7/16/2020

Episode 282 – Silvija Seres (del II)

Silvia Seres, president i Politeknisk Forening og gründer av LearnTech, diskuterer livslang læring og hvordan vi kan bli bedre på å dele kunnskap og markedsføre oss selv. Hun mener at Norge er flinkere til å levere enn å selge, og ser et potensiale for å bli ledende innenfor områder som kybernetikk, hydrogen og akvakultur. Seres fremhever viktigheten av å omstille seg til nye teknologier og forretningsmodeller, og ser LearnTech som en plattform for å dele kunnskap og inspirasjon.

00:00

Podkasten diskuterer livslang læring, innovative læringsmetoder og viktige teknologiske emner med gjest Silvia Seres.

08:04

For å sikre bedriftens fremtid, må du omstille i dag, lære nye verktøy og utvikle bærekraftige forretningsmodeller.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg står her med Odd-Rikard Wallmott. Hei, Jan! Hei, Odd-Rikard. Du nevnte her i en nylig podcast at du kanskje til og med muligens du trengte litt voksenopplæring. Ja, men det gjør jeg jo hele tiden. Det gjør jo alle. Selv du.

Absolutt. Jeg er enig for det med en gang jeg våkner om morgenen, og

Og det er helt riktig. Jeg tror ikke alle som tenker sånn, dessverre. Nei. Men det er noen som gjør noe med det også, da. Og her har vi fått tak i en gjest som ikke bare gjør noe med det, men på et litt nytt konsept, kan vi si. Fordi det er jo viktig også at når vi skal ha livslang læring og alle disse tingene, at vi kanskje ikke fortsetter å gjøre læring på den måten vi har gjort det, men prøver å finne nye konsepter.

Vi kan jo bare introdusere deg, Silvia Seres. Velkommen. Takk. Du er, det må vi nevne, du har jo en doktorgrad i matematikk fra Oxford, og er president i Politeknisk Forening, men du har også...

leder en startup som du selv har satt i gang som heter LearnTech der dere har laget 750 podcastepisoder det er jo bare å bøye seg i støve ja det er det altså vi er ikke på 300 nå sånn driver vi akkurat dette med læring på en ny måte fortell

Jeg er opptatt egentlig at vi skal lage innhold som er ikke bare underholdning, men instruerende eller inspirerende også, altså edutainment. Og har et format som sklir helt ut på tid, fordi det er så mange gode historier om vi har lært fra hvert enkelt menneske vi snakker med. Og så har vi

så mange gode teknologer i dette landet som vil mye, men de hører du som regel ikke på konferanser. Det jeg har hørt mye på gjennom disse konferanser, hvor jeg ofte holder innlegg om digitalisering og samfunn og fremtid og sånt, er ofte konsernsjefer, ofte politikere, men de som faktisk gjennomfører noe på verdensledende måte, de blir ikke invitert dit. Og

Det er ved å høre på det konkrete at jeg tror at man begynner å forstå den fremtiden vi går inn i. Det er ikke alle konsernledere som kanskje er de beste fortellerne heller av hva som har skjedd. Nei, jeg synes ofte så må de snakke etter en blekke fra en markedsavdeling som har veldig mange store ord. Men man sitter litt igjen med følelsen av at dette er veldig bra, men jeg er ikke helt sikker på hva de gjør. Men når noen forteller deg om et konkret prosjekt, la oss si verdens beste prosjekt,

optimaliseringsgreie for flytende havvind, som vi kanskje har sjans til å være verdensledende på, ved å hente masse kunnskap fra offshore og kybernetikk, så begynner du å skjønne hvor går energi? Hva betyr digitale tvillinger? Og så videre.

Ja, her og Rikard har du fått en som kanskje har like mange favorittområder som deg. Ja, utenom diverse måter å sage tre på, det har vi funnet ut før. Men jeg tror du har veldig rett med det her med at det ikke alltid lederne skjønner alt som står på powerpointen sin. Nei, det er ikke det at de ikke skjønner, men jeg tror de er litt begrenset i frihetsgradene sine om hvordan de skal snakke om fremtiden. De må tenke aktivt.

reaksjon med en gang, mens en prosjektleder kan snakke om hvor de vil og hva de vil med prosjektet, og hvorfor er det til spennende og mulighetene, så

Og jeg er like lett antennelig som deg, da, Tine Lewis, på de ideer. Og det har rett og slett vært et kjempeprivilegium for den som lærer mest gjennom dette her. Det er antakelig meg. Men når dere har laget 750 episoder, hva er temaene? Jeg skal si bare en liten ting først, og det er dette med læring. Fordi vi har snakket lenge om livslang læring, Jan.

Og fortsatt så sier folk at ja, ja, selvfølgelig. Det er litt sånn som å være for mer klima. Ja, det er lett å si. Altså, du kan ikke være imot det. Nei. Men bare noen andre gjør det, så jeg slipper. Og det er litt sånn, man skal ikke tåle så inderlig lett en læring som ikke gjelder en selv, tenker jeg. Vi sender disse kidsa på kidsakoder, hvor mange av oss voksne har vært på en kidsakodekurs, og hvor mange av oss hadde egentlig hatt glede av det. Jeg tror de fleste, ikke?

Ikke sant? Så det jeg har lyst til er å minne folk på at livssanglæring er både et privilegium og et ansvar. Vi har alle sammen ansvar å holde oss relevante i den fremtiden vi går inn i. Og det er et demokratisk oppgave også for samfunnet, altså den felles kunnskapen som gjør at vi takler fremtiden eller ikke.

Det er den viktigste kraften som hjelper oss om noen år. Jeg tenker det er en gammel vits fra en CFO og CEO, altså en finanssjef og en konserndirektør eller administrerende, hvor finanssjefen sier «hva hvis vi lærer opp alle disse folka og de forlater oss?»

Og så sier konsernsjefen, ja, men hva hvis vi ikke lærer dem opp? Og de blir. Men jeg tror det er etter den siste modellen at vi kjører litt for mange, og så gir vi pakker, ikke sant? Så jeg tenker at vi må inn i den fremtiden, og jeg elsker å lære. Jeg tenker på at det er et privilegium, og jeg har en mann som har sagt at hvis jeg går og tar en grad til, så skiller han seg. Så nå må jeg gjøre dette her på si. Ja, du må det. Og det rigger jeg til, da. Men det jeg skulle si om temaene, da, er at...

Det begynte med at vi hadde lyst til å lage de beste norske eksemplene på AI. Og så samlet vi 40-50, nei, 30-40 på AI. Det gjøres så mye kult innenfor AI konkret i Norge. Dette er grunnere, dette er forskere, dette er ledere. Men noe av dette her, så begynte vi å snakke med folk som sa at det er mer Big Data enn AI. Ok, så lagde vi tema Big Data.

Og så begynte folk å si til meg, kan ikke du lage noe på droner? For det trenger vi der vi er. Så samlet vi 15 historier om droner i en konkret bruk av droner til helt nye produkter og tjenester. Eller noe som bygger droner.

Så gikk vi i VR, så tok vi helsetek, så tok vi big tech, så tok vi ocean tech, så tok vi food tech, altså legal tech. Og nå er det altså 35 tilsvarende temaer, hvor de fleste er teknologitemaer.

Mens tre er sånne samlebøtter, fordi det er litt for mange ledere som egentlig mener kjempespennende ting, men sier at du er ikke teknolog, så jeg vil ikke. Så sier jeg, ok greit, men da kan vi snakke om hvordan den nye teknologien, brett, endrer dine forretningsmodeller, der det LearnBiz, eller hvordan den nye teknologien endrer samfunnet vårt, og der det LearnSoc. Og nå har jeg også fått lov til å snakke med en del politikere om rett og slett

Vi kaller det teknologipolitikk, men det er egentlig den nye politikken som skaper rom for den nødvendige omstillingen. Og der har det egentlig vært utrolig gøy å få observere det som skjedde gjennom korona. For nå var det omstilling på steroider, ikke sant? Ja, for det er jo et poeng også. En ting er en ny kunnskap, men noe av det som er universelt er jo å få en organisasjon til å bli med på endring.

Ja, og der tror jeg at alle ser kostnadene kortsiktig, og så er det veldig usikre inntekter langsiktig, for dette er nye forretningsmodeller ofte. Og der er det veldig viktig å tenke scenarier og tenke seg en tid hvor verden ser grunnleggende forskjell. Altså, tenk hvis dette virkelig slår til når det leverer AI og data og så videre.

Hvor står din bedrift da om, la oss si, 15 år? Jeg kunne vette at det er ikke om 15, men om fem år at din bedrift faktisk står der. Og da er spørsmålet, hva må du gjøre i dag for å begynne å rigge bedriften din til å være et sted som er levlig om fem år? Og da, en av tingene jeg er sikker på, det er at du må starte noen nye ting. Og det betyr at du må kutte ut noen av de gamle tingene, selv om du kanskje fortsatt kan gjøre det profitabelt. Og så må du kanskje også begynne å

lære deg de nye verktøyene. Det eksempelet har vi sett for eksempel i olje og gass, helt voldsomt nå i korona.

Og så grunnen til at oljeprisen gikk så langt ned som den gjorde, er ikke helt uavhengig av korona, ikke sant? Verden bruker mye mindre olje. Og for ett år siden igjen var det en utrolig spennende mann på DNVGL sin Energy Transition Outlook-konferanse, som snakket om at det er en finansmann fra London, som i Norge turte å si at han mener at vi skal skrive ned oljeassets. Fordi de mener at prisen kommer til å gå ned, og det er fordi oljeprisen er

drevet av etterspørsel, ikke av tilbud. Og ingen trodde på ham. Og så skjedde det plutselig når etterspørselen forsvant. Og så må du plutselig finne nye forretningsmodeller der også. Og tenk deg at dette kan skje på så mange fronter, med eller uten korona. Og jeg håper inderlig at vi kan ikke use det vi har sett under korona. Så omstillingen

Bruk den friheten du har fått til å omstille nå, og omstil for alle penger. Men det er en annen dimensjon som jeg må komme inn på her. Dette vet jeg vi har snakket om tidligere. Du har hatt mye av din tidligere erfaring og bakgrunn fra utlandet, fra Oxford og ser Norge litt utenfra. Likevel er du veldig optimist på Norge som nasjon, på hva vi har å bidra med.

Og til tross for at vi står i en sånn litt bagat med olje versus nye ting. Hva er forsken vår som nasjon, sånn sett utenfra, og hva er utfordringene? Jeg får lurt på om jeg skal være sånn superpersonlig også. Altså, jeg kommer da fra Søreuropa. Jeg er ungarsk, men har vokst opp i Serbia, eller i Oslavia som det var den gangen.

Og kommer da antagelig med litt for direkte språk og litt for mye følelser sammenlignet med den gjennomsnittlige nordmannen. Men jeg tror kanskje jeg er blitt mer glad i både nordmenn og Norge enn det nordmenn er. Og jeg har da studert på blinderen og etter hvert blitt kjæreste med han som er min mann i dag. Men vi slo opp når jeg skulle til Oxford for å ta doktorgrad.

Og jeg hadde en kjæreste i Oxford som var en sånn amerikansk super intellektuell cool dude. Og på et eller annet tidspunkt så fant jeg ut at jeg savnet nordmannen min. Og det er veldig forskjell på personligheten, ikke sant? Hvor du har den quietly confident nordmannen som leverer alltid. Og er veldig modig, men veldig stille og tilbakeholdende, ikke sant? Og gjør ting best i verden. Versus en sånn utrolig markedsføringsdyktig amerikaner.

Og jeg tror at hele landet, Norge, er litt der at vi leverer så fantastisk godt, og så er vi litt dårlige til å markedsføre dette her. Vi snakker oss litt bort i sosial kapital og sånt, men det er et eller annet med janteloven, eller jeg vet ikke hva det er kulturelt.

Men til syvende og sist så tenker jeg at det vi har fått til med å være verdens rikeste land per capita, verdens lykkeligste og så videre, det gjorde vi ikke bare fordi vi fant oljen. For det gjorde også Venezuela. Vi klarte å lage oljeservices på en måte som ingen andre land klarte. Og så klarte vi å eksportere kunnskap, og så var det regulering rundt oljepenger og sånt.

Dette er noe vi kan gjenta nå på offshore-vind, hydrogen, akvakulturer, shipping og generell maritime, infrastruktur og velferd. Det jeg håper er at vi samler oss rundt noen av disse temaene og kjører på for å vise...

tror jeg var en av de to ledende makter i verden, kanskje tre på kybernetikk og kontrollteori for 50 år siden, det er bare at vi var litt for tidlig ute i forhold til samfunnet vårt Balken og Co. og bygd orientert programmering og dette kunne vi nå anvende ikke på markeder som USA og Kina kan, de har mye større markeder å jobbe med

Men prosessindustri, data som har med prosessindustri å gjøre, digitale tvillinger for å styre grid, for å styre skip, optimalisere designet ved likeholdet, de nye energisystemene, de nye samfunnssystemene, jeg tror at vi kan gjøre ting der som hele verden kommer til å vilje kjøpe.

Jeg blir nesten rørt. Dette var alle favorittområdene mine. Alle 800 og... Nei, altså de er i 60. Og jeg er så enig med at jeg kan... Du blir litt fornøyd med det. Da kan vi jobbe med dugnad. Vi må jo gjøre det her. Og det kan jo være at koronaen har gitt oss et startskudd også. Ja.

Så vi kan utnytte dette fornuftig nå? Vi har disse NTNU, Sintef, DNVGL, Kongsberg, på en måte systemene våre, som kan så mye spennende om dette her. Og så har vi noen store bedrifter som burde kjøpe dette her og satse nye forretningsmodeller på dette. Og så har vi offentlige apparat som kunne subsidiert og insentivisert dette her

og så har vi alle de gode grunderne som kommer med løsninger, men som vet ikke hvem de skal få solgt det til. Og det å gjøre en sånn systemisk rigg, og der kan ikke jeg nok politikk til å lage en politikk som driver dette her. Men dette er veldig spennende oppgaver for våre politikere. Det er riktig, og det er litt av problemet i Norge at når en liten grunder har fått opp noe, stort sett så kommer det en amerikaner eller en kineser og kjøper det opp.

Ja, men der er også litt av utfordringen, Silvia, at vi er kanskje litt beskjedne da, når vi skal ut i verden og selge produktene våre. Da hadde vi kanskje hatt bruk for amerikanerne da, vi oss. Ja, vi må nok i hvert fall lære fra dem, ikke sant? Hvor man lager en stor fasade, og så bygger man på harde livet med å gjøre alt bak den fasaden, i forhold til hva man har solgt, i stedet for at alt skal virke 150 prosent før man tør å begynne å selge det.

Veldig bra, Silvia. Tusen takk for at du tok turen innom. Vi får jo bare nevne at det ligger 750 podcastepisoder her på Learn.tech. Learn.tech. Learn.tech. Og Rikard, da får du enda noe å holde på med i sommer.

Kanskje jeg skal nevne også at du kan ta grader, for det finnes også noe som heter Learn.University, og når du da har hørt på fem podcaster som har gruppert under en såkalt kurs der, og svaret på kvisene er riktig, så får du en blockchain-sertifikat.

Som jeg ikke helt vet hva du skal gjøre med enda, men i fremtiden så tror jeg dette blir en måte å regulere kunnskapen vår på. At du har vist en innsats og gått igjennom det. Putt det på CV-en din, og neste gang du søker jobb, si se, jeg har fem nye diplomer. Dette viser at jeg er vilje til å lære.

Reformerer det norske utdanningssystemet, Rikard? Kanskje jeg blir så klok at jeg ikke passer her, ja. Det får vi komme tilbake til. Silvia Seres, takk skal du ha, og lykke til med både LearnTech, og vi må nevne igjen, bokutgivelse, som heter Digital dugnad. Løp og kjøp!

Nevnt i episoden

LearnTech

En startup grunnlagt av Silvia Seres som tilbyr edutainment-podcaster for å inspirere og lære.

Politeknisk Forening

En organisasjon som Silvia Seres er president for, som jobber med teknologi og samfunn.

Oxford

Et universitet i England hvor Silvia Seres tok sin doktorgrad i matematikk.

Kunstig intelligens, et teknologiområde som LearnTech har laget podcaster om.

Big Data

Et teknologiområde som LearnTech har laget podcaster om.

Droner

Et teknologiområde som LearnTech har laget podcaster om.

Virtuell virkelighet, et teknologiområde som LearnTech har laget podcaster om.

Helsetek

Helseteknologi, et teknologiområde som LearnTech har laget podcaster om.

Big Tech

Store teknologiselskaper, et teknologiområde som LearnTech har laget podcaster om.

Ocean Tech

Teknologi for havbruk, et teknologiområde som LearnTech har laget podcaster om.

Food Tech

Teknologi for matproduksjon, et teknologiområde som LearnTech har laget podcaster om.

Legal Tech

Teknologi for juss, et teknologiområde som LearnTech har laget podcaster om.

LearnBiz

En serie med podcaster på LearnTech om hvordan ny teknologi påvirker forretningsmodeller.

LearnSoc

En serie med podcaster på LearnTech om hvordan ny teknologi påvirker samfunnet.

Teknologipolitikk

En serie med podcaster på LearnTech om hvordan teknologi påvirker politikk.

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, en institusjon som kan bidra til å utvikle teknologi.

SINTEF

Et forskningsinstitutt som kan bidra til å utvikle teknologi.

DNVGL

Et klassifikasjonsselskap som kan bidra til å utvikle teknologi.

Kongsberg

Et norsk teknologiselskap som kan bidra til å utvikle teknologi.

Digital dugnad

En bok skrevet av Silvia Seres om digitalisering og samfunnsutvikling.

Learn.University

En plattform for å ta kurs og få blockchain-sertifikater.

Kidsakoder

En organisasjon som tilbyr kodingkurs for barn.

Venezuela

Et land som har funnet olje, men ikke klart å utvikle oljeservices på samme måte som Norge.

Offshore-vind

En teknologi for å produsere strøm fra vindmøller i havet.

Hydrogen

En energikilde som kan brukes til å produsere strøm.

Akvakultur

Oppdrett av fisk og skalldyr.

Shipping

Transport av varer til sjøs.

USA

Et land som ofte kjøper opp norske oppstartsbedrifter.

Kina

Et land som ofte kjøper opp norske oppstartsbedrifter.

Deltakere

host

Jan Moberg

host

Odd-Rikard Wallmott

guest

Silvia Seres

Sponsorer

Lignende

9/17/2020

Teknisk sett

Episode 291: Utfordringene for Norge framover

Se mer

8/22/2019

Teknisk sett

Episode 216 - Sesam med samlemani

Konsulentselskapet Bouvet har gjennom mange år utviklet en dataplattform for å samle inn, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre data. Å gjøre dette med ekstremt store datamengder er ikke en jobb for mennesker lenger. Det trengs kunstig intelligens (AI) og maskinlæring, og begge må være av den smarte sorten. Dette er en formidabel ryddejobb. Dette er oppgaver som løser oppgaver for flere enn Bouvet. Derfor har de skilt ut plattformen i selskapet Sesam. Dette selskapet har oppgaver for Hafslund, Avinor, Aker Solution og andre. I dag snakker vi med Sesamsjef Axel Borge.

Se mer

7/9/2020

Teknisk sett

Det gigantiske indiske selskapet Tata har en million ansatte. Svært mange av de som jobber i Tata Consulting Services driver med IT. Her i Norge er de 800 personer, men med de som jobber fra India er de 2000. Her finner vi også en nordmann med det svensk-klingende navnet Göran Karlsson. Han har tittelen futurist og jobber med å se inn i fremtiden. Den har han snakket med oss om og vi konstaterer at noe er positivt, og noe ikke fullt så positivt. Uansett må vi være forberedt på store endringer, men det er kanskje ikke så overaskende.

Se mer

Laster