2/16/2023

Hun overvåker 55.000 søppelkonteinere | #476

Teknisk Sett-podcasten diskuterer RIN, et teknologiselskap som effektiviserer avfallshåndtering gjennom sensorer og software. RIN overvåker 55 000 konteinere i Norge og har som mål å digitalisere hele avfallsinnsamlingen. Selskapet har utviklet patenterte sensorer som måler fyllingsgrad og avvik i søppelbeholdere, og bruker data til å optimalisere ruter, redusere antall biler og spare ressurser. RIN er også opptatt av å være en bærekraftig arbeidsgiver og rekrutterer fra Get Academy for å bekjempe utenforskap.

00:00

Podcasten diskuterer hvordan teknologi kan forbedre avfallshåndtering og gjøre den mer bærekraftig gjennom smart sensorikk og effektivisering.

07:43

Digitalisering og elektrifisering av avfallshåndtering gir store muligheter for innovasjon og samfunnsforbedring.

Transkript

Musikk

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i studio med Odd-Rikard Valmont. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. I dag skal vi snakke om noe som er veldig spennende i dimensjonen, noe som er kjempeavansert på sensorikk, men egentlig veldig basalt i andre enden. Til de grader. Søppel og avfall. Søppel og avfall, ja.

Hightech-søppel? Ja, det er noe en ting av det. Hightech-søppel, ja. Det er vel du king of hightech-søppel. Hvor mange telefoner har du kastet? Nei, jeg kaster ikke telefoner. De går til gjennomgivning.

Ja, men det er jo en og samme sak. Ja, det er det. Men det er jo utrolig spennende, fordi det er jo strekk i laget, Odd-Rikard. Enkelte regioner i Norge er jo veldig opptatt av å få kildesortert, men andre steder går alt i samme tønna fortsatt.

Ja, og det er jo nettopp den tønna da. Hva har vi kontroll på? Ja, og bilene kommer jo og tømmer enten den er halvfull eller slunken eller full, så

Eller ser ting. Eller smekkfull. Nei, jo, om sommeren på hverdag. Med topp. Med topp, ja. For å snakke om dette, så har vi fått med oss daglig leder i Rien AS, Nora Sørstad. Velkommen til oss. Tusen takk for at jeg fikk lov til å være med. Jo, det er bare hyggelig, og vi er veldig opptatt av dette, som du kan høre. Ja, veldig. Det som er spennende med dere da, som jeg har skjønt, det er jo at dere tar tech,

inn i avfallsbransjen og gjenvinning. Riktig. Så du må jo fortelle litt om hva perspektivet deres er. Ja, så RIN er et teknologiselskap som jobber mot å streamline waste management, kaller vi det. Men

Men på godt norsk er det å effektivisere avfallshåndteringen. Det gjør vi fordi vi mener at det vil gjøre at verden blir mer bærekraftig, mer lønnsom, og at vi derfor kan skape en bedre verden for fremtidige generasjoner. Dette gjør vi gjennom fire tjenester som er veldig tydelige mot et veldig tydelig kundesegment, og det er rett og slett avfallsaktørene.

Ja, for dette er ikke forbrukerorientert. I hvert fall ikke i denne omgang. Ikke i denne omgang. Vi i RIN fokuserer først og fremst på næringen. Så de som samler inn, og det offentlige segmentet selvfølgelig, og de større næringsaktørene, eller nærings-Norge og bedrifts-Norge egentlig. Og grunnen til at vi gjør det er at det er et enormt besparelsesbehov.

eller det er noe besparelsespotensial, utvilsomt. Og det er så store volymer der at hvis vi har en effekt der, så kan vi da også gå videre over til husholdningen også. Men samtidig, våre tjenester, spesielt det som går på når man henter, hvor fullt det er og så videre, det går på husholdning og på næring.

Jeg kom inn på sensorikken, for dere produserer jo, eller i hvert fall i konsernet, lager jo sensorer også. Hvilke typer sensorer lager dere? Vi har to forskjellige typer sensorer som er patentert. Det ene går på mer ultralydlesning i anfallsbeholdere, så det sier noe om når noe er fullt, og leser og gir tilbake igjen informasjon i vårt grensesnitt og i vårt software, som igjen genererer et

rute som er basert på behov og ikke på kalender rett og slett. Ja, du ser fyllingsgraden av kontaineren. Fyllingsgrad rett og slett. Og så har vi en annen sensorikk, og det sier ikke bare når det er fullt, men det sier også om det er et avvik. Det kan se avfallet litt.

Ah, nå må du passe på hvor du kaster og drikker. Så nå er det ikke noe sted man kan gjemme seg. Og det er jo fantastisk, ikke sant? Fordi da kan man igjen ha digitale verktøy som hjelper oss å ta det riktige valget. Enten om det er næring, eller privatperson, eller hva enn. Men du både ser hva som har blitt kastet, om det kommer noe avvik, og hvor fullt det er. Og alle disse

Den informasjonen her genereres opp til et grensesnitt i vår software, som igjen sier hvor mye penger du har kastet ut av vinduet, hvor mye CO2 du har produsert, hva er best mulig kjørerute i dag, og hva vil skje i morgen. Ja, for her kan du faktisk... Nei, den tegneren der kan vi vente med. Helt riktig, helt riktig.

Og det betyr jo at de som skal håndtere dette, enten er gjenvinningsselskapet eller renholdsselskapet, de trenger da kanskje færre biler. Færre biler er helt riktig. Og det som er gøy med det er at vi har faktisk ordentlig kundekase på det. Det er ikke bare noe vi skir, som alltid er veldig deilig teknologi.

Det er jo mange teorier der ute. Men det å faktisk ha praktiske, ordentlige bevis over lengre tid, det er kjempegøy. Så våre kunder har gått fra 70 til 30 biler, for eksempel. Det var jo voldsatt godt. De har redusert innhenting og kjøring fra fem dager til fire dager. Og det spennende her er jo at alle disse operative endringene som går på,

på hvor mange biler du har, hva slags biler du har, et cetera, går ikke på bekostning av produktivitet. Du gjør like mange oppdrag, du har like mye inntekter, men du er enda mer effektiv, altså enda mer lønnsom, og da enda mer bærekraftig. Ja.

Ja, det fjerner jo biler i trafikken også. Det fjerner biler i trafikken, ja. Det kan man jo se noen ganger, spesielt i byer da, Odd-Rikard, hvor disse gjenvinningsbilene tar jo plass, og de stopper jo her på. De tar jo plass, og de brommer fælt. Det er ikke mye elektrisering når du går der. Riktig, og dette her kan du gjøre på hvilket som helst type biler også, ikke sant? Dette er jo noe som går på...

ikke bare de store avfallsbilene, men vi har jo fleet management og kjøretfar på alle mulige biler, og veldig mange kommuner og avfallsaktører, om de er private eller nei, har jo mange forskjellige typer biler. Ja, det er det i størrelse også, men kan du legge en tid der, sånn at du ikke kommer til meg akkurat klokka seks om morgenen, du kan ikke vente etter åtte. Helt riktig, takk for at du spør. Det er helt riktig, så du kan sette inn forskjellige variabler i forhold til

byområdet, ikke sant? Det er jo flere forhåpentligvis lover og regler som kommer til å komme på vevstøv, et cetera, hvordan man skal kjøre innenfor ring 3, ikke sant? Så man kan legge inn de variablene, men viktigste av alt er også at man kan kjøre sikkert

Man kan føle seg trygg på at min rute legger ikke opp til at jeg skal drive og hente avfall på en barnehagsskole akkurat klokken halv ni når alle barna kommer til skolen. Nei, selvfølgelig. Ikke sant? Så det er det å ha et helhetsperspektiv på hele samfunnet. Og det er jo da man kan få ikke bare grønnere nabolag, men også bedre nabolag. Altså, dette er jo kjempespennende. Men hvor langt har vi kommet nå da, i 2023?

Altså, dere har holdt på en stund. Vi har holdt på en stund, ja. Vi har jo en industrikompetanse på ti år, faktisk. Vi er jo spinnende av selskap, men vi har jo også gjort et oppkjøp. Så kombinasjonen av det sitter vi jo på veldig mange år i kompetanse. Men nå er, og det er jo det som er så fantastisk med det, fordi nå er bransjen klar.

enten gjennom EU-regulativene og EU-taktsonologien. Ja, for det er også en driver her. Det er en stor driver, så det er en kjempeviktig driver. Men også det at man har utstyret nå. Altså man kan elektrifisere mye mer av infrastrukturen sin. Og så kommer jo nå de digitale tjenestene som faktisk har en kvalitet som man ikke hadde før. For man må huske også at det

dette er mange år med testing og prøving for å være helt sikker på at det er en tjeneste man kan stole på som en operativ aktør. Og det er kjempeviktig, for det er igjen mange variabler, så vi er jo på det punktet nå som er litt kan minne om da elbilene kom til Norge også, at vi kommer til å endre oss veldig mye på kort tid.

En sånn sensor får jo kjørt seg. Det må jo være solid. Ekstremt. Det må være kjempesolid. Det må tåle all mulig slags miljø. Fuktighet, regn, snø, kullegrader. Våre sensorer har stått ute i ti år og klart seg kjempebra. Ja, vi snakker om ti år. Hvilke geografier snakker vi om? Vi snakker Nord-Norge, vi snakker Nederland, vi er i Irland, København.

det var vi tidligere, men først uten å si jeg er feil, fordi at jeg sier egentlig UK. Veldig dårlig geografi. Men god i andre ting. Men heldigvis god i andre ting. Du får kjørerute, så du trenger ikke tenke på det. Helt riktig, jeg får den, så jeg slipper å tenke på det. Men i hvert fall har jeg vært ute i mange forskjellige typer...

klimaet over lengre tid, og batterilevetiden er veldig god. Den er også ti år. Ja, det bør den vel være. Hvor mange containerer har dere i systemet som dere overvåker? Per dags dato så har vi 55 000. Det er et stort antall. Jeg vet ikke hvor stort det markedet er, men hvor mange burde dere ha hatt, for å si det sånn? Ja,

Ja, hvor mange har vi lyst på? Ja, ja, men det er jo en grense på hvor mange kvaliteter det finnes. Absolutt, men det er helt klart. Men hvis vi skulle tenkt at vi skulle hatt det rin tjeneste da, ikke bare sensorne, men altså tjenesten vår, så snakker vi jo i Norden bare i hvert fall, i Norge to millioner kanskje. To millioner? Ja, vi beholder det. Åja, men snakker du om...

Men med beholder tenker du da enkelte søppelkasser også? Hva som helst egentlig, som man vil ha RIN-tjenesten på for å effektivisere avfallsmonteringen sin. For det kan være konteinere, de tradisjonelle stålbeholderne. Det kan være enklere beholdere. Så det kommer helt an på hva slags tjeneste du vil ha fra RIN. Men det vi kan i dag, det er at vi kan digitalisere

alt som har med innsamling å gjøre. Ja, vi snakket jo tidligere her om alt el-avfallet til Odd-Rikard. Elektro og mye sjeldne jordmetaller i avfallet hans. Men du har også type sykehus, du har et handlegger, du har det ene og det andre. Dette er jo spesialiteter. Helt riktig, og du kan jo tenke deg, ta Larvik kommune der, hvor Rien har sin hjemmebase.

der er det jo veldig høy fokus på skillesortering. Så en hver husholdning har jo fire beholder utenfor sin dør.

Så det blir jo kjempe mange, det er jo et kjempestort antall. Og da må tjenestene være fleksibel, de har høy kvalitet, og vi må kunne integrere oss mot eksisterende infrastruktur for å virkelig gjøre lack of a better word, begynne smart. Jeg er litt lei av å si smart. Ja, smart city. Smart city, ja, for det er blitt litt sånn buster som ingen vet hva det betyr. Men det er sånn vi kan effektivisere da. Ja.

Det er AI som gjelder nå. Men det som slår meg av, Rikard, er jo at dette tar jo renovasjon oppover både i anseelse og verdi og i sexiness da. Som industri. Så nå du får lyst til å gå hjem og kaste,

Men... Ja, men det er alltid fint å rydde opp da. I hvert fall. Men vi må spørre deg, Nora, hvor... Nå er vi tidlig i 2023. Hva er du midt oppi nå? Hvor står vi nå i det som skal skje for dere? Da står vi liksom i en situasjon hvor det er... Jeg tror det kommer til å være en litt sånn...

Hva skal jeg si? Hva kaller vi det? En kjempe stor pull mot digitalisering av avfallshåndteringen. Det har vi sett i anbud også. Vi vant et anbud nå forrige uke. Yay! Ja, gratulerer. Takk. Men det vi så da var at det var veldig mange nye

nye aktører som var med på det anbudet. Alt fra større bedrifter som IBM og Telenor til helt nye navn. Så jeg tror det kommer å være kjempe stort pull mot at oi, nå skal vi også være med å digitalisere dette. Ja, riktig. Så nå våkner resten av... Ja, nettopp. Men de har jo ikke samme kvaliteten. De har jo ikke samme erfaring. Så det vil være, tror jeg, litt sånn make it or break it

skille her nå, hvor man må virkelig vise at det, ok, dette her kan vi, dette her har høy kvalitet, vi har gode ROI-kalkulatere, vi har tydelige kundekaser, ikke sant? Og jeg tror det er litt sånn, hvis man klarer å materialisere på det, så blir det litt sånn last man standing. Men de konkurrerer på

Jeg ser ikke for meg at Telenor løper ut i hotellet. Nei, nei. De konkurrerer på programvarer, og så integrerer de seg med annen sensorikk. Men det kommer jo veldig, veldig mange nye nå som sier at man kan masse, men egentlig aldri tester det i riktig klima. Neida, det er jo helt riktig. Det er

aldri feil å ha vært ute og vært der hvor det skjer. Aldri vært feil å ha vært ute med internett før? Nei, det også. Sommernettet og internettet. Sommernettet var søppelarmt. Men det er akkurat det poenget der. Du må ha kjent på det i forhold til hva som er forskjellen i trendene. Hvordan er det sesongene påvirker oss annerledes? Hvordan er det nabolag påvirker analysen? I det hele tatt da.

Ja, og vi må bare presisere det, for vi snakker om digitalisering og elektrifisering. Vi har vært innom det, og det ligger implicit, men her snakker vi også om elektrifisering av kjøretøyflåten, de så svære bilene, ikke sant? Ja, ja. Og det er jo også et steg for disse aktørene, da. Absolutt, det er et kjempesteg, men det er et steg som er statlig.

det som er med noe annet som er bedre, men vi må også da kunne finne ut av hvordan vi kan belaste mindre også, og da må vi ha slike tjenester som Rinn leverer.

Avslutningsvis må vi komme inn på et spennende tema som du fortalte oss om før sendingen her, nemlig at dere forsøker å være bærekraftige arbeidsgiver. Dere drar gaming-ungdommen ut av det mørke rommet, får de til å kaste dette elavfallet, og så blir de avtøyere hos dere. Jeg synes dette var fantastisk. I RIN handler det ikke bare om bærekraft, om...

CO2-utslipp, reduksjon, færre bil på veiene, men det handler om hele samfunnet vårt. Fordi vi må være en fremtidsrettet arbeidsgiver,

Og vi må kunne se på hvordan vi kan være en bidragsyter til å skape en bedre verden for samfunnet vårt og gode, solide arbeidsplasser som forhåpentligvis er der mange år fremover. Og der er det veldig viktig å være en bidragsyter for å redusere utenforskapen. Så det gjør vi sammen med en aktør som heter Get Academy. Og vi gjør det på andre måter å rekruttere på også. Vi gjør det også på mer marked og disse tingene. Vi er opptatt av å finne aktører som ikke har det beste...

karakterkortet, ikke har gått på eks-skoler, men har en drive og en passion, begynner hos oss. Og derfor så har vi da 50% av våre utviklere er jenter og gutter som var i den kjelleren og som har kommet seg ut av det og er nå i fast jobb. Det er for resirkulert gamer, altså. Ja, ja.

Jeg har en eldre herre her fra en kjellerkontor også. Vi er aldri stupefuneret heller ikke. Nora Sørstad, tusen takk for at du tok turen innom oss. Daglig leder i Vina S. Vi bare ønsker lykke til. Vi skal følge med. Det blir spennende å kaste avfall her etter, Rondrik. Ja, det gjør det.

Oslo kommune har et støk å gå, tenker jeg. Ja, jeg tenker vi er her for å samarbeide, og vi kommer til å skape gode løsninger sammen. Veldig bra. Takk til deg, Nora. Takk til Odd-Rikard Wallmoth, vår produsent Sebastian Hagmo, og mitt navn er Jan Moeig.

Nevnt i episoden

RIN

Et teknologiselskap som jobber med å effektivisere avfallshåndtering.

EU-regulativer

Reguleringer som driver digitaliseringen av avfallshåndtering.

EU-taktsonologi

En teknologi som driver digitaliseringen av avfallshåndtering.

Get Academy

En aktør som samarbeider med RIN for å rekruttere fra gaming-miljøet og bekjempe utenforskap.

IBM

Et selskap som er med i et anbud for å digitalisere avfallshåndtering.

Telenor

Et selskap som er med i et anbud for å digitalisere avfallshåndtering.

Larvik kommune

En kommune hvor RIN har sin hjemmebase og hvor det er høy fokus på skillesortering.

Oslo kommune

En kommune som kan samarbeide med RIN for å forbedre avfallshåndtering.

Smart city

Et konsept som brukes for å beskrive digitalisering og effektivisering av byer.

En teknologi som brukes for å effektivisere avfallshåndtering.

CO2-utslipp

Et mål for RINs bærekraftinnsats, hvor de ønsker å redusere utslipp gjennom effektivisering av avfallshåndtering.

Elektrifisering

En viktig del av RINs bærekraftinnsats, hvor de støtter elektrifisering av kjøretøyflåten.

El-avfall

Avfall som kan resirkuleres og som inneholder sjeldne jordmetaller.

Sensorer

Teknologi som RIN bruker for å overvåke søppelbeholdere og optimalisere avfallshåndtering.

Software

Teknologi som RIN bruker for å analysere data fra sensorer og optimalisere avfallshåndtering.

Ruteoptimalisering

En funksjon i RINs software som bruker sensor-data for å planlegge optimale ruter for avfallshenting.

Fyllingsgrad

En verdi som RINs sensorer måler for å indikere hvor fullt en søppelbeholder er.

Avvik

En verdi som RINs sensorer måler for å indikere om det er uvanlig avfall i en søppelbeholder.

ROI-kalkulatere

En måte å måle lønnsomheten av RINs tjenester.

Fleet management

En funksjon som RIN bruker for å optimalisere kjøretøyflåten og redusere kostnader.

Ring 3

Et område i Oslo hvor det er restriksjoner på kjøring med avfallsbiler.

Barnehage

Et eksempel på et sted hvor RINs system kan sikre at avfallshenting ikke skjer under skoletid.

Grønnere nabolag

En positiv effekt av RINs system, som bidrar til å redusere trafikk og utslipp.

Elektrifisering av kjøretøyflåten

Et viktig steg for avfallsaktører som ønsker å bli mer bærekraftige.

Bærekraftig arbeidsgiver

Et mål for RIN, som ønsker å rekruttere fra gaming-miljøet og bekjempe utenforskap.

Utenforskap

Et problem som RIN ønsker å bekjempe ved å rekruttere fra gaming-miljøet.

Teknisk Sett

En podcast fra TU som diskuterer teknologi.

Et norsk teknologi-magasin.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmont

Guest

Se mer

9/26/2019

Teknisk sett

Episode 222 - Endelig skal karbonet fanges og lagres

I flere år enn vi liker å tenke på har vi snakket om CCS (karbonfangst og -lagring) som teknologien vi trenger for å dytte karbonet tilbake til der den kom fra, i form av hydrokarboner. Vi har investert i månelandinger, og milliardene har rullet. Men nå skal det skje noe. Sannsynligvis. I dag snakker vi med hun som leder CCS-prosjektet på Klemetsrud, Jannice Gerner Bjerkås. Herfra skal CO2 vaskes ut av røykgassene fra søppelforbrenningen, transporteres på elektriske tankbiler og båt, og presses ned i en dertil egnet struktur i Nordsjøen.

Se mer

1/16/2020

Teknisk sett

Episode 247 - Hvordan skal vi få has på plastberget?

Plast er fremdeles et fantastisk materiale. Og vi kommer til å produsere mer av det i mange år framover. Samtidig må vi også sørge for at råstoffet ikke havner på avveie. Alt for lenge har mange land kvittet seg med plastavfall ved å la det flyte ut i elver og vassdrag. Ute av syne er ute av sinn. Dette har plastindustrien visst siden slutten av 90-tallet. Nå er tiden kommet til å fordele ansvar og rydde opp, ikke bare peke på andre. Plastbransjen selv ønsker at vi samler inn og gjenvinner og det pågår mye arbeid for å rette opp i problemene. I dag snakker vi med direktør for bærekraftig utvikling i forsknings- og konsulentselskapet Norner AS, Thor Kamfjord, som har spesialisert seg på plast.

Se mer

Laster