Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her fortsatt i glasshus med Aldrik Artvaldmått. Ja, vi har vært lenge i Akvarium i dag, Jan. Ja, vi har det. Det er den sjette podcasten i dag fra Telekom-konferansen her hos DNB i Bjørvika. Og da passer det jo, og jeg kommer litt tilbake, men det passer jo fint å avslutte med en
En som kjenner finansmarkedet fra innsiden og å drikke. Det synes jeg absolutt. Det er jo sånne som befolker huset her. Ja, og når vi hører om utbygging av fiber, av 5G, narrowband og alt sammen, dette skal jo finansieres. Det tenker jo ikke vi teknologer så ofte på. Nei, sånn rødruss måske, vi dur i vei med frekvenser og master og sånt, men det er jo blåruss som kommer etter og betaler for det da.
Ja, tror du det? Jeg tror det. Ja, vi får høre litt om hvordan de tenker. Vi har fått tak i leder for området Telekom, media og teknologi i DNB, Annette Fischer. Velkommen. Tusen takk for det. Vi er jo hos deg, faktisk. Ja. Vi er jo nysgjerrige. Vi har hørt litt om fiberutbygging i Norge her i dag. Og vi skjønner jo også at det er kanskje de siste delene av dette her som koster mye, men
Dere er jo på finansieringssiden. De store bedriftene kommer til banken og sier at nå skal vi bygge ut. Hva tenker dere da? Risiko? Hvordan henger dette sammen egentlig?
Nei, ja, de store bedriftene, de kan si de kommer til oss, eller egentlig så prøver vi å komme til dem, kanskje, mer. Og en av grunnene til at vi er her i dag også, det er jo fordi vi ønsker å vise at vi er relevante partnere for kundene våre. Vi forstår den industrien de opererer i. Men...
Men ja, vi tenker særlig i dag på en telekomkonferanse, så har vi jo snakket mye om fiberutbygging. Vi har snakket en del om de store fiberkablene over til andre land. Selv har vi snakket litt om fiberutbygging utenfor Norge og Norden. Ja, for dere er jo ikke bare norsk på engasjementene, dere er jo også i Norden og Europa. Ja, det stemmer. Vi gjør...
ca. 30% av vår forretning er i Norge og resten er utenfor i Europa hovedsakelig Du nevnte noe tall før sendingen her om at Norge nå der er det omtrent 50% som er koblet til nettet med fiber og i Sverige er det 70% det er vel for at Sverige det er kanskje litt mer urbane det er tettere det er ikke så mye bøgd i Sverige
Men når du ser på land som England og Tyskland, så er det jo sjokkerende lave tall. Ja, det stemmer. Du har land som Storbritannia har en cirka 2% fiberandel av total brevbånd. 2? 2%? Det er jo ingenting. Det er helt ufattelig. Tyskland er ikke så veldig mye bedre, ikke Belgia, ikke Østerrike heller.
Men dette er jo landet hvor det er lett å stikke fiber i jorda i forhold til Norge. Det er jo bare jord. Vi har jo fjell og snø og halverdagen. Hvorfor er det sånn?
Nei, historisk så er det vel fordi vi i Norge og Norden så har mye av utbyggingen vært direkte eller indirekte offentlig. Gjennom kommuner, kraftselskap og ikke minst også markedslederne tatt en ledende rolle i det å bygge ut fiberen. Det har de ikke gjort i disse landene.
Der er det opp til privatkapital, og du ser at markedslederne er fortsatt tynget godt med gjeld
etter utbyggingen av 2G og 3G. Har det kommet seg forbi det en gang? Nei. Denne vanvittige prisingen av 3G-frekvensene, det har preget en del av telekombransjen i Europa enda. Ja, det gjør det. Det gikk jo helt av skaftet. Der var jo Norge litt mer fornuftig. Ja, så der har det blitt bedre i Norge. Men
Men hvordan skjer nå da finansieringen av dette her? Det er jo kostbare prosjekter å bygge ut. Ja, absolutt. I Norge og Norden så ser vi jo, særlig i Norge, så har vi jo selskap som har høye inntekter og har lav gjeld i dag, så de har...
større grad av muligheter til å finansiere selv eller få god finansiering fra bankene sine. I Europa ser vi en økt trend, særlig fra infrastrukturfond. Som tåler litt mer risiko enn bank, kanskje? Som investorer tåler de en del risiko, men ikke minst fordi de ser på fiber som en essensiell infrastruktur.
og som kommer til å bli det, men som fortsatt blir beregnet som noe høyere risiko, slik at de får en god avkastning på investeringen sin. Snakker vi helt frem til husstanden? Helt frem til husstanden. Det som er det nye. Infrastrukturfonden og privatkapital har vært sett på telekomsektoren første gangen var vel i 2014.
faktisk at de gjorde en investering innenfor telekomsektoren, som jo er veldig nydelig. Men da har det vært i type telekomtårn og i backbone-fiber med lange kontrakter. Så det er første siste året, et og et halvt år, at du faktisk ser at de har investert i fiberutbygging til husstandene. For det er jo også en trend at deler av infrastrukturen til teleselskapene også blir lagt inn i egne selskaper og
Det er jo mye som skjer egentlig på bakrommet som vi ikke ser. Ja, det er en av de områdene som har vært veldig attraktive både på banker og investorer, det å skille ut telekomselskapenes infrastruktur. Det er mange grunner til at de gjør det, men en av grunnene der også har vært på grunn av en måte å få ned i helsegraden sin på, at du kunne gjøre andre investeringer.
Så det er kanskje lettere å få flere til å bruke det sammen hvis ikke bare en aktør eier det. Det også. Storbruk. Burde norske aktører kunne spille en rolle i sånn som Tyskland og England og Nederland? Fordi de har, her har vi kommet så langt. Det er den kunnskapen spredd nok.
Det kan hende. Samtidig er det klart at innenfor denne sektoren er du veldig avhengig av politiske rammeverk, det å forstå reguleringer, snakke inn mot myndigheter og så videre. Så det gjør jo egentlig type fiberutbygging ganske viktig.
landspesifikk, eller regionspesifikk. Og så er det gravemaskinen intensivt. Det er det. Men da har det kommet litt enklere forskrifter for graving, hadde det ikke vært. Ja, omsider. Jeg har jo slitt i veldig, veldig mange år med graveforskriften. Den kan du tro jeg har hørt mye pese om. Det har vært sånn at det har irritert folk ganske solidt, hadde vi ikke hatt enhetlige forskrifter i Norge. Ja.
Men, Annette, jeg skjønner jo det at fiberutbyggingen er jo også en langsiktighet på avkastning som gjør at noen kan putte mye penger i det og være tålmodige. Men så kommer det nye ting, sånn som for eksempel nå skal vi vite i lanseringen av 5G. Det er jo en litt annen type utbygging. Hva tenker dere rundt det? 5G-utbyggingen for oss har nok...
Den kan selvfølgelig gi enkelte muligheter for at vi kan tjene penger innenfor rådgivning eller finansiering, men først og fremst er det det å forstå hva 5G-utbyggen innebærer, hva det kan ha å si for konsumentadferd over tid, og hvordan andre industrier kommer til å bruke den teknologien. For oss er det viktig å forstå dette for å se
trender og ikke minst mulig disrupsjon og andre trusler da. Vi som er i bank, vi er jo nedsideorientert for å si det sånn. Vi ser mest på risiko, ikke så mye på oppside.
Så det er viktig for oss, for oss å kunne vurdere ikke minst andre sektorer fremover. Ja, for dette kommer til å gripe inn i veldig mange sektorer. Ja, 5G, det er vel industriselskapene som man ser nå, der kan man ha en størst påvirkning på. Ja.
For dere ser jo hvordan moderne telekom som kommer inn i alle kanaler nå endrer dramatisk andre sektorer som ikke er i nærheten av telekom.
Ja, absolutt. Sånn sett har jo denne sektoren fått mer og mer fokus, også intern til banken, på den kompetansen vi besitter i det å forstå Telekom og IT. Ja, og nå har vi hatt en runde her i løpet av sommeren og høsten, hvor en del retail, eller altså kleskjeder spesielt, sliter.
helsekostkjeder og greier, det går rimelig fort da, når det først snur. Og det er vel mye teknologi, en ting er brukeradferden som det er inne på, men det er jo også netthandel, og jeg er jo forundret hvor fort det skjer når det først skjer da. Sportskjeder og den type ting. Ja, det skjer veldig fort når det først skjer, og det er klart det er også en sånn
Vi er veldig opptatt av å forstå bransjer, men det har blitt viktigere og viktigere for oss å ha forståelse på tvers av bransjer også. Fordi at er du for innadfokusert i din egen bransje og det du selv holder på med, sånn som med retail, så kan du kanskje si at
Du ser ikke det toget som kommer. Det er der kanskje noen av de største truslene ligger. Det skjuler seg i skogen. Så går det veldig fort når det først skjer. Lenge på vent, og så går det fort. Jeg tror det er et ganske godt eksempel. Når Amazon kom, og det må jo være 20 år siden, hvor vi kunne kjøpe bøker på nett.
Det er jo først siste året at netthandel har eksplodert. Og hvilke truer har det kles butikken om? Etter hvert matvarer. Jeg ser på yngre folk, de handler klær på nett i like stor utstilling som vi går i butikk. Men nå har vi jo helt nye risikofaktorer også som forbrukerne virkelig driver fram. Enten det er skam for det ene eller det andre, eller om det er klima eller den type ting.
Er det noe som overrasker en bank som dere i det som skjer nå? Der går det veldig fort. Om det overrasker oss, det er jeg ikke så sikker på. Vi har veldig fokus på
ESG, miljø, sustainability på godt norsk, særlig de siste to-tre årene. Fordi vi ser at det gjennomgriper konsumentadferd, det griper inn på hvordan bedrifter ønsker å operere. Vi ser en voldsom økning nå, særlig de siste etter to årene, på sånn
bruke av grønne lån, grønne obligasjoner, også de kaller det sånn sosiale lån og obligasjoner, som kommer mer og mer. Og særlig det siste året, så har vi sett en eksplosjon i etterspørselen også fra selskapene. Etter året
Du bør snakke med finansbransjen om å lise deg en virtuell båt, Jan, for du har litt... Nå må du la den båten ligge ved kajen, Rikard, ikke dra fram den. Jeg har en stor poengskott der ute av båtskam. Annette, det der, det er bare sånn. Jeg kommer inn i mellom. Men vi må jo trekke fram da at i dette bildet så har jo også dere vært flinke med VIPS. Det er jo faktisk også et produkt eller en løsning som bidrar til å endre brukerattferd.
Og så er det jo litt ute etter å utfordre markedet selv også. Ja, en lærdom på vips, og som mange andre på showet også har gjort, er jo den der, du er nesten nødt til å noen ganger disrupte deg selv. Ja. Ikke sant? Og det er, men du får noe mer,
Kanskje lenger ned i veien. Du kan tenke på retail også. Det er vondt å skulle legge ned en masse butikker. Fordi det er vondt på kort sikt, men du har kanskje nødt til det for å tjene penger på lang sikt. Mediebransjen var jo litt av det samme. Det er vondt å
I den perioden miste jeg en del inntekter på grunn av å gå over til digitale flater, men du er nødt til å gjøre det for å overleve på lang sikt. Vi er jo ikke helt på overlevelsestadiet, men du må være med litt tidlig. Selv om du kommer litt med en løsning, så er det ikke et rolig sted å være heller. Du må fortsette å innovere. Det var ikke alltid slik før. Det gir seg aldri.
Ja, så digitaliseringen vi ser rundt nå, det har vel ikke vært noe lignende siden Gutenberg fant opp trykkekunsten? Nei. Det var boka knuspeset. Ja. Hva ser du i krystalkula nå da? Har du noe du kan fortelle oss om innenfor denne sektoren?
Telekom, media og teknologi. Noen innsidige tips. Noen innsidige tips, det er jeg usikker på om jeg har, men det vi ser på er jo at det er veldig mye privatkapital der ute nå, og de leter etter avkastning på pengene sine. Du har veldig negative renter på euro og andre valutter, og det gjør jo, som jeg vil forfekte, at du er nødt til å se til Europa også i Norge, selv om vi ser
ser på mange måter bedre ut enn resten av Europa nå, så kan du også si det at hvis du fortsetter å ha like mye privatkapital der ute, så kan det skje en del ting. For eksempel at det blir sett på, selv om du ikke ser på det som rasjonelt å bygge dobbelt med fiber i dag, så kanskje det er aktuelt over tid. Brukende av andre teknologier kan investere i det, sånn at du kan få prispress
også på det du anser som trygt og godt og skal gi en stabil kommandantstrøm over tid nå, kanskje vil stå over et større press over tid da. Altså konkurrerende fremføringskabler? Ja, at det ikke alltid er ting jeg liker, vil vise seg å bli det som du anser som rasjonelt i dag, og ikke bygge ut mer. Men hvis det finnes så mye kapital der ute som trenger å sette pengene i arbeid,
Så kan du få noen til at det skjer grep som ikke er rasjonelt da. Sett i dag. Det er jo det store spøkelse om hva som kommer rundt neste sving. Det er ikke alltid det er substitutter heller. Sånn trent da. Vi hadde jo et eksempel her med digitaliseringsministeren på morgenen i dag som jo erkjenner at det å bygge ut de siste prosentpoengene av dekningen jo alltid koster mest. Da kan du hønne du tar i bruk nye løsninger da.
Så dette er utrolig spennende å følge. Jeg tenkte å avslutte med et eksempel som ikke ligger under ditt område, men Thomas Cook Travel gikk jo konkurs her. Og der var jo Ving Nordic reisebureau var jo... Ja, det var jo ikke vanskelig å få snudd den igjen og solgt videre. Og det var jo rett og slett fordi de var så gode på teknologi og på digitalt. Og det viser jo også at...
Det går an å jobbe seg opp i en posisjon og sikre seg en god fremtid hvis du tar inn over deg konsumentbehovene tidlig. Ser du noen som burde jobbe bedre, eller ser du andre gode eksempler på det? Ja, det kan jeg ikke kommentere på. Enkelkunder, men...
Det er jo mange som er gode nå, men det er jo som du sier, det er også veldig mange som må arbeide bedre også. Man må kanskje noen ganger ta de vonde skrittene og disrupte seg selv da, til en viss grad hvertfall, hvis du skal sette deg opp for fremtiden.
Det er jo passende avslutende ord, det, Aldrik Hart. Da har vi en jobb å gjøre, du og jeg. Jeg kan disrepte deg, og så kan du disrepte meg. Annette Fischer, takk skal du ha, og vi håper å kunne få høre mer fra deg når fiber er enda mer utbygd, og det kommer enda nye teknologier. Tusen takk.