Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan. Hei Odd-Rikard, og mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef i TU. Odd-Rikard, i dag er vi virkelig på besøk et sted som er omtrent som The Holy Grail for oss.
Ja, det er det vel det holigste av alle. Vår holy grail, tenker jeg, i hvert fall i min sverre av verden da. Ja, det kan jeg tenke meg. Her sitter vi faktisk på kontoret til Bill Hewlett i Hewlett Packard. Ja, det er fantastisk, og det ser ut som om det er designet på...
60-tallet. De flyttet hen her i 60. Makkeren, Dave Packard, satt ved siden av. De har gang gjennom. De delte toalett og garderobe. Det er helt fantastisk dette her. Vi sitter altså Page Mill Road i Palo Alto. Ja.
Og for å få med oss litt av historien her, hva julet og pakkeret har betytt for Silicon Valley, fordi de var jo egentlig... Ja, det er jo ikke mange som kjenner den historien igjen. Alle vet jo hva Silicon Valley er, men den har jo en historie som går langt tilbake, og det klarer du at den går tilbake til før krigen. Ja, nei.
Igjen, for å hjelpe oss med å få vite litt mer om dette, så har vi med annen stedendirektør i HP Norge, Werner Hølland. Hei, Jan. Velkommen, Werner. Takk skal du ha. Eller er det vel du som sier velkommen til oss? Her er det jo mye. Ja, her er vi ganske mye. Det er jo riktig som du sier, Jan, at dette er jo virkelig andre stedet for Silicon Valley.
Nå begynte jo jeg i HP i 1999, men før det så var jeg også i et annet kjent selskap som heter Apple fra 1994. Og egentlig siden starten av 90-tallet så har jeg jo fartet over hit til Silicon Valley på ulike teknologibesøk. Så det har jo vært en spennende utvikling og det er en fantastisk historie som
Det å sitte som sjef i HP i Norge i dag, og få muligheten til å komme tilbake igjen hit så ofte, og oppleve historien og kulturen og det som HP har stått for,
av teknologiutvikling i alle disse årene, det har jo vært en fantastisk, ja, det er en fantastisk historie. For det er jo litt underkommunisert dette, Andrik, at Juliette og Packard var jo i høy grad med på å skape Silicon Valley. Ja, i høyeste grad. Altså, Silicon Valley ble jo ikke koina før i 1971, tror jeg det var. Så før det var det jo ikke noe som het Silicon Valley, men de startet altså å produsere...
lydutstyr i en garasj. Det var veldig, veldig lenge før garasjen til Steve Jobs og Steve Wozniak, i 1938. Og så slo de gjennom en kontrakt som de fikk med Disney, som skulle lage filmen Fantasia. Og de var jo basert på musikk, og det var bare de som hadde utstyr som kunne fikse det der.
Og så kommer jo krigen, selvfølgelig. Da ble det litt mer krigsutstyr de ville lage, da? Jeg kjenner ikke krigshistorien til HP, men det går ut fra at hele det amerikanske utstyret ble jo giret inn mot krig, så de laget helt sikkert en elektronikk. Dette verden her begynte jo da etter Disney-kontakten å slå seg på instrumentering. Ja, det var jo elektroniske instrumenter som har vært det viktigste forretningsområdet til HP da i
Det utviklet seg raskt videre til kalkulatorer og mer avanserte teknologi etter hvert som halvlederindustrien tok seg opp. Vi var vel på 60-tallet først ute med den første personlige datamaskinen.
en avansert HP-kalkulator, programmerbar med operativ system og kunne kobles til en skjerm. Så det er virkelig noen år siden dette her skjedde. Hadde du holdt det da, Rikard? Nei, vet du hva? Du hadde Texas. Jeg hadde Texas, ja. Det var på NTH tidlig på 70-tallet, da jeg gikk der. Da var det de som trodde på aritmetisk logikk, de gikk for Texas Instrument, og de som trodde på omvendt polsk notasjon,
De var HP-fans, og det var uforenelig. Så jeg var vel egentlig på den andre siden av det. Men det er verdig å sitte her likevel? Det her er jo helt fantastisk. Jeg føler faktisk at de som er i fyrkene sitter i det lokalet her som de ikke har hørt
siden de gutta døde, og de har jo satt det tilbake i originalstand. Ja, dette er kontoret til HP fra 1960, og det er jo fremdeles kontoret til HP i dag. De har en ganske fin sånn der pats jo rett utenfor døra her, og med litt overbygg, og jeg tror de hadde bra disse gutta da de var her. De rula jo teknologi-elektronikkbransjen i noen år, både med instrumentering og kalkulatorer og annet.
Men la oss dra gjennom litt, Werner. Det er jo ikke bare kalkulatoren HP har skapt. Nei, det er jo mange innovasjoner som har kommet ut fra HP opp gjennom alle disse årene. Jeg tenker bare på LED-lampene som vi alle bruker i dag, overalt, både i hus og i byer.
i da elektronikk som kalkulator og sånne ting og alt som vi bruker i dag, men HP var altså den første selskapet som kommersialiserte LED-lampen i da disse HP-kalkulatorene tilbake på 60-tallet.
Blekk-teknologi er også noe som HP har dratt innovasjon på i mer enn 35 år. Hvor mange blekskriver har du hatt fra HP? Jeg hadde ikke bare HP, men et utallig antall blekskriver. Nå må det sies at de står som regel parkert, men alle har jo en blekskriver hjemme, for du må jo skrive ut et eller annet for at de tar en til.
Og det som er hopp nå, Werner, er jo 3D-printing. Du har tatt med deg noen ting her. Her er en kjettingledd som er skrevet ut på 3D-printer. Ja, 3D-print er jo en av de spennende fremtidsutsiktene for HP. Og det er jo ingen tvil, sånn som vi ser det, at 3D-print kommer til å overta mye av dagens utvikling.
tradisjonelle industriproduksjon. Og den utviklingen, den har gått ganske sakte. De siste, altså 3D-printeren har vi hatt på markedet, ikke fra HP, men 20-30 år. I hvert fall 25 år. Ja.
Men Håpe gikk i fjor inn i 3D-printmarkedet for alvor. Og det er jo fordi vi har tenkt å gjøre noe mer enn å bare lage prototyper. Vi skal produsere 3D-printede produkter i høyt volym på en effektiv måte. Det viser jo teknologien nå at vi har produkter som gjør dette. Så disse eksemplene som jeg har tatt med her,
Da ser vi på en chattingled, den kan vi altså printe ut i løpet av en halvtime og bruke til å løfte en mobil i mobilkran. Dette er bare ett eksempel, og teknologien går fort videre, så allerede nå har vi eksempler hvor vi printer inn for eksempel
sensorteknologi inn i produktene slik at du kan bake det inn på en måte. Du kan jo måle strekkavlastning, du kan måle temperaturendringer og slike ting. Ha det innebygget i 3D-printede produkter.
Så det er jo en høy grad av personalisering også, så disse andre eksemplene som jeg har tatt med her, i stedet for å ha gips når du har knukket en arm eller et ben, så kan du jo faktisk bare få en 3D-printet
støtte som passer perfekt til dine ben og armer eller hva du trenger og så har du en mye bedre løsning med luft tilgang og syvende det er overgangen fra nå har vi brukt det her i Tredbørn å printe prototyper nå skal det inn i produksjon og det krever en ekstremt hastighetsøkning av printere
Det ser jeg for meg nå. Også må det jo komme metallprinter. Det finnes jo selvfølgelig, men det er også veldig, veldig saktegående og dyrt. Så den teknologien som dere utvikler har jo potensial til å bli veldig mye kjappere. Og det er kanskje det aller mest spennende med den. Ja, og det er jo det som på en måte er bakteppet for produktene som håper å komme med, at de
Vi bruker den nye teknologi som at det går raskere, og vi har dratt ned kosten. Det er jo et skjæringspunkt da, hva blir kost per del? Hvis du skal erstatte tradisjonell produksjon, så må jo kosten også være forduftig på dette her. Og med de regnestykkene som vi sitter med i dag, så lenge teknologien kan
printe et produkt, så ligger vi mellom 50-100 000 deler før det lønner seg da. Som en serie? Som en serie, ja. Det er jo helt mindboggling, ikke sant? Det vil si at hvis du trenger færre enn 50 000 deler av et produkt, så kan du faktisk da er det lønnsomt å printe det på 3D, i stedet for å produsere manuelt.
Eller tradisjonelt. Så dette kommer inn i norsk industri også da? Vi er vel kjent for småserier i forhold til andre store ute? Ja, absolutt. Vi har allerede nå i år levert den første maskinen i Norge. Så det blir forhåpentligvis mange flere i fremtiden.
Bra, jeg tenkte å avslutningsvis dra oss litt tilbake til kontoret vi sitter i. Bill Juelets sitt kontor, originalt bevart fra 1960. Det er jo interessant, Werner, du var inne på at du også har jobbet i Apple tidligere. Det var jo Dave Wozniak, som jo var teknologen i Apple. Steve Wozniak, ja. Steve, ja. Så var du teknologen i Apple. Han jobbet jo i Hoppe, da han...
utvikle dette første operativsystemet? Ja, og igjen, det viser jo litt av hvor viktig HP var for hele utviklingen av Silicon Valley. Mange storheter som har kommet ut fra HP-kontorene, både mennesker og teknologi. Og Stiv Vosnjek var jo en av de. Han jobbet jo i HP,
og utviklet første designet på Epilene-maskinen mens han jobbet her. Og det ble tilbytt HP altså, er det ikke det? Jo da, det stemmer det. Så det var vel ikke alt som var like lett å få godkjent av prosjekter i HP. Det er ikke sikkert han hadde tatt det, men det var jo da årsaken til at han slo seg sammen med
Steve Jobs, og så tok de det ut på egenhånd. Ja. Og før det så ringte jo Steve Jobs til Bill Hewlett og fikk jobb her, han også, og så
Ja da, det stemmer det. Men det ble veldig kortvarig, i og med at han valgte å starte med Steve. Så det er greit. Ja, og de var jo litt lenger bort i strøket her på Xerox Park, og fikk seg en del inspirasjon også. Så det viser jo bare at... Grafisk grensesnitt, ja. Og tenk på det her miljøet her med HP og Xerox Park, og rett bort i gata her så har du Stanford University for et kraftsenter, jeg tror det er masse. Ja, ja.
Det er virkelig det. Og hvis du i dag tar den offisielle guidede turen her i Silicon Valley, så starter jo det på Stanford. Ja. Og stopp nummer to er jo HP-garasjen, som Bill & Dave startet i 1938. Og stopp nummer tre er faktisk her vi sitter i dag, Bill & Daves kontoret. I dette kontoret. I dette kontoret, ja.
Det er jo interessant for oss å høre, Dave Packard og Bill Hewlett, de skapte jo et spesielt selskap som jo var viktig for utviklingen av alt som skjedde her nede i Silicon Valley. Hvordan drar dere den legasyn med videre i dagens håpet?
Jo, vi er jo selvfølgelig veldig stolt over den historien som selskapet har, og det er jo veldig få selskaper i dag som kan vise til 80 års historikk. Det er jo åtteårsjubileum for Håpe om to år, så det er jo fantastisk i seg selv. Det at vi faktisk klarer å være innovative i et 80 år gammelt selskap, det er jo fantastisk.
Hvis vi ser hvordan den utviklingen har vært, så er det ikke mange som kan sammenligne seg med noe tilsvarende. Det er imponerende. Dere har jo overlevd både et knippe gode og et knippe litt mindre gode sjefer, blant annet.
Det var ikke mulig å bare ha høp på. Det var en tysker for et par år siden som... Håpet består, så det er... Ledere kommer og går, sånn er det jo. Men kulturen i håpet, og det var jo noe som Bill og Dave også er veldig kjent for, langt utenfor teknologiområdet i seg selv. Det er jo fretningskulturen og ledelseskulturen som de...
la vekt på. Og The HP Way er jo virkelig blitt kjent for det hvor fokus er på folk og kompetanse og utvikling og gi ansvar. Veldig bra. Vi får avslutte her, Odd-Rikard, fra The Holy Grail.
Vi må gå en liten runde og kikke oss ut. Vi sitter jo godt i det skystorene på det respatex-sporet, og det er veldig 1960'er. Det er kult. Veldig bra. Takk for oss. Takk til deg, Werner. Selv takk.