5/17/2018

Episode 123 - Informasjonsteknologien vil omslutte oss gjennom livet

I denne episoden av Teknisk Sett snakker Jan Moberg og Odd-Rikard Wallmoth med Lok Frenberg, CTO i IBM Norge, om ITs rolle i fremtiden. De diskuterer hvordan IT allerede har endret seg fra å være en kostnad til å bli en sentral driver for nye forretningsmuligheter, og hvordan den vil fortsette å omslutte oss gjennom livet. De diskuterer også utfordringene knyttet til digitalisering, som potensialet for å miste arbeidsplasser og behovet for å involvere yngre generasjoner i digital transformasjon. Frenberg tror at kvantedatabehandling vil ha en stor innvirkning på fremtiden, og at det er viktig å investere i forskning og utvikling innenfor dette feltet.

00:00

Podcasten diskuterer ITs fremtidige rolle i samfunnet, med fokus på hvordan yngre generasjoner ser på teknologi og digitalisering.

13:07

Podcasten diskuterer hvordan digitalisering og AI truer arbeidsplasser, og nødvendigheten av større debatt rundt fremtidens arbeidsmarked og borgerlønn.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. Og mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU. Odd-Rikard, i dag skal vi snakke om et av dine innlingstemer. Et av dine mange. Et av dine mange. Mange, ja. Vi skal snakke om ITs rolle i fremtiden. Ja.

Det har jeg gått og lurt på hele livet. Ja, tenk på det. Helt siden faren min viste meg bilder av transistorer. Da har du ikke sovet siden du. Han jobbet som journalist på NTH. Nei, dette er fremtiden, gutten min sa. Dette er en flip-flop-kobling. Og jeg lurte i mange år på hva en flip-flop-kobling var. Det var ikke sånn ta på føttene. Nei, det var ikke det.

Men det er jo spennende da. Vi har jo vært borte et par endringer som ikke nødvendigvis bør ringe verden videre, selv om det skulle være gode digitale løsninger. Ja da, ja da. Det har jo skjedd mye. Mye? Mye både på pluss og minus, ja. Men for å bistå oss litt i den diskusjonen, så har vi fått med han som er CTO i IBM Norge, Lok Frenberg. Velkommen. Hallo. Hei. Er vi inne på noe her, Lok, at...

Det vi tror om IT i dag er noe en ting, men i fremtiden så kommer det til å dra oss enda lenger ut. Ja, jeg tror det kommer til å være store endringer i rollen IT spiller, både i virksomhetene, så private bedrifter, offentlige virksomheter, men også i samfunnet for øvrig.

Vi ser allerede i dag at mine barn, som man kan betegne som en eldre i oss, måtte de bruke IT på helt annerledes enn det jeg gjør, og de som er av min generasjon. Ja, for da er du inne på noe. Vi er jo ikke helt overensstemt heller om hva vi bruker IT til i dag. Nei, langt ifra. Det er helt klart en generasjonsskille mellom de yngre og de eldre.

hvordan IT skal brukes og hva vi kan bruke den til, og hvilke data vi kan legge inn i disse IT-systemene og dele med andre uten at vi tenker over konsekvensene. Vi tenker kanskje ikke så mye på det som at vi bruker IT, sånn som vi som har vært i leden om år tenker på det. Elektronisk datavandling? Ja, EDB.

Nei, det er jo overvart det. Når du tar opp Facebooken, så snakker du ikke om å bruke EDB. Nei, vi gjør ikke det, ikke sant? Dette her har blitt en del av grunnmuren vår på hverdagen. Men du sitter jo i VM-lok, og dere er jo International Business Machines. Det har jo skjedd veldig mye med det selskapet. Jeg husker jo for 20-25 år siden var det virkelig vanskelig tid.

Men nå er dere oppe på haugen igjen, og litt i kule med Watson og kognitive systemer og kan se langt inn i kristallkula. Hva spår dere? Eller du? Jeg mener selv at IT kommer til å bli enda mer sentral i fremtiden enn allerede er.

Tidligere var det sånn at IT rapporterte til CFOen, for de ble sett på som omkostnader. Altså økonomisjefen? Ja, økonomisjefen. Så ble IT mer og mer sett på som en mulighetsgjører for effektifisering av virksomheten. Slutten av 90-tallet begynnes av 2000-tallet, så ble en ny stilling etablert, Chief Information Officer, og de rapporterte da tidligere.

typisk chief operating officer, så de som har ansvar for daglig driften. Men var det egentlig bare en litt avansert IT-sjef? Ja, det kan du si, men med fokus på informasjonsbruk, så da begynte man allerede å se på data og informasjon som et gode. Så kom egentlig skyen,

bruken av data på en plattformbasert modell, så kom selskapet som Uber og Airbnb som viste at man kunne bruke IT til å etablere totalt nye forretningsmodeller. Da ble IT helt plutselig fra en eile til den sentrale driveren for nye forretningsmuligheter. Så de som nå snakker om forretningsstrategi kan ikke gjøre det uten å tenke IT hele tiden.

Fremtiden tror jeg tar vi IT mye mer inn i samfunnet på en helt annen måte enn det vi fra vår generasjon er vant til å gjøre gjennom mobile plattformer, men også rett og slett helt andre typer enheter som vi ikke har sett enda, hvor vi bruker IT

i alle typer beslutninger vi tar. Om det være hva slags mat vi skal kjøpe som er best for oss, til hvilken lege skal vi velge for å få den beste behandlingen for en eller annen sykdom. Så IT blir mye mer sentralisert, eller sentral i måten vi utvikler samfunnet på.

Ja, det er jo lenge siden man bare kunne bruke dette til kostnadseffektivisering, men det er vel fortsatt mange i både offentlig og privat sektor i Norge i dag som har hovedfokus på det. Og da taper du litt, for det er som du sier, de nye modellene, eller forretningsidene, modellene som Amazon jo er et slående eksempel på, de har jo virkelig satt kundene i fokus og bygd store modeller.

anbefalingens algoritmer som var det første som traff deg. Lest denne boka også. Ja, var så direkte. Det er mange år siden. Men dette begynner jo nå virkelig å funke. Ja.

Netflix forteller deg hva du bør si neste gang. Vi blir jo litt passifisert nok som mennesker når datasystemene forteller oss hva vi bør lese og hva vi bør konsumere på alle måter. Ja, og det er egentlig den flip-siden til den type løsninger.

Man snakker veldig ofte om bias i IT-løsningene våre. Hvordan skal de trenes til å være objektive rådgivere og ikke overtale eller veldig fokusert på et område og ikke et annet område. Så man

Man kan si at det blir mye mer spisset til de interessene du har, for eksempel, som Amazon og andre type nettbutikker gjør, at de anbefaler deg denne kunden og har sett på denne, men har kjøpt dette og dette og dette også.

til hvordan skal du ta til deg nyhetene? Hvor uavhengig skal den tilfanget av nyheter være for deg? Er det bare basert på dine interesser, eller skal du se all informasjon uhildet? Og det er ikke de...

store hjerne enige om hva som er best. Nei, du kan jo enda bare se på sport døgnet rundt. For eksempel. Hvis det er det som er interessen din. Det blir jo litt ekokammer-debatten om igjen. Men, Loke, det er veldig interessant. Du er også en sånn science-fiction- mann som liker å lese. Ja.

Hell og Space Odyssey og disse tingene, du nevnte her at du tror det blir vanskelig for science fiction-forfatterne å dikte om noen år.

Hvis jeg leser den seneste Gardner HypeGurve og hva som står på den, så er det en god del teknologier som Gardner sier kommer de neste 5-10 årene. Jeg kan nok bekrefte at noen av dem jobber vi i våre labber med også. Så jeg har nok tro på at det er riktig.

Da tenker jeg, hva i all verden skal science-fiction-skribentet skrive om om ti år? For veldig mange av de fiction-aktige teknologier som ikke finnes i dag, kommer til å finnes da. Det er jo bare å se tredje vårt tilbake på hva vi har i dag. Det er veldig mye som er science-fiction den gangen som vi tar for gitt i dag. Den flyvende bilen mangler jo fortsatt.

Jo, men det jobbes ganske mye med sånne flyvende tech-serier, menneskebærende droder. DH184 i Kina. Så jeg sier helt klart at endringene som blir drevet frem av nyvinninger på teknologisiden,

som blockchain som i og for seg er en umoden teknologi, men som er en teknologi som om til brukes ganske bredt i samfunnet fremover. Vi jobber selv med ulike... - Med tanke på sikkerhet, ja. - Ja. Og transparens, ikke minst av informasjon, deling av informasjon, som alle har på samme måte tilgang til.

som blir viktigere og viktigere i en samfunn hvor alt blir digitalisert, IT-basert. Og skal vi ha tillit til de systemene som vi bruker og omgir oss til daglig med, så er den type teknologier ganske vesentlig for å beholde den tilliten. Men hvis du snakker om ti år, så snakker du egentlig om det perspektivet hvor man tror på

kvantedatabehandling, quantum computing, begynner å ta av. Og da kan man stille spørsmålet: Hvordan går det med datasikkerheten da, når du kan på en måte krekke absolutt alt som er av algoritmer og sikkerhetssystemer? - Ja, da må man faktisk ta i bruk kvantumdatamaskiner for å gjøre de nye algoritmene. - Men da om å oppklare litt kvantedatamaskiner, hva snakker vi om da i forhold til vanlige datamaskiner?

Da snakker vi om å bruke kvanteffektene i molekylene til databanding. Det er ganske heavy stuff. Det er to hovedegenskaper. Nå kommer min kollega på en annen podcast og forklarer litt mer om det, men det er to hovedegenskaper som disse datamaskinene bruker, som gjør at en såkalt qubit, som er noe annet enn en bit i en vanlig datamaskin, kan faktisk inneha to posisjoner samtidig.

på grunn av superpositioning. Og det gjør at desto mer qubits man setter sammen, får man en ganger to effekt av denne kraften. Det slår totalsystemene i støbblende tidspunkt.

Det er et konsept for oss dette her, og hvis vi kan være i to tilstander samtidig, så får vi gjort ganske mye, skal jeg si det. Men, Loke, en ting vi må spørre deg om. Hvis jeg driver en bedrift eller en sektor i det offentlige og tenker at jeg må skru på digitaliseringstakten min ytterligere,

så må jeg jo få til noe uten å tenke på quantum computing. Hvor skal jeg begynne? Hva er rådet ditt? Noen er jo flinke, og noen er mindre flinke, men hva vil du tenke? Jeg tenker først og fremst at vi i det norske samfunnet er alt for dårlige til å lytte til de yngre i samfunnet. For hvis det er noen som kan digitalisering og digital transformasjon, så er det de yngre som kan.

Sånn sett, det Oslo kommune har gjort, de har faktisk utlyst mentorstillinger til ungdommer som skal være mentor for en leder i Oslo kommune. Så de har vel 40 eller 50 stillinger hvor de har da folk et sted mellom 25 og 30 til å være mentor for en leder hver for seg. Det var noen kolleger i IBM også som var sønn på disse jobbene. Så

Nå har det nettopp blitt etablert et nettverk som heter Unit, unge professionals i IT-bransjen. Også startet av en yngre kollega av meg med noen kolleger i andre selskaper som hadde sin første samling i forrige uke.

De bør ha en større stemme i måten vi tar i bruk IT-teknologi. Fordi akkurat nå er det de som bestemmer hvordan digitalisering foregår i Norge. Det er de eldre på vår alder, og alt for få yngre som faktisk vet hvordan man bruker sosiale medier, hvordan man legger ut informasjon om seg selv, hvordan man deler. Så når vi etablerte...

ber om et prosjekt, så har vi spesifisert noe som tilhører fortiden allerede når spesifikasjonen går ut. Ja, jeg ser veldig ofte det at dessverre at vi går i den samme tata, fordi det er godt kjent og

varmt, vi var varme i treet for å gjøre det på samme måte som før, og det var vel Einstein som sa, hvis du bruker den samme resoneringen til å komme frem til noe, så kommer du alltid til å ha de samme problemer igjen og igjen og igjen. Du ender opp på samme sted. Det er litt sånn, plutselig å tenke på det gamle, veldig etablerte begrepet med svenn og mester, ikke sant? Mesteren er da han som har erfaring og kan det her, og

kan gyrke. Det var et sted helt på ura. Ja, jo, fantastisk. Ja, vi må få inn noen yngre krefter her i podcasten, og de kan være døde. Men, Loke, jeg er nødt til å komme inn på det du ser inn i Kristallkula. Er vi ikke i fare for å digitalisere bort en hel rekke arbeidsplasser uten å klare å skape

sånn at vi har utfordringen med borgerlønn og hva skal folk gjøre i det hele tatt fremover? Jeg tror at vi burde ha mye større debatt rundt det temaet selv om jeg

Som mange andre har det vært vanskelig å få spå hva som kommer til å skje med arbeidsmarkedet fremover. Her er det ulike typer krefter som drar i forskjellige retninger, og så er det ikke lett å se hvordan det spiller ut av at det er. Produktsjukkustenskommisjonen sier at skal vi opprettholde velferdsstaten, så må alle finne seg en jobb og jobbe lengre tidligere.

Samtidig vet vi at ny teknologi effektiviserer, automatiserer, AI tar bort en god del white-collar jobs, kunnskapsjobber. Hvor mange, om det er 10%, 30%, 50%, 70%, det er egentlig ingen som vet.

Her er det også litt avhengig av hvor rast og hvor omfattende vi er villige til å ta i bruk den type løsninger, som bestemmer hvor mange jobber kommer til å forsvinne. Noen jobber er enkle å skjønne, for eksempel sjåfører, når vi snakker om autonome kjøretøy, så er det ingen grunn til at vi skal ha taksjersjåfører eller bussjåfører i fremtiden. Jeg lurer på hvor lenge skal vi ha legene?

Ganske lenge til tror jeg. Kanskje når du går til legen, for du får jo alltid en sånn, dette er den lidelsen. Det er jo alltid mange iterasjoner før du på en måte får en diagnose. Hvis du kan ha sensorer koblet på kroppen over hele veien, og en verdens største AI i bakgrunnen,

Da tenker jeg at mye av jobben er gjort det. Men det er det fysiske, det er ikke det psykiske. Det er ikke sikkert det, og det er ikke klart at selv Watson ville funnet ut av oss. Det tror jeg ikke. Hva lider disse folkene av? Men det er spennende da, tross alt å tenke på at det vi snakker om med digitalisering nå, så skal det ikke gå utover noen gang industriarbeidere.

Nå går det faktisk også utover the white collar workers og kunnskapsmedarbeider innenfor just og regnskap og økonomi og mye annet som tidligere har tenkt at de var litt beskyttet. Vi er nødt til å nevne på avslutningen her, og Rikard, vi har jo snakket en del om Watson og IBM og disse kognitive systemene du var inne på legene.

Det er jo ekstreme muligheter som ligger her nå. Dette slippes løs. Ja, det har jo bare blitt begynt, og det er utrolig fascinerende. Og når vi snakker om ti år her, så er det lang tid, altså. Jeg tror du ser mer på de neste ti årene enn jeg gjorde på de forrige tredje. Ja, og det er jo, jeg skal arrestere meg selv hvis jeg sa slippes løs. Det er jo ikke sånn det foregår. Det er allerede, det sier vi jo inn fra alle kanter. Og du nevnte her, Lokk, at...

at Watson kommer til å berøre en milliard mennesker i løpet av 2018, som er berørt av Watsons teknologi. Ja, uten at de egentlig er klare over det, fordi de teknologiene, de algoritmene og API-ene som ligger på IBM Sky, de blir innarbeidet i løsningen som tredjepart, hvor partene selger og tilbyr til markedet.

Så du ser ikke en gang når du bruker en sånn løsning at det ligger en algoritme fra Watson bak. Tenkte jeg aldri at vi kan få Watson til å lage podcastene for oss. De kommer til å bli mye bedre, ja. Kan vi ligge med de drinkene på en by nede på stranda? Litt sånn Stephen Hawking stemme, men... Dere, vi må avslutte for denne gang. Takk for at du tok turen innom, og vi må bare konkludere med at IBM er ikke bare International Business Machines. Nå er det altså ikke bare maskiner.

Det har skjedd mye, Rikard. Du har gjort IBM i mange år. Jeg har gjort det. Jeg vet ikke om jeg får reserveret kulehodemaskinen min, men det er vel kanskje mer interessant det som ligger i skien nå, tror jeg. Da kommer vi tilbake med mer, og du har allerede invitert en kollega fra IBM til å komme her og snakke om? Om quantum computing. Vi gleder oss. Takk for nå. Hei.

Nevnt i episoden

IBM

IBM er et teknologiselskap som driver med kognitiv databehandling og utvikling av nye teknologier som Watson og kvantedatabehandling.

Watson

Watson er en kognitiv datamaskin fra IBM som kan brukes i ulike bransjer, for eksempel helsevesen og finans.

Quantum computing

Kvantedatabehandling er en ny teknologi som kan løse komplekse problemer mye raskere enn tradisjonelle datamaskiner.

Uber

Uber er en transportplattform som bruker IT for å koble sjåfører med passasjerer.

Airbnb

Airbnb er en plattform for å leie ut og finne overnattingssteder.

Amazon

Amazon er en nettbutikk som bruker algoritmer for å gi kunder anbefalinger om produkter.

Netflix

Netflix er en streamingtjeneste som bruker algoritmer for å gi kunder anbefalinger om filmer og serier.

Facebook

Facebook er et sosialt nettverk som brukes for å kommunisere med venner og familie.

Unit

Unit er et nettverk for unge profesjonelle i IT-bransjen.

Oslo Kommune

Oslo kommune er en lokal myndighet som jobber med å utvikle og forbedre tjenester for innbyggerne i Oslo.

NTH

NTH er et tidligere universitet i Trondheim, nå en del av NTNU.

TU er et norsk teknologi- og næringslivsmagasin.

Teknisk Sett

Teknisk Sett er en podcast fra TU som handler om teknologi og dens innvirkning på samfunnet.

Gardner HypeGurve

Gardner HypeGurve er en liste over teknologier som Gardner tror vil bli viktige i fremtiden.

Space Odyssey

Space Odyssey er en film fra 1968 som handler om en romferd til Jupiter.

DH184

DH184 er en flyvende drosje utviklet i Kina.

Blockchain

Blockchain er en teknologi som brukes for å sikre og registrere transaksjoner på en sikker måte.

AI (Artificial Intelligence) er kunstig intelligens som kan brukes til å automatisere oppgaver og ta beslutninger.

Produktsjukkustenskommisjonen

Produktsjukkustenskommisjonen er en kommisjon som jobber med å utvikle tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.

Stephen Hawking

Stephen Hawking var en kjent fysiker som jobbet med svarte hull og kvantefysikk.

Svenn og mester

Svenn og mester er et gammelt system for å lære håndverk, der en mester lærer opp en svenn.

Flip-flop-kobling

En flip-flop-kobling er en elektronisk krets som kan lagre en bit informasjon.

Eile

Eile er et gammelt mål for volumet av væske, tilsvarende 12 liter.

API

API (Application Programming Interface) er et sett med regler som gjør det mulig for ulike programvarekomponenter å kommunisere med hverandre.

Cognitiv

Cognitiv refererer til prosessene knyttet til tenkning, læring og problemløsing.

Kulehodemaskin

Kulehodemaskin er et gammelt uttrykk for en datamaskin.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Wallmoth

Guest

Lok Frenberg

Lignende

12/30/2021

Teknisk sett

Episode 404 – Norske Data Respons gjør det godt i tysk bilindustri

I dag snakker vi med sjefen for Data Respons gjennom hele den fenomenale vekstfasen, Kenneth Ragnvaldsen.

Se mer

8/22/2019

Teknisk sett

Episode 216 - Sesam med samlemani

Konsulentselskapet Bouvet har gjennom mange år utviklet en dataplattform for å samle inn, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre data. Å gjøre dette med ekstremt store datamengder er ikke en jobb for mennesker lenger. Det trengs kunstig intelligens (AI) og maskinlæring, og begge må være av den smarte sorten. Dette er en formidabel ryddejobb. Dette er oppgaver som løser oppgaver for flere enn Bouvet. Derfor har de skilt ut plattformen i selskapet Sesam. Dette selskapet har oppgaver for Hafslund, Avinor, Aker Solution og andre. I dag snakker vi med Sesamsjef Axel Borge.

Se mer

1/6/2022

Teknisk sett

Episode 405 - Steve Koenig om årets teknologitrender

Se mer

7/9/2020

Teknisk sett

Episode 281: Silvija Seres

Se mer

7/29/2021

Teknisk sett

Episode 365 - Slik blir det nye digitale Norge

I dag snakker vi med Asbjørn Rolstadås, professor emeritus ved NTNU på Institutt for maskinteknikk og produksjon. Få mennesker i Norge har så lang fartstid i det digitale domene som han.

Se mer

9/1/2016

Teknisk sett

Episode 33 - TU Talk - Digitaliseringsbaromenteret.

Denne uka byr vi rett og slett på en gjestepodcast fra TU Talk - med Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg på besøk. Hun er også professor i biomedisinsk optikk og fotonikk, og ikke minst gründer! Denne podcasten er en del av TU Talk - serien. Temaet er digitalisering i arbeidslivet, og Tekna har akkurat publisert sitt digitaliseringsbarometer. Ligger Norge lang fram i digitaliseringen, og er vi i det minste bedre enn svenskene? Svaret er et soleklart «Njaaa». – Vi er halvflinke. Det store bildet er OK, men vi ligger etter på digital kompetanse. Overraskende mange bedrifter er digitalt uerfarne, forteller Lise Lyngsnes Randeberg. I dagens samtale får vi høre mer om hva som er bra, og hva som mangler i den norske digitaliseringen. For nå nytter det ikke lenger å tro at man skal slippe unna digitaliseringen av sin egen arbeidsplass. Rapporten kan du lese her (PDF): http://ikt.tekna.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknas-digitaliseringsbarometer.pdf

Se mer

1/2/2020

Teknisk sett

Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram

En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss veldig mye mer. Når vi om ti år skal se tilbake til 2020 ut utviklingen som skjedde fram til 2030 er det kanskje ikke mekanikken og elektronikken som vil slå oss som tiårets store endringskraft. Biologien vil kanskje ha inntatt førsteplassen. Oppdagelsen av Crisper/Cas9 kan revolusjonere alt fra medisin til matproduksjon og miljø. Men, som alltid, både som problemløser og problemskaper.

Se mer

12/30/2019

Teknisk sett

Episode 243 - Vi sjekker krytallkula før årsskiftet

Det gigantiske indiske selskapet Tata har en million ansatte. Svært mange av de som jobber i Tata Consulting Services driver med IT. Her i Norge er de 800 personer, men med de som jobber fra India er de 2000. Her finner vi også en nordmann med det svensk-klingende navnet Göran Karlsson. Han har tittelen futurist og jobber med å se inn i fremtiden. Den har han snakket med oss om og vi konstaterer at noe er positivt, og noe ikke fullt så positivt. Uansett må vi være forberedt på store endringer, men det er kanskje ikke så overaskende.

Se mer

Laster