8/31/2023

Størst på fornybar energi i Europa | #507

Kristian Rynning-Tønnesen, konsernsjef i Statkraft, diskuterer fornybar energi, fremtiden til norsk vannkraft, og Statkrafts ambisjoner om å bli en ledende aktør i verden på fornybar strøm. Han fremhever havvind som en viktig energikilde i fremtiden, og peker på Statkrafts satsing på hydrogen og bioenergi. Han ser på kjernekraft som en viktig del av verdens energiforsyning i fremtiden, men mener at det ikke er den beste løsningen for Norge på grunn av kostnader og avfallshåndtering. Han diskuterer også Statkrafts utenlandsvirksomhet, som er betydelig i Sverige, Tyskland og Brasil. Rynning-Tønnesen avslutter med å snakke om sitt engasjement i Skift, en organisasjon som jobber for å begrense klimaendringene, og deres mål om å gjøre Longyearbyen til et fullt fornybart samfunn innen 2030.

00:00

I dette segmentet diskuteres den nødvendige overgangen til fornybar energi, spesielt havvind, for å møte klimakrisen.

19:24

Fremtiden for industriell og tung transport avhenger av grønn og blå hydrogen og ammoniakk, med Svalbard som eksempel på omstilling.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg har i dag besøk av konsernsjefen for den største produsenten av fornybar kraft i Europa, nemlig konsernsjef i Statkraft, Kristian Ryning Tønnesen. Velkommen. Takk.

Du, det er litt av en utvikling vi er inne i, og jeg var nettopp på Arndalsuka, og der dreier det seg om energi i alle former. Det er nesten blitt en energiuke, og ikke til noen forkleinelse for det, for det er jo kjempespennende og viktig. Men havvinn var et stort tema der nede, og top of mind fra deg, hva tenker du, klarer vi å få havvinn rimelig nok, og hva skal til, og hvordan ser dette ut?

For å starte med top of mind, så i mitt hode så er det klimakrisen. Den er alt overskyggende og vil styre veldig mye av det som har med energi i verden fremover.

Det betyr at vi må greie å legge om hele verdens energisystem fra å være i dag dominerende fossilt, rundt 80 prosent fossilt i dag, til dominerende fornybar så fort som mulig, og i hvert fall innen midten av dette århundret. Vi har sånn i underkant av 30 år på det. Det er hovedoppgaven, og det er en viktigere utfordring for verden enn alle de konfliktene som pågår, og som også er alvorlige og store.

Du spør om offshore vind. Jeg tror det store bildet i verden, for å ta det først, så skal jeg ta noe etterpå, det er at det kommer til å komme enorme mengder med solkraft. Og sol pluss batteri kommer til å sette prisen og levere isolert sett den største mengden energi av noe teknologi i verden innen ti år fra nå.

Som nummer to kommer vind, delvis på land og delvis offshore. Og så vil vi fortsatt ha vannkraft, som i dag er størst, men den vil da bli skjøvet nedover listen ved at det kommer så mye av de andre teknologiene. Men vannkraften er også veldig viktig fordi den kan utbalansere de andre fordybare formene ved at man kan produsere strøm når man selv vil, hvis man har magasiner bak.

Så den miksen her er nødvendig for å ha stabil leveranse. På vindsiden, som Anders Yker har fokusert mye på, så er jo vind på land den rimeligste formen for vindkraft vi kan ha, men den er konfliktfylt fordi at disse vindmøllene er ganske synlige, og det er jo også...

bruk av natur, selv om fotavtrykket per vindmølle er ganske beskjedent, og de kan fjernes i fremtiden hvis man finner andre teknologier. Offshore er det gigantiske potensialet både i verden og i Norge. Vi forventer at det vil være mer vindkraft på land i verden enn offshore i 2050, men begge deler vil være stort. Per i dag er det mulig å

lage bunnmontert vindkraft til en veldig konkurransedyktig pris. Og det er også mulig i Norge hvis vi har rett design på konseptet. Vi må...

få utbygginger i sørlige delen av Nordsjøen som henger sammen både med Europa og Norge, og vi har stor kraftproduksjon i midten, og så en kabel hver vei som til sammen er lik den samlete produksjonen i midten. Da får vi et design som gjør at det går nettokraft både til Norge og til andre lande, slik at vi både får ned kraftprisen i Norge, men også et design som gir mest mulig lønnsomhet.

På flytene er vi tidlig i teknologifasen. Det er per i dag ikke konkurransedyktig i noen markeder på ren kost. Der må det støtteordninger til. På samme måte som vind på land trengte de i begynnelsen, og solkraft også. Der mener jeg det er riktig, også av Norge, å bruke midler på å utvikle teknologien. Den må gå i mange iterationser.

mange prosjekter etter hverandre, så vi lærer et prosjekt og gjør det bedre i det neste, og vi må også få inn mange aktører på norsk sjokkel for å engasjere seg i dette. Og der har Norge muligheten til å ta en ledende posisjon i verden, fordi vi har store dybfallsområder som egner seg, vi har god teknologisk kompetanse,

Så på lang sikt kommer havvinn til å utgjøre den største nye energikjelden i Norge. Det er jo snakk om Søndre og Nordsjø 2, og dere er vel med i at det kommer en trefkvalifiseringsrunde i løpet av høsten? Ja.

Men dere har jo vind andre steder også? Vi har akkurat blitt tildelt kraftkontrakter i Irland på offshore vind. Vi har et felt utenfor Dublin, bunnfast.

og var blant de fire selskapskonsortene der som hadde de beste tilbudene og som vant denne auksjonen. Så der er vi i gang nå med full planlegging og kommer til å bygge ut ca. 500 megawatt vindkraft utenfor Dublin, og hele feltet kan utvides til å bli større enn det. Så der er vi i gang, og vi har tidligere vært med på offshore-utbygginger i England som vi senere har solgt.

Jeg kjenner jo ikke konsernet så godt utenfra, men det er jo vannkraften, det er Arnesteden hjemme i Norge, og vannkraft ute, og det er vindkraft, og det er solkraft, og havvinn, og

Jernværm og gasskraftverk i Tyskland, og det er jo snakk om biokraft. Det er jo en stor portefølje. Ser dere for dere at det blir en opprydding nå, at noen områder vil dominere? Vi har ikke behov for noen form for opprydding. Vi driver kun med de tingene vi selv mener at vi langsiktig skal drive med. Vi har som ambisjon at vi skal være store i verden på fornybar strøm.

Det kan forenklet deles i to kategorier. Det ene er styrbar produksjon, og det andre er vind og sol som produserer enorme mengder energi, men ikke er styrbare. Det kommer når det er vind og sol.

Og stadtkraft er i dag ikke bare størst i Europa på total mengde produsert energi, vi er desidert størst på total mengde styrbar magasinert energi. Ja, det vi også kjenner som regulerbar kraft. Regulerbar kraft, vannkraft med magasiner bak. Og så er det selvfølgelig disse geografiene vi nevner, så er det jo noe som passer i enkelte geografier og ikke passer i andre geografier. Men litt til Arnesten da, som er vannkraft i Norge.

Vi i TV skriver noen ganger om at nå er det mulighet for å oppgradere. Men hva er potensialet for å oppgradere norsk vannkraft? Det er jo noe som allerede ligger der. Det bør være fritt for konflikter i noen grad, andre er det konturbilløsninger og sånne ting. Hva er potensialet?

Potensialet i norsk vannkraft, det er først og fremst at vi kan øke effektstyrken der. Vi kan...

Sprenger flere tunneller i parallell med det vi allerede har inni kveldet. For å levere mer over en kort periode. Samme mengden kraft på kortere tid. Da får vi også litt mer kraftproduksjon fordi vi greier å fange opp mer flombrann. Ja, riktig. Så det har vi jo nettopp vært gjennom. Og det er jo et tema som vi får pisk for et par ting i TU. Det ene er hvis vi skriver kWh kv.

Det andre er dette å blande sammen produksjon og effekt. For det vil være viktig å øke muligheten for høy effekt i perioder også. Hovedøkningen av norsk vannkraft, det viktigste delen av det, det er at vi kan øke effektstyrken og regulere enda mer kraft, eller altså produsere...

enda mer kraft på kort tid, slik at vi kan levere, når i fremtiden det er veldig mye vindkraft i systemet, da skal vannkraften kunne levere all den energien som trengs i de timene hvor det ikke er noe vind i det helt tatt. Også i timer hvor det verken er vind eller sol.

Ja, vi ser jo det på min tipperkonto, så ser jeg jo det at prisen dropper voldsomt når solkraften kommer inn fra Europa eller blåser, og det er jo noe vi, i hvert fall jeg som forbruker, ønsker velkommen. Men det er jo ikke alltid slik. Man må klare å kombinere det da. Nei, men i fremtiden så vil det bli enda mer enn der i dag. Det vil være betydelige deler av året hvor det er mye solkraft i systemet og mye vindkraft, og da skal vi i Norge...

Produsere så lite vi kan og importere mye strøm billig og den blir jo tilgjengelig for alle i markedet. Også i de timene hvor hele Noreuropa har lite vind og sol så skal vi kjøre våre vannkraftverk hardere og levere til oss selv og levere til våre naboer til en god og høy pris. Men snittet av alt dette kommer til å bli en ganske lav pris.

Det er et spørsmål jeg bare må stille, for vi har jo i noen år skrevet om pumpekraft, altså å kunne pumpe vann opp igjen i reservoarene. Hvor aktuelt er det, og hvor stort er det prosjektmessig? Når prisen er lav, så kan jo strømmen bevåle til å reversere kraften.

Det mest lønnsomme vi kan gjøre på nåvarende tidspunkt, det er å utnytte vannet fortsatt en vei, men med flere turbiner eller flere tunneler med turbiner ved siden av hverandre og samtidig. For da taper vi ikke noe energi, vi bare produserer den på en mer kompakt tidsramme.

Vi har jo noen pumpekraftverk i Norge, selv om det er relativt beskjedent. Det kan bygges mye mer pumpekraft i Norge, men da taper man ca. 25% av energien når du summerer tapet opp og så taper ned igjen. Og det koster selvfølgelig mye å bygge dette, sånn at

I veldig lang tidshorisont så tror jeg det vil komme mye av det også, men det ligger inn i fremtiden. La oss nå først passe på at vi utnytter det vannet en vei på en enda mer effektiv måte. Så veldig konkurrerende mot eventuelle batteriløsninger og andre lagingsmuligheter da? Ja, men batterier kan ikke lagre over mange døgn. Batterier vil ta døgnsvingninger i stor grad, men det... Kortsiktig? Ja, kortsiktig inn et døgn cirka, og

Så det som kraftsystemet vil ha behov for i Europa og andre markeder, det er energilagret over mange døgn, over uker, i de periodene hvor det er vinst til, og spesielt om vinteren og forbruket også er høyt. Snakker du om sesonger egentlig? Ja, i hvert fall. Vi tror jo at det vil komme veldig mye vindkraft gjennom vinteren.

Så det er ikke nødvendig å lagre alt vannet helt fra høsten til våren, men det er nødvendig å gjemme på det til de periodene i løpet av en vinter hvor det ikke er vind. Og derfor må vi styrke norsk vannkraftverk til å ta den oppgaven.

Jeg må stille spørsmål rundt nye løsninger, for jeg ser at dere har en egen konserdirektør for såkalt nye løsninger. Dere driver jo med så mye. Hva er nytt da, eller hva er disse nye løsningene? Som sagt, av alt Statkraft driver vi med, så er det fornybar strøm som er det største av det vi holder på med. Men hvis vi bare legger det litt til side, og svarer på de spørsmålene, og sier at alt som har med vannkraft, vindkraft og solkraft,

Lagring av strøm, eller de produksjonsformene der, det vil fortsatt være hovedstrategien til statkraft. Så har vi også en ambisjon om å være et bredere fornybar selskap enn kun strøm. Og samfunnet vil ha behov for molekyler også, ikke bare elektroner. Fordi vi må drive fly, langdistanseskip, anleggsmaskiner.

og skaffe en del råvarer til kjemisk industri på en annen måte enn fossil energi. Så der hvor vi har satset, det er på de fornybare delene av dette. Vi er ikke inne i kjernekraft, for eksempel, som ikke er fornybar, men dog utslippsfri. Der vi er inne på fjernvarme, hvor vi har som mål å bli en av de tre ledende fjernvarmeleverandørene i Norden, eller Norge og Sverige.

Vi er inne på hydrogensiden, hvor vi har en rekke prosjekter både i Norge og utlandet for å fremstille grønt hydrogen fra vann. Vi splitter vann ved hjelp av strøm i hydrolyser. Vi er ikke alene om det, men vi er en av de med store ambisjoner, og deler av det hydrogenet skal videreforedeles til grønn ammoniak, som er en kjemisk forbindelse mellom nitrogen fra luften og hydrogen. Videre så er vi da...

Inne på bioenergi, hvor vi sammen med Sødra har bygget et pilotanlegg på Tofte og har som ambisjon at det skal bygges fullskala bioenergianlegg i både Norge, Sverige og andre land på sikt. Og så er vi inne på elbilading gjennom selskapet Mer, som vi eier, og som nå har en strategi om å bli blant de ledende ladeselskapene i Noreuropa.

Så alt dette er teknologier som supplerer strøm, og som samfunnet trenger, men som da for oss er nye teknologier. Fjernvarmen ligger også der, den er ikke ny teknologi, men de forretningsmodellene vi har på fjernvarmen er til dels nye. Batterier? Batterier, vi har en kjøper av batterier, og det ligger hos oss på strømdelen, i den delen som går på regulerbar strøm, altså i samme logiske kategori som vannkraft, med den

Forskjellen er at batterier tar døgnsvingningen og vannkraften tar de lengre svingningene. Vi har ikke noen egen strategi om å produsere batterier, men vi ønsker jo de selskapene som jobber med det all lykke til. Vi har mye engasjement hos våre lesere, i hvert fall en sterk meningsgruppe der, angående kjernekraft. Hva tenker dere om det? Er det aktuelt for Norge, eller blir det for dyrt?

Vi tror at kjernekraft er en betydelig del av verdens totale energiforsyning i fremtiden. Det er nødvendig for å nå klimamålene, og det er utslippsfritt. Men det er også betydelige utfordringer med kjernekraft, med avfallshåndtering og sikkerhetsutfordringer.

problematikk, og det er dyrt å bygge ny kjernekraft. Så for Norge så tror jeg vi kommer mye bedre ut, både økonomisk og uten problemer knyttet til avfallshåndtering. Vi har også satt på denne kombinasjonen av vind på land, vind til havs og vannkraft. Det blir for oss en bedre mix, men der har vi en helt unik situasjon. Vi har allerede vannkraft. Vi har en vannkraft som vi bare kan utvide, og vi har også veldig gode vindressurser. Så

Så etter mitt syn er det en bedre løsning for Norge, men vi tror kjernekraft vil være stort i verden. Jeg må spørre også, dere er jo størst store i Norge, men hvor stor er utenlandsvirksomheten versus den norske virksomheten i Stolten? I dag er det vel cirka tre fjerdedeler av det vi...

og økonomisk aktivitet og inntjening er i Norge og i en fjerde del utenfor. Ja, dere er i 21 land. Hvilke av de er store utenom Norge? De største landene utenfor Norge er Sverige, Tyskland og Brasil per i dag. Det er jo to gasskraftverk i Tyskland, er det ikke det? Ja, vi har hørt litt om det. Ja, vi har to anlegg som er...

I drift, og på det ene stedet, det største i knappsak, så er det egentlig to gasskraftverk ved siden av hverandre, men det er på samme sted. Så man kan si at vi egentlig har fem gasskraftverk, hvis man regner knappsak som to. Og så har vi to andre gasskraftverk som er lagt i reserve, men det er i varm reserve, så det ligger...

som stabilisering bak nettet i Tyskland. Vi får betalt en løpende betaling for å ligge og ha disse reserver i kraftverkene klare, men de produserer de nesten ikke, men de er driftsklare.

Litt sånn beredskap. Vi må jo stille spørsmål også. Det er mye diskusjoner rundt energi og ikke minst strøm og både linjer og produksjon i Norge. Vi har Finnmark og Mølkeøya, vi har vind på land og det er masse dilemmaer her. Hvordan er det å være den største leverandøren midt oppi dette? Hva er tankene dere gjør? Alle vil ha billig strøm, men

Det er ikke så mange som, eller de store krefter som ikke vil ha det i sitt nabolag? Ja, det er jo mange dilemmaer og også mange konflikter knyttet til bygging av ny energiproduksjon og også driften, så

Det gjelder å ha de aller øverste hovedtankene tydelig og klart for seg. Og det er som jeg startet med å si, at vi er bare nødt til å få hele verden over på noe som er nesten helt fornybart. Det vil alltid være noe fossilt igjen, og det får vi rense.

Og det gjelder også Norge. Selv om all strømmen i Norge er fornybar, så er samlet energiforbruk i Norge bare halvparten fornybar. Fordi vi bruker olje til biler og industri, og annet transport, fly, båter. Alt dette må over på fornybart. Og det som kan gå på strøm, det bør gjøre det. Det gjelder jo da personbiltrafikken,

varebiler, busser, veldig mye av landtransporten kan gå på elektrisitet, mens fly, langdistans båttrafikk og mye tunganleggsmaskiner, de må ha en form for flytende drivstoff, og da er det fremstillingen av det. Det vil delvis være biodrivstoff som vi holder på med, det vil delvis være ammoniak som vi også ser på. Og

Og det hydrogenet og den ammoniakken som kan komme inn på disse verdikjedene, den vil jo da delvis komme fra strøm, altså grønn hydrogen og ammoniak, men også fra renset gass og CCS og lagring. Vi driver ikke med det, men jeg tror at det blir en betydelig del av miksen, så det blir denne blå og grønne hydrogen og ammoniakken som tilsammen skal løse...

løse industri og langt, tung transport i fremtiden. Ja, CCS er jo et helt eget tema og utrolig spennende, men igjen trenger en kostnadsreduksjon. Kristian Rønning Tønnesen, vi må avslutningsvis inn på et annet tema. Du har nylig tråd på som styreleder i Skift.

Og er aktiv der, det må du fortelle litt om. Ja, Skift er en organisasjon for næringsliv i Norge, for bedrifter som er veldig opptatt av å bidra til å begrense klimaendringene.

Slik at det er noen av et par og 60 medlemmer der nå, mange av dem er blant de store bedriftene i Norge, Stratkraft er en av dem. Og vi bruker da den organisasjonen til å dele kunnskap, utvikle samarbeidsprosjekter og også for en motivasjon og læring. Altså vi trenger inspirasjon, vi som er ledere også, og det kan vi da få fra hverandre.

Vi var på Svalbard i vår i april og har laget det som heter Svalbard-erklæringen, hvor vi mener at Longyearbyen må kunne omstilles til fullt fornybart samfunn innen 2030. Det betyr at det kullkraftverket som er der i dag, det blir nå bygget om til diesel,

må endres videre til at den strømmen blir erstattet av fullt fornybar strøm. En kombinasjon av

En liten vindmøllepark der oppe, 50-10 vindmøller, dypvannsboring etter varme, solceller om sommeren og energilagring i form av ammoniak eller annen energilagring. Den miksen der vil kunne gjøre at Longyearbyen som samfunn kan være fullt fornybart, og da vil dette bli et fyrtårn for resten av verden å se på. Er det mulig i dag med dagens teknologi? Det er fullt mulig med dagens teknologi.

Men det er en stor organisatorisk og politisk utfordring å få dette både vedtatt og gjennomført. Men teknologisk så har vi alt vi trenger.

Og det er litt av fokuset på Svalbard og Longeøy, og det kunne da blitt en showcase for resten av verden. Ja, altså hvis vi greier å demonstrere at et samfunn som er det nordligst permanente samfunnet i verden kan greie dette, så kan jo alle andre deler av verden greie det også, som har mindre barskt klima. Og et samfunn som har hatt veldig store klimaendringer på forhånd. Ja, og Svalbard som samfunn er...

ekstremt arbeidsvillig, innovativt, masse flinke folk som har jobbet med å utvinne kull. Så det vil jo også være et lysende eksempel på at man kan dreie til et samfunn fra kullbasert til fornybart. Så det er ikke bare teknologien, men det er liksom det konseptuelle, at man slutter fullstendig med en ting og begynner med noe annet.

Veldig bra. Vi må avslutte, men tusen takk for din tid, Kristian Rynning Tønnesen i Statkraft. Og lykke til med både Svalbard og alle de andre nasjonene rundt om. Takk for at jeg fikk komme, og lykke til til alle dere som hører på dette. Alle kan bidra i kampen mot klimaendringer. Det må vi legge oss på øre. Mitt navn er Jan Moberg, og takk til vår produsent Sebastian Hagemond.

Nevnt i episoden

Statkraft

Et norsk selskap som er den største produsenten av fornybar kraft i Europa, og som har ambisjoner om å bli en ledende aktør i verden på fornybar strøm.

Havvind

En viktig energikilde i fremtiden, som Statkraft satser på.

Hydrogen

En del av Statkrafts satsing på fornybar energi, som kan brukes til å drive fly, langdistanseskip og anleggsmaskiner.

Bioenergi

En del av Statkrafts satsing på fornybar energi, som kan brukes til å produsere strøm og varme.

Kjernekraft

En betydelig del av verdens energiforsyning i fremtiden, men Statkraft mener at det ikke er den beste løsningen for Norge på grunn av kostnader og avfallshåndtering.

Skift

En organisasjon for næringsliv i Norge som jobber for å begrense klimaendringene, og som Statkraft er med i.

Longyearbyen

Et samfunn på Svalbard som Skift har som mål å gjøre til et fullt fornybart samfunn innen 2030.

Svalbard-erklæringen

En erklæring laget av Skift som sier at Longyearbyen må kunne omstilles til fullt fornybart samfunn innen 2030.

En norsk teknologi- og næringslivsavis som Jan Moberg jobber for.

Arndalsuka

En årlig uke med fokus på energi, som Jan Moberg besøkte.

Sødra

Et svensk selskap som Statkraft samarbeider med om å bygge bioenergianlegg.

Mer

Et selskap som Statkraft eier, og som har som mål å bli en av de ledende ladeselskapene i Nord-Europa.

Tofte

Et sted i Norge hvor Statkraft har bygget et pilotanlegg for bioenergi.

Dublin

En by i Irland hvor Statkraft bygger et offshore vindkraftverk.

Nordsjøen

En del av Nordsjøen som Statkraft ser på som et viktig område for utvikling av havvind.

Brasil

Et land hvor Statkraft har betydelig virksomhet.

Sverige

Et land hvor Statkraft har betydelig virksomhet.

Tyskland

Et land hvor Statkraft har betydelig virksomhet.

Finnmark

En fylke i Norge som har mye vindressurser.

Mølkeøya

En øy i Norge som har mye vindressurser.

CCS

Teknologi for karbonfangst og -lagring, som kan brukes til å redusere utslipp fra forbrenning av fossilt brensel.

Ammoniak

En kjemisk forbindelse som kan brukes som energilager, og som Statkraft er involvert i å utvikle.

Diesel

En type drivstoff som brukes i kullkraftverket i Longyearbyen.

Kullkraftverk

Et kullkraftverk som er i Longyearbyen, og som Skift har som mål å erstatte med fornybar energi.

Vannkraft

En fornybar energikilde som Statkraft er en stor aktør i.

Vindkraft

En fornybar energikilde som Statkraft er en stor aktør i.

Solkraft

En fornybar energikilde som Statkraft er en stor aktør i.

Batteri

En teknologi for energilagring som Statkraft er involvert i.

Fjernvarme

En teknologi for å levere varme til boliger og næringsbygg, som Statkraft er involvert i.

Gasskraftverk

Et kraftverk som bruker naturgass for å produsere strøm.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Guest

Kristian Ryning-Tønnesen

Lignende

8/10/2023

Teknisk sett

Jobber med Norges største maskin | #504

Instituttleder ved NTNUs Institutt for elektrisk energi, Anngjerd Pleym, jobber med det hun kaller ryggraden i det norske energisystemet; det elektriske systemet. Et veldig stort og mye mer komplekst system enn det folk flest er klar over.

Se mer

8/14/2019

Teknisk sett

Episode 212 - Vi er klare for havvind

En svært populær person på Arendalsuka er Aker Solutions sjef for Havvind, sivilingeniør Astrid Skarheim Onsum. Etter alle protestene mot landbasert vindkraft peker alle nå mot havet. Det er her fremtidens kilde til mer elektrisk kraft ligger. Ikke bare i Norge, men i svært mange andre land. Likevel har landet vårt gode forutsetninger. Ikke bare fordi naturen nok en gang har velsignet oss med fantastiske energiressurser i form av sterk og stabil vind over enorme havområder, men fordi vi kan hente kompetanse fra den industrielle virksomheten rundt skipsfart, olje og gass. Og fordi kysten er pepret med kompetent verkstedindustri. Men det haster, mener Skarheim Onsum.

Se mer

11/19/2023

Wolfgang Wee Uncut

Jan Christian Vestre | Aktiv Næringspolitikk, Grønne Skiftet, Privat Kapital, Energi, Møbler, FREYR

Wolfgang Wee Uncut #439: Jan Christian Vestre (født 9. oktober 1986 i Haugesund) er en norsk jurist og politiker (Ap) som er næringsminister i Jonas Gahr Støres regjering siden 14. oktober...

Se mer

9/29/2021

Dine Penger - Pengerådet

#261 Smarte grep for å senke strømregningen

Kraftanalytiker Marius Holm Rennesund forklarer hvorfor strømprisene er så høye akkurat nå og Hallgeir Kvadsheim kommer med gode tips til hvordan du kan gjøre strømregningen litt mindre. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

12/15/2020

Teknisk sett

Episode 306 – Moberg & Valmot: Hvordan klemme mer ut av vårt fornybare kraftsystem

I dag snakker vi med professor Ole Gunnar Dahlhaug ved NTNUs Fakultet for ingeniørvitenskaps institutt for energi- og prosessteknikk om de store spørsmål rundt vår fremtidige forsyning av fornybar energi.

Se mer

10/5/2023

Teknisk sett

En bestemt optimist med to ekstra gir | #512

– Når bålet brenner, det er da du skal hive på flybensin, sier næringsminister Jan Christian Vestre. Han vil ha mye gjort og forteller gjerne om det – i et forrykende tempo.

Se mer

8/30/2018

Teknisk sett

Episode 139 - Norsk fornybar kjernekraft

Borer du ned til 1500 meter i Norge er temperaturen i fjellet på mellom 25 og 30 grader. En tilnærmet evig energikilde drevet av henfall av tunge grunnstoffer. En slags kjernekraft, men en som er miljøvennlig og tilgjengelig overalt. I motsetning til vind- og solkraft er geovarme ikke avhengig av at det blåser eller at solen skinner. Ikke av fyllingsgraden i vannmagasinene heller. Den er der hele tiden. Dette vil norske Rock Energy utnytte. De vil hente opp varmen gjennom dype borehull. På Gardermoen har de boret to energibrønner ned til 1500 meters dyp som skal holde rusegropa isfri. Det vil gjøre at et strømbehov på en megawatt kan brukes til andre formål. I dag snakker vi med sjefen for Rock Energy, Thor Erik Musæus, som forteller om prosjektet og hvordan de ser for seg framveksten av en ny type energibrønner både her i landet og til andre land. En eneste slik brønn kan produsere like mye energi som 20 vanlige energibrønner på 200 meter.

Se mer

7/22/2022

Teknisk sett

Vannflater kan bli en enorm kilde til fornybar energi

Professor ved NTNUs institutt for marin teknologi, Trygve Kristiansen, jobber med det meste som flyter på vann. De siste fem årene har flytende solkraft vært favorittområdet. Solceller som flyter på vannoverflater kan gi oss et enormt tilskudd av fornybar energi.

Se mer

Laster