Velkommen til Teknisk sett, en podcast fra TV. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TV. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan. Hei Odd-Rikard.
Du, vi lagde nylig en podcast om digitalisering av kart og disse tingene. Det var veldig spennende. Da hadde vi også med oss administrerende direktør Geir Hansen i Gravdata. Hei Geir, du er med oss nå også.
Men oppsummeret, Rikard, det vi tenkte vi skulle snakke om nå var jo rett og slett kartets rolle i smarte byer og autonomi og den type ting. Men før vi går løs på det, en kjapp oppsummering fra den forrige podcasten vår. Det handler jo om at kartet har gått fra å være noe du trykte på et papir til å bli digitalt. Det vil si at det er punkter som gir deg informasjon.
Og at du finner din plass i det. Du finner din plass. Alle ting har sin plass i den geografiske posisjonen. Og når vi går inn i fremtiden og snakker om IoT, Internet of Things, så har jo alle de tingene en geografisk posisjon. Enten den er statisk eller den er i bevegelse.
Så geografisk informasjon og digitale kart blir viktigere og viktigere når vi går inn i fremtiden. Og ikke minst da hvor andre ting befinner seg i kartet, ikke bare deg selv. Hvor er nå denne Moberg, kan jeg spørre snart. Det vil du ikke vite. Geir, dette er jo noe du også er veldig opptatt av, nemlig kartet stråler i smarte byer og disse tingene.
Kan du ikke gi oss en liten status? Hvor er vi her? Her må det jo være en vanvittig utvikling på gang. Ja, det skjer utrolig mye. Og som vi snakket så vidt om i forrige podcast, så er en av de store trendene at vi beveger oss fra det statiske kartet over til et mer samtidskart. Og da er jo IoT og sensorer en ganske viktig bit av det.
Når man ser på dette med smarte byer, så er de aller fleste problemstillingene knyttet til smarte byer, det er geografiske problemstillinger. Hvor skal vi fortette i byen når man skal ta en beslutning om optimal fortetting, samtidig som man skal prøve å bevare de grønne zonene eller gjøre klimatilpassninger? Det er et geografisk problem. Man trenger kartet til å gjøre den planleggingen.
Optimal eller samtidstransport, samtidsinformasjon rundt hvor toget er, hvor er det ledige bysykler. Det er også et geografisk problem. Hvor er nærmeste bysykkel for at vi skal stimulere innbyggende til å
til å ha mer grønn transport, så er kartene økeren. Så vi sier at smarte byer må bygges på et fundament av geografiske data. Det er jo vår påstand. Og mange versjoner av samtidskartet kommer til å bli en ganske viktig komponent i den smarte byen.
Men hva med autonomi og den type ting? Nå ser vi jo at det skjer veldig mye på selvkjørende biler, busser og annen transport. Er vi...
Hvilke roller har det egentlig? Er vi klare for det, eller hvor mye mer trenger vi før vi kan ha det grunnlaget vi trenger? For at trafikken skal bli autonom, så trenger vi vel bedre kart i tre dimensjoner? Bedre kart i tre dimensjoner er utvilsomt. Det er en viktig komponent i den biten. Kjetil Sovik Olsen, jeg hørte han prate for en tid tilbake, hvor han...
stilte spørsmålet om den utviklingen vi nå er inne i. Er det bedre veier vi skal investere i, eller er det den digitale infrastrukturen til veiene som skal gjøre det mulig å få til autonome kjøretøy? Og håndtere flere passasjerer på enklere vis. Ja, håndtere flere passasjerer. Det er jo et utrolig viktig spørsmål rundt dette med autonomi og autonome kjøretøy.
Så er jo igjen nøyaktigheten og samtidig hvor oppdatert den informasjonen er superviktig i forhold til å få til de tingene. Ja, vi har jo, og det skryter jo ofte i Norge å være veldig digitalisert. Hvordan er vi på kartdata i Norge digitalt i forhold til andre land? Hvordan ligger vi an i forhold til disse utviklingssteknene?
Jeg vil påstå at Norge ligger langt fremme. Det er to viktige ting. Det gjelder nøyaktigheten på de dataene, men også kvaliteten på de. Det er et område hvor vi har veldig gode løsninger.
standard til å håndtere det, men også hvordan vi har skrudd sammen verdikjeden fra de aktørene som samler inn data til hvordan det aggregeres og leveres ut igjen gjennom statens kartverk. Det må jo også være mye læring eller mye informasjon i disse
Jeg tenker på da, Norge er jo en stor Tesla-nasjon. Det kjøres jo millioner av kilometer med Tesla i Norge, som da vet hvordan trafikken reagerer på de forskjellige geografiske punktene og i det hele tatt. Det samme med Google. Vi har jo med mobiltelefonen, og de vet jo hvor det er trafikkort og andre ting. Hvordan kan...
Hvordan bruker vi det i det store bildet? Det er et utrolig godt spørsmål, for det vet vi foreløpig ikke. Vi vet at Tesla sitter på enormt mye... De bruker det jo i hvert fall. De bruker det i hvert fall, men de sitter jo også på enormt mye detaljerte data om veienett i Norge.
Både om hastigheter og hva som er en fornuftig hastighet å kjøre i en gitt sving. Fartsdomper og alt mulig. Man ser jo, man merker jo på den automatiske kruskontrollen til Tesla at den lærer jo hastigheten til de ulike områdene. Og det er faktisk informasjon som, jeg vet statens feivesen i dag, jeg tror ikke de har, og de har i hvert fall ikke tilgang på den.
Så det er et ganske interessant spørsmål i hvilken grad man burde som en del av lover og regler når man beveger seg fremover, i hvilken grad man skal pålegge denne type aktører til å dele den informasjonen. For det handler jo om sikkerhet, og det handler om rettighetene til mine data som jeg da skaper, som en testakjører for eksempel. Og Rikard, hva tror du? Er vi på gang med noe her nå?
Dette er jo informasjon som må på en eller annen måte komme allmennheten til gode. Uten at du må kjøpe en Tesla? Ja, uten at du må vri om armene på Elon Musk. Og andre. Det er jo en hel haug nå som er på gang med autonome biler. Volvo ligger jo like etter. Hvordan skal du sørge for at dette blir allemannseie? Det handler om sikkerhet. Ja, fordi det digitale kartet ble jo allemannseie.
Ja, det er det. Google har jo demokratisert det. Men det er jo bare veikart. Det er jo fryktelig mange andre kart også. Oslo kommune er jo utrolig godt kartlag på mange lag. Kart over kloaksystemer i Oslo, det er jo...
veldig høyt fallgrad vann. Det trenger du ikke i den autonome bilen din, gjør det? Nei, det gjør du sjelden. Men det er jo vegetasjon, severdigheter, jeg vet ikke hvor mange lag Oslo kommune har, men de har sikkert en tredje forskjellige kartlag. Ja, de har mange flere enn det. Og bymiljøetaten er jo utrolig dyktig på å bruke de, eksempelvis trær.
De enkelte trærne, altså 200 000 trær i Oslo, er kartlagt, er et eget kartlag som de sitter og forvalter. Du snakker om trær og skog, og du har jo noe å fortelle der. Du kan jo følge med omtrent samtid. Ja, jeg snakket med en amerikaner i forrige uke som jobber med landsett overvåkning av verdens skoger, og de kan faktisk se...
tilvekst og avskoging nærmest i samtid i dag.
Ja, og de leverer data til Norge, som er en bidragsyter til å få stoppet av skogen. Dette er jo veldig spennende greier. Er det internasjonale standard på disse kartene vi snakker om? Ja, det er det. Det er absolutt internasjonale standard. Men det Odd Rikard har innom her er jo en utrolig spennende utvikling som også skjer parallelt med GPS og selvkjørende biler og sannsynlig data.
EU har et kjempestort prosjekt som har gått i flere år som heter Copernicus, og som jo er en, jeg kaller det gjerne, det er EUs landsatt prosjekt, eller for det sags skyld GPS-prosjekt. For det de gjør nå er at de har nylig skutt opp disse sentinelle satellitene.
som jo er EUs jordovervåkningsprogram. Det som er fascinerende med det, og Norge er en del av det, vi har vært med å finansiere det, det er at her får vi satellittdata, oppdatert, ikke engang iblant, men faktisk for Norges del hver femte dag.
Og det er satellittdata som er multispektralt, altså det er mange ulike typer øyer som ser på jorda, alt fra radar, optisk, infrarødt og så videre.
og som gjør at vi kan bruke det alt fra beredskap, oljevern, vi kan bruke det i forhold til å overvåke langs jernbanelinjen, og om det har skjedd endringer i terrenget. Vi kan se ifot et snøskred i Bjørvika når bakken faller,
Så det med en oppdateringsfrekvens for hver femte dag, gir det enorme muligheter til å være en komponent i smarte byer eller et smart samfunn som skal håndtere klimautfordringer og ikke minst infrastrukturutbyggingen som skjer. Det er ikke så mange år siden lokale idrettslag, spesielt orienteringslag, hadde folk ute i terrenget for å tegne steiner og sjekke at ting var riktig på kartene. Er det totalt borte nå?
Jeg tror det blir helt borte. Enten det er satellitter vi snakker om, eller på et litt lavere skala droner som da gjør den samme jobben. En viktig ting jeg vil tilføye rundt dette sentinell og EU, det er åpen data. Hvem som helst kan gå ned og laste ned disse dataene bak. Det er komplisert å kunne bruke det, men det er gratis for alle.
for alle aktører å ta dette i bruk, selv om det koster et tittals milliarder euro å skape disse dataene. Tror du droder kommer til å overta mye av en rollen som fly og helikopter hadde før? For å få svært høy detaljgrad? Ja,
Jeg har stilt spørsmålene til noen av aktørene innenfor det området, altså flyfoto og laserskandling. Svaret er vel forløpig nei. Det har litt med effektiviteten vår som hvor mange ganger må du fly i det samme området med en drone, og skal du frakten over til et annet område? Jeg tror på sikt at droner vil overta en god del av det. Ja.
Og spesielt på de områdene hvor det er behov for å oppdatere data ofte, i bynære områder for eksempel, hvor det skjer mye på infrastruktursiden. Så droner er en veldig viktig element av den utviklingen av samtidskartet, som vi snakket om tidligere, og kommer til å være med til å bidra. Droner er en viktig sensor i akkurat den sammenhengen.
Veldig bra. Før vi avslutter, Geir, har du noen fremtidspådommer vi kan ta med oss? Du har jo vært inne på noen av dem, men noe usagt som vi må ha med oss før vi avslutter?
Jeg tror at mye av de tingene vi ser rundt autonomitet, en ting er rundt transport, og man ser for seg biler som går med minimal avstand seg imellom. Jeg tror vi kan overføre den optimale ressursbruken til mange andre områder også. Altså eksempelvis, hvor plasserer vi ambulanser?
ambulansene for å hele tiden ha optimal responstid. Hvor patrullerer politiet basert på hvor man vet at det er mest sannsynlig for at... Det hele blir dynamisk, ja. Det blir veldig dynamisk, og man vil sitte på enorm informasjon som reberegnes og predikeres hver eneste sekund. Det er en spennende verden, men kanskje også en litt skummel verden. Og Rikard, føler du at dette er skummelt?
Nei, jeg synes det her høres veldig morsomt ut, jeg også. Nå er det noe av det beste som har skjedd på kartside, og det er at vi fikk trafikkinformasjon på Google Maps. Det synes jeg er lettere. Og den er fantastisk lagt. Veldig god også. Akkurat der hvor køen er merket at den slutter, der slutter den altså. Det er litt som om når det kommer sånn på busser og T-baner, den kommer om ett minutt. Ja.
Du vet litt om fremtiden. Veldig bra. Jeg er helt sikker på at vi kommer tilbake mer om dette temaet. Takk til deg, Geir Hansen i Geodata.