6/9/2022

Episode 431 – Våpen mot skip: Missiler fra Kongsberg Defence and Aerospace

Teknisk sett-podcasten snakker med Marit Langland Moe, prosjektleder for missiler i Kongsberg Defence and Aerospace. De diskuterer NSM og JDSM, to avanserte missiler utviklet i Norge. NSM og JDSM er unike i sin evne til å navigere, unngå mottiltak og treffe mål med høy presisjon. De er i bruk av både Norge og internasjonale kunder, inkludert USA og Japan. Podcasten tar også opp temaer som etikk, våpenhandel og fremtidens teknologi.

00:00

Podcasten diskuterer Kongsbergs våpenindustri og utviklingen av verdens beste missiler, inkludert NSM og JDSM.

04:05

Missilene har avanserte søkerfunksjoner og manøvrering for å unngå oppdagelse og treffe strategiske mål presist.

09:20

Diskusjonen om norske missiler belyser streng kontroll, avansert teknologi og viktigheten av robusthet mot fremtidige trusler.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter på Kongsberg med Odd-Rikard Wallenmått. Hei Jan. Odd-Rikard, vi er på Kongsberg, og da kan vi ikke unngå å snakke om våpenindustrien vår. Nei.

Den er gammel her. Ja, den er gammel. Du skal alltid se tilbake i tid, da. Ja, jeg synes det er så morsomt. Den gangen vi forsvarte oss mot svenskene igjen. Med hva? Drag Jørgensen? Ja, nei, det var mye kanoner og sånt. Vi måtte jo legge industrien et støkke unna, da. Men den gang var det jo ikke behov for så presise og avanserte våpen som vi har i dag. Nei.

Og det er ganske fantastisk at på Kongsberg så utvikles verdens beste missiler i sin klasse. Ja, det er helt utrolig. Vi lille knøttelander får til deg. Selv USA velger Kongsberg-produktet.

Og det er ikke mye de kjøper fra utlandet? Nei, det er det ikke. Og så før vi går inn på, vi skal selvfølgelig da snakke om NSM og Jobb.sm. Før vi gjør det, så får vi bare presisere at

Dette er jo løsninger som ikke er brukt i Ukraina. Så det kan jo vi mene, Nådde Rikard, at hvis Ukraina hadde fått tilgang til dette, så hadde nok... Da hadde det sukket opp flere russiske skip, tenker jeg. Ja, så har vi, ja. Men vi må introdusere vår gjest i denne podcasten, nemlig sivilingeniør og prosjektleder Marit Langland Bo. Velkommen. Takk.

Takk skal du ha. Du jobber i Missildivisjonen. Det gjør jeg. Så du har litt ansvar for at disse to produktene har hatt den suksessen du har. Ja. Men først må du forklare, vi snakker om NSM og JDSM. Hva står det for?

NSM står for Naval Strike Missile. JDSM står for Joint Strike Missile. Ta NSM først, for det var først ute. Det var først ute. Der har du vært med stort sett på utviklingen?

Ja, jeg har vært med siden midten av 90-tallet. Utviklingskontrakten der ble inngått på slutten av 1996. Lille julaften 1996? Ja. Da ble Sjøforsvaret enige med dere om at dere skulle utvikle dette produktet. Det er merkedag, Odd-Rikard. Merkedag. Da tenker jeg det gikk akkevitt til denne julaverdenen. Men Marit, du har jo hørt at Odd-Rikard liker å snakke litt om historien.

Så dette begynte her i den forrige historien, selvfølgelig. Ja, historien til missilproduktene på Kongsberg kommer jo fra pingvin-missile, som har blitt utviklet fra tidlig 60-tall og utover, og som har vært produsert nesten helt frem til nå, og som fremdeles er i produksjon.

Det var ikke klart at det var i bruk enda. Nei, ikke ærlig. Det var jo virkelig en suksesshistorie. Det var der det begynte. Ja, der det begynte. Men hva er det som er så spesielt med denne løsningen at selv amerikanerne velger å kjøpe det inn? For de kjøper ikke noe uten at det er suverent sammenlignet med det de kan lage selv. Ja.

Både NSM og JDSM har helt unike egenskaper når det kommer til å komme seg frem til det målet man har bestemt seg for å treffe. Det starter med en baneplanlegging som er avansert nok til å kunne legge seg i skjul underveis i flukten. Den har ekstreme lav flyvningsegenskaper.

når man kommer ut i åpent lende. Det vil si at når du trykker på knappen, så overtar missilen selv og tenker hvor langt den skal. Missilen har da planlagt hvilken bane den skal fly, og den er godkjent av den som fyrer våpene. Og så vil den følge den forhåndsplanlagte banen ut så langt den kan. På et visst tidspunkt vil det være søkeren i missilen som...

Vi begynner å prøve å gjenkjenne målet. En infrarød søker. Så det er ingen radar ombord. Det er ingen radar ombord. Når den infrarøde søkeren gjenkjenner målet, gitt de kriteriene som man har fått, så er det søkeren som vil overta styringen, og da vil man avvike fra den.

Forhåndsplanlagt i banen og gå mot det valgte målet. Da er du i sluttfasen. Da er det noe som skjer her, skjønt. Du skal jo unngå å bli tatt ned av mottiltak fra finen eller målen. Da vil jo jeg kunne si finen se deg. I sluttfasen vil finen se deg. Når man kommer ut i åpent farvann, så vil man først forsøke å fly lavt. Man

Man kombinerer det med et lavsignatur på missilet som gjør at det er nesten umulig å oppdage prader. Når man først blir oppdaget, eller man kan forvente å bli oppdaget, så vil man innføre tilfeldige manøvre på missilet for å unngå å bli truffet. Og så vil man til slutt styre inn mot missilet.

På slutten så ser det ut som det går gærent. På slutten så kan det se ut som det går gærent. Du skjønner, det der er ikke i måke. Nei, ikke sant? Men hva snakker vi om kapabiliteter når det gjelder avstand? Både NSM og JDSM flyr godt over 100 kilometer. Ja, i hastighet på? På tett opp under lydens hastighet. Tett opp under lydens, ja.

Ja, i mange tilfeller snakker vi om virkelig supersoniske missiler, men de kan kanskje ikke manøvreres på en måte. De vil ha litt andre egenskaper.

Litt tilbake til disse to. Vi snakker jo om det som en løsning, men NSM er da typisk på fartøy eller på land, mens JDSM har vi lest om mye nå, ikke minst i vår egen publikasjon på TVNå, om den skal passe i bomberommet på F-35, jagerflyene våre. Hvor like og ulike er de?

Funksjonaliteten i missilene er ganske like. Sprengkraft og sånn? Sprengkraft og sånn er ganske likt. Søkeren er ganske likt. På grunn av plassen i bomberommet på F-35, så er yttre form på missilet forskjellig. Mindre altså?

Ja, den er tilpasset. Plassen i bomberommet på F-35 er ikke så mye mindre, men den er en litt annen form, litt annen vingeløsning. Og størrelsen både på vinger og styreflater er begrenset av plassen i bomberommet. Og dette er jo da valgt nå også av Japan, er det det? Ja, det stemmer. Og tysker er interessert og

Dette er jo en kjempesuksess, Hikar. Ja, det er vel egentlig alle som har F-35 da? Ja. For det er primært der den skal brukes, ikke det? Ja. Eller kan den henge under vingene på en F-16 for den saks skyld? Det har jo vært foretatt. Vi har hatt et testprogram fra F-16 under utviklingen av JDSM. Men den er ikke fullintegrert på F-16. Men den er under integrasjon på F-35. Ja.

Marit, vi må spørre deg ut fra hva vi ser når vi ser på det tragiske som foregår nedi Ukraina nå. Så kan det jo virke som om det er umulig å føre en presisjonskrig, altså det å ta ut strategiske mål uten å treffe sivile og alt mulig. Hvordan er dette med disse missilene?

Hvis du bommer på det strategiske målet, går den da videre og gjør skade? Collateral damage? Både NSM og JDSM blir jo programmert på en slik måte at den skal gjenkjenne det målet den skal ta ut. Hvis den ikke gjenkjenner det målet den skal ta ut, de kriteriene som den har blitt gitt, så vil den destruere seg selv eller flyte et

et forhåndsprogrammert sted for å destruere seg selv. Da velger den ikke å gå i bakken eller bygningen bak eller nettopp. Det er jo godt å høre. Dette er litt sånn missiletikk, Oddrik Art. Det er veldig bra. Men da er det et annet spørsmål innenfor

som har litt med det samme etikk å gjøre. Det er jo mye snakk om den illegale våpenhandelen, eller at nasjoner som ikke burde hatt avanserte våpen får tilgang til de og sånt. Kan hvem som helst kjøpe dette? Salg av norske missiler er jo strengt underlagt. Norske myndigheter har sin kontroll. Så det styrer jo alt salg av det. Man har god koll på hvor det enkelte missil befinner seg? Ja, selvfølgelig.

For dette er ikke som kule og krut, dette er veldig kostbare våpen. Dette er kostbare våpen, og det er et stort våpensystem, som også krever opplæring for å kunne bruke. Ja, for du kjøper ikke bare raketter, her kjøper du også hele systemet. Det gjør du, og det krever opplæring for å kunne bruke og utnytte. Jeg tenker på at fra 1996 og frem til i dag, så er det jo et betydelig antall år da.

Har det skjedd veldig mye inni styrsystemet på de årene? Det har ikke skjedd veldig mye i styrsystemet. Jeg tenker på prosesseringskraften i 96. Prosesseringskraften har blitt oppgradert med nye computere underveis i noen runder.

Og det skjer jo nesten underveis i utviklingen. At man må skifte prosess og det. Men om man har holdt på så lenge som dette, hvorfor er det ingen annen som har klart å ta igjen Norge på dette feltet?

Hva er det som gjør at vi er så unike? Begge de produktene våre er jo utviklet etter veldig ambisjøse norske krav. Norske krav til missiler i norske farver er ganske ekstreme i forhold til både å kunne operere

i type skjærgård nær land. Men kan du avsløre for oss, er det norske forsvaret en veldig krevende kunde? Norske forsvaret er en god og krevende kunde. Så med de krevende forholdene og en litt sånn krevende kunde, så er det litt av suksesskriteriet? Ja, det gir ekstreme egenskaper på missilene. Det er det kravsettet som er gitt her. Men det sitter vel en hel haug med ingeniører her, tenker jeg, og klarer seg over hva som kan skje i fremtiden også? Ja.

Det klarte jeg. Du kan kanskje ikke røpe så mye om neste generasjon, men hva er liksom

Hva tenker man om fremtiden? For at motvåpen blir også bedre. Motvåpen blir også bedre. Så det å kunne håndtere fremtidens motvåpen er en viktig greie. Slik at missilene fremdeles skal komme gjennom de forsvarsverkene som blir satt opp. Kjempeviktig. Det å fly langt er selvfølgelig alltid viktig for å holde

Det er fartøy eller den våpenbæren som fyrer missilet på trygg avstand. Men nå de siste årene må dere også bry dere mer om systemet mot cyberangrep og den type ting. Det skjer vel litt der også kanskje? Det skjer ting der også. Det å være robust mot alle typer motmidler er veldig viktig. Men dette snakket vi litt om før sending. Jeg skjønte så NSM, når det er...

først er fyret av, så har ikke det noe kontakt lenger til stasjonen eller til systemet. Da er det selvbærende. Mens JDSM, det er fortsatt noe kontakt med base. JDSM har muligheten for å motta nye kommandoer fra enten fyrende fly eller andre. Det er en vesentlig forskjell. Den kan få enten et nytt mål underveis, eller den kan få en

nyoppgitt posisjon eller mål underveis i banen via en datalink til missilet. Vi har jo vært innom sånn grovt sett dette her, men jeg blir jo veldig nysgjerrig på da, hva er det altså nå, du virker jo rimelig trygg her på at dette er en posisjon norsk forsvarsindustri skal bevare altså å ha denne missilposisjonen

Men hva er det dere er spesielt gode på? Fordi det er jo mye systemer her, og hvilke deler av konstruksjonen eller løsningen er dere spesielt gode på her? Den lengste historien, og der vi har hatt ekstrem kompetanse, er jo innenfor søkersensoren, den infrarøde søkeren. Der har vi tradisjoner tilbake til pingvinn.

Lavsignaturdesignet på missilet vårt er viktig. Og lavt flygningsegenskapene er ekstremt viktig. Der vi tilpasser flyhøyden basert på det vi ser under oss. Når jeg tenker tilbake på 50-tallet, så var jo søkere ekstremt avansert teknologi. I dag er det jo kommersiell teknologi som du får i mobiltelefoner med IR-kameraer.

Men det kanskje jobber på et helt annet nivå. Det er et litt annet nivå enn girkammer du får i bilen. Så det er fremdeles et komplekst girsøker som du ikke finner andre steder.

Og så er det viktig, vi må bare presisere det, at vi snakker jo om at dette er jo kostbare systemer, og det er jo avanserte ting, så vi snakker jo om når det brukes, så brukes det for å ta ut store strategiske mål. Det er riktig. Ja, og da snakker vi om skip, eller kanskje radarstasjoner, eller den type ting da. Ja, det er riktig. Viktige strategiske mål av høyvelg. Ja.

Ja, for begge kan brukes også på land. Ja, de er primært utviklet på sjømål, men har også en landmålskapabilitet. Og Rikard, vi sitter jo nå på et kontor. Nå fikk jeg plutselig lyst til å se litt mer detaljer på selve løsningen. Det får vi ikke til i dag. Men vi må bare ønske lykke til. Vi føler oss litt tryggere her nå, Marit og Rikard og jeg, på at her har vi...

godt forsvar i Norge som bruker gode løsninger. Så takk til deg, Marit Langland Mo, prosjektleder for disse missiliene. Takk til Odd-Rikard Valmått, og mitt navn er Jan Moberg.

Nevnt i episoden

Kongsberg Defence and Aerospace

Et norsk selskap som utvikler og produserer avanserte våpen, inkludert missiler

NSM

Naval Strike Missile, et avansert missil utviklet i Norge

JDSM

Joint Strike Missile, et avansert missil utviklet i Norge, designet for F-35 jagerfly

Pingvin-missil

Et eldre missil utviklet i Norge, som var forløperen til NSM og JDSM

USA

Et land som har kjøpt NSM missiler fra Kongsberg Defence and Aerospace

Japan

Et land som har kjøpt JDSM missiler fra Kongsberg Defence and Aerospace

F-35

Et avansert jagerfly som JDSM er designet for

F-16

Et jagerfly som JDSM har blitt testet på, men ikke er fullintegrert med

Ukraina

Et land som er i krig med Russland, og som bruker våpen i forsvaret

Russland

Et land som er i krig med Ukraina

Sverige

Et land som historisk har vært Norges nabo og rival

Sjøforsvaret

Den delen av Forsvaret som opererer til sjøs

TV2

En norsk TV-kanal

Forsvaret

Den norske militære organisasjonen

Kule og krutt

Enkle våpen som er mindre avanserte enn missiler

Cyberangrep

Angrep på datanettverk og systemer

IR-kamera

En type kamera som bruker infrarødt lys for å ta bilder

Mobiltelefon

En vanlig enhet som bruker teknologi som er lik noen komponenter i missiler

Radarstasjon

Et militært anlegg som brukes til å oppdage fly og skip

Skip

Et fartøy som kan bli mål for missiler

Strategiske mål

Viktige mål som er avgjørende for et lands forsvar eller økonomi

Tyskland

Et land som er interessert i JDSM missiler

Teknisk Ukeblad

Et norsk magasin for teknologi

Teknisk Sett

En podcast om teknologi

Odd-Rikard Wallenmått

En av programlederne for Teknisk Sett-podcasten

Jan Moberg

En av programlederne for Teknisk Sett-podcasten

Deltakere

Guest

Marit Langland Moe

Host

Odd-Rikard Wallenmått

Host

Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har en lang tradisjon tilbake til etterkrigstiden som samler inn og forvalter kunnskap som er viktig for forsvaret. Samtidig har institusjonen på Kjeller hatt enorm betydning for det sivile samfunnet. Vi har fått industrivekst direkte rettet mot militært utstyr, men har i stigende grad også gitt sivil industriell vekst. I dag snakker vi med sjefen for FFI, John-Mikal Størdal, om forskningsinstituttets rolle i samfunnet og hvilke utfordringer vi står overfor i årene fremover.

Se mer

Laster