1/31/2019

Episode 176 - Slik blir landbruket digitalisert

I denne episoden av Teknisk sett snakker Jan Moberg med Odd-Rikard Valmo og Poul Øystein Stormorken fra Yara om digitaliseringens innvirkning på landbruket. De diskuterer hvordan Yara, en global gjødselprodusent, bruker teknologi for å hjelpe bønder med å optimalisere jordbruket. Gjennom bruk av dataanalyse, kunstig intelligens og IoT-teknologi, kan Yara hjelpe bønder med å ta bedre beslutninger om gjødsling, plantetid og andre aspekter ved jordbruk. De diskuterer også hvordan digitalisering kan bidra til å redusere miljøpåvirkningen fra landbruket.

00:00

Podkasten diskuterer viktigheten av digitalisering i landbruket og hvordan optimal gjødsling kan forbedre både miljø og produktivitet.

10:02

Digitalisering av landbruket varierer globalt, med Norge i forkant av andre land som sliter med moderne teknologi.

14:31

Landbruket må transformeres med digitalisering og tjenester for bærekraftig produksjon og høyere effektivitet, ifølge ekspertene.

Transkript

Velkommen til Teknisk sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmo. Hei Jan. Hei Odd-Rikard, som sett vanlig. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU. Men sjef, Odd-Rikard, for kort tid siden var det en sjefs 200-lapp. For der var det bildet av Birkeland. Han døde jo i fjor.

Norge har mye å takke Birkeland for. Uten Birkeland, ikke norsk hydro. Det stikker deg dypt i hjertet. Hva er han byttet ut med på 200-lappen? Det er Torsk, den viktige Norge. Birkeland er viktigere, og det kommer til å være i all fremtid. Har du samlet på mange av de gamle 200-lappene?

Nei, jeg har jo bare digitale penger for tiden, men jeg synes vi skal ha fått et kreditkort med Birkeland. Ja, så Birkeland må opp igjen. Han har betytt mye for norsk industri. Ja, han har betytt mye for norsk industri. Og ikke minst også landbruker rundt i verden. Det skal vi komme tilbake til. Absolutt. Men da, Rikard, har du grønne fingre?

Nei, jeg vil jo heller si at jeg er flinkere med motorverktøy. Trær og klippe gress og sånt, det er vel så langt jeg driver det med. Og trær, ja, så det kan defineres innenfor grønne fingre hvis det er et batteridrevet elektroverktøy. Ja, det tror jeg. Vi går så langt. Men jeg er opptatt av det grønne, for vi blir jo ti milliarder mennesker. Vi må finne en måte å føde uten å ta knekken på jordkloden.

Ja, vi er litt sånn inne i bananfluesyklusen her. Vi blir alt for mange forhold til næringslønnen i dag. Men det skal vi snakke om i dag. Litt sånn landbruk og bærekraft. Eller bærekraft kan vi kanskje kalle det når det er landbruk. Vi har med oss ingen ringere enn selveste partnersjefen i Yara.

Poul Øystein Stormorken, velkommen. Du hører at det er stor interesse for fagfeltet ditt her. Det er helt riktig. Du var ikke rett på, men det var en god innledning. Men Poul Øystein, du må fortelle oss litt nå. Jara er jo tradisjonsrik og er etter hva vi skjønner et internasjonalt selskap som er kjent fra høy markedsandel innenfor Gjertslo og hele verden. Ja.

Nå er det snakk om digitalt landbruk. Vi må løse ting annerledes enn det selv dere har vært vant til å gjøre. Hva foregår nå egentlig av ny initiativ? Det som er viktig er at Jara er i dag markedsleder på Gjøssel globalt med en 28 prosent markedsandel. Men samtidig er vi også det selskapet innenfor landbruksmessig globalt som et fotavtrykk.

Vi selger våre produkter i 165 land og har 65 kontorer rundt omkring. Så ja, det er et veldig internasjonalt selskap i mye større grad enn det en nordmann på gata

tenke på. Det er jo litt hemmelig tjeneste for oss også. Det er vel ingen andre norske selskaper som er i 165 land? Nei, altså det er nok i hvert fall ikke mange som er det. Et fåtal, kanskje det kan være noen. Jotun kanskje? Ja, det kan være Jotun. Men hvis du ser på det interessante i forhold til det som skjer hjemme, så er det jo

Også har jeg hatt en del internens stillinger nå på sommeren, og det er faktisk veldig mange ungdommer som har vinklet seg inn mot Jara. På grunn av den visjonen og den misjonen som vi har som selskap i forhold til det med å ta disse utviklingsmålene fra FN og den biten der. Vi har linket dem veldig mye til vår misjon og visjon.

Og det appellerer veldig mye. Og det ser man også når du henter frem på det digitale, i forhold til den som kommer ved Sia, den rene fysiske gjødselen, så er det også veldig attraktivt for folk, digitale folk, å jobbe for oss på grunn av den innretningen som vi har til å løse problemer i verden. Ja, men skal ikke dere bare selge flest mulig sekker med gjødsel da? Hva gjør dere annerledes nå?

Nei, det som er annerledes er at digitalisering er på mange måter, du kan velge å se på det som en markedsføring, eller så kan du velge å se på det som en endring av en produksjonsprosess. Og vi har jo i utgangspunktet et veldig stert fokus på å endre produksjonsprosessen til bonden. Altså vårt mål er jo at bonden skal se på sitt jorde som en produksjonslinje.

Ja. Altså i dag så er det faktum at landbruk er sannsynligvis den største industrien som ikke er prosessorientert. Altså når jeg vokste opp i kortboksebota, så hadde jeg drept på sagbruk, så kunne vi på en måte fint utradere de store sagbrukene som ikke tenkte på annet enn å bare få gjennom noen stokker og ikke tenkte på kvalitet. Men så fort den prosessorienterte seg og begynte å se på kvalitet, så bare kjørte den forbi oss. Ja.

Og det tror jeg på en måte bonden må også gjøre. Altså han må bli mye mer nøye på det og jobbe prosessorientert. Og så se at det enkelte jordet har sin måte å optimalisere. Ja, for det vi snakker om, det er at man skal ikke lenger bare pøse gjødsel på et jord uten

ukritisk. Nå skal vi se hva jordet trenger, så å si, per kvadratmeter, og legge på akkurat riktig mengde gjødsel der. Ja, det er det som er utgangspunktet, men det er klart at hvis du driver i prosessindustri, så må du hele tiden se på cost-benefit, altså du må se på hva som er fornuft og kvalitet. Så du kan si at, for eksempel, vi jobber nå med et prosjekt med

Det er Tine og sammen med felleskjøpet på å optimalisere grasproduksjon. Og det er et veldig interessant poeng på grunn av at Tine har klart å økt produktiviteten på mjølkeproduksjon i Norge. Men det er ikke på grunn av at de har fått bedre gras, men det er på grunn av at de har brukt mer konsentrat.

Og den produktivitetsøkningen er i utgangspunktet ikke så lønnsom på grunn av at konsentrater er langt dyrere enn vi spør om. Altså du er for i det? Ja, så hvis man har klart å ha brukt egenproduksjelt gras, så har vi en signifikant oppsige på det. Og det har også en veldig stor miljøeffekt. For det at en kue som spiser et høgverdig gras,

har et mye mindre CO2-utlipp, faktisk 50 prosent mindre på grunn av. Så det som er i det prosjektet er at vi ønsker å jobbe slik at den sluttverdien fra grasproduksjonen, den er riktig for at den feedmixen som skal komme videre inn i mjølkeproduksjonen,

Og det er et typisk eksempel på at vi prøver å industrialisere og få bonden til å tenke annerledes når han optimaliserer sin egen råvarstid. Det var ikke bare melk, altså sånn grass fed i USA, det er jo liksom kremmende bifte. Kjøtt også, ja. Skikkelig sånn der...

Et tons okser. Da begynner jo å drikke av tosikler når vi kjører forbi det i USA. Men du, vi må... Det er jo ikke en løsning for alle jorder. Disse jordene er veldig forskjellige, har jeg sett. Du ser på de nesten omtrent som at det bare finnes ett jord av det ene jordet i verden. Det er et fingeravtrykk. Fingeravtrykk, ja. Ja.

Eller som en zebra. Ja, akkurat. Da tipper jeg at denne digitaliseringen kommer inn, at dere analyserer

så det er jo litt sånn spesiell oppskrift for hvert eneste jorde. Du kan si at i dag, det digitale, det krever jo enten et sett av data for å kunne på en måte være skikkelig optimalt, men det er klart, når vi nå bygger dataplattformer, vi bygger kunstig intelligens, vi bygger skikkelig dataprosessering, så er det klart at vi kan også hjelpe bonden gjennom å modellere, og vi modellerer jo

veldig mye i forhold til det med optimal gjøstling. Det å vette når du skal gjøstle, hvor mye du skal gjøstle, bruke veldig mye værkombinasjoner, og ha godt værvarsel er veldig viktig.

For å kunne på en måte notifisere bonden om det er fare for at det blir stress, eller når han skal plante, når han skal gjøsle. Og så er jeg veldig opptatt av at vi skal ikke legge den analytiske biten i bondens hender.

Nei, altså sånn på magefølelsen tenker du da? Nei, altså det er veldig lett å så lage det digitalt slik at du kan liksom se på 7-8 lag med kart og så skal du liksom finne ut hva som er feil. Det er vi som på en måte må ta det ansvaret og så gjøre den analysen og gi bonden en beskjed eller en anbefaling som han kan bruke da. Men det er ikke lenger sånn at når bonden kjenner at det trykker litt i høyre tåa så skal han gjørse det og...

Se litt på hva han sier. Nei, hvis du tar på klimaendringer da, så var jeg med på et prosjekt på dyrkig til serials i Afrika. Der var de gamle i landsbyen. De sa at du skulle plante i november, men alle tenk visste at du skulle plante i januar. Akkurat. Men det var ikke mulig å få flytt den plantingen, så vi får håpe at det er litt lettere med den mer vestlige bonden. Men i utgangspunktet så har dere et

Det du kaller for fingeravtrykk, det enkelte jordet, dere har data på det. Så dere har noe, det kan være kjemiske data fra jordanalyser, eller det kan være satellittdata som overlager det med værforhold og sånn. Men har dere data på alle jord over hele verden fra satellitt, eller?

Nei, det har vi ikke. Vi har jo forsøkt for å satt det litt, så kan vi ha tilgang på alle jordene i verden. Men det som er at det er jo ikke mange prosent av jordene i verden som er digitaliserte, vet du. Nei. Slik at det som vi jobber med nå er jo log-algoritmer for å forenkle den prosessen for bonden til å få digitalisert

jordet sitt. For det er jo, altså tross alt så er det jo en par milliarder mennesker på jorda som faktisk ikke har et digitalt tilstedeværelse. Ja, fortsatt. Fortsatt. Så, og det er jo sånn også i forhold til landbruket at det er veldig få som også har en digital, altså også er jo heldig med kartverket og kan laste opp ting, men også det er veldig få land i verden som faktisk har det. Ja.

Du var inne på det, og dette er veldig spennende. Selv om det ikke høres sånn ut, så er du tidligere afrikaner. Du var jo der i tre og et halvt år. Du må fortelle litt om forskjellene. Vi har jo tendens til å bli litt avlebeskune her hjemme og tenke at Norge er best på alt, og ingenting fungerer andre steder. Nordamerika, Brasil, det er det der store. Hva er egentlig...

Hvordan omfanner den norske bonden digitaliseringen i forhold til disse andre landene? Har dere noen erfaring på det? Jeg er veldig imponert over den norske bonden. Jeg synes i forhold til at investeringsvilje og satsningsvilje i forhold til størrelse og slik ting er jo ekstraordinært bra i Norden. Hvis du har tenkt å få til en sånn og

som også innstillinger i mange andre land som har langt større snittgaller og snittjoler, så vil du ha hatt en helt annen digitalisering allerede. Så jeg må si at 50 prosent av tienden sin mjølk i dag er jo mjølka på robot. Robotmelk? Robotmelk, ja.

hyrne betjeningsesteller og bottefjøs. Og du ser jo regningene fra dyrleggen går ned og helsetilstandet bedre og bedre. Så det er klart at hvis du kan få fløttet deg hele den verdikjeden, og

Det er klart at der er jo Afrika litt bak, for å si det forsiktig. Det er ikke helt avromantisert landbruk i Afrika ennå. Jeg kan ikke si på om det er så romantisk, egentlig. Hvis du ser inn i krystalkula, avrenning fra landbruket har jo vært en kjempeforrensningsparameter i Norge og Europa og overalt. Det er alt for mye nitrogen som renner ut i velver og hav og sånt.

Vil dette ha en påvikning oppå det? Veldig stor påvikning. Dette er en god nyhet for havet, rett og slett. Veldig god nyhet for elver og elver og hav. For det er helt klart at med den moderne digitaliseringen så kan du også legge inn mye mer grenser

grensesoner. Du får de moderne sprederne som på en måte automatisk i forhold til det applikasjonskartet de får tilført, så unngår du dobbeltgjøstling. Du får også mye bedre reduksjon mot kritiske områder. Og det er jo veldig vesentlig, og det som er interessant er at

digitale og moderne applikasjonsmaskiner i dag er ikke så veldig stor investering hvis du ser det store hele. Men noen som sier at det er jo så tilpasset der, altså vi må ikke komme fra to verdener

Altså, maskin og oss må prate sammen slik at de anbefalingene som vi gjør er enkle å applicere for bonden. Det er jo interessant da, når du er inne på dette, at det er jo ikke mer enn snart halvandet år siden dere konkretiserte den digitale satsingen i JARA. Og nå snakker dere om IoT og maskinlæring. Ja, ja.

Det er klart at Jara gjør ikke digitalisering hvis vi ikke har trodd at det kommer til å endre måten vi kommer til å selge gjødsel på i fremtiden. Jeg tror ikke at den norske bonden kommer til å kjøpe en sekk med full gjødsel i 2030. Jeg tror han kommer til å kjøpe en service som innbefatter

Både rådgivning, gjødsel og hele pakka. Akkurat som du kjøper og har et abonnement fra et eller annet telefonsellskap for data og det du trenger å gjøre på telefonen. Det blir en tjeneste også. Jeg tror jeg er ganske sikker på det. Og hvis du ikke klarer å transformere det dit, så tror jeg faktisk at både oss som selskap og bonden vil tape på det.

Fordi at denne manglende prosess- og optimaliseringstankjangen må inn i landbruk i mye sterkere grad enn den er i dag. Så det kommer ikke bare til å dreie seg om å selge et ekstra antall sekker med gjødsel, nå blir det andre ting som er i produktet.

Ja, jeg tror det at det vil være mye service, det vil være mye både på finansiering, forsikring, det vil være mye. Hvis du tenker på nå når Walmart, Carrefour for eksempel går og skal innføre blockchain på alle sine leverandører. Jeg vil altså si at hvis det er en bonde på OTA som skal levere til Carrefour så må han faktisk være på blockchain.

Og det vil si at den bonden må faktisk gå fra å være eventuelt fra papirlappen til digital i løpet av veldig godt. Til å bli høyteknologisk. Ja, og det er et faktum. Og for oss er det kjempegode nyheter, for det vil drive den digitale framdriften kraftig. Når de store matvareselskapene, og da vil det sikkert bli akkurat det samme med Rema og de lokale her, at de vil på en måte ikke akseptere å ikke være...

Men det viktigste her nå er at vi vil få mer output fra landbruket for mindre innsats av sånne ting som gjør selv. Absolutt. Og på en mye mer bæregraftig måte. Absolutt. Og med mindre fotavtrykk ellers i naturen. Absolutt. Vi må nærme oss å gå inn for landing, Paul Øystein. Jeg synes det er verdt å nevne at Jara er ca. 20 000 ansatte, hvorav en snau tredjedel jobber i Norge. Ja.

Største landet. Ikke så mange som en tredjedel. En snau tredjedel. Ja, det er en snau. Og dere jobber nå med en global plattform, og dere har jo da noen utekontorer på dette. Ja, så vi har veldig kjapt satt opp fire lokasjoner ute. Så vi har en i San Francisco som på en måte dekker det høgverdige

høgverdig vekst på grønnsaker og frukt. Og så har vi Sao Paulo og Berlin, som er i utgangspunktet den profesjonelle bonden sine utviklingssted. Og så har vi Smallholder, altså småbonden fra Singapore. Og vi har også småhøbber i India og i Afrika og i Nairobi.

Det er å utvikle fremtidens tjeneste for å gjøre. En ting jeg er nødt til å spørre deg om, vi hører jo at det er den effektiviseringen av landbruket som er viktig, men så hører vi også at vi skal spise insekter i fremtiden. Hvor er dere på det temaet? Det er langt utenfor mitt kompetanseområde.

Hørte du det, Rikard? Jeg er der jeg skal ikke ha insekter i øynene. Men ut fra det du har hørt i dag, så har du litt lyst på en liten kjøkkenhavet? Ja, gjerne en som gjøsles av en tjenestida som du kan levere. Fint det. Takk for at du tok tid til å komme inn. Dette er jo så spennende. Vi er jo nødt til å invitere deg tilbake om et årstid. Så vi hører hvordan det utvikler seg, Rikard. Absolutt. Jeg klarer det. Takk.

Teksting av Nicolai Winther

Nevnt i episoden

Yara

En global gjødselprodusent som tar initiativ til å spre digitalisering i landbruket.

Birkeland

En norsk forsker som var viktig for utviklingen av norsk hydro og er avbildet på den gamle 200-lappen.

Torsk

Et bilde av en torsk er på den nye 200-lappen.

Gjødsel

Yaras hovedprodukt, som selges globalt.

Gjertslo

Et sted der Yara er markedsleder på gjødsel.

FNs bærekraftsmål

Yara kobler sin misjon og visjon til disse målene, noe som tiltrekker seg unge talenter.

Tine

Et norsk meieriselskap som samarbeider med Yara om å optimalisere grasproduksjon.

Felleskjøpet

Et norsk landbrukskonsern som samarbeider med Yara og Tine om å optimalisere grasproduksjon.

Jotun

Et norsk malingsselskap som nevnes som et annet norsk selskap med global tilstedeværelse.

Robotmelk

Mjølk produsert av melkeroboter, som er vanlig i Norge.

Krystalkula

Brukt metaforisk for å se inn i fremtiden.

Walmart

En amerikansk detaljhandelkjede som bruker blockchain.

Carrefour

En fransk detaljhandelkjede som bruker blockchain.

OTA

Et sted der en bonde leverer til Carrefour.

Rema

En norsk matvarekjede som kan bli en del av blockchain-systemet i fremtiden.

San Francisco

En by i USA der Yara har et kontor for å dekke vekst på grønnsaker og frukt.

Sao Paulo

En by i Brasil der Yara har et kontor for å dekke profesjonelle bønders utvikling.

Berlin

En by i Tyskland der Yara har et kontor for å dekke profesjonelle bønders utvikling.

Singapore

En by i Singapore der Yara har et kontor for å dekke småbønder.

Nairobi

En by i Kenya der Yara har et kontor for å dekke småbønder.

India

Et land i Asia der Yara har et kontor for å dekke småbønder.

Afrika

Et kontinent der Yara har et kontor for å dekke småbønder.

Insekter

Et alternativt matkilde som nevnes i forbindelse med effektivisering av landbruket.

Nicolai Winther

Personen som har skrevet teksting for podcasten.

Kjøkkenhage

En liten hage for dyrking av grønnsaker.

Tjenestida

Et begrep som refererer til tjenester som Yara tilbyr bønder.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Guest

Odd-Rikard Valmo

Guest

Poul Øystein Stormorken

Lignende

6/6/2019

Teknisk sett

Episode 196 - Digitalt strømgjerde

I 20 år tenkte industrimekaniker og ingeniør Oscar Hovde Berntsen på hvordan man kunne holde orden på buskapen, uten å sette opp og vedlikeholde kostbare gjerder. Etter hvert gikk det opp et lys, og i 2011 startet han selskapet Nofence hvor han er teknisk sjef. De var først i verden med å sette digitale halsbånd på geiter, som er praktisk talt umulige å gjerde inn. Med halsbåndet, som er utstyrt med GPS, mobilkommunikasjon, batterier og solceller, kan de gi dyrene et lydsignal om at nå bør de ikke gå lenger i den retningen. Ellers kommer det et lite støt. Lærekurven er ethvert smart menneske verdig, og plutselig er selv geiter en håndterbar dyregruppe. Så håndterlig at utleie av geiter til kraftselskaper for å holde traseen fra for ettervekst er blitt butikk for bønder. I dag snakker vi med den moderne digitale gjeteren.

Se mer

11/18/2021

Leger om livet

#44. Jorda, bærekraft, mat og antibiotikaresistens. Med Ola Hedstein.

Denne uken er den internasjonale antibiotika-uken, og da dette er et så viktig tema sender jeg derfor to episoder om temaet!I dag skal vi snakke om jorda vår, bærekraft, matproduksjon og antibiotikaresistens. Og med meg til å snakke om dette har jeg kunnskapsrike og meget kompetente Ola Hedstein Ola. Hedstein har master i husdyrvitenskap fra NMBU, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet og har 35 års erfaring fra den norske matbransjen. Han har jobbet som spesialrådgiver for Landbruks og matdepartementet, som direktør for Stiftelsen Norsk Mat og administrerende direktør for organisasjonen Norsk Landbrukssamvirke. Og siden høsten 2020 har han startet opp en helt ny påvirkningsbedrift for bærekraftig matproduksjon kalt Rethink Food sammen med medgründer Siv Heimdal. Vi går inn på følgende i dagens episode:Hvorfor vi skal tenke nytt om matHvorfor det er mye håp for fremtidenHva vi kan gjøre for å få et godt og bærekraftig samfunnHvorfor vi skal satse på god norsk matproduksjonRegenerativt landbrukHvorfor dyrene er så viktigHvorfor dyrene og plantene må være friske for at vi mennesker skal holde seg friskeHvorfor vi må jobbe sammen, ikke mot hverandreHvordan jorda i verden blir brukt oppAntibiotikaresistensHvorfor fremtiden blir bra!Linker:https://www.fhi.no/sv/antibiotikaresistens/om-antibiotikaresistens/https://antibiotic.ecdc.europa.eu/nbhttps://www.fhi.no/nyheter/2021/Antibiotikauken2021/Link til Rethink Food og Ola Hedstein:https://rethinkfood.no/derfor-etablerer-vi-rethink-food/Om du har noen tilbakemeldinger eller spørsmål, skriv gjerne under episoden på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/27/2020

Teknisk sett

Episode 256 - Bioteknologi til bærekraftig mat

Verden får stadig flere munner å mette. Det legger et enormt press på jorda og de begrensede ressursene vi tross alt har. Noe må skje, og fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket, Sigrid Bratlie, peker i dagens podkast på noen av svarene. Hun er tidligere seniorrådgiver i Bioteknologirådet, har doktorgrad i molekylærbiologi og er selverklært vitenskapsentusiast. Som om ikke det var nok er hun også spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. Bratlie peker på to viktige trender som er viktige for alle som ikke orker tanken på bare å spise planter. Den ene handler om planter, men om å tilpasse dem slik at de i det minste smaker kjøtt. Den andre om å dyrke kjøtt i laboratorium. Får vi til det i stor skala, og billig nok, kan vi redusere arealene som i dag går med til dyreavl voldsomt. Men det er ikke nok. Vi må bruke bioteknologi for å få planter og dyr til å tåle de klimaendringene som nå skjer i et så høyt tempo at ikke en gang evolusjonen henger med. Kanskje kan vi også forbedre både næringsinnhold og utbytte i samme slengen. Og så må vi sørge for at sykdommer ikke ødelegger avlinger uten et voldsomt forbruk av sprøytemidler. Det kan være mulig å gjøre poteter motstandsdyktige mot tørråte, som til tross for intensiv og kostbar sprøyting, ødelegger for 60 millioner kroner årlig her i landet. Bioteknologi, brukt riktig, kan tilby mange løsninger på fremtidens behov til glede for mennesker og naturen rundt oss.

Se mer

11/24/2022

Teknisk sett

Gjør planlegging av kjøttskjæring mye mer effektiv | #463

Den vanlige måten å skjære kjøtt på, er å la ekspertene gjøre en så god jobb som de er i stand til. De skal skjære ut produkter som trengs i markedet. Det er ikke alltid lett. For det første har ulike dyr forskjellig kvalitet. De bør sorteres etter vekt, fettprosent og kjøttkvalitet, som blant annet bestemmes av marmoreringen. Dessuten varierer antallet dyr fra dag til dag og stemmer ikke alltid med hva som er meldt inn.

Se mer

5/16/2024

Landbrukspodden

Avtale spesial

Et samla jordbruk har nå blitt enige om en avtale med staten i årets jordbruksoppgjør. Hva innebærer avtalen? Vi har snakket med 1. nestleder i Norges Bondelag, Egil Christopher Hoen og 2. nestleder Bodhild Fjelltveit.

Se mer

12/29/2016

Teknisk sett

Episode 50 - Økologisk mat

Bølgen av økologisk mat er kommet over oss, men Odd Richard Valmot er svært skeptisk. – Vi kan ikke holde på sånn. Det blir så forbaska mange av oss her i verden, og vi må fø på 12 milliarder mennesker. Det går ikke i hop, sier Odd Richard. Han tviler også på at helseeffekten med økologisk mat er særlig stor. Veier videre går tvert i mot gjennom genmodifisert mat, i følge Odd Richard i ukens podcast.

Se mer

11/26/2020

Teknisk sett

Episode 301 – Moberg & Valmot: Teknologien som gjør oss mindre avhengig av skadelig kunstgjødsel

I dag er det ikke alternativer til kunstgjødsel. Ubearbeidet naturgjødsel kan ikke gjøre jobben alene. Vi må tilføre kunstgjødsel. Gjorde vi ikke det ville halve jordens befolkning dø i løpet av et år. N2 Applied prosesserer og tilfører NOx som gjør at nitrogenet bevares og at gjødselen blir så å si luktfri. Ved å bruke litt strøm for å drive anlegget gjør bonden seg uavhengig av kunstgjødsel og reduserer klimautslipp og luftforurensing dramatisk. Vi snakker med teknologisjef Rune Ingels.

Se mer

8/29/2024

Landbrukspodden

Næringspolitisk program og prioriterte saker

Vi går nærmere inn på det nye næringspolitiske programmet til Norges Bondelag. Hva er det egentlig, hvem er det for, og hva har det å si for norsk landbruk? Vi kommer også innom prioriterte saker. Er noen saker mer prioritert enn andre? Dette får du svar på i denne episoden. I studio har programleder Kevin Karlsen Nordnes med seg 1. nestleder i Norges Bondelag, Bodhild Fjelltveit.

Se mer

Laster