GCE Ocean Tech i Bergen tar norske scale-up-selskaper til MIT i programmet Scale Up Now. Daglig leder Ove Hagesæther forteller om metodebasert undervisning, sponsorfinansiering, 20 % raskere vekst hos deltakere, og hvordan AI endrer entreprenørskap.
00:00
GCE Ocean Tech tilbyr norske scale-up-selskaper vekstprogram i samarbeid med MIT for å hjelpe dem med global kommersialisering.
09:50
Programmet "Scale Up Now" hjelper selskaper med vekststrategier, der AI effektiviserer skalering og reduserer risiko.
Transkript
Nevnt i episoden
GCE Ocean Tech
Klynge i Bergen som driver MIT-programmet for norske vekstselskaper.
MIT
Eliteuniversitet i Boston som leverer vekstprogrammet.
Scale Up Now
Navnet på vekstprogrammet for 8–10 selskaper per kull.
Ove Hagesæther
Daglig leder i GCE Ocean Tech og programansvarlig.
Jan Moberg
Podcastens vert fra Teknisk Sett / TU.
Boston
By der MIT ligger, mål for reisene.
Bergen
Hjemsted for GCE Ocean Tech-klyngen.
Agenda Vestlandet
Hovedsponsor, dekker opptil 80 % av deltakerkostnaden.
Sparebanken Norge
Tidligere Sparebanken Vest, opphav til Agenda Vestlandet.
Torger Reve
Professor ved BI, etablerte tidlig kontakt med MIT.
BI
Handelshøyskolen der Reve hadde MIT-kobling.
SSB
Statistikkilde for å måle deltakendes vekst.
TU
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
Delta
Fagforening, sponsor av podkasten.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Ove Hagesæther
Sponsorer
Delta
Agenda Vestlandet
Poeng
Business is an art, not a science.
Ove Hageseter bruker det amerikanske uttrykket for å forklare at selskapsutvelgelse ikke har noe matematisk svar.
Å være entreprenør er ikke noen medfødt egenskap – det er noe som kan læres.
Sentral begrunnelse for programmet: entreprenørskap kan læres gjennom metodikk, case-studier og mentoring.
Undervisningsformen beskrives som edutainment – en herlig blanding av education og entertainment.
Beskriver MIT-undervisningens intensive og underholdende stil.
Dette er en innertimer av et tiltak for å dekke det berømmelige eksportgapet.
Hageseters kontroversielle oppfordring om at det norske virkemiddelapparatet burde satsa mer på programmet.
MIT er et eliteuniversitet som er veldig opptatt av at teknologi og kompetanse skal kommersialiseres, med resultater langt utover noe annet sted i verden.
Forklarer hvorfor programmet er etterspurt og eksklusivt.
Påstander
GCE Ocean Tech, klyngen i Bergen, tar med seg norske selskaper til Boston og MIT regelmessig.
Programmet med MIT er gjennomført så langt en gang årlig og består av samlinger både i Norge og ved MIT.
Programmet er generisk og dekker alle bransjer; deltakere har kommet fra eiendom, helse, ocean og energi, havbruk og shipping.
Den direkte kostnaden per selskap for å delta i programmet nærmer seg en halv million kroner.
Sponsorer, i særdeleshet Agenda Vestlandet (med utspring fra tidligere Sparebanken Vest, nå Sparebanken Norge), betaler inntil 80 prosent av regningen.
Sponsorenes mandat tilsier at selskapene må ha virksomhet på Vestlandet: Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
Selskaper fra andre regioner, blant annet Trøndelag, Oslo-regionen, Østfold, Vestfold og Sørlandet, har også deltatt.
Selskaper som har deltatt i programmet vokser 20 prosent raskere og mer enn gjennomsnittet for bransjen sin, målt på omsetning og antall ansatte, basert på SSB-statistikk.
Det er usikkert hvor mye av veksten som skyldes selve programmet.
Neste program går til høsten over en tre måneders periode, og fire av 8–10 plasser var allerede rekruttert.
Programmet tar ikke med selskaper som er i konkurranse med hverandre.
Det tas med minimum to og maksimum fire personer fra hvert selskap, typisk fra ledelse og styre.
Kontakten til MIT kom gjennom professor Torger Reve, den gang ved BI med akademisk tilknytning til MIT.
Et analyseprogram 2016–2017 undersøkte potensialet på Vestlandet mellom Ålesund og Mandal.
Gjennom MIT finnes det case-studier av selskaper som i dag vokser raskt uten ansatte, drevet gjennom AI-agenter.
Det finnes ingen norske eksempler på selskaper som vokser uten ansatte via AI, men norske selskaper vokser raskere og med mindre kapitalbehov ved bruk av kunstig intelligens.
Programmet heter Scale Up Now.
Laster
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag skal vi snakke om noe som drører veldig mange norske scale-up-selskaper, altså de som har kommet i gang, men gjerne vil komme fort fremover.
Og det er et spennende tilbud her, i hvert fall for de som er på Vestlandet, av slike bedrifter, hvor GCE Ocean Tech, klyngen i Bergen, tar med seg et knippe selskaper over til Boston og MIT flere ganger årlig holdt jeg på å si, i hvert fall regelmessig. Så her er det en ekte B2B-satsing, Bergen til Boston.
Og vi har med oss her i dag daglig leder Ove Hageseter i GC Ocean Tech. Hei Ove. Hei. Var det en grei beskrivelse, kjenner du? Ja, veldig grei beskrivelse det.
Så, men hva er det egentlig som skjer? Jeg blir jo veldig nysgjerrig fordi at dette har jeg hørt om jeg har vært borte på en av samlingene deres, og disse selskapene, scale-up-selskapene som har vært med bort til MIT, de er jo litt sånn panegyriske på hva de fikk med seg. Hva er det det dreier seg om? Ja, det kan du si. Altså, MIT er jo et ikonisk sted på mange måter. Det er jo et eliteuniversitet, og
Veldig ulikt på mange måter universiteter her hjemme, gjennom at de er veldig opptatt av at teknologi og kompetanse som kommer ut derfra og andre steder fra skal komme til anmeldelse. Og det betyr at den må bli kommersialisert. Så dette er man fryktelig, fryktelig god på der borte, og har resultater langt utover noe annet sted i denne verden.
Så sammen med MIT har vi laget et program som vi har gjennomført så langt en gang årlig, som er ment for norske selskaper. Vi gjør også litt tilpassninger til dette, slik at det passer for norske forhold. Dette programmet består av samlinger både i Norge og MIT. Så vi starter jo dette først med å finne og lete etter de selskapene
som virkelig har et stort potensiale. Og det vil si selskaper som har klart å etablere seg, har klart å etablere en kontantstrøm eller en cashflow, gjerne regionalt eller for så vidt nasjonalt, og som har alt som skal til for å kunne vokse, at skille mer og bli et eksportselskap.
Men det betyr at det er en slags audition her da, at man melder seg og melder på selskapet, og så sitter dere og vurderer om man er momokk eller har det som skal til for å bli med på dette programmet? På et vis så er det helt viktig uten at det er direkte noe audition, men så leter vi etter de selskapene på samme måte som en investor vil se etter selskaper og egenskaper hos selskaper for å investere i dem.
Her er det ikke noe matematisk svar, for det er jo litt som amerikanerne sier, at business is an art, not a science. Så vi leter etter de som vi mener har potensiale for radikal vekst. La oss bare se på omfanget her, for dette har jo vært et vestlandstilbud. Og hvilke bransjer?
Det er de to tingene jeg er veldig nysgjerrig på nå. Ja. Bransjer, så er dette et generisk program, så det dekker for så vidt alle bransjer. Det er ikke knyttet til noe spesifikt bransje. Så det er ikke nødvendigvis Ocean Technology? Det er helt riktig. Vi har hatt med selskaper fra mange, mange andre sektorer,
fra eiendoms til helse til ulike sektorer innenfor ocean og energi, havbruk, shipping. Så det spiller ingen rolle hvilken bransje man kommer fra, for dette er et generisk program. Men hva med regioner? Jeg kjenner jo til noen av disse selskapene som er nevnt på nettsiden deres, og noen av disse er jo ikke opplagte Vestlandsselskaper.
Nei, sånn som vi driver dette så er MIT veldig dyrt og har en høy kostnad å kjøre dette programmet. Det er et sånn eksklusivt program på den måten. Så vi har sponsorer som er med og bistår oss og hjelper de selskapene som er med til å rett og slett kunne betale denne regningen.
Så det er jo kanskje en direkte kostnad per selskap som vi har med, som nærmer seg en halv million kroner for å delta på et sånt program. Noe som er jo en anselig sum penger. Men vi har gode, gode støttespillere, og i særklasse den beste er jo Agenda Vestlandet, som har sitt utspring fra tidligere Sparerbanken Vest, nå Sparerbanken Norge.
som er med å sponse oss slik at vi kan sette ned prisen for disse selskapene. De betaler faktisk så mye som inntil 80 prosent av denne regningen. De har sine formål og sin mandat igjen gjennom disse fondstrukturerne som tilsier at dette må være selskapet med virksomhet på Vestlandet.
Da i Møre og Romstall og Vestlandfylket i tillegg til Rogaland. Så vi hentet majoriteten av selskapene der. Men så er det jo sånn at vi har hatt andre finansieringskilder og fondsponsorer som har kommet fra andre steder. Og da har vi også tatt med selskaper fra andre regioner i Norge. Så vi har hatt med selskaper fra Trøndelag, Oslo-regionen, Østfold og Vestfold og fra Sørlandet.
Nysgjerrig på hva disse selskapene gjør når de er der borte. Jeg fikk jo inntrykk av at mange av dem så lyse. Hva er det som gjør at de får denne oppvåkningen? Er det metodikk, eller er det bransjekunnskap? Hva er det som gjør det? Det er i veldig stor grad metodikk.
Og måten kanskje også man underviser på, som jeg like gjerne kaller for edutainment, altså dette er en herlig blanding av education og entertainment. Det liker vi. Sånn at det er ikke noen dødperioder, det er intenst. Og så setter man i system måten å utvikle et selskap på det da.
Som man sier, å være entreprenør er ikke noe medfødt egenskap. Det er også noe som kan læres. Satt sammen i en metodikk, så lærer vi selskapene dette. Det er såpass bra, både innholdsmessig og måten det er presentert på, og gjennom case-studier og gjennom den mentoring vi er med på i det, at disse selskapene får stjerner i øynene, som du sier.
Vi har hatt med store og små selskaper bort der, men det er nesten ikke grenser for de superlative som man får som tilbakemeldinger. Så de er bare dyktige. De er best i verden. De er seg selvfølgelig bevisst, og dermed så koster dette, men man får også fryktelig, fryktelig mye igjen.
Men jeg har skjønt det sånn at dere har jo holdt på med dette i noen år, og dere følger jo også med i etterkant. Så hvordan er suksessreiten? Hvor mye bedre? Ja, det er vanskelig å sammenligne med at de ikke hadde reist, men går det bra med de etterkant, disse selskapene? Ja, det går jo veldig bra med de. Det er riktig som du sier at disse selskapene gjør det bra.
I ettertid bruker vi statistikk fra SSB, altså offisiell informasjon, som alle selskaper sender inn i form av sine årsrapporter. Det viser seg at disse selskapene som har deltatt, de vokser 20 prosent raskere og mer enn gjennomsnittet for den industrien de representerer.
Det går både på omsetning og det går på antall ansatte. Som er informasjon som et verdt selskap rapporterer årlig inn til Brønnøysyn og Enhelsregisteret. Altså 20 prosent økt vekst per år er jo formidabelt. Det er formidabelt. Det er helt riktig at det er formidabelt. Så skal det jo sies her at, du var vel litt inne på det selv, at
Man vet jo ikke om alt dette skyldes nettopp det faktum at de har deltatt i dette programmet og gjerne lagt om og spisset strategien sin. De som kjenner litt til statistikk vet om korrelasjon og så videre. Sånn at det vites jo ikke om hvor mye av dette som skyldes programmet. Men i tillegg til en sånn kvantitativ undersøkelse som dette så har vi jo en kvalitativ og som jeg sa
Superlativene fra deltakerne er jo enorme. Mange av dem hevde jo at de ville ikke eksistert i dag uten å ha justert strategien sin i henhold til det de fikk ut av dette programmet. Så resultatene er i overkant gode.
Det kan jo hende at de var gode fra før også, noe du er inne på selvfølgelig. Men jeg er nysgjerrig nå. Når er neste program? Når skal dere i gang? Og jeg håper å si, har dere selskaper som er klare? Ja, neste program, det som jeg har fortalt litt om nå, det går til høsten. Det går over en tre måneders periode.
Og vi er i ferd med å rekruttere til det programmet, og vi tar ikke med veldig mange selskaper. Som jeg sa, vi leter etter de virkelig gode, og tar opp de som vi gjerne kunne tenkt oss å investere i. Så vi tar med 8-10 selskaper hver gang, og vi har allerede rekruttert fire av de til høsten, så det er jo enda plass igjen, men ja.
Vi tar heller ikke med selskaper som er i konkurranse med hverandre. Når vi foretar løpende opptak som vi gjør, så blokkerer vi de selskapene som er tatt opp for sine konkurrenter dette året. Da kan man føle at man er fri til å legge frem planene sine uten at noen kikker over skulderen. Det er helt riktig. Hvor mange er det fra hvert selskap da? Hvor mange trenger man å være for å få en god prosess?
Ja, vi tar med minimum to, maksimum fire fra hvert selskap. Og det er viktig at dette ikke er noe sånn personlig utdanning. Dette er tilbud ment for selskaper. Så vi har gjerne typisk med sentrale personer som jobber med strategien til et selskap og vekststrategien. Så typisk er jo daglig ledere og de som leder forretningsutvikling og gjerne styremedlemmer og
Ja, sånn type tekniske direktører og den type ting. Så ledergruppe og fra styret til selskapene plukker vi da kandidatene fra.
Jeg må jo spørre, du har jo vært grunner selv og drevet med scale-up i noen selskaper, men hvordan kom dere bort i dette? Altså, hvordan kom dette på plass? Hvordan fikk dere kontaktene på MIT? Det skal jo litt til et sammentreff å få med selskaper, at alt skal liksom komme ihop.
Ja, det er helt riktig. Dette er et meget eksklusivt tilbud, ikke bare i norsk kontekst. Det er mange som ønsker et sånt samarbeid med MIT, men har det ikke. For det som de sier selv, de er et lite universitet, og ikke så veldig stort, så de har en begrenset kapasitet. Måten vi kom i tidligere,
i dialogmediet på var faktisk gjennom i sin tid professor Torger Reve den gang han var på BI og hadde da en akademisk tilknytning til MIT.
Årsaken til dette var et program som vi satte i gang i 2016-2017, som gjorde en analyse av potensialet på Vestlandet mellom Ålesund og Arndal.
potensial i denne regionen til å trekke til seg kapital og hvilken generell evne man hadde langs mange store parametre for å kunne skape nye selskaper som kunne bli verdensledende. Og som et utspring fra det så kom programmet i gang. Nå har jo du vært med i noen år og jeg er jo veldig nysgjerrig. Jeg har jo forstått det ut fra det lille jeg har fått høre her at
De siste par årene har kunstig intelligens blitt et virkelig verktøy i dette programmet. Hvordan har det endret hele settingen? Ja, det er riktig. Det er kunstig intelligens som et verktøy innenfor entreprenørskap. Og veldig mye gjennom at man kan skalere raskere, for man kan med mindre innsatsfaktor, altså mindre kapital, og...
tilgjengelig, gjerne noe lengre, gjennom bruk av AI. Og det gjør på mange måter denne berømte dødens dal litt kortere og ikke fullt så dypt i overgangen mellom en startup og skalering av et selskap.
Så i så en scene kan man raskere bygge selskaper, og man kan bygge dem med noe mindre risiko og mindre kapital. På den måten gjør også AI sitt inntog i entreprenørskap. Har dere gjort dette lenge nok til å vite at AI har denne effekten?
Ja, vi har case, studier, eksempler, selskaper gjennom MIT som i dag vokser ganske raskt uten ansatte. De drives gjennom AI-agenter. Sånn at det finnes eksempler på selskaper i dag som er unmanned, men som vokser og har en god omsetning.
Og her skjer jo utviklingen rivende fort. Jeg har ingen norske eksempler på dette, men vi har norske eksempler på at man vokser raskere og med mindre kapitalbehov enn uten bruk av kunstig intelligens.
Det er forståelig. Det er en rivende utvikling som med et årlig program så vil det bli nesten ny set opp hvert år, for det skjer så fort. Men Ove Hagesetter, daglig leder i GCE OceanTech og ansvarlig for dette programmet. Avslutningsvis, kan du se litt i krystalkula for oss? Både hva ser du og hva ønsker du deg av norske miljøer som kan bli med her?
Jeg skulle ønske meg først og fremst, hvis jeg kan bli litt politisk, at det ble satset norske virkemidler inn på et sånt program. For dette er en innertider av et tiltak for å dekke det berømmelige eksportgapet. For å skape nye norske eksportbedrifter raskere. Som et hvert politisk parti som har satt i regjeringsposisjon i de siste ti årene er jeg enig om.
Dette drives jo av privat kapital, så jeg skulle gjerne ønsket at det norske virkemiddelapparatet hadde fattet mer interesse for noe så direkte og nyttig og beviselig noe som virker enn man gjør.
Da får vi bare si til lytterne da, hvis noen av dere sitter i et selskap som mener at dette kunne være noe for de, så får de ta kontakt med GC Ocean Tech. Programmet heter Scale Up Now, og ditt navn er Ove Hageseter, og du er daglig leder i GC Ocean Tech. Det var vel en bra kontaktannonse? Veldig fornøyd med det. Tusen takk. Tusen takk skal du ha, Ove, og lykke til med programmet videre.
Takk for det. Og mitt navn er Jan Moberg.