Episode 213 - Han fikk Forskningsrådets innovasjonspris

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter som sidd vanlig her med Aldrik Art. I en båt, Jan, på Arndalsuka. Du, vi er på havet. Enda en gang. Og vi sitter og gynger litt nå også. Det gjorde vi sist da, så satte vi buken på en seilbåt. Nå sitter vi litt på en katamaran. Ja, det går oppover med oss. Ja, det gynger litt der også. Vi har nettopp vært med på noe veldig spennende. Det er nemlig slik at Norges forskningsråd delte ut sin innovasjonspris her i Arndal nå i ettermiddag. Og vi har fått tak i vinneren. Vi kommer tilbake til det. Men først, administrerende direktør i Norges forskningsråd, Jon Arne Røttingen. Du må fortelle oss litt hva denne prisen er. Ja, denne prisen har vi delt ut nå i over ti år. Og vi er veldig opptatt av å hvor viktig forskning og utvikling er for utvikling i Norge, verdiskapning og nå ikke minst grønn omstilling. Vi skal erstatte våre eksportinntekter som gradvis vil bli mindre av på grunn av at oljeinntektene våre vil gå ned. Og da trenger vi forskning og utvikling og ny teknologi. Og så er det slik at denne prisen ønsker vi skal være en inspirasjon til både individer og miljøer for å nettopp kunne korrideres. koble forskning og utvikling og innovasjon. Da tenker vi både den forskning og utvikling som kommer fra forskningsmiljøene, men vel så gjerne den forskning og utvikling som man ser behov for i markedet og i bedriftene, og dermed får støtte fra forskningsmiljøer for å drive. Var det mange kandidater på en sånn pris i år? Det er alltid mange kandidater. I år fikk vi 30 nominasjoner, og så hadde vi først en shortlist, og så til slutt valgte vi prisvinner. Og prisen er på en halv million? Prisen er på en halv million og skal gå til innovasjonsformål. Så de får ikke lov å kjøpe seg kasserist med champagne altså? Vi kan sikkert få sprette en flaske sammen med sine medvidere. Vi må jo nevne at her, hvis vi tar litt sånn, Sivin har fått denne prisen tidligere, de kjenner vi godt, Thermo Fisher, også fantastisk prosjekt, Borgård, Prox Dynamics, Flør, Det er mange. Det er mye heltere her altså. Men da må vi jo avsløre da, hvem som har fått prisen, og ikke bare det, men gratulerer. Du sitter der, Asgeir Sørensen, gratulerer. Tusen takk. Det er som de sier i idretten, hva føler du nå? Ja, jeg kan ikke si, jeg ble satt ut når jeg hørte om det, spesielt fordi at Ja, det er veldig mange som kunne vært kandidater, og som vi hører som er kandidater. Så jeg må jo si veldig takknemlig på vegne av det teamet som jeg får lov å lede, og at vi har klart å bli lagt sånn merke til. For vi har jo satt hodet på blokka, og det er veldig artig og veldig inspirerende å se at vi Vi heier frem når vi er i stand til å ta grunnleggende forskning og bringe noe av det ut i kommersialisering. Og da må du jo fortelle lytterne hva det er dere driver med, som gjør at dere har fått prisen. Jeg leder et senter for fremdragende forskning som heter Autonome marine operasjoner og systemer. Det er litt langt. På kort kaller vi det for AMOS. Det forhører vi også navnet på en profet. Ja. Men det som det egentlig handler veldig mye om, det er at vi forsker på metoder og og teknologi som går på hvordan vi kan automatisere, introdusere mer, blant annet også kunstig intelligens, øke operabilitet til skip- og havkonstruksjoner, og vi jobber med tre prosjekt. Det ene er og teknologi for kartlegging av havområdene. Norge er jo en stormaktig havs, og vi har allerede store aktører og mange leverandører. Og mye ressurser i havet. Ja, absolutt. Vi skal ta vare på de ressursene, vi skal forvalte dem. Norge med sin plassering er veldig viktig med å bringe kunnskap om blant annet klima og miljø. Vi jobber mye i nordområdene med dette. Det vi oppdaget for å gjøre det effektivt, må vi bruke avansert teknologi. Når vi startet ANOS, sa vi at vi skulle øke muligheten til å kartlegge dekning med ti ganger. Vi skulle gjøre det til en kostnad på en tiende del. For å kunne gjøre det, må vi bruke roboter. Det er det andre. prosjektet vi har i Amos det går på marin robotiserte plattformer og det her går på kartlegging av havet og forstå havet i rom og tid Men da snakker vi om sånne autonome droner, torpedolignende ting Det er helt riktig så vi jobber med vi jobber da med autonome undervannsfarkoster Vi vet jo at i Norge har vi veldig sterke selskap på det. Kongsberg er et eksempel på det. Vi jobber tett med dem. FFI har mye kunnskap rundt det. Vi jobber også med autonome småskip som gjør at dette kan være mer effektivt. Så bestemte vi oss at vi skulle gå til luft. Vi har stor satsning på droneteknologi. Og ikke bare der. I de siste fem årene har vi også sett behovet for å gå fra små satellitter Vi får en informasjonspyramide. Vi sa vi skulle ha ti ganger så mye data til en kostnad på en tiende del. Så snakker vi nå med det digitale skiftet, tusen ganger mer data. Og enda mer. Dette er kunnskap som er helt avgjørende for å forstå havet og prosessene som er der. Det er jo viktig, og det hører vi her i Arnaldsøk, at vi virkelig begynner bidrar til å styrke de næringene som er godt etablert i Norge. Det er der vi kanskje har størst sjans til å kommersiere og analysere nye ideer, men ikke minst å styrke den næringslivet vi allerede har. Og det er kanskje det er et godt eksempel på. Det er riktig. Så et eksempel på for eksempel vi altså dårlige tider er ofte gode tider for innovasjonen. Ja, en krise kan brukes til innovasjon. Vi var veldig tydelige når den kom. Det sank inn på to måter. Det ene er at du får en erkjennelse av hvor viktig hav og havteknologi, altså de næringene, er for Norge. Når vi da som et forskningsmiljø, som er helt i spydspissen, ser at her er det muligheter til å sikre nye arbeidsplasser, ny teknologi, Norges posisjon, så ble det faktisk et samvittighetsspørsmål for Norge. for oss som er forskere i AMO, så vi er nødt til å ha et bevisst forhold til det og sikre Norges interesse i fremtiden. Det gjør jo ikke bare, det tar jo ikke bare fem nye kunnskaper, det tar jo fem nye hoder også, og det er en ganske anselig produksjon av kandidater altså. Ja, jeg må jo si at som et senter på et universitet, vårt viktigste bidrag er ikke bare teknologi, det er faktisk produksjon av kandidater. Og det at vi da propper de kandidatene full med kandidater med kunnskap og faktisk også en bevissthet om hva er mulig og at alt er mulig og at du skal være med og gjøre en forskjell. I Ålise har vi rundt 100 masterstudenter som jobber inn mot ANOS og så langt har vi utdannet rundt omkring 80 pluss doktorander og vi har mange forskere så det er et betydelig, kan du si, avtrykket i det norske samfunnet her. Ja, for det jeg har skjønt er at dette programmet, det var et tiårig prosjekt. Det stemmer. Og dere har en tredjedel igjen, cirka. Ja. Så da skal dere utdanne enda noen flere. Men, Asger, jeg er nødt til å nevne her, fordi sånn jeg har skjønt det, så er jo din og senteres suksess litt som følge av en oljekris i 86'. Ja, på en måte kan du godt si det. Det var litt tilfeldig at det ble sånn. Ja, faktisk. Da var jeg også student i mine dager, og jeg begynte som student på marinteknikk, og så så jeg at dette kunne kanskje gå veldig galt med jobb og så videre. Så jeg sammen med en annen av mine kollegaer, som nå heter Tore Inge Fossen, så begynte vi å studere kubernetikk samtidig. Og det er egentlig, marin kumulantikk ble jo til av oss som studenter, som da ble strukturert inn som en fordypning i 99 av NTNU. Og det er jo litt morsomt, og det er helt klart at det er Du skal aldri undervurdere en students opplevelse. Mulig at jeg var litt hypersensitiv på det tidspunktet, men det var positivt. Jeg ser også det når oljeprisen falt nå, så var det ganske mange som bytte grunner, og det kom opp mange nye ideer. Etter det har vi fått en bølge av grunnevirksomhet. Så det gjentar seg at denne kriseforståelsen er ikke så dum. Nei, absolutt. Det kan vel sikkert Røtingen si litt om. Ja, absolutt. Det er interessant at noen av de regionene i Norge som bare har restrammet nettopp oljeprisfallet, der vi har sett for eksempel størst vekst i søknader til skattebundordningen, som var den første terskelen for å kunne drive nye entreprenørvirksomheter. Ja, det er i hvert fall utrolig spennende områder dere driver med, men det var et tredje område som jeg ikke tror vi kom inn på, nemlig dette med skip og offshore-konstruksjoner i tillegg. Det er ikke bare disse små drommene. Nei, det er helt riktig. Vi jobber med marine konstruksjoner og hydrodynamikk og kubinetikkstyring av både både skip, og en del av det er faktisk å bidra til det grønne skiftet. Vi har hatt mange prosjekter på det med hybride kraftsystemer ombord på skip. Vi jobber også nå med autonome skip, Vi jobber også inn imot forståelse av havbrukskonstruksjoner, og hvordan vi kan lage for eksempel lukka havbruksmære, så at du kan drive oppdrett i fjorer hvor det er brakkvann. Vi har også mange som jobber med offshore vind, og hvordan du egentlig kan bruke kybernetikk til å standardisere for eksempel bundfundament på bundfaste offshore vindmøller. Så det er veldig omfattende, som dere skjønner. Det høres ut som det er mange gode grunner til at denne mannen av Amosenteret skal få denne prisen. Det kan ikke være vanlig å holde på med så mye høyt og lavt. Nei, dette må jeg si er ganske unikt. Vi synes det er ekstra spennende at dette er på en måte en innovasjon i seg selv, fordi Asker leder jo et senter på fremragende forskning, og utgangspunktet er jo det senteret som har bare ett mål i sikte, og det er å drive fremragende forskning, skrive gode forskningsartikler og være i fronten internasjonalt. Og ofte er det grunnleggende forskning, kanskje ganske langt unna nye innovasjoner. Men her har vi også et miljø som greier å koble den kraften kunnskapstørsten til oss og se hvordan den kan brukes. Og den koblingen er utrolig spennende. I tillegg så hører vi jo om en fagperson som er tverrfaglig, ikke sant? Lager rett og slett sitt eget fag gjennom å koble to. Og sånn er det ofte. Vi snakker om tverrfaglighet, men ofte er jo fagene ikke stabile. Det som ikke er tverrfaglig i dag er kanskje nye fag om ti år som har nettopp koblet det fordi det er så viktig. Så jeg søter mange gode grunner til at prisen er vel fortjent. Vi har også skjønt det, Asger, at du er jo litt dypt nede i materien selv og du er ikke bare leder. Nei, jeg er det vi kaller spillende trener, hvis vi bruker den terminologien. Litt gal professor? Ja, og kanskje også på grensen til å være hyperaktiv, men samtidig er det en del av det fantastisk spennende å jobbe. Jeg vil også slå et slag på det å være professor på et universitet. tenke å få jobbe med den viktigste kapitalen Norge har. Unge, tørste, inspirerte ungdom. Vi er veldig heldige. Det er klart at det gir et påfyll av energi. Men jeg må jo også si, når vi putter det i en kontekst hvor Norge, innenfor havnæringen, så er ambisjonsnivået høyt. Og dermed så er det jo litt det samme som Ole Gunnarsson solskjær nå møter i Champions League og prøver å lære dem der. Det er jo å Det samme har vi innenfor havteknologi. Her skal vi være i front. Det er bare å vende til det. Men er du superoptimist på norske veiene, at vi skal virkelig kunne ta byggindustri av dette? Ja, jeg er det. Men jeg også kan jo si at den blanding mellom optimisme, visjon, men også litt sånn uro, som ligger på den måten at vi er kanskje litt bedøvde, og jeg tror også Norge er litt bedøvde av å ikke ha helt tatt innover seg de enorme verdiene vi har fått lov å få gjennom, blant annet særlig olje og gass. Og for å bruke et bibelsk uttrykk, så er vi inne i syv gode år, og jeg er veldig opptatt av at vi bruker noe av vår... mulighet til å spisse oss, som Jon Arne var inne på her, til det som kan komme etter, og ikke sovne. Og det er veldig viktig, og i en SFF som er forskningens svar på toppidrett, så handler det om å sitte fremst på stolen hele tiden. Og jeg er veldig glad for at forskningsrådet er så tydelig på å pushe det her fram, og det er viktig. Men disse 500 000 kroner, det er jo sånn over de ti årene dere har finansiert, så er jo ikke det så mye av budsjettet. Men har du tanker om hva dere skal bruke, eller hva de kommer til å bli brukt til? Hva de 500 000? Premiepengene? Det eneste jeg kan si nå om det, det er at jeg er opptatt av, som jeg var inne på i stedet, menneskelige ressurser. og jeg er opptatt av å gjødsle, men der har vi en idé sammen med forskningsrådet som vi kommer til å komme tilbake til, og det kommer til å bli knakende god. Jeg synes vi er jo... velkjent med at Norge er veldig flink til å ivareta oljeformuen vår, den rikdom igjennom forvaltning av den økonomiske kapitalen. Men jeg tror det er viktig å huske på at vi har en enorm kunnskapskapital, miljøkapital i de miljøene som har blitt gode, både i forskningsmiljøene, men også ikke minst i industrien og leverandørindustri. Veldig viktig å bruke den kapitalen og se den verdien den har også når vi faktisk må da utvikle nye næringsområder. Det er superviktig. Og Rikard, dette kunne vi ha snakket om i lange tider. Du setter meg til at vi må til Trondheim og snakke mer med den fyren her. Ja, men han har noen sånne store bassegger der oppe. Det jeg tenkte på, han kunne... Inntil vi kommer kan vi kanskje sette i gang et prosjekt med et gyngefritt, havgående, autonome podcaststudio. Det kan vi trenge til neste år. Asger Sørensen, gratulerer og lykke til. Vi kom på besøk til deg en dag. Jon Arne Røttingen, dette var utrolig spennende. Vi gleder oss allerede til prisen til neste år. Dere har jo mye morsomt dere viser frem. Og vi har mer og mer å ta av. Det er det som er det spennende. Det er jo super gledelig. Fortsett. forskningsmiljøene og industrien samarbeider i større og større grad, og vi skaper spennende innovasjoner som mange fortjener en pris. Jeg vil jo gjerne si, jeg fortalte jo at jeg jobbet ti år i ABB, og jeg har også som gründer vært mye ute. Jeg tror en unikhet vi skal være veldig oppmerksom på i Norge, det er de nære relasjonene mellom myndighetene, mellom industri, forskning, undervisning, og det at vi ikke er så mange og avstanden er så kort, det at vi kan snakke sammen og vi kan agere fort, og det er et konkurransefortsyn. Og det ser vi jo her på Arndals UK også, hvor man treffer på... Det er et godt eksempel på det. Det er et kjempeeksempel på det. Det er mange som nevner akkurat det. Det er det med norske tilliten. Kompakt Norge er. Ok, lykke til med resten av Arnhavnsuka, og vi gleder oss neste år, vi og Arne, til det kommer en ny enda kåring. Takk skal dere ha.