Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Arendal med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan. I Arendal, Odd-Rikard. Det er vel en liten precursor til Arendalsuka, da? Ja, det kan du godt si et par måneder foran. Har du med deg redningsvest? Ja.
Ja, jeg har faktisk en liggende i bilen, ja. Ja, det er godt for at vi skal ut på båttur. Ikke akkurat denne podcasten, men ganske rett etterpå. For vi er nemlig i Arendal for å sjekke ut noe som er veldig, veldig spennende, nemlig...
Norsk elbåtindustri, ikke bare norsk kanskje, men elbåter for brukermarkedet. Det virker jo som Norge blir et sånt pionelland for elektriske båter også. Det gjør det. Vi har jo blitt det på de store. Vi har laget et par podcaster om dette, og vi har til og med kjørt turistrib i Hellesylt og Rønnefjorden. Men her er det jo snakk om båtgål av ladesystemer, av nye skrågtyper og materialer og fremdriftssystemer og komplette båter. Ja.
Nå sitter vi sammen med en av de foreløpige få norske elbåtfabrikantene, nemlig Greenwaves, som har sitt hovedsette i Tvedestrand her på Sørlandet. Vi har fått med oss teknisk sjef, eller CTO, som det heter på det gode språket, Jakob Storjor Andersson. Velkommen. Tusen takk. Nå er vi veldig interessert i å høre hva dere holder på med, fordi vi har jo hørt om Greenwaves.
og dere både produserer komplette nye elbåter og dere bygger om eksisterende fossildrevende båter til å bli elektriske det er riktig og Rikard, her er mannen du kan levere inn båten din og få den tilbake elektrifisert
Ja, hvis jeg leverer inn min, så har jeg et stort batteri. Men Jakob, du må fortelle oss litt om bakgrunnen for at vi sitter her. Hvor er denne elbåtbølgen kommet? Hvor er vi nå? Vi leverer jo ferdige båter, så vi har jo et konsept som fungerer til den bruken du har i dag.
Det er veldig mange som tenker at dette hører fremtiden til, men vi er der allerede. Det fungerer sånn som det er. Det er gjort to store undersøkelser på dette, på hvordan man faktisk bruker båten sin. 90 prosent av de båtturene som er tatt, både i Bergen og på Sølandet i år, det kan gjøres elektrisk, sånn som det er nå. Selv om du ofte har en ribb eller en skjærgårdsgip som kan gå 50 knopp,
Når man da spør, ja, hvor ofte kjører du det? Nei, det bråker jo litt mye, og det er litt ubehagelig, og det blir jo veldig kostbart da, for det går jo mye drivstoff. Det blir saftig kostbart. Det gjør det. Så da er våres prinsipp at vi da spør, hva er behovet? Hvor mye trenger du? For det vi ser er at hvis du da bare går litt ned på fart, så kan du da bruke kanskje en tredjedel av effekten av forbruket.
Hvis man da går litt ned på forbruk, så kan man gå ned på hvor mye energi man har med seg, altså batteribanken. Og da blir det ikke så kostbart. Hvis du har en fornuftig størrelse elmotor, fornuftig størrelse batteripakke og et relativt enkelt system, så er det her fullt mulig i dag. Vi har da bygd om alt fra en Tromøy 23, altså en sjekt, en åpen båt på 23 fot,
til en mann her som da er ute og fisker hummer med den. Så den båten går både sommer og vinter, og alt han trenger å gjøre når han kommer til Kai, det er å plugge i den vanligeste i kontakt. Bare for å forklare for lytterne våre, da snakker vi ikke om planene båter i dette tilfellet, vi snakker om deplasementsbåter. Det er riktig.
Ja. Altså mer skøyte, som folk tenker på. Snekke. Riktig. Jeg merker at det er veldig mange rare ord på det. Det er jo det som kommer fra det. Norge har ikke noe godt ord for det. Hva ville du kalt det?
Nettopp. Jeg aner ikke. Du har ikke alltid blitt åpne båtene i Nord-Norge. Men snekkesjekte kaller det her. Så 4, 5, 6 knopp er et veldig fint fartsområde for de fleste båtene. Og da kan du bruke ganske lite energi. Det som ofte er dyrt med elektrisk, det er å ha med seg mye energi.
Av de båtene dere produserer selv, så ligger de på snout 20 fot, og en som er kanskje 20 fot. Vi har den 601, den er vel 1920 fot, og den andre er 21-22. Og de er da denne typen som ikke må plane opp av landet. Hva snakker vi om av størrelse på batterier og
rekkevidde og fart disse variable... Vi har den vi kaller for GW601, en 6 meter lang åppen båt, plass til 8 mennesker. Den har en standard motor på 7,5 kW, tilsvarer rundt 10-11 hk. Den gjør da rundt 7 knopper.
6-7 knopp full fart, men trives best mellom 4 og 5. Hvis du da går ned til 4-5 knopp, så har du 5 timer batteri. Da går den på en måte hele dagen, det du bruker. For 5 timer i den farten er ikke alltid det man gjør. Selv om du føler at du har vært ute hele dagen, du har kanskje brukt 2 timer borte i øyet, så har du suttet der og grillet litt og vært litt der, eller tøffet litt rundt og gått enda saktere, da går det mindre energi.
Så det vi ser er at den energipakken dekker faktisk det behovet de aller fleste har i dag. Og energipakken er da på 10 kilowatt, riktig? Ja, 10 kilowattimer. Men du kan putte i 10 til? Ja, det blir jo både tyngre, og det koster ganske mye mer. Energi også, ja.
Vi anbefaler jo folk å heller prøve å se, ok, men prøv med de 10 kilo av timene. Så kan du heller komme og installere mer. Batteriene vi har, de kan du koble i parallell ganske mange av dem. Sånn at det er ingen problem å sette inn flere.
Så hvis du da ser at behovet mitt er den lille halvtimen eller timen ekstra, ja vel, da kjøper du et til batteri og så kommer vi å installere det for deg. Ja, for det er ikke på kilo og timer, det veier omtrent som en person. Ja, det kommer i pakker på to og en halv kilo og timer hver. Ja. Så en standard pakke består av fire byggeklosser. Ja. Dette er jo Lego for voksne. Du må bare av og til lage bitene selv. Ja.
Men dere bruker altså jernfosfatbatterier, ikke sånne du finner i en elbil? Nei, jeg tror vel at Tesla Model 3 Standard Range fra Kina har jernfosfat. Men det er riktig, vi sverger til jernfosfat fordi det er mye tryggere. Også er det veldig lang levetid, og det er enklere å resirkulere de batteriene.
Så det er mer miljøvennlig. Men hovedsakelig for at det da er trygt, det er en vannbasert elektrolyt, og du har ikke den muligheten for thermal runaway, eller du vil si, du har muligheten for thermal runaway, men du må opp tre ganger så høyt i temperatur som litium-ion-NMC. Og du har også bare en tredjedel av den kjemiske energien, sånn at en eventuell hendelse blir ikke like stor. Nei, riktig.
Nei, og nå oppfatter jeg det, Rikard, at batterier i elbiler på norske veier er relativt trygge. Det er ikke ofte det skjer nå. Men det er kanskje litt mer usikkert til sjøs, eller? Det er klart, vi blir nok veldig opphengt i det fordi rekkeviddangsten som man startet med når man begynte med elbiler, den var jo sterk. Da kunne du bare stoppe på siden av veien. Og så får vi da rekkeviddangsten på sjøen, som da ofte oppleves enda verre.
Det samme er det med sikkerheten. Vi velger å si at dette er veldig trygt, dette er det vi går for. Så kan vi heller jobbe mot andre løsninger når vi har behov for den høye energitettheten. Vi prøver å ha et konsept som skal nå alle. Det skal være mulig for alle som har båt i dag å kunne gå over til en elbåt.
Men en sånn snekke, det er jo liksom lyden av dunk, dunk, dunk. Det bråker fælt.
Ja, og så er det en skjerm, vil mange påstå. Og det vi har sett er at mange av de som leverer inn båtene sine, de må ta en siste tur, og så må de spille inn lyden. Altså de som leverer inn båten til ombygging hos dere. Riktig. De spiller inn lyden, og så har de med seg en sånn bærbar høytaller. Før de har kunnet spille det av etterpå. Og det vi ser, egentlig uten unntak, er at den høytalleren går ganske fort av. Og så var det egentlig helt greit. Det var veldig fint at det var stille og fint.
Jeg skulle til å si at det er sånn du gjør på ferie, å ta med litt lyd av meg, men han sa at han slo deg fort. Det kan nok stemme. Jeg ser jo at lydløs båt på bølgeskvulp i stedet med å måke, det må jo være mye morsommere. Vi jobber jo veldig for å få det lydløst. Vi har ganske mange teknikker for at det skal bli lydløst. Det er mange ting i en båt som lager lyd. Og så
all dynamikken rundt propellen med vannet som slår i skråget, og de lager lydene. Elmåter vil jo lage lyd. Så det å få lydløst er en kunst. Og det opplever jeg at vi har gjort veldig godt. Men nesten like viktig synes jeg er jo litt avhengig av hva du har da, men jeg har jo hatt et par dieselbåter, og det rister jo mye. Det er mye vibrasjoner, og det vil jeg jo faktisk satt veldig pris på å få bort. Og så har du selvfølgelig lukt og
og eksos da. Og utslipp til miljøet, ikke minst. Men det ser vi at han er grunneren i Green Waves. Når han bygde om trebåten, så var det en trebåt som ofte laket litt, og det var litt problemer. Og det han så når han da fikk bort den vibrasjonen,
Så var det ikke samme lekkasjen i trebordet? Ja, det var interessant. Ja, det var veldig interessant. Men det overrasker egentlig ikke. Bare kjapt, Jakob, hva er en sånn 601 med den pakken du snakker om? Hva snakker vi om av pris? Vi starter på 430 000. Omtrent det samme som en lignende pakke fossilt. Ja.
Det er ikke langt ordnet i hvert fall. Men det som er fordelen her da, må jo være at hvis jeg vil oppgradere noe, så er det jo rimelig enkelt å gjøre det. Veldig. Ja, sånn til etterpå. Hvis du får en gammal skjøyte eller snekke til ombygging da, hva snakker du da? Fra 150 000. Ja. Da gjør vi jobben. Ja. Men hvis du har likevel manimotor i denne snekka, så vil det jo være godt på vei.
Absolutt. Vi prøver jo å være konkurransedyktige, og det er jo igjen at vi tenker hva er det faktiske behovet? Hvor mye trenger man? Jeg må jo spørre deg, Jakob, fordi et av de store spørsmålene i år er jo at det kanskje, jeg står foran kanskje den første elbåtssommeren i Norge, som vi kan kalle det for en elbåtssommer da.
Og da er det jo interessant å høre hvor mange båter tror du dere leverer i år, enten nye og ombygde. Jeg tror nok vi bygger 30 i løpet av året. Ja, og så er det noen andre leverandører også da, Rikard, så da blir det jo kanskje 50-tallet i Norge i hvert fall. Ja, dette er jo desidert det største. Ja, ja.
Ja, det er veldig spennende. Men du må også fortelle oss, Jakob, om en ny modell. Du nevnte jo to. Fordi jeg tror ikke Odd-Rikard er fornøyd med fem knop når han er på vei hjem fra smuggleturen sin i Strømstad. Så trenger han litt større fart. Vi lager også en 6ZVX. Så GV6ZVX, skal vi si.
Det er en 6,3 meter lang aluminiumspott som blir sveist i Norge. Aluminium, ja. Vi holder på å sveise den nå her i Arndal. Åja. Hos et lokalfirma som heter Tommik. Og den skal gjøre rundt 15 knopp, men trives nok best i 12. Ja, men 12 er jo... Da flytter det seg. Ja, god hastighet. Og da ser vi for oss 50 nautiske mil på en enkel batteripakke.
Hvordan er det å skråge formen på denne alminusbåten for å gå opp noen av den farten? For det er fortsatt ikke oppe i planene. Det er ikke planene ens båt. Vi kaller det for en glider. Det er ganske mye vitenskap bak den formen som gjør at den ikke skal legge seg så mye bakpå. Den skal mer gå litt opp og bare gli over.
Litt som en gammel strajer, eller? Ja. Sikkskip, som vi kaller det. Ja. I andre veier skikk så hadde de jo slanke skråg for å kjøre fort. De var oppe i 43-knopp. Ja. Det var et ganske stort skip. Ja, og Rikard og jeg, vi er jo modellert etter de. Snarere traktskutt, tror jeg, ja. Men Jakob er litt interessert i... Vi trenger en propell på disse båtene. Enten er det en saktegående eller en som går litt fortere. Ja.
Hvordan løser dere det? Er det et atbord, eller podd, eller fast aksling? På den 630'en kjører vi podd. Og da har vi også en egen design av propeller på. For å redusere støy ytterligere. Vi er veldig opptatt av den opplevelsen av å være på sjøen. Det skal være behagelig og koselig. Det skal være uten vibrasjoner. Det skal være så støyløst som mulig. Hvis du designer for støy, vil du da beholde virkningsgraden, øke den eller minke den?
Du vil nok minke virkningsgraden litt. Det er jo propellteori. Når du øker antall blader, reduserer du effekten automatisk. Men du må også ha det rette antall blad, sånn at det blir mindre vibrasjoner. Hvis du ser på vindmøller, så er det alltid tre. Men på ubåter kan det være ganske mange.
Så hvis du tenker en mellomting mellom en ubåt og en vindmølle, så får du kanskje en støyfri elektrisk båt. Riktig. Ja, det har jeg faktisk ikke tenkt på, men det har du rett til. Ja, vi gleder oss videre til å se disse vidunderne, Odd-Rikard. Vi ser frem til å ses igjen, Jakob, for å se The Hardware. Takk, det gleder vi oss også til. Nå har vi jo med oss både 601 og 630 på Lydløsfestivalen. Ja.
Og 6.01, da er det mulig for prøvetur. Veldig bra. Vi må bare ønske dere en god sommer, og til alle andre som ferdes på sjøen også. Takk til Jakob Storjor Andersson, takk til Odd-Rikard Valmått, og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DGNO, anbefaler vi at du blir abonnent.
Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.