Fjerner CO2 rett fra luften: – Vi er ikke en unnskyldning for å forurense mer
Podkasten Teknisk Sett handler om Direct Air Capture (DAC) – å fjerne CO2 direkte fra atmosfæren. Gjest Oscar Schilly fra Climeworks forklarer teknologien, anleggene Orca og Mammoth på Island, skalering til millioner tonn, planer i USA og potensialet i Norge med Northern Lights og karbonlagring.
00:19
I denne episoden diskuterer vi Direct Air Capture (DAC) med Oscar Schilly fra Climeworks, en teknologi for å fjerne CO2 fra atmosfæren.
17:51
Teknologiutvikling og kostnadsoptimalisering er avgjørende for effektiv produksjon av karbonsenkende løsninger og industrielle prosjekter.
Transkript
Nevnt i episoden
Climeworks
Sveitsisk selskap grunnlagt 2009 som fjerner og lagrer CO2 fra luften.
Oscar Schilly
Klimapolitikk-manager i Climeworks, gjest i episoden.
Orca
Climeworks' DAC-anlegg på Island, lansert 2021, kapasitet ca. 4000 tonn CO2.
Mammoth
Climeworks' nyere DAC-anlegg på Island, verdens største, 36 000 tonn.
CarbFix
Partner som mineraliserer CO2 i basalt under jorden på Island.
Island
Vert for Orca og Mammoth-anleggene med basert lagring.
Norge
Interessant DAC-plassering pga. fornybar energi og CCS-infrastruktur.
Northern Lights
Norsk lagrings- og transportfasilitet for CO2, omtalt som partnermulighet.
Longship
Norsk CCS-program omtalt som viktig legat for karbonhåndtering.
IPCC
Klimapanelets rapporter brukes som grunnlag for behovet for DAC.
Inflation Reduction Act
USA-lov som finansierer DAC-hub-program Climeworks deltar i.
USA
Neste store Climeworks-prosjekt med støtte fra det amerikanske energidepartementet.
Louisiana
Sted for Climeworks' planlagte store amerikanske anlegg.
Delta
Fagforening som sponsor av podkasten.
Teknisk Sett
Podkasten fra TU hvor episoden er fra.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Oscar Schilly
Sponsorer
Delta
Poeng
Vi kommer ikke til å nå 1,5 grader uten Direct Air Capture.
Sterk påstand fra gjesten om at DAC er nødvendig, ikke bare nyttig.
Det viktigste er alltid å redusere utslipp – DAC er et supplement, ikke en erstatning.
Gjesten understreker at utslippsreduksjon bør prioriteres fremfor karbonfjerning.
DAC kan nesten betraktes som gullstandarden for karbonfjerning fordi CO2-en kan måles og lagres permanent.
Kontroversielt i den forstand at andre metoder (skog, biochar) sammenlignes ned.
Det er et 'hvilken-kom-først'-problem: teknologien er dyr fordi den ikke er skalert, og den er ikke skalert fordi den er dyr.
Beskriver kjernen i utfordringen med kommersialisering av DAC.
Først når vi når klima-meningsfulle volumer – millioner, hundre millioner og milliarder av tonn – betyr det noe.
Avsluttende poeng om skalaens betydning.
Påstander
Climeworks ble grunnlagt i 2009 av to ph.d.-grunnleggere.
Historisk faktum om selskapet.
Orca-fasiliteten på Island ble lansert i 2021 med en nominell kapasitet på 4000 tonn CO2 per år.
Kapasitetsangitt i transkriptet.
Orca lagrer CO2 med CarbFix, som mineraliserer CO2 i basalt.
Faktisk om lagringsmetoden.
Climeworks' Mammoth-fasilitet på Island har en kapasitet på 36 000 tonn per år og er den største DAC-fasiliteten i verden.
Kan sjekkes mot offentlige kilder.
Det er anslått at rundt 5–10 % av dagens utslipp vil være vanskelige å eliminere og vil bestå frem mot 2050.
Anslag fra gjesten, basert på klimamodeller.
Forskningen antyder at mellom 4 og 16 milliarder tonn CO2 per år må fjernes etter 2050 for å redusere temperaturøverskuddet.
Tall oppgitt i transkriptet ('billioner' tolket som milliarder).
IPCCs spesialrapport om 1,5 grader viser at karbonfjerning er nødvendig i tillegg til dype og raske utslippsreduksjoner.
Henvisning til IPCC.
Ved DAC sendes luft gjennom et filtermateriale som binder CO2; deretter brukes vakuum og varme til å frigjøre CO2-en.
Beskrivelse av prosessen.
Climeworks deltar i det amerikanske energidepartementets DAC-hub-program under Inflation Reduction Act.
Offentlig finansieringsprogram i USA.
Climeworks' neste store anlegg er i Louisiana og forventes i drift om tre–fire år.
Prosjektstatus oppgitt i transkriptet.
Norsk elektrisitet er omtrent 98 % dekarbonisert takket være vannkraft og vind.
Tall oppgitt av gjesten, kan sjekkes.
Norge har CCS-erfaring gjennom Langskip-programmet og Northern Lights-anlegget på Øygarden.
Faktisk om norsk CCS-infrastruktur.
Ved oppskalering av filterproduksjon til milliarder av tonn per år antas kostnadene ved filterforsyning å kunne reduseres med rundt 90 %.
Anslag fra gjesten.
Climeworks' tredje generasjon teknologi halverer energibehovet og dermed i stor grad kostnadene, ifølge fullsystemvalideringstester.
Teknologipåstand fra gjesten.
Individer kan kjøpe CO2-fjerningssertifikater fra Climeworks via deres nettside.
Om forbruksmarkedet for karbonkreditter.
En DAC-anlegg i Norge kunne i tilfelle komme i drift rundt 2028–2029, med en million tonn installert rundt 2030.
Hypotetisk tidsplan oppgitt av gjesten.
Laster
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag skal vi snakke om DAC, Direct Air Capture. Det dreier seg om å fjerne CO2 fra fjellet.
Atmosfæren direkte, og det er jo et superspennende tema. Vi har en gjest her i dag, og denne episoden kommer til å foregå på engelsk, bare så det er sagt.
Du fikk sikkert ikke alle de tingene, Oscar, men jeg fortalte dem om det vi skal snakke om, og så fortalte jeg deg, Oscar Schilly, klimatpolismanager fra Climeworks. Det er det. Vi har skrevet om et prosjekt som du har gjort, som er Orca-fasiliteten i Island som gjør DAC-fasilitet.
Det var en gang i et par år siden. Takk for at du var med.
Jeg har mye oppmerksomhet over dine artikler. De har skjedd noen gode, høy-nivå og tekniske innsikter på våre operasjoner. Ja, de orka-planene som du bare nevnte, vi lanserte i 2021 med en nominal kapasitet på 4000 tonner og storte CO2 på sitene.
med CarbFix, som mineraliserer CO2 i basaltet. Ja, og i dag er det fortsatt bevegelse for meg. Men la oss begynne med behov for en DAC. Det er fascinerende å tenke at dette faktisk kan gjøres, men hva er behovet? Ja, det er det beste og det eneste målet å begynne denne samtalen og denne historien.
Ja, Climeworks ble utbyttet i 2009, så 14-15 år siden, og det er egentlig å forstå hva klimasjonen har fortalt oss nå i lang tid, og siden IPCCs 1,5-degre specialreport, nå uavhengig av at sammenlignet med dyp og rapide emissjonsreduksjoner, som burde være brunnen av forsøket,
Ja, å gå inn i elektriske biler og redusere emissjoner. Ja, elektrifikasjon av transport og å dekarbonisere stål. Det er mye nødvendig, og det er alltid det beste man kan gjøre. Så vi bør alltid prøve å forhåndtelig vare på å ta mer CO2 i atmosfæren, i høyeste tilgang, enn å ta det ut. Det er veldig klart. Men det klimatmodellene nå forteller oss er at
Selv om vi bestemmer oss for å redusere emissjoner, er det noen sektorer og emissjonssurser, som sannsynligvis kommer fra cementindustrien, eller fra vannindustrien, eller i Norge, kanskje av petroleum-ekstraksjon, som har noen forløpende emissjoner. Og disse må behandles. I ordre av størrelse er det kanskje 5-10% av emissjonene i dag,
som blir forlatt over i 2050. De må bli forhandlet, og det betyr å ta CO2 fra luften og å skjøtte dem, eller å stå dem
- stå seg sikre og permanente, lukke dem bort fra atmosfæren. - Ta det ut av løpet. - Ta det ut av løpet. Vi har for eksempel trær som gjør en god jobb og gir så mange kjøpenefitter. Vi har biochar, vi har forhåndsviset tål. Det er mange smarte måter du kan ta CO2 fra atmosfæren.
Men vi er så tidlig i spillet at vi nå egentlig trenger alt. Og der kommer Dark Air Capture inn. Selv om det er en ny teknologi, og det er ganske kostig, også veldig energiintensivt, så er det så mange tilgjengeligheter i forhold til skalabiliteten, landeffisjens, og den permanente størrelsen som Dark Air Capture gjør, at det vil spille en stor del av
å løpe ut atmosfæren, de forløpende emisjonene. Jeg kan ta dette en sted videre og si at for 2050 er det nødvendig å gjøre direkte tål- og kjærløpning. Vi vil ikke nå 1,5 grader uten det.
Mest av forsøkene og ressurser bør være med fornyelse av emissjoner. 100%. Uten det, bør vi ikke stoppe å prøve. - Kjøttetiden på en million av CO2 er allerede oppe der. - Ja, det er det. - Vi må stoppe i dag. - Ja, det er det. Men bare for å slutte på det post-2050, så vil vi sannsynligvis ha en overskudd av temperatur. Det betyr at vi skal
for 1,5 grader, og sannsynligvis også for 2 grader. Men den nære forskningen sier at hvis vi rammer opp kjøkkenremover fra trær, bioenergi, kjøkkenkapsjøkken, og også direkte kjøkkenkapsjøkken, i de mye tonner vi har, så snakker vi om
mellom 4 og 16 billioner tonn per år etter 2050, så kan vi også redde overskuddet med temperatur, og ta temperaturene ned til et stabilt nivå. Det er en veldig langtidig ting, men det er også grunnen til at vi gjør det. Det er ganske grunnen til det. Vi forstyrrer klimatområdene, og redder også historiske utslipp og overskuddet med temperatur.
Det er egentlig en annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerledes annerled
Men dine forfatter, to Ph.D. startet dette initiativet i 2009, og i dag har du en forskningsfasilitet og noen flere. Du har mye mer arbeid å gjøre for å skjelde dette. Vi har ikke mye tid.
Det har vært utrolig så vidt. Storleken med direkte jævla utkastning, og jeg tror at den går for alle klimasolusjoner, er for det meste en historie om skaling. Og dette er en kjørende måte å få CO2 ut av atmosfæren. Det er det.
for å bruke et stort term for en sekund, som at det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så lavt, det er så
et par meter for et par meter. En kjøkken, en kjøkken med høy effektivitet på en siden som tager luften gjennom kameret, og det er et solidt filtermateriell. Du kan forstå det som veldig granulert, og så en høy surfaceområde, og du tager luften gjennom, og det CO2-materiellet stikker til filtermateriellet, og mer CO2-fri luft forlater kameret, og et par timer siden
at filtermateriale er satureret. Vi klarede denne kjemberen, vi skapet et vakuum, vi puttet noe varm og stål i den, og det bryter denne kjemikalbonden, og så kan vi ta den CO2 ut, og så kan vi gjøre hva du vil med den. I vårt fall for Climeworks, vi putter den under grunnen, alt tredjepartisk verifert, og støtter den under grunnen, permanent. Og det er det vi da, ja, verifierer, monitorerer, og selger den krediten
til alle som ønsker å kjøpe den. Du kan gå på vår website og kjøpe våre veldig prist, men ekstremt høye kvalitetskrediter. Jeg har vært der, og som individ kan jeg kjøpe CO2-removerkrediter. Jeg får et sertifikat fra deg som jeg har personlig betalt for å ha en kilo, to, tre eller en tonne, om jeg vil.
Men det er kvalitativt.
og du finner noe mellom en kopp kroner og en kopp euroer. Ja, eller du kan kjøpe for biofuel. Det er så det er veldig sterk, men vi må fortelle oss kvalitativt forskjelligheter. Med AirCapture spesifikt,
Man kan nesten tenke på det som den goldene standarden for karbonavgjørelse. For det ene er det mellomkompensert. Man kan mellomkompensere hver milligram CO2 som er opptatt og stort. Så det er veldig kvantifikt. Det er ekstremt landeffisient fordi vi kan stå hvor det er nok energi og størrelse tilgjengelig. Så vi tar ikke opp noe land som er kraftfullt eller produktivt.
Og selvfølgelig er den CO2-en da stort permanent. Man vil ikke ta andre metoder mot hverandre, men for eksempel forresten, eller biomasse,
Det er en slags kortløft karbonsparens. Det er greit, men med vildfier, pest og folk som kjøper det ned, er det viktigere. - Vi trenger alle teknologier. Men du og Climeworks er i dag involvert i både DAC og ikke bare å ta bort, men å store. - Exakt. - Og du har gjort DAC til
Det er det du skal gjøre. Og mennesker og personer kan i det samme fall kjøpe denne servicen fra deg. Og du kan gjøre dette hvor enn i hele verden. Du skal jo løpe det ut av tida. Men hvordan skal du skale? Hva er ditt neste prosjekt? Du har et par i Island.
Du har en forsknings- og utviklingsfasilitet i Sverige, din hjemmebasis. Hva er det neste? Vi må ha denne skalen snabbt. Vi må holde på med å holde på med vår tidligere skaling av track-rekord. Vi er to co-fondere med PhD. De begynte med milligrammer og prototyper.
I tre-fire år har de nesten tenekst kapasiteten deres. Vi må holde det i gang. Fra milligram, kilogram, tonn til nå orka som var omtrent 4000 tonn i optimale tilstander til 36 000 tonn med vår Mammoth-fasilitet som også er i Island, bare nede ved døren. Det er den største direktekapsjelfasiliteten i verden. Vi må holde på med denne skalingen.
Nå er det vår nyeste prosjekt i USA. Vi er veldig takknemlige for, eller fornøyde for å være en del av det de kaller det i USA-departementet under Inflasjon Reduksjon Act, et DAK-hub-program som virkelig så ut til potensial for direkte tålekapser. De har et såkalt DAK-hub-program som finansielt støtter disse, som du skaler disse fasiliteterne, og går til hundre av tusen, til en million tonn
You're talking about really hundreds of millions to, in the case of a million ton plant, well over a billion of capital expenditure. So they recognize you need some sort of upfront support. And yeah, the conditions are really good in the US. You have energy storage,
stål, og et regjering som forstår verdensvalget av denne kraftføringen. Det blir vår neste prosjekt. Men på den samme måten vil vi få til megatoner, altså multimillioner av tonner, i 2030. Og i slutten få til billioner av tonner i 2050. - Du blir vel løsningen, det ligner det. - Vi må øve på det, ikke sant? Det er et massivt forsøk.
- Oskar, du er i Norge. Hva kan du gjøre her? Hva er det som er særlig med situasjonen her? - Ja, ut av alle landene vi ser på, er Norge fra prosjektskolen veldig spennende. For først og fremst har du allerede
-en veldig oppmuntrende legacy fra karbonkapsjøring og størrelse. Så de CCS-programmer som du har hatt i flere decennier, -og særlig nå med Långskjøp-programmet og Norden Lights-fasiliteten i Øygaarden,- -er utrolig rare i verden. Så du har infrastrukturen og regulert miljø -for karbonkapsjøring og størrelse. I kort: Du har størrelse,-
hvor vi kan putte vår CO2. -Permanentlig? -Permanentlig. Og det er faktisk opp og rundt. Og det er også ganske rare å få dekarboniserte energikredser. Jeg tror det er ca. 98% dekarbonisert, takk til hydro og vind.
We can be powered by 100% renewable energy. We can also take care or use waste heat. So if you have waste incineration, aluminium plants, we'd love to take that waste heat and make use of that, which otherwise would just dissipate. But there's a lot of energy, low carbon, and it used to be also much more lower cost up until a few years ago. But that's why we're here in Norway. It's that spectacular energy and storage infrastructure availability. And
Nå er vi faktisk tilgjengelig med et innova-gransk til å få en visibilitetstudie på hva det betyr for Norge å ha en større-skalig tøkkenindustri. Vi ser på noen siter, vi gjør mye støtteoppdrag. Jeg selv, fordi jeg er mer inn i klimapolisi, det er en ny industri, en ny teknologi.
-nye konsept for å tenke på negativ utvandring. Jeg må sikre at regjeringen forstår, og vi har progresert rett og slett,- -hvordan negativ utvandring, altså bilavgift,- -er en del av strategien for Norge. Industriell... DirectorCapture er både en innovasjons- og teknologisk historie. Det er mye fra... Hvis du vil forbedre olje- og gassindustrien,- -eller utvikle de skilsettene,-
Vi har mye kunnskap vi trenger fra olje- og gassindustrien som vi kan bruke. Men vi må være klare på hvor regjeringen står på å støtte den tidligere fasen av direkte tøffing. Likasent med hva USA gjør, Kanada, UK.
Er Norge nå oppe på liste for neste prosjekt? Ja, vi utforsker alle typer av steder rundt om i verden, og Norge er veldig oppe på liste fordi av de her menneskene, både energi og størrelse.
Vi utforsker konkrete prosjekter. Vi har et utrolig projekt med Norden Light som har støtte og transport. Men det kan også være interessant å bruke for lang tid for å bruke forplassende energi i Norden. Det kan stå noe der. Vi skal bruke mye tonner, som vil kreve mye energi. Vi skal være strategiske. Det viktige her er
Det er viktig å ta beslutninger og tenke på dette i dag. For som du sa, skaleret er enormt. Hvis du tenker på at vår største planta i hele verden er 36 000 tonner per år, nominal kapasitet.
og vi vil få til mye tonner i bare et par år, og en billion tonner. Så vi må sikre at vi støtter den industrien med utviklingsfond, med de rette sertifikasjonsskapene, og alt det som sier:
Det er verdt å snakke om det i dag. Ja, å komme der. I dag er det en kjøpende måte å få bort CO2, men det er nødt til å succesere for de globale emissjonene.
Og var allerede der. Men hva er den største utfordringen til å få prisen ned? Er det teknologi som du har i dag? Vurde det være kjøpere hvis du hadde fått til å industrialisere, gjøre DAC-fasiliteten? Eller snakker du om å finne ut hvordan du kan gjøre det? Hvor er det største utfordringen? Ja, i en simpel måte. Jeg begynner med at det er
Det er litt av et "sjikk i hendene"-problem, hvor det er en kraftig teknologi fordi den ikke har utført noe, og det har ikke utført noe fordi det er så kraftig. Og så med alle plantene vi har bygget,
Hver gang det er den største i verden, og den første av en slags, så har man nye læringer. Man har, åh, det er en veldig smarte måte å gjøre det med det som gjør det. Det er en veldig smarte måte å sørge for det. Det er egentlig bare ved å
ved utbyggelse kommer kostene ned, gjennom iterativ læring. Vi er ganske glad i at DirectorCapture er en veldig modulert teknologi. Så de iterative læringene er veldig kveldige. Men for å gjøre det mer konkret, har du både teknologi, kostoptimiseringer og forbrukskjøp. Jeg begynner med teknologi, og det er ganske enkelt for eksempel
Redusere energibegivninger, gjøre det mye mer effektivt. Det har mye å gjøre med sorgbens-performans. Man vil sørge for at sorgbens kan oppnå så mye CO2 som mulig. Man vil sørge for at sorgbens kan absorbe og de-absorbe så snabbt som mulig. Minimisere mellomtider. Man vil sørge for at sorgbens har en lang livsperiode. De degrerer etter et år, så man skal forbedre det.
Det er bare å redusere teknologisk kost og influere på energi-mål. - Du vil ikke løpe kamerien i en kort tid og ha kapasitet. - Ja, og vi har teknologiske generasjoner, og vi går fra den andre til den tredje generasjonen. Og fra våre tidligere fullsystemvalidasjontester kan vi se en halvdel av kostet.
å forbedre utfordringen, å halvere energi-møtelsene, og det er mer eller mindre enn å halvere kostene. Så det er en del. Kanskje den mer viktige delen er forbrukskjelen, og hva du sa om å industrialisere det. For du kan helt enkelt forstå hva vi fortsatt gjør i Island, og med alle planene så far,
Alt er handgjort, alt er handordert, det er ingen store lager eller sorgbensupplyning. Det er enormt kostnedslipp. Vi snakker om 90% når man skaler opp sorgbensproduksjonen til disse billioner av tonner per år. Disse kostnedslippene kommer i 2035, 2040 og så videre. Det er mange kostnedslipper.
For å slutte med denne analogien, det er litt som denne solar- og vindindustrien i 80-tallet eller 90-tallet. Vi kom bare ut av labet. Vi så hvor prisen steg. Det er noen første fjelltest, kvalitetsplaner, batterier. Men med nok markedsbehov og støtte av regjeringspolisjoner.
og også kanskje et offentlig område som forstår det, kan du radikalt... Fordi dette er ikke en mannlig operasjon når ting er opp og rundt? Ja, det krever mye folk til å utvikle disse store planene. Men for operasjoner er ting litt mer automatisert, men det krever også mange folk til å utvikle, for operasjoner.
Men selvfølgelig er det mye av det løsende. Når kan vi forhåpe å besøke Louisiana?
Ja, så det ... For det blir det neste store prosjektet. Det blir det neste store. Det bør være i operasjon i tre-fire år. Det er en massiv plan.
Everything for the first time. All the permitting, all the pipelines and the tech. So it'll take a few years. How would it fit in then to get a project in Norway before the Louisiana plant is finished?
Ja, så selvfølgelig kommer all den nye utviklingen og kostnedslippene før vi begynner konstruksjonen. Så alle teknologiske læringer vi får fra det detaljert utviklingsverket, og alle læringene der, kommer ganske tidlig. Vi har også læringer fra Island. Vi har også læringer fra Iceland, kanskje fra klimaet er litt mer sammenlignende. Så disse vil være
litt sekvensjelt, men også i forhold til. Så vi kunne begynne, spesielt hvis regjeringen puller sammen og gir tilgjengelige støttemechanismer, så kunne vi begynne å utvikle et prosjekt så snart som neste år, eller et år etter. Og det vil bety at
en nødvendig lang direkte avkjøpingsplan i Norge. I år 2028-2029 er det vanskelig å ta numre rundt det. Det er egentlig et kjøpingsprojekt, så det er litt vanskelig å gi numre og kostestimeter.
Men det er noe som er i linje, og å ha en million tonn innstallet rundt 2030 og så videre... Ja, det ville gjøre det endelig. Det ville gjøre det endelig, exakt. Det er støttebøker. Ja, vi snakker stadig om dropper i vannet, men så snart vi når til det vi kaller klima-menigjørende volymer, millioner, hundre millioner og billioner av tonn,
Det er der det betyr. Veldig bra. Det er et godt slutten. Det er da det betyr. Vi må bare ønske deg lykke, Oscar, for dette er veldig viktig og veldig interessant arbeid.
Takk til Oscar Schilly, klimatpolismanager på Climeworks. Takk for at du kom. Takk for at jeg fikk være med. Hvem som er interessert, Climeworks.com. Jeg har vært der, og jeg kan kjøpe mine egne sertifikat. Vi vil se hvor det lander. Vær så glad. Hvis du popper av i Island, sa heller til våre fasiliteter der. Absolutt. Takk.
Coast Center Base (CCB) ble etablert 1973 på Ågotnes for å sørge for at den oppblomstrende offshoreindustrien skulle få alt av forsyninger, fra rør til kjemikalier, drivstoff, mat og alt annet som trengs. CCB har ekspandert og opprettet flere baser og datterselskaper. Siste skudd på stammen er CCB Energy.– Vi bygger opp en grønn industripark på Kollsnes. Vi har god plass til pilotanlegg og prøver å se hvordan de som etablerer seg kan utnytte hverandres biprodukter og spille hverandre gode, sier administrerende direktør Ronny Haufe i CCB Energy Haufe.Teknisk Ukeblad var på Nor-Shipping 4.-7. april og møtte deler av den maritime og grønne næringen. Dette er en spesialutgave av Teknisk Sett, ledet av Odd Richard Valmot og TUs maritim-journalist og forfatter av boka «Hvor fartøy flyte kan…», Tore Stensvold.