Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her i studio med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Hvor mange brandslukningsapparater har du? Åh, fire, tenker jeg. Ja, du måtte tenke deg om. Jeg måtte tenke meg om. Har du tatt med båten? Ja, da har jeg tatt med båten. Ja. Det er mange brandslukningsapparater i Norge. Ja.
Det er veldig mange, tror jeg. Hvor ofte bytter du de ut? Jeg bytta ut et, jeg husker ikke, det er mange år siden. Altså, det er sjeldent du nøler så mye på to spørsmål i hvert fall, som du gjør nå. Her er du ikke ansvarlig. De er sikkert for gamle igjen. Nei, jeg skal ikke snakke om det. Nei, vi må ikke snakke om det. Jeg har et anslutningsapparat som i hvert fall er 52 år gammelt. Har du? Ja, det er etter dagens samtale, så det skal jeg fitte meg med.
Men det er noen som har regnet på at det er kanskje flere enn ti millioner bransjeprogramsapparater i Norge. Det byttes ut en million hvert år. Vi importerer 700 000. Nå skal vi snakke med et selskap som ...
skal automatisere en produksjonslinje for å kunne resirkulere halvparten av det, altså 350 000 i året. Det er jo fantastisk å høre. Det er sirkulær økonomi deluxe-økonomi.
Da er det bare å introdusere Nils Auli som er administrerende i Selskapet Miljø Norge. Velkommen til oss. Takk for det. Hyggelig å være her. Du hørte at Odd-Rikardt nødvendigvis nå. Her er vi ikke sånn at vi er kjappe med svaret. Det var et stikk av dårlig sammenheng. Ja, og det er jo gjengs dessverre hos mange av innbyggerne i dette land. Det er litt liten bevissthet rundt viktigheten av å ha en brannslukker hjemme som faktisk fungerer. Ja.
Og det er noe vi vil hjelpe til med. Vi skal hjelpe folk å tenke både sirkulært og sikkerhet i hjemmet. Men Nils, ta dette først. Dette virker jo som en utrolig praktisk, logisk, løsbar oppgave. Hvorfor er ikke dette gjort før? Det er faktisk veldig enkelt, som dere sier. Men det er...
Det er vanskelig for sånn at det er tidkrevende å gjøre en omstirkulering av en slukker. Man har gjort det i et mannsalder sikkert, gått ned til et verksted, stort sett en liten enmannsbedrift eller tomannsbedrift, hvor man da har fått klart å gjenfylle disse slukkerne. Men det tar tid, så det er vanskelig å få lønnsomhet i det. Og så er det klart at når det er en manuell prosess, så er det risiko for at kvaliteten ikke er stabil. Ja.
Ja, for det du gjør, du skrur lakket, så å si, og tømmer ut innholdet som da er pulver eller skum. Det er korrekt. Vi tar inn slukkerne til oss og gjør det som kalles en service, og det er en norsk standard på det, NS39-10. Vi følger den standarden, det vil si at vi tømmer slukkerne for trykk og innhold, om det er pulver eller skum,
så gjør vi en inspeksjon av selve beholderen, innvendig og utvendig, sørger for at det ikke er korrosjon, sprekker, skader og noe som helst slag. Så tar vi fra hverandre alle mekaniske deler, sørger for at de er i orden. Det er litt mekanikk i toppen på en sånn bransje, lukker også. Og så smører vi opp alt dette, bytter alle pakninger for å være sikre på at den er tett. Deretter så fyller vi på pulveret eller skummet igjen, og sørger for at trykket også holder, så vi tar en tryktest på slutt, og sørger for at det ikke lekker. Men Nils, hva er kravet til service? Jeg vet jo ikke det engang.
Kravet til service er at på en skumslukker er det hvert femte år, og på en pulverslukker er det hvert tiende år. Det vil si at etter ti eller fem år må man enten gå og gjøre en service, eller skifte ut apparatet. Det er det som har skjedd i Norge, at det har blitt så billig å kjøpe nye apparater som blir produsert i Asien. Mer enn 85 prosent av slukkerne som selges i Norge kommer fra Asien.
De lages av jomfrulig stål. 4 kilo jomfrulig stål i Kina. Eller Asia generelt. Settes på båt og transporteres dit hver dag. 23 000 kilometer cirka. Til Norge for så å distribueres her. Og så hiver vi det på. Og da går de, hvis vi heller tilbake i en ordentlig resirkuleringsprosess, hvor det da lander som armeringsjern til slutt. Så det er på en måte sånn
stadig nedgradering av produkter. Det er jo likevel et resirkulert produkt, men det dere gjør, har dere regnet på hvor mye det sparer i klimaavtrykk? Vi går jo fra et resirkulert produkt til et ombrukt produkt. Det vil si at vi bruker produktet eksakt slik som det var konstruert. Vi gjør ikke noen endringer på det. Og vi har i samarbeid med Bergfall Miljørådgivere, så har vi kommet frem til at hver gang en forbruker eller en kunde
ombruker slukkeren sin, kjøper en ombrukt slukker i stedet for en ny, så sparer vi miljøet for 38 kilo CO2.
Og hvis vi tar det og runder det opp til de 700 000 slukkerne som er importert til Norge hvert år, så har vi et CO2-avtrykk som tilsvarer det årlige CO2-utskrivet til 20 000 fossilbiler. Ja, og dere skal jo da ombruke halvparten av de, eller volymet av de tilsvarende de 700 000. Ja, vi har jo konstruert en automatisert produksjonslinje på dette her for å virkelig benytte oss av economies of scale, få ned kostnadene på denne prosessen, og samtidig sikre at kvaliteten er god.
Og vi har satt oss som mål at innen 2024 så skal vi klare å håndtere 350 000 av de apparatene. Men utgangspunktet er jo en million som kommer inn til Norge hvert år. Ja, det er fortsatt litt igjen. Det vil jo selvfølgelig redusere importen da. Det er det vi gjør. Vi ser oss som en leverandør av disse bransjelukkerne til distributørene i Norge, så vi er ikke noen konkurrenter til de i Norge.
Men Nils, det som er interessant er at en ting er å komme opp med en automatisert linje som får dette til å funke, men dere skal jo få apparater inn, og dere skal jo ha en avsetning på de dere...
er klare til å ombrykke da. Og uten det leddet så vil jo ikke dette funke. Hva har skjedd i markedet? Hvem er det som hjelper til med å få dette til? For dere har jo ikke butikker på hvert kjøpesenter og står her er vi og kommer bransjelukningsapparatet ditt. Nei, det er helt riktig. Vi kjører jo en B2B-setup. Det eneste krav vi har i våre avtaler med våre kunder er at vi også skal levere tilbake utgåtte bransjelukere. Så innenfor næring som er det største markedet med ca. 70% merksandel, så
så vil jo disse brandforbyggende aktørene, som stort sett er ute og bytter disse, komme tilbake med de slukkerne de bytter ut til oss, og ta med seg da nye, ombrukte slukker fra oss ut.
ut til kunden din. Da snakker du om næringsbygg og offentlig bygg og alt dette. Og infrastruktur, tunneller, alt dette. Busser og alt, ja. Men privatmarkedet da, hvordan skal vi som privatpersoner når Rødrikard kommer med sine eldgamle, utgåtte, farlige... Da er det om å gjøre det så enkelt som mulig for dere, og det er jo på åtte mål vårt. Vi må skape en sirkularitet som gjør det enkelt for kunden å gjøre dette. Og vi har jo da blant annet godt inngått et samarbeid med Gjernia,
Og det blir et landstekende prosjekt nå i løpet av juni. Fra dags dato så er vi 11 butikker. Der kan du som kunde komme med din gamle slukker ned i butikken, levere inn den, og så ta med en ny ombruksslukker fra Miljø Norge fra butikken. Du får til og med 100 kroner i rabatt på den nye slukkeren når du leverer inn den gamle. Død.
Det er genialt, for det er ikke langt til min nervøste hjernebedrykk. De skal få min gamle slukker nå. Jeg skal snumme meg rundt etter dette. Jeg har en jobb å gjøre, Rikard. Nils, kan du fortelle litt, hva er det dere finner? For det ble jeg litt nysgjerrig på, når dere får inn disse bruktapparatene. Noen av dem er innenfor en tiårsgrense, og andre er sikkert så gamle som vi og Rikard her.
Det er det, og vi ser en tydelig forskjell på det som er næring og offentlig bygg, og det som er den private forbrukeren. I næring og offentlig bygg er regelverket relativt konsist og tydelig, og der skal det være en kontroll årlig, så der har man en kontroll på dette, og tar ut apparatene når det går ut på dato etter ti år. Det er en god kontroll, derfor er kvaliteten på det vi kaller råvarer inn ganske god.
Når det gjelder privatforbrukere, så går det frem til vi kom inn i markedet, så gikk det veldig mye gjennom gjenvinningsaktørene. Vi har fått en del prøver derifra, og der ser vi at det er ofte 50 prosent av det vi får inn, ikke brukbart. Det ser nesten ut som man har ryddet opp et dødsbo, for man får ofte fem forskjellige generasjoner av slukkerinn samtidig, og noen av de er dessverre for gamle, eller for skadet, fordi de har ligget ute og rustet. Men er pulver igjenbrukbart?
Pulver er i stor grad gjenbrukbart. Skomme, eller? Skomme er ikke gjenbrukbart, og det er egentlig den største miljøutfordringen her også, fordi at dette skommet inneholder fluorforbindelser, som vi ikke ønsker å ha til naturen, og det er jo langt mer fluorforbindelser i en sånn skumslukker enn i en ismøring, som vi har snakket mye om i den siste. Men altså, volum pulver versus skum, hva er styrkeforholdet? Vi har en fordeling i Norge på en cirka 75
De prosent pulver og resten skum. Hva skjer med skumapparater? Blir de gjenfylt med skum, eller blir de konvertert til pulver? Vi kjører en service i dag som gjør at vi opprettholder den klassifiseringen som prosenten har. Når det har vært skum på en slukker, så må vi også fylle på skum igjen. Men vi tar imot dette skumben på en forsvarlig måte, og sender det til destruksjon i Porsgrunn.
Så vi håndterer det også. Jeg er sikker på at ikke noe kommer ut av naturen. Og det, tenker jeg, er ganske viktig. Men altså, selv om ting er i praksis gjenbrukbart, sånn som mitt 52 år gamle apparat, du vil vel kanskje ikke bruke det å gå videre? Hvilke cut-off har dere der? Nei, altså, i vårt business case har vi sagt at vi kan gjenbruke en sjukker i 30 år. Altså til denne 30 år? Ja, tre generasjoner. Det bytter.
Blir det stemplet på apparatet? Apparatet blir merket. Produksjonsdato er jo stemplet inn, gravert inn i slukkeren, og så setter vi på en serviceetikett som viser at det er vi som har gjort servicen, av hvem, og hvor lenge den da er gyldig. Det er sikkert mange som hører på som begynner å lure på hvor gammelt er apparatet mitt, og hva er worst case at det begynner å brenne og du prøver apparatet og det virker ikke? Hva
Det er en vanskelig tilfelle. Det er en vanskelig tilfelle. Også på pulverapparat så kan man kanskje si at det er en vanskelig tilfelle. Det er sannsynlig ganske lite for at det ikke skal fungere det helt tatt. Men det som kan skje hvis det står for lenge er at pulveret kan pakke seg. Så kan det bli litt for hardt og så kan det bli vanskelig å få det ut. Derfor anbefales jo også at man vender en snokker hvert kvartal. Ja, det har vi gjort da. Bare for å få litt luft i pulveret. Hvert kvartal, ja. Det er anbefalingen. Hvor ofte vender du din pulver?
Jeg er glad jeg spørte deg først. Det er jeg som har... Du, vi går videre. Det har aldri vært med. Men jeg kan jo legge til at jo nyere disse brannslokkerne er, jo bedre er teknologien på dette pulveret. Så det setter seg mindre og mindre. Jeg ville vært mest bekymret for den slokkeren som er 52 år gammel. Der tror jeg kanskje pulveret setter seg... Du ble nysgjerrig på det? Ja, det ble jeg veldig nysgjerrig på. Det skal på museum, tror jeg.
Jeg ble litt fristen av å prøve den. Vi får se, Rikard, om vi skal ta en video. Men litt til skum versus pulver. Pulver er jo, så lenge det er tørt, så er det greit. Men hva med skum? Hva med kull og skum?
Skum tåler jo ikke frost nødvendigvis. Nei. Så hvis det er frost og det brenner, så er du litt stakk hvis du har skumapparat? Har du det på hytta, og det er en sånn hytte som ikke er varmet opp hele året, så kan det være litt kritisk når du kommer opp til jul og skal feire jul der. Voksenoppleying på grannfløyingsapparater. Mens det brenner. Jeg ble veldig nysgjerrig over hvor høyt trykk er det på et sånt apparat? Det er ikke mer enn 12-15 bar. Det er
Det er ikke sånn kjempehøyt, men det er såpass høyt at det karakteriseres som farlig avfall. Ja, det vil jo puffe hvis det skjer noe. Det gjør det absolutt, så man skal være forsiktig med det. Spesielt hvis det har en skade, så skal man passe på det. Og det er jo...
litt av grunnen til at det også koster penger for næring å bli kvitt av slukker i dag. Det er på en måte at man skal håndtere denne avfallsmengden, det skal det håndteres, og det er trykk på, og så skal disse fraksjonene deles opp. Det er jo vanlig å levere inn sånne på en søppelhåndtering også. Hva skjer med de apparatene? Nei, de blir jo frem til i dag, så har de da blitt sendt ut, eller sendt til en spesialist som kan ta
disse og dele de opp, altså splitte de opp i sine fraksjoner, for dermed å destruere det som er farlig i hvert fall, gjenvinne stålet og deponere. Da blir det armeningsjern. Da blir det armeningsjern, ja. Det er riktig. Det er mye å gå på. Her er altså et spørsmål til, Nils, som kanskje ikke har med dette å gjøre, men en ting er jo å ha operator, og en ting er til og med at de har service der innenfor, men det er mange som kvier seg for å henge de opp der hvor de burde henge, da.
Ja, de er jo ikke nødvendigvis det peneste i et hjem. Nei, og Rikard synes jo de er flotte, men ikke i kona. Men det er jo litt svak og behag, så det skal vi kanskje ikke diskutere her. Men det er klart at det er jo viktig å ha den bransjelokeren i nærheten av der det faktisk trengs. Ja, og det er et lovkrav om farge. Det er et lovkrav om farge. Den må dessverre i Norge være rød, også i de private hjem. Og sånn er det nå da.
Da har vi et prosjekt pågående med hjernet, hvor vi ser på om man går an å pynte litt på den, kanskje. Så kan vi gjøre det litt mer attraktivt. Så vi får se når det kommer ut. Jeg tror det blir gjort mye. Hyggelig overraskelse. Ja, ja, ja. Det blir årets juli over. Avslutningsvis, Nils Auli, hvor står dere hen i prosjektet deres? Jeg vet at dere nettopp
opp, eller relativt kort tid siden dere startet opp. Hvor er vi igjen i prosessen? Vi startet jo opp med produksjon i midten av desember, og er jo nå ferdig med å automatisere den produksjonslinja vår mer og mer. Vi har jo fått støtte fra Innovation Norge på 26 millioner kroner for å få til dette her, og det er jo den største støtten noensinne fra Innovation Norge innenfor sirkulære økonomien som vi er inne for. Og det er rent tilskudd, det er ikke noe lånt, dette er på en måte hele tilskuddet. Og det har jo noe med at
Den prosessen vi gjør, altså vi går jo fra en manuell prosess, og det er en grunn til at det har vært manuelt i så mange år, og det er fordi det er så dyrt å finne på en automatisert prosess. Vi kan tenke at disse slukkerne, de er jo ikke like alle sammen. De er litt forskjellige i høyden, litt forskjellige i bredden, de har litt annen innfestning oppe, innvendig, utvendig gjenger, alt dette. Og vi har nå klart å lage en produksjonslinje som monterer alle disse forskjellige prosessene. Det er jo også et produkt som ikke er så veldig dyrt å kjøpe nytt.
Så det insentivet til å få folk til å komme, det er jo noe å få i gang her. Det er helt riktig, og det er derfor det er så viktig for oss å ha en linje som kan skaleres opp. Vi må tenke «come to scale», vi må ha store volymer for å få ned frisen. Det minner meg litt om å gjenbruke klær, som har blitt veldig populært. Ja, det er forskjellen, og det er genialt hos oss, det er jo enda enklere, for vi ombruker den stokkeren akkurat sånn som den var.
Ikke noe... Men det setter på en sertifisering da. Det setter bare på en sertifisering fra oss. Og i tillegg, det enda mer spennende er jo at i hele Europa, det er regelverk omtrent likt.
Ja, jeg skulle spørre om det. Er dere tidlig ute? Vi er First Mover, det er det vi kan kalle oss. Nettopp, absolutt. Så her var Innovasjon Norge, de sa yes, her skal vi ut. Vi skal ut. Øtsle disse pengene på denne gode ideen. Ja, for Innovasjon Europa. Dette skal vi bruke på, dette er veldig investert penger, dette har jeg påstått, og vi kommer til, og vi er på vei inn i Sverige nå. Ok. Og, ja.
Jeg er ute og henter litt kapital nå for å få til. Det skal vi snakke om neste gang, Nils, er hvordan agerer svenskene sammenlignet med oss. Det er en spennende tema når du har sett på kulturforskjellene. Det skal jeg gjerne fortelle om. Takk til administrerende Nils Auli i Miljø Norge, og lykke til videre. Takk skal du ha. Takk til Odd-Rikard Valmoth, og mitt navn er Jan Moberg.