobber inne på laboratoriet med prøvene. Det er jo bioingeniører som eksponeres for pasienter, eller har også pasientkontakt. Det har ikke vi på denne avdelingen der jeg jobber.
Men i tillegg så har vi selvfølgelig veldig mange andre funksjoner som må gå. Så vi kan jo ikke bare legge alt annet på is, selv om selvfølgelig nå er veldig mye av innsatsen satt inn i forhold til koronavirus. Og en del annet må vente, rett og slett. Ja, dere merker vel også at det kanskje ikke er samme tilgang på andre prøver. Jeg hører jo at det er færre som blir lagt inn av andre akutte sykdommer på sykehus, og at man er litt redd for det.
Vi må ta opp det, Mette, som bioingeniør. Dette viser hvor viktig denne kompetansen er. Dere er litt i fluks mellom ingeniørfag og helsefag. Kan du si noe om det?
Ja, vi sorterer litt innen begge deler, og i tillegg så strever vi kanskje litt med å være en profesjon som ikke er så veldig synlig egentlig.
Det skjer sikkert ikke alle som vet hva en bioingeniør er for noe. Her er det mulighet. Nå kan du fortelle det. De fleste tror vel at hvis de vet noe om en bioingeniør, så er det vel stort sett at de tar blodprøver. Men det er jo bare en del av det å være bioingeniør, og det er jo ikke alle bioingeniører som gjør det. Nei, så absolutt, bioingeniører tar jo imot alle disse prøvene som...
Man som pasient tar der ute på legekontoret eller når man er innlagt på sykehus. Det er masse kompetanse som skal til, og det er mye metoder og mange prosesser som bioingeniørene må ha styr på. Det krever mye kompetanse og kunnskap underveis, og ikke minst mye samarbeid.
mellom bioingeniører, mikrobiologer, andre leger, helsesekretærer. Det er jo et helt apparat som bioingeniørene samarbeider med. Vi trenger masse kompetente folk, og det er behov for mange bioingeniører i fremtiden også. Her skjer det mye på forskningssida og masse på utviklingssida. Det er avanserte metoder vi snakker om, så vi trenger flere, og vi trenger absolutt
å ha folk og utdanningen i gang og få flere ut i arbeidslivet etter hvert så det er en forholdsvis stor gruppe men det er jo en mye mindre gruppe enn sykepleien og sånt selvfølgelig så
Det er veldig spennende å høre, Mette Lundstrøm Dahl. Vi skal la deg slippe nå, sånn at du kan gå på labben. Og Rikard og jeg skal love at vi skal holde oss unna å rappe noen testkit fra noen. Vi får holde oss friske, Rikard.
Det tror jeg vi skal satse på. Det må dere da. Vi er jo en andre risikogruppe. Lykke til med jobben videre, Mette. Takk for innsatsen, og du må hilse alle byingeniører fra oss og si at vi skal hjelpe til å gjøre det synlige. Tusen takk for det, og tusen takk for at jeg fikk være her. Ja, flott. Ok, takk skal dere ha. Ha det bra.