Velkommen til Teknisk sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmo. Hei Jan. Hei Odd-Rikard, som sett vanlig. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU. Men sjef, Odd-Rikard, for kort tid siden var det en sjefs 200-lapp. For der var det bildet av Birkeland. Han døde jo i fjor.
Norge har mye å takke Birkeland for. Uten Birkeland, ikke norsk hydro. Det stikker deg dypt i hjertet. Hva er han byttet ut med på 200-lappen? Det er Torsk, den viktige Norge. Birkeland er viktigere, og det kommer til å være i all fremtid. Har du samlet på mange av de gamle 200-lappene?
Nei, jeg har jo bare digitale penger for tiden, men jeg synes vi skal ha fått et kreditkort med Birkeland. Ja, så Birkeland må opp igjen. Han har betytt mye for norsk industri. Ja, han har betytt mye for norsk industri. Og ikke minst også landbruker rundt i verden. Det skal vi komme tilbake til. Absolutt. Men da, Rikard, har du grønne fingre?
Nei, jeg vil jo heller si at jeg er flinkere med motorverktøy. Trær og klippe gress og sånt, det er vel så langt jeg driver det med. Og trær, ja, så det kan defineres innenfor grønne fingre hvis det er et batteridrevet elektroverktøy. Ja, det tror jeg. Vi går så langt. Men jeg er opptatt av det grønne, for vi blir jo ti milliarder mennesker. Vi må finne en måte å føde uten å ta knekken på jordkloden.
Ja, vi er litt sånn inne i bananfluesyklusen her. Vi blir alt for mange forhold til næringslønnen i dag. Men det skal vi snakke om i dag. Litt sånn landbruk og bærekraft. Eller bærekraft kan vi kanskje kalle det når det er landbruk. Vi har med oss ingen ringere enn selveste partnersjefen i Yara.
Poul Øystein Stormorken, velkommen. Du hører at det er stor interesse for fagfeltet ditt her. Det er helt riktig. Du var ikke rett på, men det var en god innledning. Men Poul Øystein, du må fortelle oss litt nå. Jara er jo tradisjonsrik og er etter hva vi skjønner et internasjonalt selskap som er kjent fra høy markedsandel innenfor Gjertslo og hele verden. Ja.
Nå er det snakk om digitalt landbruk. Vi må løse ting annerledes enn det selv dere har vært vant til å gjøre. Hva foregår nå egentlig av ny initiativ? Det som er viktig er at Jara er i dag markedsleder på Gjøssel globalt med en 28 prosent markedsandel. Men samtidig er vi også det selskapet innenfor landbruksmessig globalt som et fotavtrykk.
Vi selger våre produkter i 165 land og har 65 kontorer rundt omkring. Så ja, det er et veldig internasjonalt selskap i mye større grad enn det en nordmann på gata
tenke på. Det er jo litt hemmelig tjeneste for oss også. Det er vel ingen andre norske selskaper som er i 165 land? Nei, altså det er nok i hvert fall ikke mange som er det. Et fåtal, kanskje det kan være noen. Jotun kanskje? Ja, det kan være Jotun. Men hvis du ser på det interessante i forhold til det som skjer hjemme, så er det jo
Også har jeg hatt en del internens stillinger nå på sommeren, og det er faktisk veldig mange ungdommer som har vinklet seg inn mot Jara. På grunn av den visjonen og den misjonen som vi har som selskap i forhold til det med å ta disse utviklingsmålene fra FN og den biten der. Vi har linket dem veldig mye til vår misjon og visjon.
Og det appellerer veldig mye. Og det ser man også når du henter frem på det digitale, i forhold til den som kommer ved Sia, den rene fysiske gjødselen, så er det også veldig attraktivt for folk, digitale folk, å jobbe for oss på grunn av den innretningen som vi har til å løse problemer i verden. Ja, men skal ikke dere bare selge flest mulig sekker med gjødsel da? Hva gjør dere annerledes nå?
Nei, det som er annerledes er at digitalisering er på mange måter, du kan velge å se på det som en markedsføring, eller så kan du velge å se på det som en endring av en produksjonsprosess. Og vi har jo i utgangspunktet et veldig stert fokus på å endre produksjonsprosessen til bonden. Altså vårt mål er jo at bonden skal se på sitt jorde som en produksjonslinje.
Ja. Altså i dag så er det faktum at landbruk er sannsynligvis den største industrien som ikke er prosessorientert. Altså når jeg vokste opp i kortboksebota, så hadde jeg drept på sagbruk, så kunne vi på en måte fint utradere de store sagbrukene som ikke tenkte på annet enn å bare få gjennom noen stokker og ikke tenkte på kvalitet. Men så fort den prosessorienterte seg og begynte å se på kvalitet, så bare kjørte den forbi oss. Ja.
Og det tror jeg på en måte bonden må også gjøre. Altså han må bli mye mer nøye på det og jobbe prosessorientert. Og så se at det enkelte jordet har sin måte å optimalisere. Ja, for det vi snakker om, det er at man skal ikke lenger bare pøse gjødsel på et jord uten
ukritisk. Nå skal vi se hva jordet trenger, så å si, per kvadratmeter, og legge på akkurat riktig mengde gjødsel der. Ja, det er det som er utgangspunktet, men det er klart at hvis du driver i prosessindustri, så må du hele tiden se på cost-benefit, altså du må se på hva som er fornuft og kvalitet. Så du kan si at, for eksempel, vi jobber nå med et prosjekt med
Det er Tine og sammen med felleskjøpet på å optimalisere grasproduksjon. Og det er et veldig interessant poeng på grunn av at Tine har klart å økt produktiviteten på mjølkeproduksjon i Norge. Men det er ikke på grunn av at de har fått bedre gras, men det er på grunn av at de har brukt mer konsentrat.
Og den produktivitetsøkningen er i utgangspunktet ikke så lønnsom på grunn av at konsentrater er langt dyrere enn vi spør om. Altså du er for i det? Ja, så hvis man har klart å ha brukt egenproduksjelt gras, så har vi en signifikant oppsige på det. Og det har også en veldig stor miljøeffekt. For det at en kue som spiser et høgverdig gras,
har et mye mindre CO2-utlipp, faktisk 50 prosent mindre på grunn av. Så det som er i det prosjektet er at vi ønsker å jobbe slik at den sluttverdien fra grasproduksjonen, den er riktig for at den feedmixen som skal komme videre inn i mjølkeproduksjonen,
Og det er et typisk eksempel på at vi prøver å industrialisere og få bonden til å tenke annerledes når han optimaliserer sin egen råvarstid. Det var ikke bare melk, altså sånn grass fed i USA, det er jo liksom kremmende bifte. Kjøtt også, ja. Skikkelig sånn der...
Et tons okser. Da begynner jo å drikke av tosikler når vi kjører forbi det i USA. Men du, vi må... Det er jo ikke en løsning for alle jorder. Disse jordene er veldig forskjellige, har jeg sett. Du ser på de nesten omtrent som at det bare finnes ett jord av det ene jordet i verden. Det er et fingeravtrykk. Fingeravtrykk, ja. Ja.
Eller som en zebra. Ja, akkurat. Da tipper jeg at denne digitaliseringen kommer inn, at dere analyserer
så det er jo litt sånn spesiell oppskrift for hvert eneste jorde. Du kan si at i dag, det digitale, det krever jo enten et sett av data for å kunne på en måte være skikkelig optimalt, men det er klart, når vi nå bygger dataplattformer, vi bygger kunstig intelligens, vi bygger skikkelig dataprosessering, så er det klart at vi kan også hjelpe bonden gjennom å modellere, og vi modellerer jo
veldig mye i forhold til det med optimal gjøstling. Det å vette når du skal gjøstle, hvor mye du skal gjøstle, bruke veldig mye værkombinasjoner, og ha godt værvarsel er veldig viktig.
For å kunne på en måte notifisere bonden om det er fare for at det blir stress, eller når han skal plante, når han skal gjøsle. Og så er jeg veldig opptatt av at vi skal ikke legge den analytiske biten i bondens hender.
Nei, altså sånn på magefølelsen tenker du da? Nei, altså det er veldig lett å så lage det digitalt slik at du kan liksom se på 7-8 lag med kart og så skal du liksom finne ut hva som er feil. Det er vi som på en måte må ta det ansvaret og så gjøre den analysen og gi bonden en beskjed eller en anbefaling som han kan bruke da. Men det er ikke lenger sånn at når bonden kjenner at det trykker litt i høyre tåa så skal han gjørse det og...
Se litt på hva han sier. Nei, hvis du tar på klimaendringer da, så var jeg med på et prosjekt på dyrkig til serials i Afrika. Der var de gamle i landsbyen. De sa at du skulle plante i november, men alle tenk visste at du skulle plante i januar. Akkurat. Men det var ikke mulig å få flytt den plantingen, så vi får håpe at det er litt lettere med den mer vestlige bonden. Men i utgangspunktet så har dere et
Det du kaller for fingeravtrykk, det enkelte jordet, dere har data på det. Så dere har noe, det kan være kjemiske data fra jordanalyser, eller det kan være satellittdata som overlager det med værforhold og sånn. Men har dere data på alle jord over hele verden fra satellitt, eller?
Nei, det har vi ikke. Vi har jo forsøkt for å satt det litt, så kan vi ha tilgang på alle jordene i verden. Men det som er at det er jo ikke mange prosent av jordene i verden som er digitaliserte, vet du. Nei. Slik at det som vi jobber med nå er jo log-algoritmer for å forenkle den prosessen for bonden til å få digitalisert
jordet sitt. For det er jo, altså tross alt så er det jo en par milliarder mennesker på jorda som faktisk ikke har et digitalt tilstedeværelse. Ja, fortsatt. Fortsatt. Så, og det er jo sånn også i forhold til landbruket at det er veldig få som også har en digital, altså også er jo heldig med kartverket og kan laste opp ting, men også det er veldig få land i verden som faktisk har det. Ja.
Du var inne på det, og dette er veldig spennende. Selv om det ikke høres sånn ut, så er du tidligere afrikaner. Du var jo der i tre og et halvt år. Du må fortelle litt om forskjellene. Vi har jo tendens til å bli litt avlebeskune her hjemme og tenke at Norge er best på alt, og ingenting fungerer andre steder. Nordamerika, Brasil, det er det der store. Hva er egentlig...
Hvordan omfanner den norske bonden digitaliseringen i forhold til disse andre landene? Har dere noen erfaring på det? Jeg er veldig imponert over den norske bonden. Jeg synes i forhold til at investeringsvilje og satsningsvilje i forhold til størrelse og slik ting er jo ekstraordinært bra i Norden. Hvis du har tenkt å få til en sånn og
som også innstillinger i mange andre land som har langt større snittgaller og snittjoler, så vil du ha hatt en helt annen digitalisering allerede. Så jeg må si at 50 prosent av tienden sin mjølk i dag er jo mjølka på robot. Robotmelk? Robotmelk, ja.
hyrne betjeningsesteller og bottefjøs. Og du ser jo regningene fra dyrleggen går ned og helsetilstandet bedre og bedre. Så det er klart at hvis du kan få fløttet deg hele den verdikjeden, og
Det er klart at der er jo Afrika litt bak, for å si det forsiktig. Det er ikke helt avromantisert landbruk i Afrika ennå. Jeg kan ikke si på om det er så romantisk, egentlig. Hvis du ser inn i krystalkula, avrenning fra landbruket har jo vært en kjempeforrensningsparameter i Norge og Europa og overalt. Det er alt for mye nitrogen som renner ut i velver og hav og sånt.
Vil dette ha en påvikning oppå det? Veldig stor påvikning. Dette er en god nyhet for havet, rett og slett. Veldig god nyhet for elver og elver og hav. For det er helt klart at med den moderne digitaliseringen så kan du også legge inn mye mer grenser
grensesoner. Du får de moderne sprederne som på en måte automatisk i forhold til det applikasjonskartet de får tilført, så unngår du dobbeltgjøstling. Du får også mye bedre reduksjon mot kritiske områder. Og det er jo veldig vesentlig, og det som er interessant er at
digitale og moderne applikasjonsmaskiner i dag er ikke så veldig stor investering hvis du ser det store hele. Men noen som sier at det er jo så tilpasset der, altså vi må ikke komme fra to verdener
Altså, maskin og oss må prate sammen slik at de anbefalingene som vi gjør er enkle å applicere for bonden. Det er jo interessant da, når du er inne på dette, at det er jo ikke mer enn snart halvandet år siden dere konkretiserte den digitale satsingen i JARA. Og nå snakker dere om IoT og maskinlæring. Ja, ja.
Det er klart at Jara gjør ikke digitalisering hvis vi ikke har trodd at det kommer til å endre måten vi kommer til å selge gjødsel på i fremtiden. Jeg tror ikke at den norske bonden kommer til å kjøpe en sekk med full gjødsel i 2030. Jeg tror han kommer til å kjøpe en service som innbefatter
Både rådgivning, gjødsel og hele pakka. Akkurat som du kjøper og har et abonnement fra et eller annet telefonsellskap for data og det du trenger å gjøre på telefonen. Det blir en tjeneste også. Jeg tror jeg er ganske sikker på det. Og hvis du ikke klarer å transformere det dit, så tror jeg faktisk at både oss som selskap og bonden vil tape på det.
Fordi at denne manglende prosess- og optimaliseringstankjangen må inn i landbruk i mye sterkere grad enn den er i dag. Så det kommer ikke bare til å dreie seg om å selge et ekstra antall sekker med gjødsel, nå blir det andre ting som er i produktet.
Ja, jeg tror det at det vil være mye service, det vil være mye både på finansiering, forsikring, det vil være mye. Hvis du tenker på nå når Walmart, Carrefour for eksempel går og skal innføre blockchain på alle sine leverandører. Jeg vil altså si at hvis det er en bonde på OTA som skal levere til Carrefour så må han faktisk være på blockchain.
Og det vil si at den bonden må faktisk gå fra å være eventuelt fra papirlappen til digital i løpet av veldig godt. Til å bli høyteknologisk. Ja, og det er et faktum. Og for oss er det kjempegode nyheter, for det vil drive den digitale framdriften kraftig. Når de store matvareselskapene, og da vil det sikkert bli akkurat det samme med Rema og de lokale her, at de vil på en måte ikke akseptere å ikke være...
Men det viktigste her nå er at vi vil få mer output fra landbruket for mindre innsats av sånne ting som gjør selv. Absolutt. Og på en mye mer bæregraftig måte. Absolutt. Og med mindre fotavtrykk ellers i naturen. Absolutt. Vi må nærme oss å gå inn for landing, Paul Øystein. Jeg synes det er verdt å nevne at Jara er ca. 20 000 ansatte, hvorav en snau tredjedel jobber i Norge. Ja.
Største landet. Ikke så mange som en tredjedel. En snau tredjedel. Ja, det er en snau. Og dere jobber nå med en global plattform, og dere har jo da noen utekontorer på dette. Ja, så vi har veldig kjapt satt opp fire lokasjoner ute. Så vi har en i San Francisco som på en måte dekker det høgverdige
høgverdig vekst på grønnsaker og frukt. Og så har vi Sao Paulo og Berlin, som er i utgangspunktet den profesjonelle bonden sine utviklingssted. Og så har vi Smallholder, altså småbonden fra Singapore. Og vi har også småhøbber i India og i Afrika og i Nairobi.
Det er å utvikle fremtidens tjeneste for å gjøre. En ting jeg er nødt til å spørre deg om, vi hører jo at det er den effektiviseringen av landbruket som er viktig, men så hører vi også at vi skal spise insekter i fremtiden. Hvor er dere på det temaet? Det er langt utenfor mitt kompetanseområde.
Hørte du det, Rikard? Jeg er der jeg skal ikke ha insekter i øynene. Men ut fra det du har hørt i dag, så har du litt lyst på en liten kjøkkenhavet? Ja, gjerne en som gjøsles av en tjenestida som du kan levere. Fint det. Takk for at du tok tid til å komme inn. Dette er jo så spennende. Vi er jo nødt til å invitere deg tilbake om et årstid. Så vi hører hvordan det utvikler seg, Rikard. Absolutt. Jeg klarer det. Takk.
Teksting av Nicolai Winther