Jan Moberg samtaler med Eskil Grendahl Sivertsen fra FFI om informasjonsmanipulering, desinformasjon, russisk påvirkning via Pravda-nettverket, KI som styrkemultiplikator, isfjellmodellen, bekreftelsesbias, plattformmakten og fremtiden for KI og demokrati.
00:19
Podcasten diskuterer hvordan sosiale medier og kunstig intelligens påvirker politisk manipulasjon og samfunnsdebatten.
08:09
Podcasten diskuterer isfjellmodellen for informasjonskrigføring, som avdekker skjulte aktører bak synlig kommunikasjon.
17:22
Podcasten diskuterer utfordringer med bots og manipulering på sosiale medier, og oppfordrer til bevissthet rundt mediebruk.
Transkript
Nevnt i episoden
Eskil Grendahl Sivertsen
Spesialrådgiver ved FFI, ekspert på informasjonsmiljø og påvirkning, gjest i episoden.
FFI (Forsvarets forskningsinstitutt)
Arbeidsgiveren til gjesten, driver forskning på sikkerhet og desinformasjon.
Russland
Nevnes som hovedaktør i desinformasjon og påvirkningskampanjer, bl.a. Pravda-nettverket.
Kina
Nevnt som aktør i påvirkning og restriktiv hjemme samtidig som den eksporterer plattformer som TikTok.
Iran
Nevnt blant statene som bruker virkemidler som botnettverk og falske profiler.
Pravda-nettverket
Russisk KI-generert innholdsnettverk som forvirrer språkmodeller med propaganda.
NewsGuard
Undersøkelse viste russisk propaganda i 33 % av svarene fra språkmodeller om Ukraina.
TikTok
Kinesisk plattform med andre algoritmer for kinesiske brukere enn utlandet.
ATT&CK-konferansen
Konferanse der gjesten holdt presentasjon, arrangert av TU og TEC.
TU (Teknisk Ukeblad)
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
EU (utenriksjeneste/EEAS)
Kilde til isfjellmodellen for å kategorisere påvirkningsaktører.
NRK
Nevnt som institusjon man kan ha tillit til i møte med desinformasjon.
Aftenposten
Nevnt (som 'Rastenposten') som troverdig presse.
RT, Sputnik, TASS
Russiske statskontrollerte medier som opererer åpent.
Hødd
Norsk sosialt nettverk med ID-verifisering; gjesten heier på slike europeiske alternativer.
Trump
Nevnt i kontekst av uforutsigbarhet i sikkerhetspolitikk og tech-maga-kobling.
Ukraina
Krig i Europa som del av usikkerhetssituasjonen; tema i NewsGuard-undersøkelsen.
USA
Nærmeste allierte, men bekymring for koblingen mellom tech og MAGA-bevegelsen.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Eskil Grendahl Sivertsen
Sponsorer
Delta
Poeng
Alle kriger blir startet og sluttet i den kognitive dimensjonen – det er mennesker som sitter og tar beslutninger.
Understreker hvorfor narrativer og informasjonsmiljøet er sentralt i moderne konflikter.
Med generativ KI finnes kan alt digitalt innhold i utgangspunktet være falskt.
En av de mest gjennomgripende konsekvensene av KI-utviklingen.
Sosiale medieplattformene er laget for profitt og engasjement, ikke for sannhet og demokratisk samtale.
Peker på grunnproblemene med at plattformene har blitt infrastruktur for demokratisk samtale.
En falsk profil, en bot, har ikke ytringsfrihet. Det har mennesker.
Et kontroversielt, men tydelig standpunkt fra Eskil i debatten om ytringsfrihet.
Vi har en overdrevet tro på menneskets rasjonalitet – vi er langt mer følelsesstyrte enn vi liker å tro.
Om ubevisste prosesser og bekreftelsesbias som utnyttes i påvirkningskampanjer.
Det kinesiske TikTok viser annet innhold med tidsbegrensninger, mens resten av verden får noe annet.
Reist som indikasjon på at restriksjonene hjemme i Kina er bevisstgjørende for vår egen sårbarhet.
Når du kjenner den der deilige følelsen av at «ja, visst!» – da er det en grunn til å ta en ekstra sjekk.
Praktisk råd knyttet til bekreftelsesbias.
Påstander
Stater som Russland, Kina og Iran bruker bot-nettverk, falske profiler og algoritmemanipulasjon på sosiale medier for å påvirke politikk og samfunn.
Sentral påstand om moderne påvirkningskampanjer.
Newsguard gjorde en undersøkelse før sommeren der de stilte spørsmål om krigen i Ukraina til de ti største språkmodellene, og i 33 % av svarene var russisk propaganda hentet fra Pravda-nettverket.
Kvantifiserbar påstand som kan sjekkes mot Newsguards rapport.
Isfjellmodellen er hentet fra den siste rapporten fra EUs utenriksjeneste (EEAS).
Kan verifiseres mot rapporten.
FFIs datasett inneholder rundt 3000 russiske proksissider.
Tall oppgitt av gjesten i podkasten.
Det er funnet flere eksempler på influensere i USA og Romania som har fått betaling fra Russland for å produsere innhold på bestilling fra Moskva.
Henviser til kjente avsløringer, blant annet i Romania.
Hødd er et norsk sosialt nettverk der brukere må identifisere seg med Vipps eller BankID.
Faktisk opplysning om det norske plattforminitiativet.
Kina har restriksjoner på hvor mange timer barn får lov til å game og være på sosiale medier.
Kjent kinesisk regulering som kan verifiseres.
Eskil Grendahl Sivertsen er spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Opplysning om gjesten.
Teknisk Sett er en podcast fra TU, og denne innspillingen skjedde etter en ATT&CK-konferanse som TU arrangerte sammen med TEC.
Faktisk ramme rundt podkasten.
Laster
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag sitter jeg sammen med Eskil Grendahl Siversen, som er spesialrådgiver ved FFI. Hei, Eskil. Hei, hei. Du, jeg har akkurat hørt på deg på ATT&CK-konferansen som TU arrangerer sammen med TEC. Du har snakket om hvordan krigsteknologi er i ferd med å sette verden på hodet, for jeg bruker mine ord.
Det er jo helt utrolig. Hva er det store bilde på dette som skjer nå? Det store bilde er jo at nett- og sosiale medier i stadig større grad er blitt en slags kamparena for maktinflytelse og penger i verden, som preger våre samfunn og dagens konflikter og sikkerhetspolitiske situasjoner i veldig stor grad.
hvor vi ser at stater som Russland, Kina og Iran, men også mange flere, pluss grupper av forskjellige aktører, benytter seg av ulike virkemidler, botnetverk og falske profiler og algoritmemanipulasjon blant annet på sosiale medier for å forsøke å påvirke politikk og samfunn i en retning som ganger dem, eller bare profitere på engasjementet som plattformene er laget for å skape.
Ja, og dette knytter jo veldig inn på alt vi går og bærer rundt oss, med mobiltelefoner og digitalt og alt mulig. En ting er å bli truet av et våpen du kan se og forstå, men med kunstig intelligens nå, hva er det vi står overfor? Hvor sauset inn i det er vi? Hvor mye bedrag er det vi går med på?
Veldig mye, vil jeg si. Vi har jo som samfunn og organisasjoner og enkeltpersoner gjort oss helt avhengig av en digital infrastruktur i form av sosiale medier og noen språkmodeller og KI-systemer, som ikke er underlagt demokratisk kontroll og styring, men styres av noen få teknologiselskaper, som dermed har fått en helt enormt stor makt på hva som gjelder.
hva slags tema som folk blir eksponert for, og hvordan egentlig samfunnet fungerer og utvikler seg. Og det har jo gjort oss veldig sårbar. Jeg tror jo at
Eller, snu på det, narrativene påvirker oss alle gjennom daglig eksponering av forskjellige typer innhold som over tid former vår subjektive opplevelse av en virkelighet, som vi ser i forskning også bidrar til økt polarisering, økt uenighet. Vi sitter med forskjellige virkelighetsoppfatninger, og det her er jo ikke noen nye ting for så vidt, men det jeg tror...
Det vi ikke har forstått godt nok, eller tatt godt nok innover oss, er betydningene som narrativene, eller fortellingene har i samfunnsutvikling og politisk utvikling. Fordi alle kriger blir jo startet og sluttet i den kognitive dimensjonen, det er mennesker som sitter og tar beslutninger. Samfunnsutviklingen går jo fremover i en retning som er et resultat av meningsbrytning og ideer og demokratisk samtale.
Og det vi ser i dag er jo at den meningsbrytningen av ideen om den demokratiske samtalen er lett å manipulere, og blir manipulert av både politiske og økonomisk motiverte aktører. Det blir sauset sammen. Det blir sauset sammen, og det er stadig vanskeligere å skille hva som er hva. Sånn at vi ser at både innholdet og metodene som Russland, Kina og andre bruker, blir stadig mer integrert som en sånn uløselig del av informasjonsmiljøet.
Det er veldig vanskelig å skille hva er det som kommer fra hvor, hvem er det som står bak,
og det blir en del av informasjonsdietten vår, som skal bruke en sånn bilde, uten at vi nødvendigvis er så bevisste eller klare over det selv. Du har jo vært med på dette i noen år, en håndfull år drøyt, og nå med fremveksten av kunstig intelligens, så har du jo tatt helt av. Hvordan oppleves det? Dette er jo ikke et...
et stabilt tema å studere? Nei, jeg tror det er flere ting som skjer på en gang nå. For det første så er jo bare det at generativ kunstintelligens finnes og har blitt så utbredt og god gjør jo at alt digitalt innhold i utgangspunktet kan være falskt.
Og det er jo et åpent spørsmål. Det vet vi jo ikke ennå. Hva kommer det til å bety for samfunnet når vi ikke vet om vi kan stole, altså kan bli skeptisk til alt? Vi er jo der, mange av oss allerede. Ja, vi er det. Jeg tror jo at betydningen, altså institusjonens betydning, kommer til å øke. Vi har jo en parallell her etter bokpresten kom.
Så det begynner å bli en stund siden. Så ble det også et problem med mye desinformasjon og mye rart som ble spredt rundt omkring, som folk trodde på fordi det stod på trygt papir. Og det løste man jo gjennom institusjoner. Og det er jo der vi har, det er derfor det er så viktig å ha tillit til pressen, og at de gjør en god jobb med å ivareta den pressen, sånn at
Vi kan i hvert fall ha tillit til at det vi ser på NRK og Rastenposten, kan vi ha tillit til. Ja, vi får legge til at denne podcast-innspillingen faktisk skjer. Ja, den skjer. Dette er ikke kogigenerert. Men hvis den hadde vært det, så hadde vi jo sagt det også. Ja, nettopp. Der er du ved poenget. Så det er jo en ting. Men det vi ser er jo at alle...
nær sagt, bruker jo KI som en slags enabler og en styrkemultiplikator for å bruke et vanskelig ord. Ja, selv vi som er ute i ærlig æren er jo glad i KI. Vi bruker det til alt mulig ræl, og mye kan du si er jo uskyldig og morsomt og sånn. Jeg irriterer meg jo selv over at Instagram-feeden min er full av ting som jeg ikke vet om jeg
om det er sant, selv om det ikke nødvendigvis betyr noen ting om denne kaninen som hopper på denne trampolinen er ekte eller ikke, men det er noe med en sånn, jeg skulle gjerne visst om det var sant likevel, så man kan se på dette som et artig, sant eksempel, eller om det er bare tull.
Men jeg tror det viktigste, eller sånn vi skal koble det til trusselbildet, er jo at det brukes jo selvfølgelig til å lage ting fortere med høyere kvalitet. Det brukes både til innhold på tekst, bilde, lyd, video og så videre, men det brukes også i infrastruktur, hvor man, sånn som Russland med dette Pravda-nettverket for eksempel, har en så stor...
kogenerert innholdsproduksjon på mange språk, at det påvirker språkmodellene. Nettopp. Du har jo kalt dette for et systemisk problem. Ja. Eller en trussel. Nettopp av den grunnen at det forer seg selv.
Ja, det blir, om man ikke forelser det selv, så blir det jo, det var Newscard, de gjorde jo en undersøkelse her før sommeren, hvor de stilte spørsmål om krigen i Ukraina til de ti største språkmodellene, og i 33% av svarene de fikk tilbake var russisk propaganda hentet fra dette Pravda-nettverket. Og
Og så blir det alltid et slags våpenkappløp, og så når man oppdager en sårbarhet, så forsøker selskapene å gjøre noe med det, og så prøver aktørene å omgå det, og så holder vi på da.
Men du lanserte noe jeg synes var veldig spennende, og som ga litt dimensjoner her. Det er en litt annen innfallsvinkel, men det er det du kalte for isfjellmodellen, hvor vi som sitter og ser ut over havet, vi blir eksponert til det som er over havflaten, mens det meste av et isfjell er unna vann. Forklar.
Ja, det er en modell som jeg ikke har funnet på selv, dessverre. Jeg skulle gjerne gjort det. Den var smart. Ja, ikke sant? Det er derfor jeg bruker den. Den er fra den siste rapporten fra EUs utenriksjeneste, EAS. Den viser et isfjell med litt forskjellige kategorier over vannnummerflata. Det som er synlig, så har det jo statlige aktører, offisielle myndigheter,
Hva er russiske ambassaden i Oslo, eller kinesiske ambassaden i Oslo, eller kinesiske eller russiske myndigheter på forskjellig nivå, bruker jo sosiale medier og nettsider for å kommunisere sine budskap. Det gjør jo alle det, så det foregår åpent. Så har du jo statskontrollerte medier, RT Sputnik og TASS for eksempel, for Russlands del. De opererer jo også helt åpent.
Og vi kan se hva de gjør. Men så er det veldig mye som foregår under vannoverflata. Og der har vi det vi kaller proxyaktører. Store nettverk av tilsynelatende, legitime, uavhengige, troverdige nettaviser, nyhetsportaler, tenketanker, kulturinstitusjoner på mange forskjellige språk.
som ser helt legitim ut, men som har en direkte eller indirekte tilknyttning til Russland, uten at det vises. I vårt datasett har vi sikkert 3000 russiske proksissider, og det totale antallet endres jo hele tiden, og det er ingen som har full oversikt på det.
Og det her blandes jo sammen, så de forsterker jo det som kommer fra myndigheter og fra redaktørstyrt, nei, ikke redaktørstyrt medier, men fra statskontrollt medier. Og det blir boostet og spredt med bot-nettverk for å øke synligheten på innholdet som spreds. Og det oppnår to ting da. En er at du kan få en sak som var bitterliten eller ikke eksisterende til å vokse seg og bli veldig stor. Og det andre er at du tolker lenger hvor dette kom fra.
Og så blir det plukket opp av andre aktører, og så siver det ut i informasjonsmiljøet og kommer inn i fiden til folk rundt omkring. Og da er linken til Russland brutt, og så er det fortellinger som lever sitt eget liv, og kanskje etter hvert også får troverdige kilder. Og de som lar seg misbruke, de er jo ikke heller alltid klare over hvor finansieringen, eller pengene, eller påvirkningen kommer fra. Nei, det er mange eksempler på det, og også litt forskjellige kategorier. Du har jo...
Vi har sett flere eksempler på influenser, blant annet i USA og i Romania, som har fått betaling fra Russland beviselig for å produsere innhold på bestilling fra Moskva, uten at de har vært klare over nødvendigvis selv at det var Russland som var oppdragsgiveren. For da kommer det gjerne en henvelse fra en mentroverdig historie, en dekk-historie, og finansiering gjennomstråd og selskapet på forskjellige måter, som gjør at linken ikke er syndig.
Så når jeg tenker på det, så du har jo vært inne på det, vi sitter jo og jobber i et redaksjonelt medie som er styrt redaksjonelt, men den jevne borgeren har jo hatt litt den samme situasjonen som det redaksjonstyrte mediene har vært i. Du blir jo redaktør, du må vurdere. Hva er det du tenker er de mest opplagte tingene man må ta tak i og være opps på?
Ha med seg huet, altså vær kritisk, vær klar over at det er utrolig mye som produseres som har en hensikt
og ikke trenger å være det som du ser det. Så de vanlige rådene, faktasjekk, kildekritikk, kommer det over en sak, om du lurer på hva kan stemme, så sjekk om det er andre kilder, troverdige kilder som deler den. Jeg tror mange er i stand til å gjennomskue noe k-generert innehold er lett å se, andre ting er helt umulig å se, men det er
Kanskje en ting som jeg tror går litt under radene på de fleste, og det er jo de ubevisste prosessene som foregår i oss i møte med informasjon og inntrykk. Jeg liker også at vi har en overdrevet tro på menneskets rasjonalitet, når vi egentlig ganske mye teiter når vi tror. Vi er mye mer frelende. Ja, vi er det. Og vi liker gjerne å tro at jeg kan forstå at andre lar seg lure, men jeg er såpass smart at jeg gjennomskuer de triksene her. Men forskning viser jo at det er ikke tilfelle. For vi
Vi er jo alle sammen veldig følelsesstyrt. Det er hjernen vår som gjør en snarvea og kromspring når vi vurderer informasjon, og vi vurderer informasjon i en kontekst. Og der er vi en sårbar. Det er masse sånne fenomener, men en særlig sårbarhet som utnyttes er jo bekreftelsespiasse. Så hvis vi kommer over en sak som passer godt med det vi tror eller håper er sant, så føles det veldig godt.
Det er jo litt på magaspor i USA da. Ja, ikke sant? Og da er det
og saken i seg selv kan jo være helt forferdelig, men hvis du bekrefter noen ting som du er opptatt av, og som du mener er sant, så trigges bekreftelsesbegjelsen ditt, og det som skjer da er jo at du blir mindre kritisk, og det er en ubevisst prosess. Så når du kjenner den der delige følelsen av at ja, vi spoker, så er jo det en grunn til å ta en... Men i hvert fall, som individer må vi gjøre mer av den jobben som den redaksjonelle pressen gjorde tidligere da, selv. Du har kalt dette for en perfekt storm, forklarer.
Nei, det var litt som jeg var inne på innledningsvis, at vi har i et gjennomdigitaliserte samfunn nå, så har vi gjort oss avhengig av infrastruktur som eies av noen få teknologiselskaper, som eier de sosiale medieplattformene, som eier språkmodellene og de verktøyene vi bruker. Og de har da makt til å bestemme hva det er som får mye plass, hva som ikke får plass, hva folk skal være opptatt av og ikke være opptatt av.
De plattformene her er ikke laget, og det har nå blitt infrastrukturen for vår demokratiske samtale, men de er ikke laget for det. Nei, de er lett å misbruke. Ja, de er laget for profitt og engasjement, de er ikke laget for sannhet og demokratisk samtale. Hvis vi prøver å bruke den infrastrukturen til noen som ikke er laget for
Og det ser vi jo resultatene i med ekokamera og forskjellige virkelighetsoppfatning, og at vi ser en øk polarisering med at algoritmerne fider deg mer og mer informasjon av det som du er allerede opptatt av, som styrer folk i forskjellige retninger. Og det kommer jo sammen med
at vi har en mye mer utrygg sikkerhetssituasjon. Det er krig i Europa, folk har dårligere råd, man opplever større og større sosial og økonomiske ulikheter, og det er jo ting som trigger vårt behov for identitet, tilhørighet, trygghet,
få en forklaringsmodell som gir mening for oss, og få en sak som vi kan kjempe for sammen med flokken vår mot en fiende, ikke sant? Lage fiendebilder. Og det her er mye kraftigere driver av for måten vi tenker og handler på, enn en sånn søken etter en slags objektiv sannhet. Og det er ubevisste prosesser.
som drar oss i forskjellige retninger. Det er heller ikke en digital manipulasjon at vi er usikre på om USA er vår allierte fortsatt eller ikke. Det har vi jo alle forstått. Ja, det skaper jo en interessant situasjon for oss som driver med sikkerhetspolitikk og forskning. Jeg er bekymret for den tette koblingen nå mellom tech og magabevegelsen. Ja.
Men samtidig så er jo USA vår nærmeste allierte. Så vi må ha to tanker i hodet på en gang her. Krevende situasjon å havne i for dere som holder på med dette, og alle oss borgere for så vidt. Ja, det er krevende, og så er det jo ikke mindre krevende av at det er så uforutsigbart. Ingen vet hvor Trump hopper. Du var inne på tidligere om dette med ytringsfrihet. Det er jo også en sånn, oppå å si en fane som kan bli misbrukt. For hvem er det som ytrer seg?
Jeg synes det er litt fascinerende og trist å se hvordan ytringsfrihetsbegrepet har blitt litt kuppet av krefter på ytre og høyre og i magebevegelsen som egentlig har snuddet litt på hodet. Hvor den helt, mener jeg, legitime
kampen mot denne manipulasjonen og omfanget av desinformasjonen som vi ser, blir formulert som forsøk på sensur og en kampen mot ytringsfriheten. Så bruker man ytringsfriheten som et påskudd for å
for at alle plattformene skal være helt fri, alle skal få komme til ord og sånt, og det er jo fint, men det er jo ikke det plattformene gjør, for plattformene bruker jo disse algoritmene sine som forsterker temaer som skaper mest mulig engasjement, og som gir veldig litt oppmerksomhet til temaer som ikke skapes med engasjement, sånn at det er en forskyvning av debatten,
Det er en retning med det som går mot å innskrenke ytringsfriheten under påskudd av å forsvare den. Og
Og jeg mener jo også at for eksempel bot-nettverk, falske profiler, det var det jeg sa på konferansen i dag, jeg mener jo at en falsk profil, en bot, har ikke en ytringsfrihet. Vi har ytringsfrihet. Men det er ikke så lett å skjelne alltid da? Nei, det er akkurat det. Men hvis vi kan skjelne, og det kan vi jo ofte,
Så kan vi da si at bot-nettverk har ingen demokratisk funksjon. De brukes bare til manipulasjon. Så hvis noen kan si at det faktisk ikke er lov, så kan noen ha en hjemmel til å for eksempel ta denne. Så jeg er ikke fan av masse restriktive tiltak og forbud og sånne ting, men...
Når vi er prisgitt den infrastrukturen som vi er, så står vi egentlig med hendene på ryggen og prøver å finne defensive tiltak, men det er noen ting jeg mener vi i hvert fall kan utforske innenfor vårt handlingsrom som vi enda ikke har utforsket, som for eksempel det.
Det er jo sånn nå at, som vi er inne på her i denne sendingen, og som du sier, og nesten uansett hvilke av disse plattformene vi bruker til daglig, så blir vi i noen grad større eller mindre manipulert når vi går inn og får vår historie. Et norsk selskap som har prøvd å gjøre noe med det, er jo dette Hødd, sosial nettverket hvor du må identifisere deg med VIPS eller BankID. Hva tenker du om det? Er det en start på noe bra?
Ja, jeg håper det. Jeg heier jo veldig på alle initiativer som kan lede til at vi får europeiske alternativer til amerikanske og kinesiske plattformer. Hvor vi har muligheten til å lage en infrastruktur basert på demokratiske prinsipper og noen verdier som vi kan slutte oss til, og ikke basert på de verdiene som de plattformene som eksisterer i dag er basert på.
så er jo det krevende, for det er jo ikke noe gøy å være en av 28 stykker på en ny plattform, så det er jo spennende bare når det får kritisk masse og nok folk til at det er interessant å være der. Så en sånn masse migrasjon over vil nok kunne ta tid, men jeg håper jo at vi kommer dit, for det er ikke bærekraftig sånn som vi har det i dag.
Det er jo litt ironisk da å tenke at disse statene som sitter på disse produktene, uten å nevne navn, de er jo mer restriktive hjemme med brukerne på de nettverkene enn det de er når de skal spre det ut i verden, men det er jo en del av hjemmet, har jeg skjønt.
Ja, hvis du ikke er nærmere, så kan jeg si at TikTok er det du sikter til. Ja, altså jeg tenker jo det er jo en grunn til at den kinesiske varianten av TikTok har andre typer algoritmer og viser en annen type innhold, som at det er kult med realfag og sånn, mens vi blir, og de har også tidsbegrensninger på det. Er ikke det bevisbyrdet nok?
Jo, i hvert fall nok til å undersøke det. Kina har jo en del autoritære trekk som jeg tenker vi ikke skal kopiere til Norge, men det er nok en grunn til at man har restriksjoner på hvor mange timer kidsa får lov til å game, og hvor mange timer du får lov til å være på sosiale medier.
Der har vi jo en debatt i Norge også, hvordan skal vi gjøre det, aldersgrenser og så videre. Jeg tror det er et kjempestort eksperiment, men jeg tror nok det er en grunn til at det er sånne restriksjoner i Kina som vi kanskje bør selge på. Eskild, avslutningsvis, tør du å se i krystalkula? Hvor er vi om fem år på disse temaene? Det er jo fryktelig lang tid i den rivende utviklingen. Ja, det er jo ufattelig lang tid. Jeg tror...
Vi har bare skrapet så vidt nå i overflata av hva KI kommer til å bety. Da mener jeg ikke bare språkmodellene, men altså KI ordentlig. Kommer humanoide roboter, eller kommer det ene av det andre? Jeg tror ikke vi har fantasi til å se for oss konsekvenser. Jeg tror vi kommer til å bli overrasket på godt og vondt.
Jeg tror vi kommer til å se masse uheldige, utilsiktede konsekvenser av KI-kappløpet mellom USA og Kina, og at vi er innenfor en bumpy ride i en transisjon nå, hvor vi skal over til en annen type samfunn enn det vi har vært i også tidligere.
For å lære meg da, på kjede å være sånn dyster hele tiden, men altså det å ha et... Verden har gått gjennom store omveltninger før. Forhåpentligvis så kommer vi ut på andre sider, så får vi litt orden på ting, og så lander vi greit, men jeg tror vi...
Vi skal ikke tilbake til det samfunnet vi har hatt, og det som kommer foran oss, det er nytt og uklart. Det er lov å glede seg over kattevideoen mens du har litt frykt i hva som foregår. Ja, det og det, og så blir jeg litt lei meg når jeg ikke vet om kattevideoen er ekte eller ikke. Ja, de fleste er veldig fake nå. Men til lytterne, helt avslutningsvis, et råd til lytterne. Du har vært inne på det, men hva skal de ta med seg videre?
Jeg tenker, vær bevisst på hvor mange timer du bruker på sosiale medier, og at inntrykk du eksponeres for formet hvordan du føler og tenker. Og det å være litt opps på det her bekreftelsesbiaset. Vi prøver å være litt ærlige. Hvilke briller og fordommer har jeg med meg når jeg møter forskjellige typer informasjon?
og ha mot nok til å utfordre ditt eget verdenssyn, og når du kommer over saker som kanskje bekrefter noen ting som du er veldig opptatt av, og som du håper stemmer, ikke dele det før du har sjekket det. Og så vil jeg slå et slag for å lese litt mer bøker og gå tur i skogen. Ja, ikke sant? Det er ikke dumt tips. Tusen takk Eskil Grendal Sivertsen, spesialrådgiver i Forsvarets forskningsinstitutt, og lykke til med dette viktige arbeidet videre. Takk for det. Og mitt navn er Jan Moberg.
Wolfgang Wee Uncut #553: Peter Warren er investor og tidligere elitesoldat.
► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT!
Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut, setter jeg stor pris på alle...