12/23/2019

Episode 241 - Vi kan klare togradersmålet

I denne episoden av Teknisk Sett diskuterer Jan Moberg og Odd-Rikard Valmått klimaendringer med Gry Aamodt, leder for global energiutvikling i Statkraft. De snakker om Statkrafts lavutslippsscenario, som viser at teknologiutvikling innen sol- og vindkraft kan føre til en to-graders-verden. De diskuterer også kjernekraft og IEA sine prognoser for fornybar energi. Aamodt mener at teknologiutviklingen går fort, og at kostnadsfallet på fornybar energi er hoveddriveren for en grønnere fremtid.

00:00

Podcasten diskuterer optimisme for fremtidig klimateknologi, spesielt innen sol og vind, mens de vurderer utfordringer i energisektoren.

05:45

Kampene for to- og 1,5-gradersmålene er kritiske, der rask teknologisk utvikling og politiske tiltak er avgjørende for fremtiden.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her som sødvanlig med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Du er jo kjent for våre lyttere for å være pessimist når det gjelder hva vi skal få til med klima, altså nå disse målene i tide. Ja, jeg har vært det.

Har vært det en dag? Det synes jeg er litt sånn lys i tunnelen. Det kan være et blaffrende talglys, men jeg vet ikke. Lang, lang tunnel? Det er det definitivt ikke, for det er jo hydrokarbon. Du har vært og hørt om statkrafts lavutslippsscenario. Ja. Ja.

Det er liksom, ja, kanskje vi får det til. Nå tenkte jeg at i stedet for at du skulle fortelle bare hva du har hørt der, så kan vi få leder for global energiutvikling i Statkraft, Gry Aamodt, til å komme her og fortelle oss om den lavutslippsscenariet. Hei, Gry. Hei, dere. Velkommen til oss. Takk, takk. Du, hva er det, tror du, som har fått Odd Rikard til å bli litt mindre pessimist?

på at vi skal nå disse krevende målene våre i den rapporten dere har lagd? Nei, det vi er optimistiske på vegne av, det er jo teknologiutvikling. Og den vanvittige teknologiutviklingen vi har sett innen sol og vind, og også batterier de siste særlig ti årene. Og vi tror at sol og vind kommer til å gjøre en stor forskjell

i utviklingen i det globale energisystemet fremover. Ja, og hva snakker vi om da egentlig? Det er jo de siste ti årene, sier du, det har vært et prisfall både på vind, sol og batterier. Ja. Vinnekraft har halvert kostnadene sine de siste ti årene. Du kan få to vindkraftverk for prisen av ett vindkraftverk for ti år siden.

På sol har det gått enda mye raskere. Man får fem solkraftverk i dag for den prisen det tok å bygge ett solkraftverk.

for ti år siden. Det er dramatisk, Adrikard. Ja, det er det. Jeg begynner å lure på meg. Jeg har jo stått oppi det her og skrevet om det hele veien, og jeg vet jo hva du sier. Det er mulig at jeg har blitt litt fartsblind. Jeg husker til å si det. Hvis du begynner å ekstrapolere det her, det går jo rett oppover med en bra eksponent. Så begynner den fra et lavt nivå, og derfor går det litt sånn inn i radaren for alle. Ja.

Men det kommer til å gå veldig fort. Og vi er jo faktisk nå i en situasjon hvor det er sånn at de fleste steder i verden, så er det billigere å installere ny fornybar kapasitet, enten sol eller vind, litt avhengig av hvor du er, heller enn å installere ny kull- eller gasskraftkapasitet. Ja, for det er jo viktig. Vi har jo hørt om stadig at planlegges og bygges nye kullkraftverk, spesielt østover i verden.

Men det er jo også noen av disse prosjektene som blir slukket nå da, når disse nye energiformene blir så rimelige. Vi ser jo at en del kullprosjekter kansleres, men vi ser også at det fremdeles bygges kullkraftverk rundt omkring. Så det blir spennende å se når vi på en måte kommer til å se et stort skifte her da. Ja, det er jo de som påstår at om en tiårstid så er det mye

så er det lurt å stenge ned eksisterende, moderne kullkraftverk, fordi det er billigere å bruke sol, og bygge ny sol, enn å drifte kull. Ja, det ser vi i våre analyser også. Kostnaden for kulden man brenner i kullkraftverket vil da være høyere enn kostnaden ved å installere ny fornybar teknologi. Og da er det jo egentlig gjort. Da gjør det seg selv, da. Det gjør det.

Det gjør seg selv, og så har vi igjen noen andre sektorer, som er transport og bygg og industri, hvor det også slippes ut mye CO2. 75 prosent av verdens driveskassutslipp er energirelaterte. Så hvis man får ordnet opp i energisektorene, så er man jo veldig langt på vei. Og nå har vi plutselig

relativt billig nullutslippsteknologi tilgjengelig i kraftsektoren. Så vi forventer at man utnytter den kraften gjennom elektrivisering også av transport, industri og bygg.

Men vi må tilbake til dette arbeidet dere har gjort i Statkraft. Fordi, slik jeg har skjønt det, så har ikke dere tatt utgangspunkt i at det er et mål som skal nås. Altså type Parisavtal eller den type ting. Dere har egentlig gått en litt annen vei. Tradisjonelt, når man hører om laveslippscenarier, så er det jo sånn at man sier hva skal til for å nå et 1,5-gradersmål, eller et 2-gradersmål.

Mens det vi har lagt til grunn er at vi ser hvordan utviklingen har vært innen teknologi de siste årene. Og så sier vi, ok, la oss se hva som skjer da, hvis vi lar den utviklingen fortsette å utspille seg uten store hindringer, og så er vi optimistiske, men realistiske på teknologiutvikling. Og da ender vi opp på et sted som viser seg å være konsistent med en to-graders-verden.

Så hvis dere hadde tatt det andre utgangspunktet, så hadde dere kommet til mål? Hvis vi hadde tatt utgangspunkt med å nå et mål, så hadde dere faktisk kommet til? Ja, vi hadde kommet til mål. Vi kommer til mål når vi da legger glitt optimistisk teknologiutvikling. Dette, og Rikard har hørt at du ser et lys langt derfra. Ja, jeg ser...

Kanskje nå at to-gradersmålet kan være realistisk. Jeg er litt i tvil om vi klarer det, om det blir tre. Men selv to er ganske ille, altså. Det er dramatisk. Vi har faktisk gjort en egen analyse i lovskipsrapporten på forskjellen mellom to- og 1,5-gradersmålet, og det er store forskjeller.

Og det at vi allerede er på 1 grads oppvarming, det gjør jo at vi har veldig mye dårligere tid hvis vi skal nå 1,5 graders mål, enn hvis vi skal nå 2 graders mål. Vi kan bare slippe ut halvparten av CO2-en. Det er jo et moment i gang. Vi lever jo på en vekstbølge der. Men det er jo interessant da...

Du var inne på det at Europa med denne utviklingen av disse nye teknologiene kan nå sine mål, men det er jo resten av verden som også skal med. Det er vel der det virkelig gjelder? Ja, det er jo der det virkelig gjelder. Men det som er

Veldig fint da, når det gjelder teknologier og teknologiutvikling, det er at den utviklingen som skjer i et land, den nyter man jo godt av i andre land. Så for eksempel utbyggingen av Sol, hvor vi så en masse utbygging i Tyskland tidlig dette tiåret.

den har jo kommet andre land til gode ved at teknologien har blitt billigere og mye lettere og enklere å bygge ut av. Også andre steder. Det samme kan vi vel egentlig si som Norge og elbil. Vi har jo hatt en sånn drivkraft. Absolutt. Og det har vi grunn til å være stolt over. Men, og Rikard, vi skylder kanskje tyskerne en takk.

De har sluppet ut mye dieselbilene de har produsert opp igjennom årene, men de har jo faktisk gjort en tjeneste for resten av industrien og verden her også. Det har kostet det litt da. Ja, det har det gjort. Det har det gjort.

De er flinke på overgangen innenfor transport nå også. Men Gry, et annet tema vi må innom. En av Odd Rikards mange favorittområder, 687 faktisk, er kjernekraft. Hva sier dere om det i denne rapporten? Vi sier ikke så veldig mye om det, fordi som vi ser det, så er det en mye dyrere teknologi enn sol og vind. Og det er mye vanskeligere å bygge den ut.

Det tar tid. De prosjektene vi har sett i Europa de siste årene, der har det vært planlagt med veldig god tid på bygging, og de blir ikke ferdig på tid. Så hvis vi skal få ned utslippene raskt, så er på en måte ikke det løsningen.

Men det er klart, kjernekraft er jo et nullutslippsteknologi, så fra et globalt opparvingsperspektiv er det en god idé. Vi bare tror ikke at det er den ene løsningen. Fokus skima-ulykken har ødelagt en del for den. Det har det også. Jeg tror jo at kjernekraft er en viktig løsning. Men vi må masse produsere. Vi kan ikke produsere en og en, og tegne om hvert eneste anlegg. Det går ikke. Vi må gjøre det franskmennene gjorde på 70-tallet.

Masse proser. Men da kommer det et lot av tid. Men at det kan være en løsning på lengre sikt, i hvert fall. Ja, tidsperspektivet går jo frem til 2050. Men vi tror fremdeles at det er veldig mye dyrere for å begjøre det vi ser. Men det er klart man kan jo få en teknologiutvikling innen kjernekraft også, som vil endre det bildet vi ser nå. Ja, da er det jo bare å se på Netflix og drikkvart. Og se på Bill Gates, hva han har tenkt ut. Jeg tror ikke det skjer. Men det burde skje.

Ja, vi har gjentatt det noen ganger. Men så lenge sol og vind skjer i stål og kastighet, så er det det. Jeg må også spørre deg, Gry. Hvordan vurderer dere

En ting er at teknologiutviklingen går fort, prisen faller, og dette blir en slags naturlig vinner. Hva med straffetiltak, kvotepriser og ekstra avgift på fossilt? Hoveddriveren i dette scenariet er kostnadsfall på fornybart.

Men så ser vi jo det, ikke sant? Utviklingen kan jo gå både raskere eller saktere enn det vi ser i scenariet. Og får du politiske virkemidler som støtter opp under denne utviklingen, så vil jo utviklingen kunne gå raskere. Ja, og der har jo, jeg vet dere også har sett på den statistikken, og Dr. Ikard og jeg har sett på den i noen år og nevnt det noen ganger. IEA, det internasjonelle energibyrået, de lager jo

eller grafer og statistikk på vekst og den type ting. Og vi er jo irritert oss nå over at de jokser litt med tall, da. Hva sier dere om det? Nei, de jokser jo ikke med tallene, for så vidt, for de tallene er jo riktige, men vi mener jo at de viser litt feil tall.

Fordi det som er viktig i fremtiden, det er jo energibehovet som skal dekkes. Hvor mange kilometer skal man fraktes? Hvor varmt skal det være i husene? Og så videre.

Det gir ikke de primære energieoversiktene til i et veldig godt bilde på. De viser hvor mye fossile brensler man trenger for å dekke det behovet, og det er ikke det samme som hvor mye fornybare energikilder som må til for å dekke behovet. Så det blir et feil bilde hvis man forventer at det blir mer fornybart fremover da.

Og det gjør vi. De har jo blitt slept litt etter. De må jo modifisere de kruene sine år etter år. Så de ligger jo ikke akkurat foran. Nei, generelt så ser vi jo også det at de ligger veldig

Det er jo pinlig fordi at Greenpeace har hatt bedre prognoser enn IEA. Det har de hatt. Men, og det er ikke alt, bare for å forklare lytterne hva vi snakker om da. IEA måler jo energien inn, altså olje, som den energimengden som du pumper opp av brønnen.

Mens det er jo ganske stort tap før det blir brukt i andre enden. Veldig. Hvis du ser på en bilmotor så får du jo knapt 25 prosent, ofte kanskje mer realistisk med 20 prosent ut av oljen. Og da blir det jo feil å si at et fat olje inneholder så mange kilo timer. Når du klarer å bruke bare en 20-25 prosent av det.

Så hvis man dekker tilsvarende behov med strøm i en elbil, så går behovet ned til en femtedel, ikke sant? Ja, og det er dramatisk på disse kurvene. Det er det. Og det må vi også si at du har en kollega i Statskraft som nettopp er sitert blant annet på TUNO om denne problematikken, og at man...

samlingen jo ikke akkurat epler og epler i EA, selv om som du sier tallene er nok riktig da. Men det krever jo en stor fotnote. Noe jeg ser dere har brukt. Ja, det er helt riktig. Det er veldig gøy for oss. Vi var veldig usikre på hvilken tellemåte vi skulle bruke. Så kanskje vi får modifisere oss neste år. Full støtte herfra på å lage en lang fotnote på den graden. Et spørsmål på tampene her.

Hva ser dere for dere? Hvor ofte kommer dere til å oppdatere denne rapporten? Nei, vi oppdaterer den hvert år. Og det vi har sett da, det er jo at utviklingen har jo ligget veldig nærme det vi har ment i Lavish Lips-rapporten. Det viser seg at vi har jo truffet ganske godt med de første rapportene vi lagde. Og det synes vi jo er veldig spennende, i og med at vi føler at vi går ut og

og er offensive på teknologiutviklingen, men den har vist seg treffe godt. Nå har vi sett et dramatisk prisfall, spesielt på batterier og sol. Spørsmålet er, hvor kommer det her til å fortsette? Det er vel et eller annet sted en sånn naturlig bunn i det der.

Ja, det er det jo. Men på sol kan man jo snakke om bygningsintegrert sol. Da er det plutselig ingen bunn. Da kan det jo være at det er billigere å bygge med solpaneler enn alternativet. Så der kan det jo skje spennende ting. Men det er jo alltid råvareinput for eksempel. Ja, men det er jo som du sier. En ting er jo at nå trenger du arealer for å få ut disse panelene. Men hvis det blir løst på en annen måte, så får du jo utviklingen der også. Ikke bare på effekten på cellene.

Hva tenker du, Aldrik Art? Er du litt mer optimist? Ja, jeg må si på vegne av barnebarnet så håper jeg at det får rett.

Vi kommer ikke til å ta noe problem med det her, ja. Men de som kommer etter oss, de får smekken hvis dere ikke har rett. Men det er jo en spennende reise, da. Det er jo... Og så mye muligheter for teknologer. Ja, og så fort enkelte teknologier nå blir gammeldags. Når du ser en dieselpyrke med to rør bak, så er det ikke veldig...

spennende å se på lenger. Det er jo fantastisk å tenke på interessen på bilen og å skifte av på elbil. Det

Det å liksom introdusere en ny dieselmotor nå, det er ingen som gidder å lese om det en gang. Og det har skjedd ganske fort. Veldig. Veldig fort. Ja. Det kommer til å gjenta seg i landet til landet til landet. Og så synes jeg det har vært å nevne, det kan jo hende at en av grunnen til at dere treffer godt da på denne rapporteringen, Gry, er jo at dere opererer jo innenfor disse segmentene også. Det er klart, vi ser jo at IA tar feil på de kostnader de legger til grunn for solovinn, for eksempel. For dere bestiller det jo, dere leverer det. Ja.

Jeg vet ikke om porteføljen er klar, men det er både vann, altså hydro, vind og sol på dere. Ja, det er det. Og hvem vokser mest? Vi vokser godt innen alle, men det er jo klart det skjer veldig mye innen sol og vind. Store internasjonale også, det skal vi komme tilbake til.

Tusen takk, Gry Omåt, leder for global energiutvikling i Statskraft. Takk for meg. Vi burde kanskje nevne at denne rapporten er å finne på nettet. På statkraft.no. Takk til deg, Odd-Ikard, som mynte oss på det, og takk til vår produsent, Sebastian Vindum-Storvik.

Nevnt i episoden

Statkraft

Et norsk energiselskap som fokuserer på fornybar energi, spesielt vannkraft, vindkraft og solkraft.

Lavutslippsscenario

Statkrafts rapport som analyser teknologiutvikling og hvordan den kan bidra til å nå klimamålene.

Parisavtalen

En internasjonal avtale om å begrense global oppvarming til godt under 2 grader Celsius, helst 1,5 grader.

To-gradersmålet

Et mål om å begrense global oppvarming til maks 2 grader Celsius.

Sol- og vindkraft

Fornybare energikilder som har blitt billigere og mer effektive de siste årene.

Batterier

Lagringsteknologi for energi som blir stadig mer effektive og billigere.

IEA (International Energy Agency)

Et internasjonalt energibyrå som samler inn og analyserer data om energiforbruk og -produksjon.

Kjernekraft

En energikilde som er nullutslipp, men som er dyr og tidkrevende å bygge ut.

Dieselbiler

En type bil som har blitt mindre populær på grunn av utslippsregler og den økte populariteten til elbiler.

Elbiler

En type bil som er mer miljøvennlig enn bensin- og dieselbiler.

Bygningsintegrert sol

Solpaneler som er integrert i bygninger for å generere energi.

Netflix

En streamingtjeneste for film og TV-serier.

Bill Gates

En milliardær og filantrop som er involvert i teknologiutvikling, inkludert kjernekraft.

TUNO

En norsk medie- og nyhetsplattform som dekker teknologi og vitenskap.

Greenpeace

En internasjonal miljøorganisasjon som jobber for å beskytte miljøet.

En norsk teknologi- og vitenskapsavis.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Gry Aamodt

Producer

Sebastian Vindum-Storvik

Lignende

9/9/2021

Teknisk sett

Episode 378 – Slik får vi mer og bedre solenergi

Solenergi kan ifølge NVE bidra med rundt 7 TWh til det norske kraftnettet i 2030. Det kan bli mindre eller mer, men uansett er dette et betydelig tall. Er det noe vi trenger, så er det flere terawattimer til det grønne norske nettet som alle vil bruke. Vi har vært på NTNU og snakket med Ida Fuchs. Hun er forsker på solenergi samtidig som hun leder NTNUs tverrfaglige satsing på feltet: Team Sol.

Se mer

10/1/2020

Teknisk sett

Episode 292: Moberg & Valmot: Statkraft ser håp for kloden

Statkraft har tittet i krystallkula og funnet at vi kan styre unna de verste klimakonsekvensene.

Se mer

11/7/2019

Teknisk sett

Episode 229 - Norge som utstillingsvindu for klimaløsningene

Vi har vært på en av de viktigste klimakonferansene i verden - på Zerokonferansen i Oslo. Her møtte vi Zero-sjef Marius Holm og Shift-sjef Bjørn Haugland, for å snakke om hva som må til for å redde jorden. Begge vil at Norge skal ta rollen som utstillingsvindu for både gode løsninger og politikk. Vi har gjort det på elbil, men vi kan gjenta dette på mange andre områder. Zero har gått i bresjen i mange år, og nå får de hjelp av Shift som er medlemsorganisasjonen til selskaper som ønsker å være med på klimareisen - og som ser at dette kan gi selskapene bedre konkurransekraft fremover.

Se mer

3/7/2019

Teknisk sett

Episode 181 - Hvordan skal vi redde klimaet?

Selv ikke miljøvernminister Ola Elvestuen er sikker på om klimamålene FNs klimapanel har satt kan nås. Men det betyr ikke at vi like godt kan gi opp. Han mener vi må intensivere innsatsen, og peker ut syv områder han tror vil hjelpe oss til å få kontroll med den globale oppvarmingen. I dag er vi på besøk hos ministeren og diskuterer veien han mener må til. Ikke minst det vi er mest stolt av her i landet: å kutte bruken av fossilt drivstoff til kjøretøyer. Selv om det bare er en begynnelse.

Se mer

9/7/2017

Teknisk sett

Episode 86 - Solkraft og vindkraft telles helt feil

Det internasjonale energibyrået har lenge rapportert at sol- og vindkraft bare opptar et par prosent av energimiksen i verden. Men: – Det stemmer ikke, sier teknologidirektør Erik Sauar i ukens podcast. Han forklarer her hvordan fossil energi telles på en måte som gir tre ganger så stort utslag som solenergi og vindenergi. Hvis vi nå øker tallene på sol og vind tilsvarende med faktor tre, ser vi at disse er klare til å ta over innen få år - mye raskere enn vi hittil har trodd. Det kan ha stor betydning for framtidige beslutninger blant politikere og bedrifter.

Se mer

12/21/2017

Teknisk sett

Episode 102 - Oljesmurte følelser og framtidens energi

Etter ti år som oljeanalytiker i Nordea Markets har Thina Saltvedt blitt en av de mest markante stemmene i den norske olje- og klimadebatten. Nå skal hun jobbe med bærekraftig finans. I denne episoden av Teknisk Sett snakker Saltvedt, Jan Moberg og oljejournalist Lars Taraldsen om klimarisiko, oljesmurte følelser, Barentshavet, fremtiden for fornybar energi og norsk oljes rolle i årene som kommer.

Se mer

10/18/2018

Teknisk sett

Episode 150 - Vi feirer jubileum!

Podcasten Teknisk Sett sender herved sin episode nummer 150! Vi feirer snart tre års nerding med en liten skål, og viser også hele jubileumsepisoden på video på TU.no. Dagens episode har mange temaer - et av dem er klimaendringene. Selv om Odd Richard er teknologioptimist, er han bekymret for tempoet i klimatiltakene. – Det går ikke fort nok, Jan! Jeg tenker på barnebarna mine, sier en alvorlig Odd Richard i ukas episode. Kan kjernekraft være en av løsningene? Energi har i hvert fall vært et gjennomgangstema i Teknisk Sett, med ulike innfallsvinkler. Heng med på jubileumsepisoden og hør mer om veivakselen, hydrogen, store TV-er, millitærteknologi og mye annet spennende.

Se mer

9/26/2019

Teknisk sett

Episode 222 - Endelig skal karbonet fanges og lagres

I flere år enn vi liker å tenke på har vi snakket om CCS (karbonfangst og -lagring) som teknologien vi trenger for å dytte karbonet tilbake til der den kom fra, i form av hydrokarboner. Vi har investert i månelandinger, og milliardene har rullet. Men nå skal det skje noe. Sannsynligvis. I dag snakker vi med hun som leder CCS-prosjektet på Klemetsrud, Jannice Gerner Bjerkås. Herfra skal CO2 vaskes ut av røykgassene fra søppelforbrenningen, transporteres på elektriske tankbiler og båt, og presses ned i en dertil egnet struktur i Nordsjøen.

Se mer

Laster