Så de har da testet sensorisk, og de sier at et år med vin på en plastflaske, så er det ikke mulig å kjenne om man har vært på en plast- eller glassflaske. Så da kan du da bruke det på drikkevin, som du ikke skal lagre i mange år, da må du ha glass. Glass er en Rolls Royce emballasje. Den skal du ha den flotteste visken, eller den langlagringsvinen skal være på en glassflaske, for den er tettere. Musikk
Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter på hjemmekontor. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg snakker til Odd-Rikard Valmoth på hjemmekontor. Hei, Odd-Rikard. Hei, Jan. Hva er det du gjør? Hvordan går det? Jeg synes det går fint her. Det er ikke heller. Det er mange på Whereby her i dag. Det er litt mer forsinkelse enn vanlig. Ja.
Jeg har opplevd på flere sånne plattformer nå at det lugger litt. Det er ikke så rart. Neida, det er ikke så rart. Vi forteller lytterne at vi snakker jo inn hvert vårt talespor, både du, jeg og vår gjest. Og så blir de da synkronisert i ettertid. Ja.
Så vi håper at dette også blir bra. Men du, Oddrik Artig, i dag skal vi snakke om et tema som jo Norge ligger langt i front på. Det har ingenting med, i hvert fall ikke direkte med pandemi å gjøre. Nei, vi ligger faktisk best i verden, og det er ikke langrenn vi skal snakke om. Nei, og det er sånn at hvis dette kunne spre seg ut i verden i god fart, så ville det bare blitt en bedre verden. Absolutt, virkelig.
Og vi skal rett og slett snakke om resirkulering og pant av flasker og bokser og sånt. Og da må jeg innrømme at jeg var ikke så oppdatert på hvilke posisjoner vi hadde i Norge. Jeg visste jo at vi var gode, men jeg kjente ikke til det bakomforliggende her. Nei, det har vært en fantastisk utvikling, og spesielt for gammelt der.
Ja, og da skal vi ikke, som kanskje noen tror nå, snakke om tomra og den type ting. Vi skal snakke om de som sitter bak
nemlig selskapet Infinitum. Administrerende direktør Kjell Olav Mandum, velkommen. Takk for det. God dag, god dag. Du må nesten fortelle litt om Infinitum, fordi jeg har jo skjønt at når jeg har puttet bokser og flasker inn i tomaten på butikken, så skal det skje noe mer bak der. Det er ikke den lokale butikken som...
som går med søpplesekken og leverer det på det lokale resikkeringsanlegget. Det er dere som tar imot dette. Det stemmer. Og i Fintum, jeg kan ta litt kort historikken, det er jo faktisk det tredje pantesystemet i Norge. Vi har hatt pant i Norge siden 1902, og det er i alt egentlig alle land i verden at man hadde et pant-skråstek-tilbakeleveringssystem, fordi man brukte emballasjen på nytt.
På tidlig 90-tallet etablerte man et selskap i Norge som hadde ansvar for det man kalte ombruksflasker. Det var plastflasker og glassflasker som ble tatt inn og vasket og brukt på nytt. Så hadde man en utvikling hvor man gikk over til gjenvinningsemballasje, man kalte det engangsemballasje tidligere.
I den prosessen så miljøvernministeren vi hadde den ene gangen at dette kunne bli et forsøplingsproblem. I andre land, de fleste land i verden, så la man ned pansersystemene. Men i Norge så hadde vi en som heter Torbjørn Berntsen, og han så at dette kunne bli et forsøplingsproblem.
Han introduserte en avgiftsmodell og sa at skal bransjen skifte fra ombruk til gjennomgjengsemballasje, så må dere tenke på hvordan dere skal samle inn dette. Det var begynnelsen for å sette opp Infinitum som selskap. Vi startet i 1999 med å samle inn flasker og bokser. Ølbokser først og fremst, og plastikkflasker. Jan Tore Sande var den som panta den første boksen, 3. mai 1999. Vi har nå holdt på i 20 år.
Og det som du da er inne på, det er at når forbrukeren kjøper et produkt i Norge, så ynder vi å si at du kjøper produktet, men du låner emballasjen. Så når de leverer den inn i pantaautomaten, så tar jo automaten og registrerer strekkkode og sjekker at det er riktig emballasje, sånn at det ikke blir lurt. Så blir den komprimert, klemt flat inn i automaten, og så har Infintium ansvaret, så vi henter inn den drikkvaremballasjen fra alle utsatt sted i Norge. Kioskebensinstasjoner og dagligvarerbutikker med pantaautomater.
inn til våre tre anlegg, hvor vi sorterer aluminium, klare flasker og fargeflasker hver for seg, og så beiler vi det i store klosser på ca. 350 kg, og så sender vi det til hjemvinner. Så all aluminium går til Hydro Holmestrand, ca. 9000 tonn i året, og så har vi plastflaskene som vi sender i dag til Sverige, Tyskland og Nederland.
Så det er liksom hoveddelen hvor vi da tar inn materialet som forbrukeren har lånt og skal sende det tilbake til gjennomgivning. Men da må jeg jo spørre da, det dreier seg hovedsakelig om plast og aluminium. Og Rikard og jeg har laget et par podcaster der vi har hyllet aluminiumens egenskaper. Og ikke minst at så stor andel av aluminiumet som har vært produsert opp igjennom tidene fortsatt er i en eller annen generasjon i bruk. Og at det er 5% energi som skal til for å
å gjenvenne i forhold til å lage nytt. Hvordan er dette på plast? Jeg ble jo veldig nysgjerrig nå. Det er et veldig godt spørsmål, og plast er faktisk enda mer effektivt. Aluminium er et veldig bra materiale, men det er kjempeviktig at det hele tiden holdes i verdikjeden. Grunnen til det er at det krever enormt mye energi og stor utslipp når man produserer første gang, så det må gjenvinnes.
Plast er faktisk bare en åttende av belastningen når man produserer det første gang, og så er det like effektivt som aluminium i gjeningsprosessen. Så hvis du skal se det bare på miljøregnskapet, så er faktisk den PET-materialet som vi har i plastflaskene enda mer ressurseffektivt enn aluminium. Men aluminium kommer godt ut så lenge man samler inn og resirkulerer det. Så det er to gode materialer.
Men så lenge oljeprisene er så lave som nå, så er det jo veldig billig å lage ny plast. Hvordan står det opp mot resirkulert plast?
Det er et veldig godt spørsmål, og det er kanskje det største problemet plast har. Plast er utrolig ressurseffektivt å produsere, og det er billig. Og som du er inne på, nå oljeprisene er lav, og de bør ikke være veldig lav heller, når de har vært sånn som de har vært i en lang periode nå, så er det billigere å lage ny plast, og det er det som er det tragiske med plasten. For det gjør at man da ikke har tenkt på gode innsamlingssystemer. For hvis du ser på miljøregnskapet når du begynner å resirkulere plast, så er det fantastisk effektivt.
Så Infintum, vi har faktisk jobbet med det, og den må jeg bare ta for grunnlaget for at Infintum ble etablert, var at Torbjørn Berntsen og hans medarbeidere i Miljødirektet til den gangen, de lagde en miljøavgift hvor de sier at
Selger du en engangsemballasje i markedet uten innsamlingssystem, så er det en kjempehøy avgift. 3,50 kroner per flaske. Men samler du den mer enn 95 prosent, så er avgiften null. Det var grunnen til at drikkvarebransjen og produsentene etablerte Infintum, og vi er en suksesshistorie, for vi har hele tiden jobbet med å samle inn flasker og bolser.
De ønsker en samme modell når det gjelder plast, og sier at selv om du har en plastflaske uten resirkulert materiale, så skal du betale en avgift. Da kompenserer vi for den ikke kostnadsbelagte miljøbelastningen som plast har når du lager omfruplast. Det vil gi hele bransjen et insentiv for å bruke resirkulert plast, som er et utrolig effektivt materiale.
Da hadde vi kanskje satt i gang noen interessante prosesser hvor det hadde vært lønnsomt å begynne å samle opp og ikke minst slutte å dumpe plast fordi det hadde skapt et etterspørselig gjenvinningsmarked. Vi jobber med den materialeringsmodellen hvor vi prøver å få dette inn og få en politisk beslutning på hvordan den skal innføres. Plast er effektivt, men det må materialerinnvinnes og har ingenting i naturen å høre.
Ja, jeg tenker på sånn som det er i utlandet også, hvor folk ikke bare drikker brus og øl, de drikker jo uendelig mye vann. Og når man er i utlandet så kjøper man gjerne vann på flask, og man drikker det, pluss et hendav, og det er jo store volymer i forhold til det vi gjør i Norge. Hva skjer der? De må jo ha et mye større problem enn vi har. Vi drikker jo stort sett vann av sprengen,
Det er riktig at de volymene av plastflasker rundt i Europa og resten av verden er gigantiske, og det er ikke innsamlingssystemer. Det er litt som dere innledde med. Vi har nå hatt besøk fra stort sett alle verdenshjørner, fordi man ser at plastflasker er et bra materiale, men man har et kjempestort forsikt.
forsamlingsproblem, fordi de ikke blir samlet inn. Så vi får jo besøk, vi har hatt Skottland, England, nesten alle europeiske land, til og med Kalifornien har vært på besøk, Kina har vært der med flere delegasjoner, og det de er ute etter er å se hvordan man kan lage et system for å samle inn de plastflaskene som i dag forsvinner ute i naturen og ute i havet.
Det er det samme hvor man har sett på disse miljølønstykkene, livsløpsanvisninger vi har gjort, og ser at plast er et effektivt materiale, men man har ikke et insentiv for å samle det inn igjen. Da må man se at pantesystemet er en utrolig effektiv måte å gi et økonomisk insentiv til forbrukeren. Som vi da sier, du kjøper et produkt, om det er vann eller brus eller øl, men du låner emballasjen, for den skal vi ta inn og bruke på nytt om og om igjen.
Vi har lønnelig håp nå om at mange land kommer til å etablere pansersystem nettopp for å få tak i disse viktige ressursene.
Så det er ikke at vi har et forsøkningsproblem i dag. Vi liker jo sånne historier der vi i Norge kommer med løsninger for resten av verden, Kjell-Ola. Så dette er jo et av de. Men en annen ting vi er nødt til å nevne. Jeg kan jo ha vært i Sverige eller Danmark eller veldig mange steder. Likevel tar automaten i butikken imot, selv om jeg ikke får pant. Dere har jo en rolle utover det å gi meg som forbruker pengene tilbake.
Dere er også en slags søppelbøtte for å ta imot det som jeg ellers ville ha kastet i restavfallet. Det er ganske mange typer merker dere tar imot. Det stemmer, og vi har gjort det ut fra en tanke om at vi må gjøre systemet enkelt for forbrukeren. Så hvis du har en pose med bokser og flasker hjemme,
Hvis du har vært i Sverige og kjøpt noe, eller i Danmark eller et annet land, så har vi tenkt at da skal du få lov til å levere den. Men vi kan ikke betale ut pant, for du har ikke betalt panten i Norge. Så bare i 2019 tok vi imot 36 millioner ølbokser som var utenlandske opprinnelse. Vi har faktisk programmert tommerautomaten, så vi har flere utenlandske produktkoder enn nasjonale.
Så det er et stort omfang, men vi gjør det ut fra en miljøtillegning, og fordi vi tenker, og det er når vi spør forbrukeren, så setter de pris på at vi har den ordningen. Mye av det der kommer jo fra Odd Rikard, for han pleier å handle i Sverige. Men en ting jeg må spørre om, Kjell Olav, for nå har det blitt litt bedre, men en av de store irritasjonsmomentene for meg som forbruker, var jo at hvis jeg for eksempel tidligere kom med noe som
ikke skulle inn i det hullet i panteautomaten, eller jeg hadde lagt det feil vei eller noe sånt, så ulet det noe voldsomt. Det var nesten så du følte deg som en forbryter. Det peipet og ulte.
Er det nødvendig? Nei, det er ikke det, og det ser vi i dag så er det nesten ingen automat som gjør det. De er gamle. Og det er en litt artig historie, for det var jo noe av det første jeg tok tak i da jeg begynte i en fintun. For vi gjorde en undersøkelse, og så sier forbrukeren at noen var faktisk redde for å pante, for de var redde for at det automatisk skulle begynne å pipe, for når du står inn der og plutselig så ser alle i butikken på deg. Så vi snakket med Tonner og sa at dette må dere gjøre noe med, og det
Det er interessant, for Tomra er en utrolig ingeniøreorganisasjon. De er kjempedyktige. Teknologi smiler fantastisk. Men jeg opplevde den gangen at det var litt for mye opphengt av automaten og hvordan den skulle driftses effektivt, og ikke fullt fokus på den stakkaren som stod foran panta.
Så vi ba de fikse det, og det gjorde de. Nå har du sånn at du får en SMS-melding, han som jobber i butikken, så han går og fikser den uten at du da blir så piddelig berørt når du står og panter. Og det er kjempeviktig for oss, det er små detaljer, men det er viktig for at folk skal føle at det å pante er enkelt viktig, og du skal ikke ha angst for at maskinen henger deg ut. Der gjorde du en god gjerning, hadde jeg hørt.
I disse koronatider er det jo ganske stort røst på vindmonopolet. Vi skal jo gå og kaste flaskene i kontainere, men der er det ikke noe økonomisk incitament inn i bildet. Polet har jo ikke lenger noe pant
Burde ikke de få det på nytt? Jo, nå har de faktisk fått det. De la jo ned panssystemet i 2004, for da slutta man å fylle glassflask i Norge. Så den flaska med V i bånd forsvant.
så har de hatt en lang periode uten, men så gjorde vindmonopolet en interessant øvelse, for dette var en diskusjon mellom vindmonopolet i Sverige, Finland og Norge, hva er det viktig å gjøre nå, så de gjorde en livsløpsanalyse, og så fant de at for vin er 40% av miljøbelastningen knyttet til produksjonen av glassflaske.
Så da fant Vinmodepollet i Norge ut at vi ønsker å tilby vin på plastflaske i pansesystemet. Det var en forutsetning at det skulle i pansesystemet. Så de kontaktet og lurte på om vi kunne slippe inn i pansesystemet.
Og da sjekket vi ut og sa det skal du få lov til, bare bruker emballasje som vi godkjenner, sånn at vi kan gjenvinne det. Så i dag får du både vinflasker og sprit- og akavitflasker med pantemerke. Og det er morsomt at jeg har til og med produsenter som putter pantemerke på frontetiketten, for de var så stolte at de fikk lov til å putte pant på det.
Det interessante er at den plastmateriale som jeg er en forkjempe for, Vinmonopolet, er det tre ansatte som har Master of Wine-titel. Jeg tror det er 340 i verdet. De har testet sensorisk, og de sier at etter ett år med vin på en plastflaske, så er det ikke mulig å kjenne om man har vært på en plast- eller glassflaske. Plastmateriale i flaskene er så godt at de kjenner ikke at det er plast.
Så da kan du bruke det på drikkevin, som du ikke skal lagre i mange år. Da må du ha glass. Glass er en roll, så det er symbolasje. Den skal du ha den flotteste visken, eller den lang...
lagringsvin skal være på en glassflaske, for den er tettere. Men alt du konsumerer i løpet av et år, kan du ha på en plastflaske. Det er mye bedre for miljøet. Så du må se litt på hvordan materialet brukes, i hvilken setting, og så velger du god løsning. Så i dag, nå kan du gå på vindmålpullet, kjøpe vin, god vin, på en PET-flaske, som du panter etterpå, og så har du gjort et god jobb for miljøet. Du får med deg mer over, for en plastflaske er jo lettere. Ja.
Det er umulig å knuse den. Du kan hoppe på den flaska, den kommer aldri til å knuse. Å ta med deg på hytta eller stranda er jo genialt. Nå fikk jeg inntrykk av en type party jeg ikke er på. Kjell Olav Mandum, du må jo nevne at du har allerede fått en heltestatus hos Odd Rikardt fordi du er eks både bilmekaniker og eringeniør.
Men da må jeg spørre deg, jeg vet at du er veldig opptatt av virkningsgrad og yield og sånne ting. Er det det som styrer hverdagen din, at du leter etter nye forbedringspunkter kontinuerlig?
Ja, det vil jeg si, og det henger egentlig, jeg tror nesten her fra, jeg har en historie om min mormor, hun samlet på alt, det var taustomper og bæreposter og tvistpapir som var brettet ut og sånn, så det fascinerte meg. Det var jo under krigen hvor huset brant ned og sånn, men jeg så liksom at dette var jo ganske smart, og så...
Da begynte jeg å skru og mekke når jeg var knøtteliten. Jeg demonterte alle biler og satt de sammen igjen, så de virket. Så jeg har liksom hatt en sånn interesse av hvordan ting virker og hvordan vi skal lage gode og enkle løsninger. Så jeg begynte jo egentlig på Teknologisk Institutt etter at jeg var bilmekaniker. Og da var jo første prosjektet som jeg fikk da, det var å drive med alternative drivstoff og elbiler. Jobbet mye med fink og kjævetrommene.
Og så så vi hvilke andre områder det er interessant å se på. Og da var det jo transport. Og da gjorde vi beregninger og fant ut at når du bruker SSB-tall, så er det bare 50 prosent av transport på landeveien som er fylt opp til enhver tid. Halvparten av alle lastbiler er tomme til enhver tid.
Og da var det liksom hvordan kan man utnytte det på en god måte, og så så vi da på emballasjeløsninger, og da tenker jeg også på vi som jobber veldig mye med logistikk, når alt skal samles inn, hvordan utnytter vi logistikken mest mulig effektivt. Så jeg mener det er et enormt potensial å jobbe mer rasjonelt og effektivt, og jeg synes jo det er spennende. Vi må få mer ut av mindre for at det skal fungere for alle som bor på kloden. Veldig bra. Jeg må stille deg et siste spørsmål som du må få lov til å svare på. Hva er...
Fremtiden nå, altså på kort og lang sikt, hva ser du for deg er de viktigste tingene for dere i Infinitum? Det viktigste for oss er at vi ønsker å samle inn alle flaskene 100%, og det vi innledte med at vi ønsker å få flaskeproduksjon i Norge.
Og så har vi to spennende prosjekter som vi har startet nå. Det er at vi har masse festivaler og konserter. Akkurat nå er det litt stille på den fronten. Men der har vi nå introdusert en innsamlingsordning for festivalkrus. Så vi godkjenner plastkrus som har akkurat like materiale som i plastflaskene. Så vi kan gjenvinne de sammen med plastflaskene. Det vil si at du kan da ha en festival, og så kan vi bruke det kruset om og om igjen. Så den har vi lansert, som bransjen synes er veldig spennende.
Ringnest har utviklet en øltønne som gjør at øllet holder seg lengre, og som er laget av et PET-materiale. Der har vi også laget en panteløsning, så vi er det eneste land i verden som har laget panteløsning for Festivalhus og for øltønner som samles inn, og hele poenget er at det skal inn og gjenvinnes på nytt, og det kan brukes mange ganger.
Og det er tingene som vi kommer til å jobbe med videre fremover. Og det vi har her, som er i bunnen, man skal si fundamentet vårt, er effektiv logistikk. Hvordan er vi utnyttet transporten inn, og får det inn, og kan bruke det på nytt. Og det er det som er spennende, synes vi. Så...
Veldig bra. Takk for at du stilte opp, Kjell Olav. Dette var veldig, veldig spennende, og jeg er sikker på at både Odd Rikardt og jeg nå kommer til å glede oss til å gå på handt og tenke på alt det som nå ligger bak Odd Rikardt. Dette var ikke småtteri.
Nei, jeg tror at når vi går inn i korona- uken nummer X, så tror jeg sånn øltøvende kunne vært fint. Ok, takk til Andi Kjell og Olav Mandum i Infinitum, takk til Odd-Rikard Valmått, og takk til vår produsent Sebastian Vinnum-Storvik, som skal sy sammen disse tre opptakene.